Track: Technicolor – Madeon
Det er blitt juni og livet tar nye veier igjen.
Om ikke så alt for lenge reiser jeg fra vakre Nordland. Det er både trist og gledelig på samme tid. Savnet av familien og venner har vært sterk på grunn av avstanden og jeg har ikke sett nevøen min siden jul. Han begynner å bli stor gutt nå og tantehjertet blør litt.
Har etter to årsvikariater i læreryrket har jeg endelig fått fast jobb. Den er ikke i Tromsø men litt utenfor. Likevel mye nærmere enn om jeg skulle ha jobbet i Nordland så nå kan jeg faktisk dra på helgebesøk til både mamma og søstrene mine. Mens jeg venter på å overta en leilighet skal jeg bo hos mamma, det blir min sommerferie i år. Å finne seg ett passende sted å bo har ikke vært lett men hadde litt flaks, ser at folk sliter. Det er kanskje sånn litt overalt egentlig.
Kommer til å savne naturen og det flotte dyrelivet her. Noen fugler syns
jeg er rar. Tjelden sitter ofte midt på veien når man kommer kjørende
og siden man ikke er noe fuglemorder så må man bare kjøre unna eller
stoppe opp til de har forlatt veien. Måsene er litt roligere selv om man
går langs veien, ganske nært utallige reder i nærheten. I Tromsø stuper
gjerne måsene mot en når man nærmer seg men disse måsene flyr litt
urolig over en og venter til en har passert. En interessant observasjon
etter min mening.
Noen av menneskene jeg har møtt på blir jeg også til å savne. Humoren og samtalene i lunsjpausene. En av de holder på med sau i tillegg til å være lærer. Fikk komme på besøk i fjøset når lammingen var begynt å roe seg litt ned. Lærte at det finnes utrolig mange saueraser og mange av de var veldig flotte. Lot telefonen bli igjen i bilen i tilfelle jeg skulle miste den på fjøsgulvet eller noe så tok dessverre ingen bilder av de fine lammene.
Kommer derimot ikke til å savne alle sauene som fant sin vei til jordet jeg bor ved siden av. Det begynte med to, ei mor og hennes lam. Bjella klang døgnet rundt men det var ikke det verste. Lammet ropte på moren hele tiden og hørtes ut som den ble drept. Moren sto på jordet og tygget på gress og brydde seg ikke. Etter noen timer ropte gjerne moren tilbake men da løp lammet i motsatt vei. Sauer er dumme.
Det kom etter hvert flere sauer og alle bjellet og bråket. Noen netter fikk jeg ikke sovet ordentlig. Når jeg først hadde klart å sovne ropte de på hverandre igjen. Noen uker med dette tok huseier fatt og jagde sauene bort og fikset gjerdet. Siden har de vært borte.
Alle edderkopper i trappa blir jeg heller ikke til å savne. De var slitsomme sist sommer, flere nett spunnet over trappa og jeg som den kjempen jeg er (i forhold til edderkoppene altså) rev de ned hver dag. Stillheten og freden man får når man ser på naturen er noe jeg tror jeg blir å lengte tilbake til.
Har gått mange turer de siste to månedene. Fra å måtte ta pauser hvert femte minutt nesten til å gå lenge uten pause og ikke minst lengre strekninger. Det er jeg ganske fornøyd med siden jeg er av en viss størrelse og er ganske utrent. Har sett mye fint på mine turer og de fleste bildene finnes på instagramkontoen min. Det har vært litt kjedelig vær den siste tiden. Kaldt og regnfullt. Har likevel trosset vær og vind og gått tur likevel. Det var ikke meg for noen måneder siden for å si det sånn. Blir ikke det samme å gå tur hjemme hos mamma når jeg reiser nordover. Lite trafikk og veldig nært havet til tungtrafikk hvor ingen holder fartgrensa og havet litt lengre unna, gjerne med mye skog som sperrer for utsikten.
Ett år i Nordland, ganske snart over.
Viser innlegg med etiketten jobb. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten jobb. Vis alle innlegg
søndag, juni 14
fredag, november 21
Sosiale forhold
Track: Fornøyd – Fredrik William Olsen
Å bo ute på bygda så jeg på som null stress da jeg fikk jobben jeg har nå. Null problem, folk virket åpne og vennlige. Dette skal gå bra selv om plassen er liten.
4 måneder senere sitter jeg her. Ingen innflyttingsfest (for det må man jo nesten kjenne noen, I know), ingen besøk, kun vært på besøk hos en kollega som forøvrig var koselig da hun serverte søndagsmiddag, folk er ikke så vennlig og åpne som jeg fikk inntrykk av og jeg teller dager til jeg skal hjem til familien. Det er forresten 32 dager til jeg ser de.
Som eneste tilbud bygda hadde å tilby var kor mitt alternativ. Dette ville nok bli en hyggelig måte å bli kjent med folk på. Ikke at de har vært direkte ekle mot meg men har aldri følt meg inkludert, skutt ned flere forsøk på å være sosial og hjelpe til siden jeg faktisk kan litt direksjon og dirigenten ikke var helt tipp topp. Uten å gi meg en sjanse var jeg allerede ikke god nok. Fikk etterhvert vondt i magen og ble sliten av å tenke på at øvingsdagen nærmet seg, jeg fikk nok. Med ren samvittighet har jeg sluttet i koret selv om det ikke er lenge til julekonserten. Tar det ikke så tungt for enkeltes kommentarer har vært dithen at hun ene som synger mye solo kunne bare synge mine solovers også. Nå har hun muligheten til det selv om de går glipp av en fantastisk versjon av Nordnorsk julesalme sunget av meg såklart. Litt høy på pæra må jeg få være noen ganger.
