Nå tennes tusen...

Track: Bodø Domkirkes Ungdomskor – Nå Tennes Tusen Julelys

1. Nå tennes tusen julelys

for jorden er mørk og kald

og tusen teite mennesker

tar plass på denne pall.

2. Og over by og land i kveld

går julens kommersielle bud

at du må kjøpe mest av alle,

av penger, det er vår Gud.

3. Du stjerne over kjøpekraft,

å, la ditt sterke skinn

få lyse inn med håp og kjøpelyst

til hvert eneste gale sinn.

4. I hvert et hjerte kaldt og tørst,

gjør alkoholikere blid,

med en stråle av Guds “kjærlighet”

til en fylla juletid.

Ja, jeg har "laget" teksten selv! Byttet ut litt ord og meninger, men kan godt spilles/synges med originalversjonen. Hør på koret som synger, de var flinke! :)

Dikt: 17.11.

Track: Kristin Asbjornsen – Ice Plant Overture

Stigen ligger på bakken
Nøkkelen er gjemt i frakken
Min erotiske lyst
får det til å dunke i hans bryst

Jeg kaller spade for en spade
men han har allerede tatt skade
Hans dumhet og hans fantatiske idioti
har fått alle på en dårlig glid

Ja, stigen ligger på bakken,
jeg har gjemt liket i frakken.

For christmas I want...

Til jul ønsker jeg meg:

* Ny mac
* Flatskjerm-tv
* Skrivebord
* Bil
* Bøker

Tviler på at jeg får noe av dette til jul, men det er det jeg ønsker, og jeg må nok spare penger til alt selv. Jeg er ikke flink til å spare penger, men jeg holder på å spare til bil. Det er en start, om ikke annet.

Siste dag i november

Track: Beethoven : Piano Sonata No.14 in C sharp minor Op.27 No.2, 'Moonlight' : I Adagio sostenuto

Vi er på dørstokken til desember, vi er på slutten av november altså.
Det er vel kanskje ikke så mye å fortelle for tiden, annet enn at jeg gruer meg til eksamen i norsk den 15.desember, og jeg har ikke lest noe enda, vi har sagnforestilling 4.desember, og jeg liker ikke at jula kommer så fort. Tiden, hvor ble det av den?
Har fått tak i spotify, og jeg liker det. Mye man kan gjøre med den, og dette innleggets track er direkte link til spotify, om du har det. Fancy? Jepp.

Har flere gode tracks, som kan være fine å høre på i denne førjulstiden, enten du gruer deg, eller gleder deg.
Fortell hvilken DU likte best! :)

Ingrid Michaelson – Winter Song

Metric – Blindness

Gate – Inga Litimor

Gate – Sjåaren

Switchfoot – The Loser

Kaizers Orchestra – Die Polizei

La Roux – Growing Pains - Bonus Album Track

Så?

Halve november

Nå er det ei stund siden jeg har blogget. Det føles ihvertfall veldig lenge siden, derfor benytter jeg meg muligheten til å oppsummere litt.

Jeg har vært på teater og sett stykket Misery, på Hålogaland Teater i Tromsø. Stykket var utrolig bra, for jeg fikk lyst å se mer og satt nesten på stolkanten når det var som verst.

Rob Reiners film etter Stephen Kings fortelling, er en kjent nesten-klassiker. James Caan og ikke minst Kathy Bates ble kritikerroste for sine tolkninger. Desto større er prestasjonene til Duc Mai-The og Maryon Eilertsen i denne oppsetningen. De klarer å skape sine egne roller, uten at publikum sitter og sammenligner med ”originalene”. Rollen som ravgale Annie er en drømmerolle for en dyktig skuespiller, og Eilertsen gjør den både gal og troverdig så det holder. Men like imponerende er Duc Mai-The i rollen som Paul, balanserende mellom angst, fortvilelse og nærmest lattermild resignasjon, ofte på en gang. De lykkes i å gripe publikum på en måte som gjør at man faktisk glemmer at man egentlig vet hvordan dette ender.

Tatt fra Tromsoby.no.
Jeg er enig med hva forfatteren av det innlegget skrev, for det er spennende. Virkelig gøy å se på.
Fikk møte begge skuespillerene etterpå, fordi Eilertsen er moren til en kompis av meg, og vi begge var å så på teaterstykket. Det var fint, koselig og gøy.

Har avsluttet de 3 første ukene i praksis på Bjerkaker skole. De tre neste kommer til neste år. Har hatt det fint på skolen, og jeg ser at det er et fint miljø, både for lærere og elever på den skolen. Gleder meg til neste praksisperiode!

Dessuten har det blitt kirkegjenger av meg igjen, etter lenge å ha nedprioritert det. Det er en glede det også. Hurra! :)

Nøff nøff

I dag har jeg altså blitt bitt av denne pandemi-hysteriet. Eller, egentlig ikke bitt, men jeg tok vaksinen, fordi jeg jobber innenfor helsevesenet. Kunne nok fått dette tilbudet via jobben, men ting tar jo uker og år før de får finger´n ut av de anale hullene (som om de liker å ha en finger i analen). Alle slags ting innenfor helsevesen er ei gedigen papirmølle, ting tar tid, og jeg liker det ikke, men jeg er nødt til å tjene penger. Å leve på kun stipend og lån er ikke lett i dag.

Uansett, til det jeg egentlig skulle skrive om. Sprøyte og vaksine, og et par dumme folk. Når man omsider velger å ta vaksine for denne hysteriske oppblåste svineinfluensaen, så kan da folk ha lest om den på forhånd, og ikke stille dumme spørsmål om når de kan ta den (aldersgruppe og spesielle behov). Det står jo over alt, om hvem som kan ta vaksinen, når og hvor, liketil på veggene inne på vaksinasjonskontoret. Rekkefølgen jeg så som sto på en godt synlig vegg var:
1. Ta på deg blå skoplast (sikkert ikke det nøyaktige navnet, men du ser det for deg? Bra!)
2. Trekk kølapp (dumme folk sto foran den, inntil jeg skulle ha, for jeg fikk idioten til å sette seg)
3. Fyll ut skjema (sto skjema med store bokstaver over bordet hvor skjema og penn var)
4. Registrering/Betaling (for dette måtte man vente til man ble ropt opp, derav kølappen)
5. Vaksinasjon (sier seg selv...)
6. Vente 20 minutter (tilfelle du reagerer på vaksinen)

(Google)

Folk gikk rundt og tullet, visste ikke hva de skulle gjøre i hvilken rekkefølge, satt seg ned for et par sekunder for så trave rundt som sauer igjen. Jeg er lei dumme folk. Skulle vært en egen vaksine for bare dumme folk, slik at man ble resistent mot de, og når de gjorde og sa dumme ting hørte du bare fin musikk og rosa griser. Verden ville vært et morsomt sted da. Omtrent bare musikk og rosa griser hadde regjert gata. Selvsagt, kun du som så de, og de andre som hadde tatt vaksina. Jeg ville egentlig ikke ta vaksina, men for min egen og andres skyld tok jeg den, og jeg angrer nok ikke. Jeg jobber jo med syke folk, og da er det viktig at man ikke selv blir smittet og ikke smitter de syke. Dessuten er det mange elever på praksisskolen min som er syke, og da er sjansen ekstra stor for å bli syk, med tanke på at det ikke skal så mye til før man blir smittet.
Nå er jeg vaksinert mot nøff nøff, håper det blir lenge til neste pandemi.

"Er han ikke blind da...?"

Da har jeg herved begynt i min andre praksis på lærerskolen. Jeg er utplassert på Bjerkaker skole, og har mange fine elever. Er faktisk imponert over at jeg allerede nå begynner å få tak i navnene på hele klassen, siden jeg generelt er dårlig på navn.
Blir lange dager nå fremover, og har i tillegg jobb i helgene. Det er ikke så fint, men jeg tjener penger. Har allerede begynt oppsparing av bil, for jeg er lei av å ta buss, og måtte stå opp kjempetidlig bare får å rekke de riktige bussene. I tillegg slipper jeg å måtte være avhengig av mamma når jeg vil hjem, og tilbake til byen. Deilig, men dyrt med bil.


Helifanten min, og pelspleddet. Mykt, varmt og fantastisk deilig!

Pengene mine har ellers bare dunstet bort i deilige ting som et pelspledd på tilbud, og Helifanten min, en elefantbamse som jeg fant i barneavdelingen. Veldig søt kompis, for han sier ikke så mye og gjør ikke så mye av seg. Litt annet med min søster, for hun er litt rar. Hun sa igår til meg at hun hadde klippet en yngre mann, som hun trodde var blind, for han hadde på hver sin side av ørene "elektroder" knyttet til høreapparat... "er han ikke blind da...?"
Jeg lo. Ja sa jeg. Fikk hun til å tro det, i ca 10 sekunder, før hun spurte på nytt, fordi hun var usikker. Dum søster, ja takk.
Min andre søster har vært i London på klassetur, og der har hun shoppet masse. Liketil hunden vår har fått en gave fra turen, et nytt halsband. Hvitt med "diamanter" på. Kule, søte hunden vår.
Med dette håper jeg at jeg overlever praksis, og min dumme søster.

Alle er ikke like.

