I mitt forrige innlegg skrev jeg om menneskene på bussen, og at hver person tenker når de sitter på bussen. Jeg vil fortelle om hva jeg noen gang tenker når jeg sitter på bussen.Ofte tenker jeg på hus. Det er jo forsåvidt naturlig å tenke på fargen på huset, eller hvor store hus det er i det området du kjører i akkurat da. Jeg tenker ofte på hvordan det ville vært og bodd i de forskjellige husene.
Et sted på Tromsøya er det et hus med mange store vinduer, og bussen kjører slik at man ser ganske langt inn i stua. Hvordan klarer mennesker å ikke føle seg iakttatt når buss og biler kjører forbi der hele tiden? Folk ser når de koser seg, når de krangler, og kanskje om de har glemt å ta på seg morgenkåpen på tur til kaffekoppen. Jeg ville ikke klart å bodd slik.
En annen ting er alle menneskene som man kjører forbi med bussen. Alle de forskjellige og like klesstilene, hår og hårfarger, ansikt og kjekke menn. Hvor er de fra, hva gjør de til daglig? Kanskje man treffer den jenta med det rosa håret i en veldig seriøst arbeidsstilling, en dag?
Man danner seg alltid et bilde av et menneske før man prater med de. Har som oftest hatt rett bilde av personer, men noen ganger har jeg blitt positivt overrasket.
Har selvsagt mange andre tanker jeg har hatt på en busstur, men man kan jo ikke avsløre alt heller. Noe må være hemmelig.
Har du hatt noen rare tanker når du har tatt buss?
Da er det avgjort, helt klart. Du er en filosof og forfatter. En dag utgir du en bok og da skal jeg ha et eksemplar.
SvarSlettFortsett å tenke.
At for kollektivtrafikken..
Takk for positiv kommentar! Ble glad.
SvarSlettDu skal få eksemplarer av alle mine verk, om jeg kommer meg så langt.
Men hva skal man egentlig skrive bok om?