Det er første gang på ukesvis at jeg ikke har sovnet på sofaen før klokken 16 en fredag, føler meg lettet. Som om tunge steiner endelig har blitt løftet av mine skuldre.
På arbeidsplassen tullet jeg med at jobben kom vel med julegaver, for det var noe snakk om julegaver.
Fikk på denne måten vite at kollegaene kjøper en liten ting i julegave til hverandre. Jeg lurer jo litt på om jeg noen gang ville fått vite det om jeg ikke hadde tullet. Tok utfordringen og fant noe greit som jeg kan gi i julegave. Økonomien er ikke den største før jul så ble bare noe lite. Folk uten mye penger bruker jo å si at det er jo tanken som teller.
De siste årene har jeg brukt svært lite penger på gavepapir, satset på gråpapir. Hvorfor betale dyre dommer i ett papir som nesten ikke tåler å bli rørt på og som kastes i søpla etterpå uansett når man kan kjøpe slitesterk gråpapir mye billigere? Du må ikke svare på dette spørsmålet altså. Gråpapiret ligget hjemme hos mamma og de to butikkene her vet jeg ikke om de har gråpapir, ikke har jeg orket å lete heller. Fant ut at jeg hadde avispapir fra de gangene avisa har havnet i postkassa gratis. Heldigvis hadde jeg en koffert med litt kreative ting i så fant både gavebånd og rød kartong som jeg lagde hjerter av og skrev til og fra på hvert hjerte. Det ble fint syns jeg så tror jeg skal satse på det i år. Avispapir så lenge lageret rekker. Håper ikke hun som får dødsannonsene på ene avissiden tar det ille opp.
Gleder meg veldig til å komme hjem til kjente trakter, til familie, til snø. Folk som virkelig vil være sammen med meg. Nevøen min som jeg ikke har sett siden i sommer. Vi skypet for ikke så lenge siden og han smilte da han så meg. Selv om jeg er på en skjerm virker det som han husker meg. Vi lekte borte-bø og han lo. Han har en veldig fin latter. Har troen på årets jul.
Å bo ute på bygda så jeg på som null stress da jeg fikk jobben jeg har nå. Null problem, folk virket åpne og vennlige. Dette skal gå bra selv om plassen er liten.
4 måneder senere sitter jeg her. Ingen innflyttingsfest (for det må man jo nesten kjenne noen, I know), ingen besøk, kun vært på besøk hos en kollega som forøvrig var koselig da hun serverte søndagsmiddag, folk er ikke så vennlig og åpne som jeg fikk inntrykk av og jeg teller dager til jeg skal hjem til familien. Det er forresten 32 dager til jeg ser de.
Som eneste tilbud bygda hadde å tilby var kor mitt alternativ. Dette ville nok bli en hyggelig måte å bli kjent med folk på. Ikke at de har vært direkte ekle mot meg men har aldri følt meg inkludert, skutt ned flere forsøk på å være sosial og hjelpe til siden jeg faktisk kan litt direksjon og dirigenten ikke var helt tipp topp. Uten å gi meg en sjanse var jeg allerede ikke god nok. Fikk etterhvert vondt i magen og ble sliten av å tenke på at øvingsdagen nærmet seg, jeg fikk nok. Med ren samvittighet har jeg sluttet i koret selv om det ikke er lenge til julekonserten. Tar det ikke så tungt for enkeltes kommentarer har vært dithen at hun ene som synger mye solo kunne bare synge mine solovers også. Nå har hun muligheten til det selv om de går glipp av en fantastisk versjon av Nordnorsk julesalme sunget av meg såklart. Litt høy på pæra må jeg få være noen ganger.
Det er første gang på ukesvis at jeg ikke har sovnet på sofaen før klokken 16 en fredag, føler meg lettet. Som om tunge steiner endelig har blitt løftet av mine skuldre.
På arbeidsplassen tullet jeg med at jobben kom vel med julegaver, for det var noe snakk om julegaver.
Fikk på denne måten vite at kollegaene kjøper en liten ting i julegave til hverandre. Jeg lurer jo litt på om jeg noen gang ville fått vite det om jeg ikke hadde tullet. Tok utfordringen og fant noe greit som jeg kan gi i julegave. Økonomien er ikke den største før jul så ble bare noe lite. Folk uten mye penger bruker jo å si at det er jo tanken som teller.
De siste årene har jeg brukt svært lite penger på gavepapir, satset på gråpapir. Hvorfor betale dyre dommer i ett papir som nesten ikke tåler å bli rørt på og som kastes i søpla etterpå uansett når man kan kjøpe slitesterk gråpapir mye billigere? Du må ikke svare på dette spørsmålet altså. Gråpapiret ligget hjemme hos mamma og de to butikkene her vet jeg ikke om de har gråpapir, ikke har jeg orket å lete heller. Fant ut at jeg hadde avispapir fra de gangene avisa har havnet i postkassa gratis. Heldigvis hadde jeg en koffert med litt kreative ting i så fant både gavebånd og rød kartong som jeg lagde hjerter av og skrev til og fra på hvert hjerte. Det ble fint syns jeg så tror jeg skal satse på det i år. Avispapir så lenge lageret rekker. Håper ikke hun som får dødsannonsene på ene avissiden tar det ille opp.Gleder meg veldig til å komme hjem til kjente trakter, til familie, til snø. Folk som virkelig vil være sammen med meg. Nevøen min som jeg ikke har sett siden i sommer. Vi skypet for ikke så lenge siden og han smilte da han så meg. Selv om jeg er på en skjerm virker det som han husker meg. Vi lekte borte-bø og han lo. Han har en veldig fin latter. Har troen på årets jul.
onsdag, juli 30
Fint i Helgeland
Track: Daughter – Shallows
Det var meldt tordenvær i dag. Var forberedt til mitt første tordenvær på årevis og i tillegg helt alene. Ble skuffet da det bare har regnet, himmelen har vært litt mørk og kan være at det var to drønn jeg hørte. Forventa flere drønn og kanskje noen lysglimt også. Ikke at jeg gleda meg veldig til tordenvær men når det først var sagt på værmeldinga... kommer nok flere muligheter i fremtiden. Regnværet har laget fine lyder på taket om ikke annet.