Har du tenkt på, at det er fint at ingen er like, både utseendemessig og mentalt? Tenk om alle så helt like ut, hadde like klær og hadde samme kropp som deg. Hadde du likt å sett milliarder av deg selv i de samme klærne hele dagen? Eneste forskjellen var forskjell på menn og kvinner, og de forskjellige tankene og alt som rører seg i et hode. Med det mener jeg, at hvis du er mann, så ser alle ut som deg, absolutt alle menn i verden, og kvinner så helt like ut, og alle fikk helt like barn.
Fordi alle hadde forskjellige tanker, fikk alle ulike jobber, men man så ikke forskjell på tannleger og lærere, søppelmenn og den vanlige mann i gata, pga likeheten og like klær. Eneste forholdspunktet var hus og adresser. Men tenk da igjen, hvor vanskelig ville det ikke vært, om du ble frastjålet ting... da ville du ikke klart å finne disse personene igjen.

(Bilde på hvordan det kunne blitt, om alle var like. Trær er like, og man ville gått seg bort i folkemengden, om alle så helt like ut, akkurat som man kan gå seg bort i en skog)

Det jeg tenker, er at dagens samfunn vil at alle skal være like, fordi man masseproduserer klær og alle jentene og guttene skal se ut som de er rike og fantastiske, og samt ha den kroppen som samfunnet har som ideal for tiden. Eier man former på kroppen, er du et utskudd, og selv om folk ser til å godta at folk er forskjellige, ønsker man likevel at alle skal være slanke som en slimål og gå i Bik-Bok klær, gammel som ung. Klart, det er et sunnhetsekspekt, å spise sunt og normalt, men folk har ulike forutsetninger til sykdommer og muligheter til å vike fra denne "normalen". I dette innlegget vil jeg tenke utenfor det med å være kjernesunn og størrelse 0.
Jeg ser ikke forskjell lengere, på 10-årige jenter og 18-årige jenter... samme klær, samme tankebane, samme handleposer. Eneste som skiller de er omtrent bare diverse farger på hud og hår, og størrelsen på pengboka.


(De ser da ikke så forskjellige ut? Omtrent bare hårfargen som skiller de...)

Er det ikke da litt greit, at man er forskjellig? At man ser forskjell på en butikkansatt og en kjørelærer? At ingen er totalt like, at folk kjøper de klærne de selv syns er behagelige, og ikke minst, at man er skapt slik Gud mente de skulle være. Han har nemlig skapt deg slik du er, med de forutsetningene, målene og kallet i livet. Kanskje du ikke vet det enda, men du fantastisk slik som du er. Kanskje en fantastisk lat person, men du er unik, og glad kan man være for det. Tenk om alle skulle være late eller utrolig energisk?
Man ser ihvertfall forskjell på alle disse milliardene av menneskene i verden, og ingen er like av utseende eller tankemessig.

Jeg er meg, jeg er fantastisk og unik, jeg er stolt av å være annerledes. Å være annerledes er ikke et negativt ladet ord. Husk det.

Ikke redd, enda.

Da var det gjort. Tankene.
De kommer hyppigere mot meg. Angriper meg som fugleedderkoppen på jakt etter mat. Liker ikke edderkopper! Uansett, det har ikke skjedd på skikkelig lenge. Veldig lenge. Det er kjipt. Ikke rart jeg ikke kan konsentrere meg lengre. Jeg lurer virkelig på om hvordan det vil gå, om ikke tankene forsvinner snart. Gå med studiene altså, og praksis, og livet generelt. Men tror ikke jeg er redd. Enda...
De som lurer, les dette innlegget.

Studieuke - Høstferie?

Track: Adjagás med Viidáseappot/Viidáset

Jeg har altså hatt studieuke.... eller høstferie om du vil, alt etter som.
Egentlig hadde jeg planlagt at denne uka, først og fremst skulle være studieuke, men den gang ei. Jeg lover mye til meg selv, som jeg ikke klarer å holde, ergo jeg blir skuffet og sint på meg selv. Jeg lærer aldri.
Hadde tenkt å gjøre ferdig min del av en innlevering i faget pedagogikk, og så lese pensum som jeg skulle ha lest til nå. Har begynt på innleveringa (sju dager til den skal inn), og ikke lest en eneste side pensum.

Så hva har jeg gjort da?
Mandag begynte jeg på oppgaven, faktisk! Jeg skrev et par sider med mine egne erfaringer i forhold til temaet på pedagogikk-oppgaven.
Tirsdag var jeg hos min søster for farging av hår. Hun er frisørlærling, så passet bra. Eneste dumme der at man gidder ikke så mye annet senere fordi man blir sliten av å høre på hårfønere i mange timer, det er kaldt og man blir sur fordi frisøren lugger.
Onsdag var jeg en tur hjemme hos mamma. Der fikk jeg de til å sage meg to plankebiter i nøyaktig 37 cm, slik at jeg får fikset hylle på badet.
Torsdag dro jeg tilbake til byen, og nesten rett på kafé med to venninner, og etterpå dro jeg på besøk. Lang dag med andre ord. Mye snø og slaps på veien gjorde det vått og ekkelt.
Fredagen er enda ikke over i skrivende stund. Jeg måtte komme tilbake til min søster på frisørplassen for å fikse striper i håret fordi jeg fikk for mørkt hår. Nå ser det mye bedre ut. Kjøpte også plata til Adjágas, Mánu Rávdnji. Hørt igjennom den, og liker stilen. Samisk musikk er absolutt hørbart.
Resten av denne såkalte studieuken skal jeg jobbe. Det er ikke kos.

Lærdom: ikke planlegg noe, om du er dårlig til å holde det du selv lover...

Tattoo

I går tok jeg en ny tattovering. Den var veldig vondt å ta, faktisk så vond at jeg holdte på å svime av, og jeg ble ekstrem varm og svett når tattovøren holdte på. Anbefaler ikke folk å ta tattovering på underarmen, eller andre steder der huden er veldig tynn. I alle fall ikke om man ikke tåler smerter. Tror selv den sterkeste kjenner på seg at det var vondere enn han/hun hadde trodd.

Nå tar jeg godt vare på tattoveringen, og folk syntes den var fin. Det gjør jeg også. Min eneste bekymring nå er hva mamma kommer til å si. Ikke det at hun kan si noe særlig nå siden den allerede er på huden min, men tok litt tid sist gang før hun godtok at hennes datter besudlet kroppen med blekk. Nå skal også min søster ta tattovering, på lørdagen. Mamma synes det er rart, men det får så være.

Så lenge jeg er fornøyd, så trenger ikke noen andre synes noe annet.

Det er forresten mine initialer, art. Jeg er et kunstverk (art betyr jo kunst på engelsk) på vinger, og selv om jeg har gjort mange dårlige ting i livet, er jeg fortsatt en engel.

Høstens potpourri

Jeg er veldig glad i høsten.
Høst betyr forandringer, selv om det betyr at det er slutten på en fargerik og mindre varm sommer.
Høsten skal være kald, ekkel, med mye regn og trær som bøyer seg for vinden. Ja, og masse farger både på trær og på bakken. Jeg liker det ekkelt.

Har vært to ganger på restaurant denne måneden. Det er rart det. Mine to eneste besøk på restaurant plassert med en ukes mellomrom. Første besøket var selvsagt koselig, men restauranten var temmelig ny, og hadde tacosaus på nesten alle rettene. Det var sært, så jeg bestilte noe uten tacosaus.
Det andre besøket var ei bursdagsfeiring, selv om det bare var jeg og Sylvia. Ordentlig mat der, og null tacosaus. Pluss for bare det.
Har merket meg at det er mange som har bursdag i september. Nesten skummelt mange. Litt mindre i oktober, og noen få i desember. Snakker altså med utgangspunkt i mine venner, ikke dine, med mindre vi ikke har felles venner.




Jeg er opp mot lykkelig enda. Rart egentlig. Er vel bare slik av og til.
Kanskje høsten gjør meg lykkelig. Alle fargene som jeg liker, selv om høsten er mindre blå, hvis man da ikke ser ut mot havet. Jeg har egentlig alt. Et hav, broer, trær, egen postkasse, sølepytter, himmelen og mørket. Jeg elsker å høre regnet slå mot vinduet når jeg skal sove. Har man mange ting å være glade for og som man liker, så tror jeg man kan bli ordentlig lykkelig.

Det er høst

Det er høst. Jeg kjenner det helt inn til hjertet mitt.
Det er høst. Vinden blåser, blir større og sterkere.
Storm!
Bladene faller ned fra trærne, barn med grønt på knærne.
På med alle klærne.

Det er høst. Motstand, medvind, alt etter hvilken vei man går.
Det er høst. Kjenner jeg blir kald, og influensaen er på vei.
Nøff!
Trærne vaier fra side til side, jeg løper til bussen selv om den ikke kommer i tide.
Mine venner er blide.

Høst.

Gledesrop!

Jeg er så utrolig, ufattelig glad, nesten lykkelig for tiden!
For at du som leser skal forstå hvorfor, skal jeg nå ramse opp noen punkter som gjør at jeg er så glad.

• Har fått lønnsøkning
• Får utbetalt mer lønn enn jeg trodde selv denne mnd, som betyr...
• ...at jeg slipper å tenke på å spare til tattooveringen jeg skal ta 29.september
• Kråkesølv har kommet ut med ny single, og plata er nær. Elsker sangen "Privat regn".
• Har inspirasjon, slik at jeg får skrevet nye låter selv
• Har en pianolærer som faktisk fokuserer mot spilleprøven, og ikke at jeg bare skal kunne spille piano
• Elsker leiligheta jeg har nå! Den er herlig stor og herlig god!
• Det er HØST!
  

