Buss-tanker

Å ta buss får virkelig hodet i tenkemodus. Du kjører forbi mange hus, stygge som pene.
Man kan se på ansiktene til folk, at de tenker, akkurat som deg selv.
I dag tenkte jeg på hvor ofte det snakkes om været blant de eldre. Ungdommer snakker i telefon, hører på musikk, sender sms osv. De mer voksne prater ikke i det hele tatt. De stirrer tomt ut gjennom bussruta, sender et blikk mot medpassasjerer, kun for å bevege litt på hodet.
Og så var det de eldre. Været. Det er kaldt, fyselig, eller godt og deilig. Kjenner det på gikta at nå blir det slik ei stund osv.

Konklusjon? Ungdommer og voksne opptrer som usosiale på buss, mens de eldre er flinke til å prate med hverandre, og yngre. Har flere ganger kommet i prat med eldre mennesker.
I andre land er det vanlig at man prater med hverandre på kollektiv-transport. I Norge er vi mer reserverte ovenfor å bli kjent med hverandre. Jeg syns det er litt rart, egentlig.