Har bodd i min nye leilighet i to uker. Den lager andre lyder enn mammas hjem som har vært mitt bosted det siste året. Blir nok vant til lydene etter hvert. Har funnet meg til rette og har bare en bag med klær og en eske å pakke ut men har ikke stresset med det. Forsøkte å ikke ta med så fryktelig mange ting men det ble litt likevel. Har fått ett fint bad med ordentlig vaskemaskin i og har også oppvaskmaskin på kjøkkenet noe som har vært stas. Tar meg likevel i å vaske noe for hånd, slik er det vel etter årevis uten oppvaskmaskin. Skråtak har både sin sjarm og ulempe og noe jeg savner på kjøkkenet er skapplass men hadde meg med noen bokser som mat kan stå i plassert langs benken som er fin og lang. Senga er stor og har god plass til en person til men deler senga foreløpig kun med en bamse som ble med så det ikke skulle bli så tomt i senga. Fint å sitte på altanen i sommersola og sette klesvask til tørk der. Minuset ute er alle edderkoppene som lager seg fine nett i trappa og langs rekkverket. Har en edderkopp som elsker å legge nett rett over trappa slik at man går rett i nettet om man ikke peiver det ned først.
Naturen her er nydelig og det har vært mange varme dager her. Har vært en del i sola også og har såklart husket å smurt på meg solkrem. Likbleike meg har blitt en nyanse mørkere så bleik er vel riktig å si. Masse fregner på armene. Har tatt meg noen turer rundt omkring her, blant annet sett skolen jeg skal jobbe på, vært i fjæra og gått noen turer. Veiene er smale og noen steder skikkelig smal så det gjelder å ikke kjøre for fort heller. Blir stadig mer tryggere på veien til butikken en mil unna. Har unngått å treffe på treige bobiler på veien dit. Kystriksveien er populær på sommerstid for bobiler og campingvogner og har sett en del rare bobiler fra andre land.
Tror det blir fint her. Får nok sett mer av naturen når jeg starter på jobb og treffer på flere folk og kan finne på ting.
Det var meldt tordenvær i dag. Var forberedt til mitt første tordenvær på årevis og i tillegg helt alene. Ble skuffet da det bare har regnet, himmelen har vært litt mørk og kan være at det var to drønn jeg hørte. Forventa flere drønn og kanskje noen lysglimt også. Ikke at jeg gleda meg veldig til tordenvær men når det først var sagt på værmeldinga... kommer nok flere muligheter i fremtiden. Regnværet har laget fine lyder på taket om ikke annet.
Har bodd i min nye leilighet i to uker. Den lager andre lyder enn mammas hjem som har vært mitt bosted det siste året. Blir nok vant til lydene etter hvert. Har funnet meg til rette og har bare en bag med klær og en eske å pakke ut men har ikke stresset med det. Forsøkte å ikke ta med så fryktelig mange ting men det ble litt likevel. Har fått ett fint bad med ordentlig vaskemaskin i og har også oppvaskmaskin på kjøkkenet noe som har vært stas. Tar meg likevel i å vaske noe for hånd, slik er det vel etter årevis uten oppvaskmaskin. Skråtak har både sin sjarm og ulempe og noe jeg savner på kjøkkenet er skapplass men hadde meg med noen bokser som mat kan stå i plassert langs benken som er fin og lang. Senga er stor og har god plass til en person til men deler senga foreløpig kun med en bamse som ble med så det ikke skulle bli så tomt i senga. Fint å sitte på altanen i sommersola og sette klesvask til tørk der. Minuset ute er alle edderkoppene som lager seg fine nett i trappa og langs rekkverket. Har en edderkopp som elsker å legge nett rett over trappa slik at man går rett i nettet om man ikke peiver det ned først.
Naturen her er nydelig og det har vært mange varme dager her. Har vært en del i sola også og har såklart husket å smurt på meg solkrem. Likbleike meg har blitt en nyanse mørkere så bleik er vel riktig å si. Masse fregner på armene. Har tatt meg noen turer rundt omkring her, blant annet sett skolen jeg skal jobbe på, vært i fjæra og gått noen turer. Veiene er smale og noen steder skikkelig smal så det gjelder å ikke kjøre for fort heller. Blir stadig mer tryggere på veien til butikken en mil unna. Har unngått å treffe på treige bobiler på veien dit. Kystriksveien er populær på sommerstid for bobiler og campingvogner og har sett en del rare bobiler fra andre land. Tror det blir fint her. Får nok sett mer av naturen når jeg starter på jobb og treffer på flere folk og kan finne på ting.
mandag, juni 23
Nordland neste
Track: Highasakite – Winners Don't Come Easy
Misunner alltid disse ordensmenneskene som alltid er forberedt og klar når de skal ut og reise eller flytte. Jeg er en sånn som omtrent uten unntak aldri har noe klart dager før avreise.