Syns livet noen gang er fantastisk god mot meg! At jeg ikke bare møter motgang, men også får se de gode tingene her i livet. Kan vel takke Gud for dette. Det hjelper med en bønn av og til.
Man trenger ikke akkurat å oppleve kjærlighet for å være lykkelig. Disse punktene jeg har oppgitt er gode nok som de er, akkurat nå!
Gled deg over de små tingene, og livet blir mer spennende og herlig. Forventer du store ting vil du bli skuffet og ulykkelig.

Forhold på ulike vis

Hvor enn man går, og ser rundt seg, finner man ulike forhold på forskjellige plan.
Du ser det på gata, i klasserommet, på jobben, bussen... ja liketil i din egen stue.
Jeg har mange bekjentskaper, færre venner, ingen kjæreste, men heldigvis familie. Selv om man kanskje ikke ser familien sin hver dag, så er de der hele tiden. Eller, inntil noen dør. Beklager at jeg noen gang utrykker meg makabert, men både død og kjærlighet er noe som fins rundt oss til en hver tid.

Så hvorfor skriver jeg dette innlegget?
Jo, selv om dette er veldig åpenbart, så tenker ikke de fleste på det, fordi det er så hverdags. Hvorfor ikke bruke litt tid på å pleie forhold, uansett på hvordan plan de er på?
I dag har jeg lyst å engasjere mennesker. Få deg til å tenke, gjøre noe! Du har helt sikkert noen bekjentskaper som kan utvikle seg, og evt bli faste venner. Alle mennesker har egenskaper som noen vil sette pris på, en dag eller ved flere muligheter. Sier ikke at der er greit å utnytte noen bare fordi de er flinke til å kjøre bil, men når nøden er størst er det fint å ha venner. En bekjent ville nok ikke stilt opp, selv i krise.

Familie er bra å ha, uansett. Her snakker vi om gratis middag hos mamma når du er blakk, og du kan også gjøre deg fortjent til en hundrelapp eller få fyllt opp kjøleskapet uten å måtte tigge og be andre om det. Er flaut nok som det er, å måtte spørre om penger. Fri barnepass når du selv får barn, men pass på å ikke utnytte det. Et par ganger i måneden burde holde mer enn nok. Du har jo venner som også kan ta sin del.

Kjærester kan være fine å ha, men er også en byrde om kjæresten ikke er selvstendig. Mange blir sammen, men det er få som holder ut i det lange løp.
Kjærester skal være fantastiske, hjelpsomme, vennlige, høflig mot familie, og ikke misnt være der når man trenger kjæresten mest. Noen å dele livet med, kort sagt. Har mange venner som ikke har det slik, eller stadig krangler om viktige ting, men fremdeles er sammen. Kjærlighet gjør den blinde døv. Å krangle og ha det litt vanskelig i perioder er normalt, men når det foregår så lenge at man blir psykisk sliten, er det da noen vits? Kanskje, det får ikke jeg vite riktig enda (les: single).
Likevel er det gøy å dra på romantiske stevnemøter, kino, middager, blomster osv. Får man det resten av livet, og ikke bare i starten av hvert forhold er det jo noe å satse på, så lenge man elsker personen også og ikke bare på grunn av blomstene. Eventuelt kan man satse på kortvarige forhold for å få dette kicket resten av livet...

Oppfordrer deg som leser, til å sende en sms eller hilsen på fjesboka til en person du ikke har snakket med på en stund. Jeg vet jeg ville sette pris på det, og det er slike små ting i hverdagen som man blir glad for resten av dagen, og kanskje akkurat den meldinga får personen(e) til å få en kickstart på uka!

Fakta på en tirsdag

Visste du at vi kun har to rytmer i musikk, akkurat som vi egentlig kun har to fartsgrenser i Norge?

Vi har 4/4-takt, og 3/4-takt. Disse kan derimot deles opp, slik at man får 2/4-takt, 6/8-takt, osv.
På denne måten blir det variasjon, selv om det egentlig bare handler om hvordan slag man betoner. I 4/4-takt er det vanlig å betone (gi ekstra tyngde på) 1 og 3 slag, evt 2 og 4.



Når det kommer til fartsgrensene, har vi også bare to, og det er 50 og 80. Kommer man til et skilt der 60-sonen oppheves, går man oppover, og ender på 80 km/t. Oppheves en 30-sone, går man også oppover til 50 km/t.
Man burde også bruke bilbelte, ikke prate i mobilen mens man kjører og ha begge hendene på rattet. Følg med i trafikken, og sjekk speilene ofte.

Mine egne fakta:
* Har ny leilighet igjen, og dette blir den 3. gangen jeg og søster har flyttet på ett år. For meg blir det min 4. Heftige greier.
* Er i besittelse av instrumenter jeg ikke trodde jeg kom til å ha, f.eks didgeridoo og blikkfløyte.
* Har kjøpt min første multifunksjonsskriver, fordi jeg ødela min gamle skriver for 3 år siden.
* Har kjøpt sin første komfyr ever! Den er digg!
* Planlegger ny tattoo!

Studentlivet

Jeg har begynt på skolen igjen, som student på 2.året. Liker meg allerede, og jeg gleder meg forsåvidt også til de neste årene.
Tror det blir tungt, for jeg har tenkt å yte mer som student. Det betyr mindre TV og mindre tid foran nett, og selvsagt mer lesing og øving på musikkinstrumentene som skal til.
Om jeg får det til blir spennende å se, for jeg har det av og til bare i hodet. At jeg skal få til ting, og så skjer det ikke. Men om jeg skal bli lærer, er jeg nødt til å prøve mitt beste. Nytter ikke å yte maks når man er ferdig utdannet. Kanskje når jeg ikke det målet i det hele tatt.

Første året som student tok jeg ting rolig. Derav også karakterene ved eksamen. Tror at jeg får mye bedre karakterer også, om jeg blir flinkere student.
Timeplanen for både høst og vår-semesteret ser grei ut, og med tanke på det skulle jeg både få tid til mer studier, og faktisk ha tid til ting jeg selv vil, f.eks mer trening.
Dessuten, har jeg fått ny pianolærer. Det gleder meg, for den pianolæreren jeg hadde førsteåret, var ikke særlig koselig. Å få spille 5 minutter tilsammen av en time på knappe 20 minutter er litt kjedelig. Satser på at denne pianolæreren faktisk lar meg spille, og at jeg blir bedre på piano.

Foruten om dette student-livet, skal jeg nå flytte. Kjenner jeg gleder meg, samtidig som det ikke er lett med denne flyttingen. Heldigvis ikke så mye å pakke ned.
Kastet en del ting etter at vi flyttet inn, som en hel, stor eske med rot fra fortiden. Tviler på at jeg har bruk for tusjer som ikke fungerer, ark fra 10.klasse og småstæsj.
Gleder meg!! :)

Buss, en fortsettelse i tanker

I mitt forrige innlegg skrev jeg om menneskene på bussen, og at hver person tenker når de sitter på bussen. Jeg vil fortelle om hva jeg noen gang tenker når jeg sitter på bussen.
Ofte tenker jeg på hus. Det er jo forsåvidt naturlig å tenke på fargen på huset, eller hvor store hus det er i det området du kjører i akkurat da. Jeg tenker ofte på hvordan det ville vært og bodd i de forskjellige husene.
Et sted på Tromsøya er det et hus med mange store vinduer, og bussen kjører slik at man ser ganske langt inn i stua. Hvordan klarer mennesker å ikke føle seg iakttatt når buss og biler kjører forbi der hele tiden? Folk ser når de koser seg, når de krangler, og kanskje om de har glemt å ta på seg morgenkåpen på tur til kaffekoppen. Jeg ville ikke klart å bodd slik.

En annen ting er alle menneskene som man kjører forbi med bussen. Alle de forskjellige og like klesstilene, hår og hårfarger, ansikt og kjekke menn. Hvor er de fra, hva gjør de til daglig? Kanskje man treffer den jenta med det rosa håret i en veldig seriøst arbeidsstilling, en dag?
Man danner seg alltid et bilde av et menneske før man prater med de. Har som oftest hatt rett bilde av personer, men noen ganger har jeg blitt positivt overrasket.

Har selvsagt mange andre tanker jeg har hatt på en busstur, men man kan jo ikke avsløre alt heller. Noe må være hemmelig.
Har du hatt noen rare tanker når du har tatt buss?

Buss-tanker

Å ta buss får virkelig hodet i tenkemodus. Du kjører forbi mange hus, stygge som pene.
Man kan se på ansiktene til folk, at de tenker, akkurat som deg selv.
I dag tenkte jeg på hvor ofte det snakkes om været blant de eldre. Ungdommer snakker i telefon, hører på musikk, sender sms osv. De mer voksne prater ikke i det hele tatt. De stirrer tomt ut gjennom bussruta, sender et blikk mot medpassasjerer, kun for å bevege litt på hodet.
Og så var det de eldre. Været. Det er kaldt, fyselig, eller godt og deilig. Kjenner det på gikta at nå blir det slik ei stund osv.

