Tattoo

I går tok jeg en ny tattovering. Den var veldig vondt å ta, faktisk så vond at jeg holdte på å svime av, og jeg ble ekstrem varm og svett når tattovøren holdte på. Anbefaler ikke folk å ta tattovering på underarmen, eller andre steder der huden er veldig tynn. I alle fall ikke om man ikke tåler smerter. Tror selv den sterkeste kjenner på seg at det var vondere enn han/hun hadde trodd.

Nå tar jeg godt vare på tattoveringen, og folk syntes den var fin. Det gjør jeg også. Min eneste bekymring nå er hva mamma kommer til å si. Ikke det at hun kan si noe særlig nå siden den allerede er på huden min, men tok litt tid sist gang før hun godtok at hennes datter besudlet kroppen med blekk. Nå skal også min søster ta tattovering, på lørdagen. Mamma synes det er rart, men det får så være.

Så lenge jeg er fornøyd, så trenger ikke noen andre synes noe annet.

Det er forresten mine initialer, art. Jeg er et kunstverk (art betyr jo kunst på engelsk) på vinger, og selv om jeg har gjort mange dårlige ting i livet, er jeg fortsatt en engel.