Skal flytte til fine Nordland om ikke så alt for lenge. Denne gangen har stortsett alt vært pakket ned i esker siden jeg har bodd sammen med min mor i ett år. Likevel skal det jo sorteres, kastes og ryddes i. Har allerede kastet masse men det er jo så mye av livet mitt i de tingene. Kan ikke bare kvitte seg med alt. Opp i alt dette er det en klar fordel, nettopp at det meste er allerede pakket.
Sånn helt plutselig en dag rydda jeg på en bod hvor jeg hadde noen esker. Nå har jeg egentlig bare soverommet igjen og det starta jeg med igår. Lillebror kommer hjem fra Stavanger og skal bo hjemme en stund til han finner seg en hybel i byen. Det kan bli veldig vanskelig siden det allerede er alt for mange som trenger plass å bo i byen og prisene er skyhøye for en liten hybel. Han skal overta mitt soverom så slipper å ta bort kommoden og bokhylla. Han blir nok å fylle bokhylla på ett blunk, gutten er glad i bøker.
I Nordland skal jeg være lærer på en liten skole. Hva jeg skal gjøre av fag og sånt er enda litt uvisst. Får uansett vite det tidsnok og det i seg selv er jo litt spennende. Vet at jeg skal ha musikk og være på mellomtrinnet. Mitt favoritt-trinn. Ikke er det så mange barn heller på trinnet, 11 om jeg husker riktig. Blir en høy læringskurve hva planlegging angår men jeg gleder meg! Noen utfordringer må det være. Skal også ha voksenopplæring og noe greier på kulturskolen så blir ganske mange områder jeg får utfordret meg på.
Plassen i seg selv har jeg tatt flere turer til gjennom google street view. Teknologien idag er fin.
Skal jeg reise en helgetur til Bodø kan jeg enten kjøre mange timer i bil men det gidder jeg nok neppe da bilen er kjip på langkjøring (komfort) så da blir det bil til hurtigbåtkai eller til togstasjon. Skal jeg hjem til familien plusser man på ett fly og bil hjemover. Lang reisevei med andre ord.
Naturen er fantastisk der og har ett ønske om å bli mer aktiv og gå mange turer. Formen min og helsa er elendig på dette tidspunkt så jeg håper jo at med mange turer i skog og fjell vil få en orden på det. Dessuten gleder jeg meg sykt til å bo for meg selv igjen. Slippe søte fristelser og ha kontroll på hva som finnes i skapene. Det er noe av det verste med å ha bodd hjemme. Ingen respekt for at jeg forsøker å gå ned i vekt. Man skulle jo tro at om mamma var glad i meg ville hun respektere det men hun er så vant med noe søtt til kaffen hver dag det har vært vanskelig å motstå i perioder. Var jo jeg som flytta inn til henne så da har hun gitt faen. Nå skal jeg få eget sted, helt uten fristelser. Sunn lørdagskos er lovlig da. Til de som spiller ymse spill på facebook vet hvor vanedannende det kan være. Har ikke spilt noe der på snart en måned og savner det ikke. Det har frigitt mye tid til å gjøre andre ting, som det å være aktiv.
Damen som jeg skal leie hos sa det var mange plasser å gå turer. Tror hun kunne vise meg også noen plasser. En av mine kommende kollegaer sende plutselig brev på facebook og sa hun gledet seg og var nysgjerrig og hun skulle hvertfall vise meg rundt i bygda. Håper alle er like glade for å se nye fjes og ikke er like reservert som bygda jeg bodde i sist. Endte til slutt med noen venner men alle var kollegaer. Ikke at det er noe dumt i det men sjeldent man fant på noe etter jobb. Krysser fingrene for at ting blir bedre denne gangen. Så var det jo jeg og denne utsettelsen av pakkingen. Bør vel avslutte bloggingen og se over noen esker. Wish me luck! :)
Misunner alltid disse ordensmenneskene som alltid er forberedt og klar når de skal ut og reise eller flytte. Jeg er en sånn som omtrent uten unntak aldri har noe klart dager før avreise.
Skal flytte til fine Nordland om ikke så alt for lenge. Denne gangen har stortsett alt vært pakket ned i esker siden jeg har bodd sammen med min mor i ett år. Likevel skal det jo sorteres, kastes og ryddes i. Har allerede kastet masse men det er jo så mye av livet mitt i de tingene. Kan ikke bare kvitte seg med alt. Opp i alt dette er det en klar fordel, nettopp at det meste er allerede pakket.
Sånn helt plutselig en dag rydda jeg på en bod hvor jeg hadde noen esker. Nå har jeg egentlig bare soverommet igjen og det starta jeg med igår. Lillebror kommer hjem fra Stavanger og skal bo hjemme en stund til han finner seg en hybel i byen. Det kan bli veldig vanskelig siden det allerede er alt for mange som trenger plass å bo i byen og prisene er skyhøye for en liten hybel. Han skal overta mitt soverom så slipper å ta bort kommoden og bokhylla. Han blir nok å fylle bokhylla på ett blunk, gutten er glad i bøker.
I Nordland skal jeg være lærer på en liten skole. Hva jeg skal gjøre av fag og sånt er enda litt uvisst. Får uansett vite det tidsnok og det i seg selv er jo litt spennende. Vet at jeg skal ha musikk og være på mellomtrinnet. Mitt favoritt-trinn. Ikke er det så mange barn heller på trinnet, 11 om jeg husker riktig. Blir en høy læringskurve hva planlegging angår men jeg gleder meg! Noen utfordringer må det være. Skal også ha voksenopplæring og noe greier på kulturskolen så blir ganske mange områder jeg får utfordret meg på.
Plassen i seg selv har jeg tatt flere turer til gjennom google street view. Teknologien idag er fin.