Konklusjon? Ungdommer og voksne opptrer som usosiale på buss, mens de eldre er flinke til å prate med hverandre, og yngre. Har flere ganger kommet i prat med eldre mennesker.
I andre land er det vanlig at man prater med hverandre på kollektiv-transport. I Norge er vi mer reserverte ovenfor å bli kjent med hverandre. Jeg syns det er litt rart, egentlig.

Blåmerker

Jeg har vært ganske effektiv med tanke på å finne ny leilighet og ting som hvitevarer. Dette takket være internett.
Jeg hadde sjekket annonser på både Zett og Finn for å finne leilighet til en akseptabel pris. Ringte flere, men de hadde utleid, eller så var det for dyr i forhold til kvadratmeter og strøm. Plutselig fant jeg en annonse som virket grei, og jeg ringte. Hadde fri fra jobb den dagen og null planer, så jeg sa at jeg kunne komme på visning straks. Var stor og fin, og jeg sa jeg ville ha den. Det var heldigvis først til mølla, så jeg fikk den. Noen utleiere har ei liste de går igjennom, og velger den de liker best. Har aldri fått ei leilighet på den måten. Kanskje jeg er stygg eller noe?

Leiligheten var i alle fall stor og fin, men fra 70-tallet, ergo det var stygg tapet på soverommet. Heldigvis sover jeg i mørket, så jeg slipper å se tapeten i noe stor grad. Kjøkkeninnredningen var ikke den fineste heller, men jeg tenker som så: jeg er ung, skal ikke bo der for evig, og det var billig. Vi overlever, jeg og min søster.
Vi har dessuten verdens største bod!! Okei, litt overdrevet, men den boden er stor. Det betyr at vi ikke trenger å ha pappesker på soverommet. Herlig, bare det.
Dessuten, har vi ett vindu mer, enn den vi bor i noen uker til. Liker vinduer! :)

Det vi trengte av hvitevarer va vaskemaskin, komfyr og en frysemulighet. Jeg sjekket på nett, og jeg fant en vaskemaskin. Den var liten og søt på bildet, og tenkte at den ikke veide så mye.
Da vi hentet den i går kveld, var den tung som fy, og jeg fikk blåmerker på begge armene mine etter å ha båret den ned to trapper. Selgeren var dum som ikke hadde koblet ut slangene til vaskemaskinen på forhånd, så det ble jo vått på gulvet. Var egentlig som fortjent, men det ble ikke noe godt tak i vaskemaskinen siden den var våt pga dette.
Så her sitter jeg, med vaskemaskinen og mine tre, store blåmerker.

I helga skal jeg passe på Nusse igjen, og en unge. Begge gjør som de vil i grunn. Må bare passe på at begge får mat, og at ungen ikke sover hele dagen.
Grei aktivitet i min første frihelg på mange uker.

Skolestart og lykke.

Da er datoen herved satt.
24.august klokken 10, starter jeg på skolen igjen.
Vet ikke om jeg gleder meg, eller om jeg gruer meg litt. Kanskje litt begge deler.
I alle fall én uke mer ferie, enn jeg trodde.
Nå har jeg betalt semesteravgiften, og vil nok få studielånet mitt ganske snart. Det gleder jeg meg til. Da kan jeg kjøpe mange nye skolebøker, og en ny gitar. Begynner å få en del instrumenter i hus nå! :)
Ønsker meg et gammelt piano. Da vil jeg bli lykkelig, om lykke finnes.

Code to zero

Track: Kråkesølv med Skredder

Jeg har tenkt på å blogge, men så var det jo hva man skulle skrive. Jeg har liketil drømt om emner jeg kan skrive om. Senere vil det nok dukke opp en historie, basert på hva jeg drømte.
Har vært i sola. Fått mange små fregner i ansiktet og på armene mine. Føler meg fremdeles bleik. Likbleik.
Holder på å lese boka Code to Zero av Ken Follet. Er kommet halveis i boka, og den leses selvsagt på engelsk. Veldig spennende å finne ut hva som skjer med mannen som mistet hukommelsen, og tydeligvis er rakettforsker! Da han våknet opp på et herretoalett med uteliggerklær og "hangover", tenkte han nok ikke på at han kan ødelegge for nasjonen og en venn... Noen er etter ham.



Gleder meg til jeg er ferdig med boka. Vil vite hvordan det gikk, og om raketten ble skutt opp til værs. Handlingen er lagt til 1958, så det er tilbakeblikk på to kriger, og krigen mellom nasjonene når det kommer til utskytning av raketter. I begynnelsen fikk man vite at sovjet hadde sendt opp en hund i en romrakett. Derfor ville USA sende opp mennesket, før sovjet klarte det.

Lørdag 25.juli

Hva gjør man når man ser feil på bussrutene, og må vente over en time på neste buss?
Man tar neste tilgjengelig buss, som går omtrent dit du skal, og så går du resten!
Det gjorde jeg. Var utrolig deilig å gå siden det var litt varmt i luften.
Vært varmt i været hele dagen, selv om det ikke har vært særlig til sol. Eller kanskje jeg bare har sovet forbi sola? :)

Å jobbe på kvelden i en helg er veldig greit. Nesten ingenting å gjøre i noen perioder, og ender da opp med å se på tv i arbeidstiden, og få betalt for det! Er ikke det morsomt? :P

Rekord i soving?

I dag sov jeg helt til klokken 12.11!
Jeg har herved overgått meg selv. Bruker ikke sove så lenge, selv i ferier. Ikke la jeg meg grusomt sent heller. Jeg er overrasket over meg selv.

Min søster sov helt til klokken 14.15, og det er vanlig tid for henne når hun har fri. Riktignok sitter hun lenge våken, gjerne til klokken to og tre på natten, men hun sover jo utrolig lenge uansett.

De siste dagene...

Track: Foo Fighters med Stranger things have happened.

Her kommer en liten oppsummering på hva jeg har gjort de siste dagene, og jeg begynner faktisk med det nyeste! :)

Min søster har bursdag i dag. Hun er nå 18 år. Tenk, jeg har kjent denne jenta like lenge, og jeg husker fortsatt ting vi gjorde sammen da vi var små. Da hun ble født trodde jeg hun var en gutt, og jeg gikk rundt på Sonjatun (fødeavd. i Nordreisa) og ropte til gamlingene at jeg hadde fått en bror. Det er nå 18 år siden jeg gjorde det. I dag kan jenta kjøpe øl og vin lovlig.
Hun skal feire dagen med mamma. De skal på Emmas Drømmekjøkken og få en 5-retters middag. De er heldige! Jeg har aldri spist en 5-retters middag.

På søndagen kom Sylvia og resten av gjengen hjem fra ferie. De har jo vært i Tunisia og i Molde.
Kattepusen ble glad for at de kom tilbake, ca en time etter hjemkomsten. Hun spilte "hard to get" fordi hun var litt sinna for at de dro. Men hun ble glad til slutt. Nusse måtte inn for å sjekke flere ganger om de fortsatt var der, og så løp hun ut igjen.
Jeg fikk feriegave! :) Fikk en Britney-parfyme, Fantasy, 50 ml. Jeg prøver alltid parfymer før jeg kjøper de, for da er jeg sikker på at de passer meg, derfor var jeg veldig spesifikk på hvilken parfymer jeg ville ha. Ellers så fikk jeg litt sjokolade og andre småsaker. Fra før av så fikk jeg jo den gule, fine sofaen hos Cato som takk for å passe katta. Han kan si hva han vil, men han er glad i den lille pusen. Jeg for min del er glad dette er over. Virkelig glad.

Lørdagen lastet jeg ned det siste albumet til Foo Fighters, og jeg er fornøyd med det. Liker spesielt sangen som jeg har lagt som track på innlegget.
Jeg tok bussen til jobb, og gikk hjem i regnvær. Virket mer ut som høstvær enn sommervær for å si det slik. Da jeg kom hjem så måtte jeg varme meg over et kopp med eple og kanel-te.
Sovnet foran tv´n mens pusen var ute, og det ble sent i seng. Hun sov forsåvidt sammen med meg i sengen, men er glad jeg ikke har katt. Kattehår og seng hører liksom ikke helt sammen.


Lørdag 18.juli, litt før klokken 23.00 på kvelden. Ser dette ut som sommer?

Ellers kommer jeg ikke på mer som kan blogges om på fredag, torsdag, onsdag osv.
Hjemkomsten, altså hjem til leiligheta, var en blandet greie. 5 minutter i leiligheta, og jeg måtte en tur i sikringsskapet. Vaskemaskinen ble ferdig mange timer etter at jeg kom hjem, fordi vi ventet med å sette den på pga sikringene. Å leve i denne leiligheta er en prøvelse. Snart skal vi flytte ut, believe me!
Etter å ha sovet i Sylvia og Catos seng i tre uker, var møtet med min egen seng en grufull, hard, prøvelse. Har nesten "svømt" i deres seng, og min seng som før var god og deilig ble hard og vond. Deres seng var for myk. Jeg håper det blir bedre i natt.

Ønskeliste for fremtiden:
* 5-retters middag
* Penger til mat
* Bladet Nemi, Kollektivet og LGV

Messenger fyller år

Noe jeg kom til å tenke på idag, er greia med messenger. I år fyller de hele 10 år, og de har også en konkurranse i forbindelse med jubileumet.
Det går an å gjøre andre ting enn å sitte på messenger hele dagen.
Jeg har noen på min messenger-liste som er pålogget hele dagen, og når de drar bort endrer de bare statusen. Hverdagen består av så mye mer enn å være aktiv på nett. Hva med den virkelige verden? Det er greit med messenger i perioder, om man ikke sitter der hele tiden.

Messenger er på mange måter nyttig. Man får holdt kontakt med mennesker som bor i andre land, eller bare bor langt unna. Kanskje man ikke møter personene så ofte som man vil, og da er jo også messenger nyttig. Man har også Skype, der man kan ringe til folk uten å blakke seg. Personlig så liker jeg best Skype, fordi jeg er mer fan av å prate med folk enn å skrive med de.

Å møte mennesker i virkeligheten er mye bedre enn å prate med folk via messenger. Ja, det fins morsomme smileys, men en ekte latter slår definitivt en "smiley-latter".
Her kommer det noen bilder jeg har tatt, istedenfor å sitte på messenger hele dagen.


Ta bilder av naturen, eller omgivelsene rundt deg!


Eller vær ute med venner og nyt en merkelig drink.

Juli : tanker

Track: Sum 41 med Pieces

Det er ikke lett....

...når man plutselig er i en uforventet, liten utforbakke.

Det er ikke lett....

...når man tenkte at medisiner skal fungere, men depresjon finner vel smutthull.

Det er langt fra lett...

...å ikke være fullstendig over hendelser og personer.

Det kunne vært lett...

...men det er det ikke.

Jeg er syk. I hvordan tilstand er jeg litt usikker på, men jeg er konstant sulten, men samtidig har jeg ikke lyst på mat. Jeg er kvalm fordi jeg ikke spiser, men blir kvalm av å tenke på mat. Tvang i meg et par skiver i sted, men jeg sitter her og har det langt fra bra.
Jeg tenker mye for tiden. Verste tanken er vel at om jeg lar kvalmen overta, så "sulter" jeg meg selv, slik at jeg kanskje mister litt av flodhestkroppen min. Det hadde vært fint.
Tenker også på at det er siste gang jeg passer katt så lenge. Katter er... fine dyr, på avstand.
Det er vel litt av denne "utforbakkens" skyld, at jeg har passet katt. Når dagen består i å slippe ut katt, høre på katta maser om mat den allerede har, se på tv, være ute, være inne... og så den katten igjen. Tre uker uten noe særlig til sosialisering, så blir det vel sånn.
Men det er andre ting også, som er skyld i dette, men jeg høres bare så desperat ut at jeg gidder ikke. Dette så ut som starten på et år uten depresjoner, men her er det altså. I juli. Lite kult.


Se, vi ligner jo litt.

Rar start på dagen...

Som dere sikkert har fått med dere, passer jeg katt, og som alle katteiere vet, så liker katter å dra med seg troféer etter en jakt.
Jeg hadde sluppet ut Nusse (katten) tidligere på morgenen, og jeg sov et par timer etter det. Jeg "glemte" å sette på alarmen, slik at jeg kunne sove lenge. Nusse hadde nemlig sneket seg i sengen og sovet ved siden av meg, og vekket meg ved å kreve kos. Derfor ville jeg sove ekstra lenge, som betaling. Da jeg hadde våknet, og var på tur inn i stua, tenkte jeg at jeg må jo slippe inn lille pusen, så kunne jeg kle på meg ordentlige klær etterpå (sov i nattkjole). Nusse kom mot døren, snudde, og hentet en liten fugl. Hun løp inn med den og var på tur til kjøkkenet da fuglen sprellet litt og hun åpnet munnen.

Jeg ble skremt over hva hun hadde dratt inn, og lille fuglen klarte ikke å flakse særlig langt, og lå ved vedovnen. Katta trengte et lite øyeblikk på å tenke, og det gjorde jeg også. "Hva i all verden skal jeg gjøre med den fuglen?! Kan jo ikke la katta leke med den!"
Så jeg tok fatt i noen gummihansker på kjøkkenet (var redd for bakterier og lus), og grep fuglen før Nusse fikk sukk for seg og prøvde å finne ut hva jeg skulle gjøre.
Jeg gikk ut og hentet en blomsterpotte (fremdeles i nattkjolen!), og satt fuglen oppi der. På denne måten kunne ikke fuglen bruke vingene sine og få fart slik at den fløy rundt i huset.

Jeg kledde deretter på meg ordentlige klær, og ringte mamma. Hun sa jeg skulle sette den ute, for enten ville den samle krefter til å fly, eller så ville den dø eller bli tatt av noen andre. Naturen er en grufull greie. Jeg gjorde som mamma sa, og satt den ute under noen trær, på et gammelt hundehus. Fuglen virket sterkere i beina, og den så uskadd ut. Kun stress og sjokk som hemmet fuglen. En time etterpå var fuglen borte, og jeg tror den fløy avgårde. Håper jeg. Evt så har nabokatten fått seg en munnfull.

Jeg tok ikke bilde av hendelsen, jeg tenkte på det, men hvem i all verden vil se en fugl i sjokk?
Så jeg gir dere et bilde av en vanlig fugl, funnet på nettet. Tror det var en spurv, for det lignet. Dette er altså et bilde av en spurv.



Nusse ble ikke så veldig glad da jeg tok fuglen fra henne, men da hun ikke fikk gå ut, la hun seg på en stol. Nå er hun ute, og jeg håper hun ikke tar flere fugler inn. Eller mus...

MacHilfred.

Jeg trenger sårt ny lader til mac-en min! Greia er at jeg har en litt gammel mac, så det er ikke så lett å finne. Men eplehuset.no har, men det er svindyrt!
Skal sjekke om eplehuset i tromsø har laderen jeg trenger. Jeg håper det, for det er frustrerende når man kommer bort i ledningen og strømmen faller ut. Da er det opp og ned med ledningen, og det er ikke alltid den vil gi strøm til mac-en min. Stakkars MacHilfred.

Det er ikke stille.

Bilde av en busk på gammelgård et sted.


Nusse, katten jeg passer for tiden.

Så, hvordan er det å passe en katt i tre uker, når jeg klart er en hundeperson?
Vel... det er rart. Katten har mye personlighet, hun maser, skal kose, biter, leker og maser enda mer. Jeg tror hun savner sin familie, men de er i Tunisia.
Naboen har en liten valp. Den spiser ALT! Liketil Nusse sin mat. Merkelig hund.

Mandag, tirsdag...

Mandag var jeg på jobbintervju (type sommerjobb), og etterpå gikk jeg fra min mulig kommende arbeidsplass bort til Sylvia.
En liten stund etter at jeg ankom stedet, satt vi oss i solen. Jeg tenkte selvsagt ikke på solkrem, så jeg ble solbrent. Det svir. Men jeg beskyttet tattoveringen min, og det er det viktigste.
Idag fikk jeg solkrem hos mamma, og tips om at jeg bør kjøpe sunblock for å smøre over tattoveringen. Det skal jeg gjøre, for et tattovering har man hele sitt liv.
Vi grillet senere, og jeg prøvde meg på dere trampoline. For å sitere Sebastian, ungen, "nu vet æ ka du blir å gjøre mens vi e borte!"... gøy!

Her er et bilde av utsikten jeg hadde i begynnelsen av solingen... de har rot i hagen pga småbarn som naboer, hehe.


Etter en stund i sol, fløy det et jagerfly eller noe, over himmelen. Dette laget en lang stripe, som Sylvia mente så ut som skyer. Forklarte henne at det ikke var skyer, men dette oppsto pga de forskjellige sfærene og drivstoffet. Hun smilte, men tror hun heller likte tanken på at det var skyer.




Dette er et bilde jeg tok en dag jeg satt og ventet på bussen, for da skulle jeg også bort til Sylvia. Litt mindre sol og mer skyer, men likevel en fin utsikt.



Om noen dager skal jeg passe katt, i tre uker. Det blir spennende, og rart, for jeg blir å bo i Sylvias leilighet. Skummelt å være alene i noen andres leilighet. Men jeg blir jo ikke alene, lille Nusse er jo der.


Idag var jeg hos Sofie og grillet, og traff nye og koselige mennesker. Fin måte å "feire" st.hans på.. ikke akkurat grillvær straks sola forsvant, men kos.

Kake!

I dag var jeg på Aunegården med Siri. Hun er en gammel skolevenninne, nå oppgradert til venninne. Hun elsker å shoppe, volleyball og shopping. Nevnte jeg shopping? Rent luksusdyr.
Hun ville treffe meg, og spandere et kakestykke på dyre Aunegården. Jeg sa selvsagt ikke nei takk. Noen timer med Siri har alltid noe for seg, selv om hun prater mye om volleyball. What ever makes her happy :) Smart jente. Derfor valgte hun et kakestykke med sitronfromasj og marengs. Hun spiser alltid marengsen til sist.





Jeg derimot valgte et kakestykke med pynt på. Vet ikke hvilken frukt som har hår på seg, men det fulgte også med en stk blåbær. Trippel sjokoladekake-greie med nøttebunn-greie. Hvit sjokolade øverst, så et lag med lys sjokolade, og så mørk sjokolade etterfulgt av nøttebunn-greia.
Vaniljesaus ved siden av på både sitron-kaken og min kake. :)


NAM!

Husvert vs leietaker!