Skal jeg reise en helgetur til Bodø kan jeg enten kjøre mange timer i bil men det gidder jeg nok neppe da bilen er kjip på langkjøring (komfort) så da blir det bil til hurtigbåtkai eller til togstasjon. Skal jeg hjem til familien plusser man på ett fly og bil hjemover. Lang reisevei med andre ord.
Naturen er fantastisk der og har ett ønske om å bli mer aktiv og gå mange turer. Formen min og helsa er elendig på dette tidspunkt så jeg håper jo at med mange turer i skog og fjell vil få en orden på det. Dessuten gleder jeg meg sykt til å bo for meg selv igjen. Slippe søte fristelser og ha kontroll på hva som finnes i skapene. Det er noe av det verste med å ha bodd hjemme. Ingen respekt for at jeg forsøker å gå ned i vekt. Man skulle jo tro at om mamma var glad i meg ville hun respektere det men hun er så vant med noe søtt til kaffen hver dag det har vært vanskelig å motstå i perioder. Var jo jeg som flytta inn til henne så da har hun gitt faen. Nå skal jeg få eget sted, helt uten fristelser. Sunn lørdagskos er lovlig da. Til de som spiller ymse spill på facebook vet hvor vanedannende det kan være. Har ikke spilt noe der på snart en måned og savner det ikke. Det har frigitt mye tid til å gjøre andre ting, som det å være aktiv.
Damen som jeg skal leie hos sa det var mange plasser å gå turer. Tror hun kunne vise meg også noen plasser. En av mine kommende kollegaer sende plutselig brev på facebook og sa hun gledet seg og var nysgjerrig og hun skulle hvertfall vise meg rundt i bygda. Håper alle er like glade for å se nye fjes og ikke er like reservert som bygda jeg bodde i sist. Endte til slutt med noen venner men alle var kollegaer. Ikke at det er noe dumt i det men sjeldent man fant på noe etter jobb. Krysser fingrene for at ting blir bedre denne gangen. Så var det jo jeg og denne utsettelsen av pakkingen. Bør vel avslutte bloggingen og se over noen esker. Wish me luck! :)
mandag, juli 1
Et snev av ferie
Track: Ungdomskulen – Only In Novels
Jeg har omsider flyttet inn hos mamma og inn på ett av husets mange rom. Tok såklart det største ledige rommet og det har blitt litt koselig der. Det har gått i ett med ting å gjøre og har ikke fått gjort så veldig mye på rommet enda. Bøker ligger enda i kjelleren, pynteting i eska og smykkene i en boks.
Dekorativt og fint med smykketavla når jeg får opp alle smykkene igjen. Har litt planer nemlig, om å få et fint rom selv om jeg bor hjemme igjen. Kanskje jeg ikke har stresset med det for at jeg ikke tenker å bo her så lenge? Underbevisstheten er en slu ting, iblant.
Har vemodig avsluttet vikariatet jeg har hatt som lærer. Fikk en vakker plante i gave og et koselig kort og siste uka var fullspekket med koselige ting med elevene. Blomstersalg med blomster som elevene selv har sådd og priklet, friidrettsdag, rydding, lek og musikk. Jeg var heldigvis ikke den eneste i vikariat som måtte gå. Siden det ikke var mer jobb der flyttet jeg hjem skal nå jobbe litt i sommer og håper på den måten at det blir noe jobb utover høsten. Noen småjobber må jeg nok regne med. Det er litt kaotisk å ikke vite men får bare prøve.
På fredag tar jeg meg en aldri så liten ferietur til Bodø for å treffe venner. Hørte rykter om at jeg skal sitte barnevakt for en liten baby på nesten samme størrelse som lillegull for et vennepar og det blir koselig. Det er noen år siden sist jeg var der så det blir absolutt fint å se byen igjen. Har planlagt kinotur og en vandring langs moloen. Har tro på at det blir en fin liten ferie selv om det ikke er syden med paraplydrinker. Solbrent blir jeg og, trenger ikke være i utlandet for slikt! ;)
Bare det å komme seg litt unna og utnytte billige flybiletter mens man kan.
Nå venter jeg bare på at telefonen som jeg bestilte over nettet kommer snart. Var gratis frakt i nettbutikken men valgte ekspress-pakke slik at jeg hadde den innen 2-4 dager. Nå har det gått 4 dager og har enda ikke sett et spor av pakken. Sporingen sier at sendingen er underveis men har liksom ikke helt tro på det. Dette var jammen dårlig gjort. Pakken kommer nok den, bare ikke i ekspressfart slik jeg hadde bestilt. Har posten snegler som sommervikarer?
Jeg har omsider flyttet inn hos mamma og inn på ett av husets mange rom. Tok såklart det største ledige rommet og det har blitt litt koselig der. Det har gått i ett med ting å gjøre og har ikke fått gjort så veldig mye på rommet enda. Bøker ligger enda i kjelleren, pynteting i eska og smykkene i en boks.
Dekorativt og fint med smykketavla når jeg får opp alle smykkene igjen. Har litt planer nemlig, om å få et fint rom selv om jeg bor hjemme igjen. Kanskje jeg ikke har stresset med det for at jeg ikke tenker å bo her så lenge? Underbevisstheten er en slu ting, iblant.
Har vemodig avsluttet vikariatet jeg har hatt som lærer. Fikk en vakker plante i gave og et koselig kort og siste uka var fullspekket med koselige ting med elevene. Blomstersalg med blomster som elevene selv har sådd og priklet, friidrettsdag, rydding, lek og musikk. Jeg var heldigvis ikke den eneste i vikariat som måtte gå. Siden det ikke var mer jobb der flyttet jeg hjem skal nå jobbe litt i sommer og håper på den måten at det blir noe jobb utover høsten. Noen småjobber må jeg nok regne med. Det er litt kaotisk å ikke vite men får bare prøve.