Her kommer det følgende påstander jeg mener er tidsriktige for dagens samfunn. Er du ikke enig i det du leser, er det bare å legge igjen en kommentar.

Som husvert, eller utleier som det også kalles, kan man forlange den prisen man selv vil ha, men bør være i takt med markedsprisen på hybler/leiligheter når det kommer til utleie.
De aller fleste vet å ta seg god råd, og senker sjeldent på ønsket husleie fordi de mener selv at dette er jo akseptabelt. Har ikke noen råd til det, så er det alltid noen som har det. Utleiere vet at det er et presset marked, mange folk og få boliger, så de vil jo få boligen utleid før eller senere.

I attraktive deler av byen man bor i, i mitt tilfelle Tromsø, har utleier ofte boligannonsen i avis eller på nettet i knapt et døgn før det er blitt utleid. Få tilfeller at en bolig ikke blir utleid så kjapt.
Når man hører at en bolig ikke har blitt utleid etter et visst antall dager etter annonse, vet man at det er noe muffens med boligen. Kanskje den ikke var stor nok, pen utseendemessig, for dyrt i forhold til kvalitet, eller den ser ut som et dass. Personlig har jeg vært innom alle disse kategoriene når jeg var på leting etter leilighet.
Alt for mange utleiere tar seg god pris, selv på de verste leilighetene. Løse stikkontakter, vegger med rare farger (men også ulike farger), dårlig håndverk på leiligheten o.l. Listen kan bli lengre!



Så hvordan bør en husvert være, når du har fått den leiligheten du ville ha?
Hvis du har en billig husleie i forhold til en bra kvalitet, kan du være litt slappere i strikken. Men om du betaler deg fattig hver mnd for en leilighet som ikke er så bra (slik som meg), bør du kunne si i fra når ting ikke fungerer. Uansett husleie, det burde være lov å si ifra når ting ikke fungerer eller det er noe man trenger hjelp til.
Slik er det ikke i dag. Det er veldig sjeldent i så fall! Sier man at vaskemaskinen ikke fungerer, eller at man trenger hjelp der og da, går alt etter husvertens timeplan. Det kan være alt fra en dag til flere uker før du får hjelpen du trenger, selv om du betaler dyrt i husleie.

Med dette kommer vi inn på hvordan en leietaker bør være.
En leietaker bør holde kjeft når ting oppstår, for sier man noe er man plutselig masete, irriterende, og får dårlige referanser. En husvert kan si hva han/hun vil, og det er liksom det som gjelder, når du er på leting etter noe nytt. Så selv om du ikke maser, men tidligere husvert sier det, er du masete, og da vil den nye husverten være obs på det, og ta alt du gjør og sier som masing. På denne måten er man i en vond sirkel som man ikke kommer ut av.
Man kan selvsagt velge å ikke oppgi referanser, men da får man sjeldent leilighet siden de fleste utleiere ønsker dette. Gjør ting selv, men si i fra om store ting ikke fungerer slik at husvert får tatt hånd om skrapet selv.

En leietaker bør være helt stille, ikke si noe, gjerne hjelpe til i hagen og om vinteren og betale husleie til avtalt tid... med andre ord opptre perfekt for en husvert.
Men man kan ikke forvente det samme fra husverten, for han/hun har alle rettigheter og kan gjøre hva personen vil. Så lenge husvert får betalt, er alt bra.
Det fins også uærlige leietakere, men de gidder jeg ikke prate om, for de har ikke jeg respekt for.

Tips til de som vil leie til en billig pris: bo hos mamma eller pappa.

Endelig ferie!

Jeg har fullført mitt første år som student på lærerskolen! Alt er bestått og nå har jeg ferie.
Dette gleder meg veldig! :)

Avsluttet på fredag 12.juni siste eksamen, og vårsemesteret som frivillig på studenthuset Driv.
Dro rett fra eksamen til sentrum for å henge sammen med Fartun, og på veien fant vi Pernille. Så dro vi alle til Driv for å ta bussen videre til Hella, et stykke ut på Kvaløya, går jeg ut i fra.
Dette befant seg på formiddagen, så første ølla skjedde på bussen. Jeg drikker ikke på buss, for jeg blir lett busskvalm.
Det var ikke så mye sol når vi dro til Hella, men noen timer senere kom sola fram.

Alle var kledd ut som superskurker og superhelter. Jeg var kaptein krok, sånn type siste liten-greie fordi jeg ikke hadde penger før fredagen (ferielønna kom!). Gikk på lekebutikk med Pernille og Fartun, og da fant vi piratutstyr.
Mange fine kostymer! Rambo, Terminator, Batman, Poison Ivy, The mask, Cruella De Vil, Barbie, Wolverine, Luigi (fra supermario) osv. Veldig mange hadde gjennomført stil. Jeg var blant fåtallet som gjorde ting i siste liten. Men det går bra, var der for folket, ikke for stilen.

En bra dag og bra feiring av to avsluttede semestre (skole og Driv).
Jeg gleder meg over å ha sommerferie!
Skal fikse sykkelen slik at jeg kan komme meg avsted i superfart på en miljøvennlig måte.
Up, up, and away! :)

Problemer...

Track: Hedley med Dying to live again.

I det siste har jeg lest en del blogger, og mange av de har et innehold som kanskje de fleste velger å ikke tenke på, fordi det ikke angår dem selv.
Jeg prater altså om bloggere med psykiske problemer. Man kan gjerne fnyse av at det er deres egen feil, når de kaster opp maten sin flere ganger for dagen, kutter seg selv, og hvor trolig er det at man hører stemmer i hodet sitt, men det er alt sant.
Når jeg leser de sterke historiene og tankene deres, så føler jeg meg heldig. Jeg har i forhold til de fleste bare vært på toppen av kaka (men under kremen), mens de bloggene jeg leser har vært og er på bunnen og midten av kaka, om man tenker seg en tre-delt kake med bunn, fyll, topp og krem.

Jeg har delt mange av de samme tankene, og i lengre perioder. Ikke sagt noe til noen, men jeg har ikke gjort så mye med kroppen som de fleste har valgt å gjort.
Jeg har venner som sliter med angst, har tunge tanker, har skadet seg, prøvd mye forskjellig for å komme bort fra tankene og verden. Det er ikke koselig, men vet at de har fått hjelp, eller venter på utredning. Vil ikke at noen skal slite psykisk, men den gang ei.

En gang i tiden hadde jeg en kjæreste som ikke tålte å høre på hvor fælt jeg hadde det, tankene, og hva jeg hadde gjort og kunne komme til å gjøre pga tankene jeg hadde mens vi var sammen. Den dagen jeg skadet meg selv, kunne jeg bare se forholdet som avsluttet. Vi pratet aldri mer om slikt fra den dagen av, jeg valgte å holde kjeft.
På én måte skjønner jeg han, for han ville nok ikke ta del i det fordi det ikke angikk han, men på en annen side kunne han ha hjulpet meg ved å la meg snakke ut om ting, få hjelp (det var lenge før jeg vurderte medisiner, for jeg har aldri ville vært avhengig av medisiner for å overleve), bare ha en person som støttet meg og bare vært der når jeg trengte det.
Jeg vet bedre idag. Takler ikke den personen jeg evt dater at jeg trenger en daglig dose for å ikke havne ut på, så gidder jeg ikke. Hans tap, for jeg er mer enn bare en tabelett om dagen.

Det jeg vil fram til i dette innlegget er at folk flest VET om problemene som folk flest innehar idag, men velger å IKKE tenke på det fordi det ikke angår de selv, uansett om de har noen som står de nær har psykiske problemer. De vil ikke vite av det, for det er ikke slik det funker i en perfekt verden. Så lenge de selv har det bra, er alt bra.
Det fins heldigvis unntak.

Nedtelling!

Vi teller ned til flytting... selv om det ikke er så lenge siden man flyttet inn på gammelgård.

Å shoppe uten penger?

Det er veldig typisk å bli dratt ut på shopping med venninner og venner, når man selvsagt kun har 50 øre i pengeboka, eller mindre. Man vil jo ikke si nei, og man blir med de på shopping, selv om du innerst inne vet at du ikke har lyst. Du ser alle de fine tingene som du også har lyst på, men som du ikke har råd til, pose for pose blir fulle av det som kunne vært ditt. I de øyeblikkene når vennen din drar kortet, eller gir kassadama 200-lappen, blir du litt sjalu. Det varer ikke lenge, men følelsen av å være fattig går ikke bort.

Men det fins råd! Det går fint an å shoppe uten penger. Trikset er å "shoppe" med øynene, lukt og berøring, men uten å kjøpe noe som helst...
Så hvordan gjør man det? Vel, når du går inn i et kjøpesenter eller i en butikk, vil du bli møtt av lukter, fine farger og ulike teksturer. Kanskje den kaffen som luktet så godt i en kaffebutikk lukter bedre enn det smaker? Gardinen hadde fine farger, men du likte ikke stoffet? Det aller viktigste å tenke på, er om du faktisk har bruk for det du ser på! Hvem trenger vel enda ett smykke, en fancy skje, eller den rosa/grønne/lilla ubeskrivelige teite tingen til å henge på veggen? Kjenn på ting, lukt på alle de fantastiske luktene (som fremdeles kan lukte bedre enn det smaker) og se. Bare ikke bruk så mye penger på tull og vas.

Tenk på når du eventuelt skal flytte. Det vil bli mye lettere for deg når du skal pakke ned ting, enn din venn(inne) som plutselig ikke vet hva han/hun skal gjøre av seg, pga alt for mye skrot. Det meste vil nok bare havne i søpla. Så hva er vitsen med å kjøpe en dyr ting, for så å glemme det av etter ei uke, og så kaste det etter noen mnd?
Den viktigste tanken du burde inneha under en shopping er om du virkelig, virkelig, trenger det du ser på. Jeg sier ikke at du pga dette ikke trenger å kjøpe noe. Det hadde vært fint med et par nye gardiner, men trenger du alle kjøleskapsmagnetene med på kjøpet?
Når du shopper via nett vil du kunne se hvor mye det koster, det du har i handlekurven. Om du ikke har nok penger, vil du kunne utelate noe. Det er mye vanskeligere å ikke kjøpe noe når du ser på gjenstanden og faktisk holder det i hånda.

Det fins en gylden middelvei for oss alle!

Første natta i leiligheten

Nå har jeg og min søster kommet oss litt i orden. Første natta i leiligheta gikk helt greit, men fant ut at jeg måtte flytte min seng litt fra veggen fordi jeg ikke takler å ligge så nært vegger.
I natt merket jeg nemlig at mesteparten av mine føtter lå utfor sengekanten, og resten av kroppen i halve senga. Veldig merkelig. Jeg la meg deretter veldig langt opp i senga, nært veggen med hodet. Da jeg våknet og skulle til å stå opp, var jeg på tur ut av senga, igjen.
Min søster derimot, hun klarte seg bra. Hun sov så søtt i stua, og fant ut at jeg skulle plage henne litt. Hun ble, som vanlig, sint. Jeg vet, jeg burde ikke hatt lov til å ha søsken når jeg er i et plagsomt humør.
Ellers kommer jeg ikke over at vi har valgt feil leilighet, til tross for den vakre utsikten.

Om det å være på flyttefot...

Da var jeg flyttet, igjen.
Sist jeg flyttet var i slutten av november, og nå er det slutten av mai. Fra 1.desember tom mai så har jeg bodd på samme plass i 6 mnd. Syns det er rart det, å flytte. Har lyst på en mer stabil plass, men ingenting er bra nok. Enten er husleia for dyr, for liten plass, for stor plass, mange småting som ikke fungerer, for langt unna der man studerer osv osv.
Her jeg bor nå må jeg bo i minst 3 mnd, det er avtalen. Men om jeg ikke trives her da? Blir jeg å flytte igjen? Pakke ned, frakte, pakke opp... pakke ned, frakte, pakke opp... man blir lei.
Har man bare kunne funnet den perfekte plassen, der man kunne bo lenge.

Så hva er den perfekte plassen for meg?
Først må plassen må ha en hage. Den trenger ikke å være så stor, bare det er sol i hagen og det går an å grille på sommeren.
Det er greit med en akseptabel husleie, med strøm, kabeltv, internett og hvitevarer.
At leiligheten er innbydene og koselig er et stort pluss, at man føler seg hjemme, at ting er i orden og at man ikke hele tiden går å irritere seg over småting.
Siden jeg bor med søsteren min hadde det vært greit med to soverom. Men, det går også om det er mulighet for å lage en sovealkove.
Leiligheten må være varm... det betyr at man ikke trenger å bruke 500 kr i strøm pr mnd for å holde varmen i leiligheten.

Vel, så hvordan er den nye, gamle leiligheta jeg nå har flyttet inn i da?
Den har hage, og den har grei husleie, men minus for at strømmen ikke er inkludert, med tanke på hvor gammel leiligheten egentlig er og standarden deretter.
Den har ett soverrom, men mulighet for å lage sovealkove. Dessverre er badet veldig lite, og toalettet står alt for nært veggen, som har fliser, så man fryser ihjel når man går på do. Lite å juble over. Til sist så tror jeg at det blir brukt mye strøm på å holde denne leiligheten varm. I alle fall føles det sånn nå.

Allerede nå tenker jeg på å flytte. Fordi denne leiligheten ikke er perfekt. Det er ikke det at jeg streber etter perfeksjon, men jeg ser at det kommer til å bli irritasjon i denne leiligheta. Man skulle hatt et prøvedøgn i leiligheter man vurderer. På denne måten kan man luke bort dårlige leiligheter til en alt for stiv pris.
Nå teller jeg dager...

6 nydelige jordbær

Track: Alit Boazu med Geaiddus.

6 nydelige jordbær:





6 nydelige jordbær, redusert til 2:

Krisehjem!

I dag har jeg vært på besøk hos Britannia. Hun har dyr til en hver tid hjemme hos henne, fordi hun har sagt seg villig til å være et krisehjem - å passe på dyr til de blir omplassert permanent.
Dette kan du også gjøre, eller du kan støtte opp dyrebeskyttelsen i tromsø. Tromsø har ikke noe hus for å ta vare på dyr, dette gjør frivillige.

Videoen ble filmet i dag ved hjelp av min mobil, derav kvaliteten. Tenk, jeg har gått tur med en katt! Personlig syns jeg det er morsommere med hunder.

Dette skriver de om krisehjem på dyrebeskyttelsens hjemmeside:

Dyrebeskyttelsen i Tromsø jobber blant annet med omplassering av dyr. Dette er vanligvis dyr som har forvillet seg bort fra eller blitt kastet ut av sine eiere, og dyr som av andre dyrevernsmessige grunner trenger et nytt hjem. Siden vi ikke har et eget hus til å oppbevare dyrene, trenger vi krisehjem til vi finner et nytt hjem til dem. Et krisehjem skal sørge for at dyret skal få et trygt og godt midlertidig hjem, og forpliktelsene er å sørge for forsvarlig tilsyn og stell av dyret mens det er i forvaring, holde dyret innendørs (katt), sørge for lufteturer (hund), samt følge opp eventuell avtalt medisinsk behandling og generelt sørge for at dyret har det trygt og godt.

Dyrebeskyttelsens forpliktelser er å dekke utgifter til medisinsk behandling, og snarest mulig oppspore dyrets eier eller finne den et nytt, permanent hjem. Under perioden da dyret oppbevares i krisehjemmet, er den fremdeles i Dyrebeskyttelsens eie, og betraktes kun som utlånt til mottaker - men det er bare hyggelig hvis krisehjemmet ønsker å beholde dyret for full adopsjon.

Ett år.

Track: Sum 41 - handle this

Nå er det nesten et helt år siden jeg har hatt tunge tanker. Dager der jeg tenkte på å ikke stå opp, spise, gjøre noen ting som helst. Tanker og ting gikk i en berg og dalbane som nesten aldri tok slutt.
Det er nesten som en hel ny verden, å ikke ha slike tanker. Dessverre er det jo slik at man kan bli avhengig av medisiner av slikt, men jeg synes det er verdt det. En pille i bytte mot en helt vanlig hverdag. Jeg vet det finnes hjelp. Det er jeg glad for.

How to survive.

Har man dårlig råd, slik som studenter flest har, er det noen råd man kan følge om man er desperat, eller ikke får hjelp hos sine foreldre på pengefronten.
Det er jo slik at man får ikke tilstrekkerlig med penger fra Lånekassen. Selv om både leieprisene, strømprisene og matprisene er økt de siste årene, har ikke lån og stipend fra Lånekassen økt. Det betyr at man må overleve for mindre. Noen klarer å overleve fint, med de fleste har da en ekstrajobb. Hvordan forventer Lånekassen at man skal kunne ta en ekstrajobb når man har et heltidsstudium med mange krevende oppgaver, pluss at det er finanskrise og den ene bedriften etter den andre legges ned?

Så, derfor prøver jeg overleve på det jeg har igjen når husleie, buss, telefon/internett og trening er betalt.
Jeg er en tilhenger av Rema 1000. Dette er fordi jeg ikke setter så stor pris på First Price-produkter. Smaken er mange ganger uutholdelig, og jeg mener at selv om man er student med lite penger, betyr det ikke at man skal dø av maten man spiser. Her om dagen prøvde min søster First-Price pizza. Må si at denne var ikke særlig god, pluss at jeg ble dårlig like etterpå. Pizzaen kostet riktignok 16 kroner, men burde da ikke smake så stygt! Fins småpizzaer som koster like mye, og smaker bedre!

Hvis man har 50 kroner, og er villig på å leve smått og på det samme i noen dager, kan en handleliste se slik ut hvis man handler på Rema (pr 8.5.09)

1 kg poteter - kr 2.90,-
1 kneippbrød - kr 5,-
1 stabburet leverpostei, stor boks - ca kr 11,-
2 pakker Lerøy fiskepinner - kr 14,- (kr 7,- pr pakke med 16 stk)
1 pakke melk - kr 13.40,-
------------------------
sum: kr 46.30,-
Da har man et par kroner igjen, som man kan spare til neste handlerunde. Da kan man f.eks kjøpe to kneippbrød samtidig, og fryse ned ett, om man har fryser.