På fredag tar jeg meg en aldri så liten ferietur til Bodø for å treffe venner. Hørte rykter om at jeg skal sitte barnevakt for en liten baby på nesten samme størrelse som lillegull for et vennepar og det blir koselig. Det er noen år siden sist jeg var der så det blir absolutt fint å se byen igjen. Har planlagt kinotur og en vandring langs moloen. Har tro på at det blir en fin liten ferie selv om det ikke er syden med paraplydrinker. Solbrent blir jeg og, trenger ikke være i utlandet for slikt! ;)
Bare det å komme seg litt unna og utnytte billige flybiletter mens man kan.
Nå venter jeg bare på at telefonen som jeg bestilte over nettet kommer snart. Var gratis frakt i nettbutikken men valgte ekspress-pakke slik at jeg hadde den innen 2-4 dager. Nå har det gått 4 dager og har enda ikke sett et spor av pakken. Sporingen sier at sendingen er underveis men har liksom ikke helt tro på det. Dette var jammen dårlig gjort. Pakken kommer nok den, bare ikke i ekspressfart slik jeg hadde bestilt. Har posten snegler som sommervikarer?
lørdag, april 13
Ungarn
Track: Cold Mailman – Mountaineer's Foot
Det var deilig å komme hjem etter nesten en uke på reise. Til sin egen seng, uten skumle insekter og rare lyder fra de andre hotellrommene. Tynne vegger er ikke noe morsomt når man våkner av den minste lyd. Reisen tilbake til Norge gikk bare fint og jeg var glad jeg hadde en reisepute med meg. De andre kollegaene mine ville også ha en slik pute. Tror de var litt sjalu. Hun ene var veldig snar med å ville "holde" puten min når jeg styrte med noe annet. Såklart deler jeg litt.
Reisen tilbake startet kl 09.00 på tirsdagen i en trang, liten buss hvor vi brukte to timer til Budapest. Brukte tiden på å prate med en koselig dame fra Tyskland. Noen timer på flyplassen og så noen timer på flyet til Gardermoen. Halv ett natt til onsdag var jeg i min egen leilighet.
Vi var litt trette på jobb alle reisende kvinner.
Mandag var vi på skolen som er med i prosjektet. Var jo derfor vi reiste, for å besøke alle skolene som er med og se hvordan det ser ut og prate om temaer i prosjektet. Var fint å se en ungarsk skole. Skulle ønske vi kunne brukt mer tid på skolen. Utrolig spennende å se skolesystem i andre land og lære om alle likehetene og forskjellene. Har vært i Murmansk på skoler der og sett og da brukte vi masse tid på det. Det savnet jeg i Ungarn. Programmet var fullsatt for dagen men vi fikk krøket oss til litt ekstra tid på skolen. Hadde vært interessant å sett hvordan de underviser barna. Selv om vi ikke ville forstått språket så er jo kroppspråket og hvordan elevene tar beskjedene noe å lære av. Uansett hvordan land du kommer til er barn like. Ungdommene ser like ut og oppfører seg som ungdommer i Norge. Alle landene skulle ha en lek eller en aktivitet i en fjerdeklasse. Noen spilte ordbingo på engelsk, noen hadde en lek, noen forsøkte å lære de rugby mens jeg foreslo for de norske at vi tok Fader Jakob på norsk! Melodien er jo den samme uansett land. Barna sang den en gang på ungarsk før vi tok det på norsk. De lærte utrolig fort og lærerne fra de andre landene måtte pent være med. Delte klassen (og de voksne) i to grupper først og hadde en to-stemmig kanon. Det gikk så bra at vi prøvde tre-stemmig kanon. Det hørtes utrolig fint ut. Så var tiden ute og neste land hadde sin aktivitet. Artig å være dirigent for et så flott kor i et annet land. Alle så til å ha likt aktiviteten jeg foreslo og fikk mye skryt av mine kollegaer.
En super opplevelse og ble kjent med mange fine mennesker på turen og gleder meg til å treffe de igjen når de kommer til Norge for å se skolen. Det blir det siste treffet i dette prosjektet men det ryktes om at det er søkt om et nytt prosjekt med de samme skolene så jeg krysser fingrene for at det går i boks.
Det var deilig å komme hjem etter nesten en uke på reise. Til sin egen seng, uten skumle insekter og rare lyder fra de andre hotellrommene. Tynne vegger er ikke noe morsomt når man våkner av den minste lyd. Reisen tilbake til Norge gikk bare fint og jeg var glad jeg hadde en reisepute med meg. De andre kollegaene mine ville også ha en slik pute. Tror de var litt sjalu. Hun ene var veldig snar med å ville "holde" puten min når jeg styrte med noe annet. Såklart deler jeg litt.
Reisen tilbake startet kl 09.00 på tirsdagen i en trang, liten buss hvor vi brukte to timer til Budapest. Brukte tiden på å prate med en koselig dame fra Tyskland. Noen timer på flyplassen og så noen timer på flyet til Gardermoen. Halv ett natt til onsdag var jeg i min egen leilighet.
Vi var litt trette på jobb alle reisende kvinner.