Mine råd generelt er å ta en titt på de ulike tilbudene som kommer i de forskjellige butikkene. Deretter lager man seg en handleliste og love seg selv å ikke gå utfor den, for da bruker man ikke mer penger enn det man først hadde tenkt.
Ta prisen på varen du ser i tilbudsavisen, bestem hvor mange av den bestemte tilbudsvaren du skal ha ut i fra et budsjett (lurt å ta mange hvis det er noe du liker og samtidig er veldig billig, du kan alltids fryse ned ting eller sette det i skap), regn det ut og du vet da hvor mange kroner du trenger. Kanskje blir det billigere enn du hadde tenkt, og da vil det bli lettere å ikke gå utfor handlelisten. Dette har jeg forsøkt, og det funker (tidvis...).

Til det mindre seriøse: Stjel en do-rull når du er på besøk hjemme hos din mor, eller hos en rik kompis/venninne. Samle såperester i en flaske og rist godt. Be om småkaker når du er hos bestemor. Dra ofte på besøk til venner og "del" på middag. Om du virkelig er i krise, gjør et mindre lovbrudd slik at du havner i fengsel for noen uker eller mnd, slik at du får tak over hodet og mat i magen.

Dikt: Lengsel mot vår

Små steiner knaser under min fot,
fiskere som drar opp not for not.
Måker som synger så veldig fint,
jeg skulle ønske at all snøen var tint.

De tre siste årene

Jeg har blitt inspirert av Ørjan Hoyd sin blogg, om det å skrive hva som har skjedd de siste 3 årene. Derfor medfølger det en liste over ting jeg har gjort og som har skjedd, om du skulle være i tvil. Jeg skriver ikke i kronologisk rekkefølge, men etterhvert som ting har dukket opp i mitt hode.

Liste over ting som har skjedd de siste 3 år:

• har fullført videregående, musikklinjen
• vært med på musikalen Hair, satt opp av musikk, dans og drama
• arrangert låten Frank Mills, og laget DEN fine cello-stemmen til
• hatt et friår fra alt som heter skole
• jobbet på et sykehjem og en bensinstasjon det friåret
• bodd på tre plasser (tomasjord, bjørklund, langsundvegen)
• hatt en trønderkjæreste (men ikke nå lengre) :)
• begynt på lærerhøgskolen (siste kullet av det som het høgskolen i tromsø, nå en del av universitetet)
• begynt å male bilder (ikke så flink enda)
• tatt lappen, og dette blir det andre året jeg har den
• hatt en Peugeot 406 (aldri mer!)
• bulket bilen min (mamma ble sint, et lite uhell)
• tegnet, malt og designet ting siden jeg går PELU (PraktiskEstetiskLærerUtdanning)
• jobbet på Driv i to semester som ordensvakt
• begynt på den lange ferden som lydkvinne i jesuskirka (som "lærling" omtrent)
• farget mitt hår mange ganger
• blitt hekta på iskaffe
• vært i et bryllup i reipå, første bryllup i voksen alder
• begynt å synge på dialekt istedenfor engelsk

Dette var det jeg kom på akkurat nå. Jeg er fornøyd over hva jeg har prestert på tre år.

Syk- må ta vare på meg selv

Dette var en dag jeg hadde tenkt å gjøre ting, siden det ikke ble noe musikk-timer fordi læreren ble syk. Dette fikk vi vite i går, så jeg slapp å dra på skolen for så å høre at hun var syk.
Derfor hadde jeg dedikert idag (tirsdag) til å først gjøre ferdig kunst og håndverk-loggen, og så lese på kunst og håndverk siden vi har skriftlig eksamen om to uker.

Jeg våknet av at jeg hadde veldig, veldig vondt i halsen. Lå og vred meg før jeg sovnet igjen.
Så ringte søsteren min fordi jeg hadde glemt nøkkelen i låsen (gammel lås), og da var det gjort!
Drakk en halv sitron og leste litt i bladet kollektivet.
Ble lei, sovnet, sto opp og dusjet, og fant ut at jeg skulle teste ut om et program (vlc) på mac-en ville gjøre slik at jeg kunne se på Futurama - sesong 1.

Det er stortsett det eneste jeg har gjort i hele dag. Sett på Futurama og slappet av. Ikke glemt skolearbeidet, men er man syk må man nesten få lov til å være god mot seg selv når ingen andre gjør det.

Å våkne med vondt i halsen...

Nå er vår-forkjølelsen kommet (selv om man ikke skulle tro det pga snø...).
Jeg våkner med vondt i halsen og snufser. Det siste er under kontroll, men det er ikke morsomt å ha vondt i halsen.
Noen kjerringråd jeg har fått med meg er å skvise en halv sitron og drikke saften ublandet.
Det er faktisk godt!
Et annet er å koke ingefær, og drikke det som en te. Dette har jeg ikke prøvd, fordi jeg ikke er så glad i ingefær.

Har du noen gode tips mot en vond hals?

Liste: lei

Nedenfor følger det en liste over hva som gjør meg lei for tiden. Senere kommer det en liste over hva som gjør meg glad, eller noe liknende.

• lei av vinteren
• lei av å lese skoleting
• lei av å bo i en dyr leilighet
• lei av å ikke ha nok penger (takk "kjære" lånekassen og finanskrisa)
• lei av snø
• lei av at det ikke er noe spennende på tv når jeg har tid til å se tv
• lei av oppvask
• lei av ekkel lukt på soverommet (malt med en merkelig maling på veggene, tror jeg)
• lei av snø
• lei av strøsand
• lei av is og glatte veier
• lei av pianolæreren
• lei av kunstformidling
• lei av å være lei
• lei av driv
• lei av å være avhengig av buss
• lei av gråtende småbarn på buss
• lei av å ikke finne på noe lurt å skrive på blogg
• lei av å være meg

Det jeg kom på nå. Stay tuned for more fun!

Maria Mena

Jeg har vært på en konsert der Maria Mena sang.
Generelt har jeg ikke hatt en særlig stor interesse for hennes musikk, jeg blir ganske lei av låter som spilles på radio hele tiden. Derfor jeg sjelden hører på radio, selv om jeg vet at det ikke burde gå på bekostning av flotte artister.

Det har seg slik at jeg vet at Maria Mena har mange fine sanger gjemt på hennes cd-plater. Og jeg har hørt på minst én plate helt igjennom.
Tanken var egentlig ikke at jeg skulle på konsert, men jeg kom på en gjesteliste som jeg trodde ville bli fyllt opp før jeg rakk å si et klukk, men jeg ble skrevet på den.
Jeg dro, og jeg angrer ikke.

Hun er veldig behagelig og rolig på scenen. Det kan godt hende det er et kaos inne i hodet hennes, men det syntes ikke i det hele tatt.
Blikkontakt med publikum, pratet med publikum (spurte om vi hadde det bra her i Tromsø og slikt), fikk oss til å synge med. Hun nevnte at det snødde ute, takket oss for at vi trosset været for å komme og høre på henne, at hun ville én dag oppleve sommeren i Tromsø, og vinteren.
Dette er ei jente som kan det å stå på scenen.

Maria Mena pratet litt om noen utvalgte låter. Om hvorfor hun hadde skrevet de, hva som var bakgrunnen for det, og hva de betyr.
Det var veldig interessant å høre på, for det er så sjeldent man får høre noe om låtene av artister.

Alle i bandet så ut som å storkose seg når de spilte. Ingen tvil om at de elsker å stå på scenen, og spesielt med Maria.
Jeg likte spesielt de låtene der stemmen hennes fikk komme til på en ordentlig måte, for den var tidvis druknet i selve bandet. Dette er lydteknikerens feil. Det går nemlig an å skru høyere på vokalen under fullt band, og med litt mer nakne sanger skru ned på vokalen slik at det passer.
Kjenner jeg ble litt irritert på lydteknikeren der.
De få låtene som hun sang med bare deler av bandet var kjempefine. Klar og vakker stemme. Hun spilte for det meste låter fra hennes siste album Cause and effect, men også noen radiohits.

Hun er ærlig. Hun kan synge. Hun er rå.

Alkohol, dagens sosiale happening?

Hva er det med dagens samfunn og alkoholen?
Hver helg stikker tusenvis av unge mennesker ut på byen for å drikke seg under bordet. Mange ville fester hjemme og alt for mange ulykker knyttet til alkohol.

De fleste har tilbrakt påsken med ville fester og masse alkohol. Fester var "syyyykt bra", etterfulgt av "jeg er driiitdårlig!!!".
Slike unge mennesker har dette som en aktiv livsstil der dette er deres måte å ha det sosialt på.
Er mange andre alternativer til å være sosiale på uten bruk av alkohol.
De fleste vet jo hva alkohol gjør med kroppen, ikke bare der og da når man drikker, men også tiden etterpå. Mange år etterpå, og kanskje også resten av livet.

Jeg sier ikke at alle skal slutte å drikke alkohol, dét blir en umulig oppgave, men jeg mener at det går an å være sosial uten å måtte drikke seg snydens først.
Heldigvis kjenner jeg også den typen mennesker som klarer å ha det morsomt uten alkohol.
Ei venninne av meg elsker å være ute på byen og være sosial, men hun drikker brus og danser masse.
Eller det går an å drikke litt, med måtehold.

Jeg reagerer bare på hva som legges i å være sosial idag. Mitt inntrykk er at alkohol=sosialt.
Uten alkohol=bli hjemme, ikke vær sosial.
Har ikke tenkt så mye over det, nå før påsken. Men etter å ha sett mange statuser på facebook, nettby og pratet med folk så har 80% av påsken inneholdt alkohol.

Eller er det bare jeg som kjenner mange stor-drikkere?