Mandag var vi på skolen som er med i prosjektet. Var jo derfor vi reiste, for å besøke alle skolene som er med og se hvordan det ser ut og prate om temaer i prosjektet. Var fint å se en ungarsk skole. Skulle ønske vi kunne brukt mer tid på skolen. Utrolig spennende å se skolesystem i andre land og lære om alle likehetene og forskjellene. Har vært i Murmansk på skoler der og sett og da brukte vi masse tid på det. Det savnet jeg i Ungarn. Programmet var fullsatt for dagen men vi fikk krøket oss til litt ekstra tid på skolen. Hadde vært interessant å sett hvordan de underviser barna. Selv om vi ikke ville forstått språket så er jo kroppspråket og hvordan elevene tar beskjedene noe å lære av. Uansett hvordan land du kommer til er barn like. Ungdommene ser like ut og oppfører seg som ungdommer i Norge. Alle landene skulle ha en lek eller en aktivitet i en fjerdeklasse. Noen spilte ordbingo på engelsk, noen hadde en lek, noen forsøkte å lære de rugby mens jeg foreslo for de norske at vi tok Fader Jakob på norsk! Melodien er jo den samme uansett land. Barna sang den en gang på ungarsk før vi tok det på norsk. De lærte utrolig fort og lærerne fra de andre landene måtte pent være med. Delte klassen (og de voksne) i to grupper først og hadde en to-stemmig kanon. Det gikk så bra at vi prøvde tre-stemmig kanon. Det hørtes utrolig fint ut. Så var tiden ute og neste land hadde sin aktivitet. Artig å være dirigent for et så flott kor i et annet land. Alle så til å ha likt aktiviteten jeg foreslo og fikk mye skryt av mine kollegaer.
En super opplevelse og ble kjent med mange fine mennesker på turen og gleder meg til å treffe de igjen når de kommer til Norge for å se skolen. Det blir det siste treffet i dette prosjektet men det ryktes om at det er søkt om et nytt prosjekt med de samme skolene så jeg krysser fingrene for at det går i boks.
lørdag, april 6
Tiszafüred
Track: Paramore – Monster
En ny dag i Ungarn har jammen brakt på seg både opplevelser og stress.
Det skulle altså gå 25 timer før jeg klarte å sovne. Da sovnet jeg mest pga utmattelse og det var ingen god søvn. Grunnen til dette er at hotellrommet mitt var (og er for fortsatt) fullt av insekter. Aner ikke hva det er men de kravler og flyr og er på størrelse med en femkroning vil jeg tro. Mørke og ekle. Da hotell-damene kom på jobb fikk de i oppgave å fjerne de som var synlige og før hele gjengen dro til en liten landsby sprayet de en stygge kjemikalier på rommet mitt. Hjalp det? Not at all. Da vi kom tilbake tok min tøffe kollega et magasin og slo ganske mange ihjel. Bra jeg har tøffe kollegaer, for jeg stivner helt og hele kroppen vil hyle og rømme fra situasjonen. Skal forsøke å sove på rommet mitt i natt, denne gangen litt mer forberedt mentalt på at det fins kryp på rommet. Hvor de kommer inn fra vites ikke. Da jeg hentet mac-en min slo jeg selv ihjel en, med en fluesmekker som jeg har fått låne av prosjektlederen. Den funket. Har også et kjøleskap på hotellrommet som jeg håper kan overdøve summingen fra disse dyrene. Får ta en killing-spree før jeg legger meg.
Det som er utfordrende er jo at ingen i resepsjonen snakker særlig engelsk. Det går enten på tysk eller ungarsk. Kan litt tysk men ikke nok til å gjøre meg så veldig forstått annet enn å kjøpe vin og noen høflighetsfraser. Det ble fortalt at dyrene er helt ufarlig og de kommer pga oversvømmelse i elven. Det hjelper liksom ikke på frykten, uansett hvor ufarlige de er.
Sto over dagens første opplevelse for alle lærerne. Mens de dro på båt-tur lå jeg i senga. Tenkte at det var mye bedre om jeg hadde nok energi til å være med på resten av dagen. Det var mine norske kollegaer enige i. Tok bussen til en liten landsby hvor vi besøkte et eco-center med akvarium og ulike dyr. Kaniner, geiter, fugler, amfibier og masse fisker. To bråkete otere var det også. De ble matet klokken 15 så det fikk vi med oss. Jeg ble heldigvis holdt våken av oterne mens vi ventet på at dyrepasseren skulle komme med maten. Når de fikk mat holdt jeg på å sovne av, litt fordi det var så mørkt og kaldt der vi satt. Ble bedre da vi kom oss ut i frisk luft og så på noen sjakaler.
Etter en stund gikk turen til en restaurant hvor de serverte oss sånn passe god mat. Likte suppen og ble litt skuffet over hovedretten fordi det skulle være nudler til kjøttet men var helt vanlig, kjedelig kokt potet. Det ordnet seg heldigvis. Det skal de ungarene ha, de fikser på ting! Hyggelige folk og mye snakking. Ble mett i magen og så dro vi tilbake til hotellet.
Fant ut at jeg skulle gå en tur for å roe meg litt ned etter all denne døgnvåkingen og insektene. Det hjalp, faktisk. Med musikk på øret vandret jeg litt rundt. Ikke så veldig langt unna hotellet siden jeg er redd for å ikke finne veien tilbake. Traff på en hund bak et gjerde som ville ha så mye kos at den presset seg selv til gjerdet og så på meg med valpeøyne. På tilbakeveien turte jeg å stikke en hånd inn og hunden koset seg. Så også en kirke som var opplyst i mørket. Var fint å se på. Det blir en tidlig kveld etter alle mine opplevelser i dag. Satser på at morgendagen blir enda bedre.
Har lært utrolig mye av de andre lærerne i de andre landene. De franske går f.eks fra å ha fri hver onsdag (gjelder alle) til å jobbe halv dag og de har det vanskelig med å planlegge undervisning. De fra Nord-Irland har flere rektorer slik jeg forstod det. Liker å høre hvordan de andre har det på jobb og ellers i deres land. Det fine er at alle forsøker å svare på ting uavhengig om de snakker bra engelsk eller ei. Ei fra Tyskland spurte om jeg underviste i engelsk. Måtte svare nei, for det gjør jeg jo ikke. Tar det som et kompliment.
 |
| Tizafüred |
Det skulle altså gå 25 timer før jeg klarte å sovne. Da sovnet jeg mest pga utmattelse og det var ingen god søvn. Grunnen til dette er at hotellrommet mitt var (og er for fortsatt) fullt av insekter. Aner ikke hva det er men de kravler og flyr og er på størrelse med en femkroning vil jeg tro. Mørke og ekle. Da hotell-damene kom på jobb fikk de i oppgave å fjerne de som var synlige og før hele gjengen dro til en liten landsby sprayet de en stygge kjemikalier på rommet mitt. Hjalp det? Not at all. Da vi kom tilbake tok min tøffe kollega et magasin og slo ganske mange ihjel. Bra jeg har tøffe kollegaer, for jeg stivner helt og hele kroppen vil hyle og rømme fra situasjonen. Skal forsøke å sove på rommet mitt i natt, denne gangen litt mer forberedt mentalt på at det fins kryp på rommet. Hvor de kommer inn fra vites ikke. Da jeg hentet mac-en min slo jeg selv ihjel en, med en fluesmekker som jeg har fått låne av prosjektlederen. Den funket. Har også et kjøleskap på hotellrommet som jeg håper kan overdøve summingen fra disse dyrene. Får ta en killing-spree før jeg legger meg.
 |
| Fra Eco-center |
Sto over dagens første opplevelse for alle lærerne. Mens de dro på båt-tur lå jeg i senga. Tenkte at det var mye bedre om jeg hadde nok energi til å være med på resten av dagen. Det var mine norske kollegaer enige i. Tok bussen til en liten landsby hvor vi besøkte et eco-center med akvarium og ulike dyr. Kaniner, geiter, fugler, amfibier og masse fisker. To bråkete otere var det også. De ble matet klokken 15 så det fikk vi med oss. Jeg ble heldigvis holdt våken av oterne mens vi ventet på at dyrepasseren skulle komme med maten. Når de fikk mat holdt jeg på å sovne av, litt fordi det var så mørkt og kaldt der vi satt. Ble bedre da vi kom oss ut i frisk luft og så på noen sjakaler.
Etter en stund gikk turen til en restaurant hvor de serverte oss sånn passe god mat. Likte suppen og ble litt skuffet over hovedretten fordi det skulle være nudler til kjøttet men var helt vanlig, kjedelig kokt potet. Det ordnet seg heldigvis. Det skal de ungarene ha, de fikser på ting! Hyggelige folk og mye snakking. Ble mett i magen og så dro vi tilbake til hotellet.
Fant ut at jeg skulle gå en tur for å roe meg litt ned etter all denne døgnvåkingen og insektene. Det hjalp, faktisk. Med musikk på øret vandret jeg litt rundt. Ikke så veldig langt unna hotellet siden jeg er redd for å ikke finne veien tilbake. Traff på en hund bak et gjerde som ville ha så mye kos at den presset seg selv til gjerdet og så på meg med valpeøyne. På tilbakeveien turte jeg å stikke en hånd inn og hunden koset seg. Så også en kirke som var opplyst i mørket. Var fint å se på. Det blir en tidlig kveld etter alle mine opplevelser i dag. Satser på at morgendagen blir enda bedre.
 |
| Akvariumet |
søndag, mars 3
Englevakt
Track: Lissie – Shameless
Siste dag med vinterferie. Har vært hjemme hos mamma og fredag kom begge søstrene mine og svigerbror også dit. Har brukt ferien på å slappe litt av, gjort husarbeid for mamma mens hun har vært på jobb, spilt på brors xbox, vært på besøk og gjort noe jobbrelatert arbeid. Man kan si hva man vil om lærere men de aller fleste tar med seg forfallende arbeid med i ferier. Ble ferdig med noe jeg skulle gjort for lenge siden og det føles godt.
Hadde englevakt på vei hjem til leiligheten min. Fikk beskjed om å kjøre forsiktig, særlig på enkelte strekninger da det var svært glatt og sporete. Var ikke kommet så langt engang før jeg mistet kontrollen etter en sving. Tok det rolig i de svingene så utfallet kunne vært mye verre om jeg holdt fartsgrensen. Hadde to biler bak meg og de klarte heldigvis å stoppe. Forsøkte å rette opp bilen men det funket ikke. Noen meter sidelengs før jeg stoppet i motsatt kjørefelt med fronten mot de bilene som sekunder før var bak meg. Jeg trodde jeg skulle dø. Sjåføren i bilen som nå var foran meg så spørrende på meg. Pustet ut og da smilte han og kjørte videre. Det kunne gått så mye verre om det hadde kommet en bil mot meg eller om jeg faktisk endte utenfor veien. Bilen er like hel og det er jeg og. Utrolig med flaks og utrolig hvor fort man egentlig kan minste kontrollen over bilen. Kjørte ikke så fort resten av veien så alle bilene som endte bak meg kjørte forbi meg.
Må ha vært noen som passet på meg.
Siste dag med vinterferie. Har vært hjemme hos mamma og fredag kom begge søstrene mine og svigerbror også dit. Har brukt ferien på å slappe litt av, gjort husarbeid for mamma mens hun har vært på jobb, spilt på brors xbox, vært på besøk og gjort noe jobbrelatert arbeid. Man kan si hva man vil om lærere men de aller fleste tar med seg forfallende arbeid med i ferier. Ble ferdig med noe jeg skulle gjort for lenge siden og det føles godt.
Må ha vært noen som passet på meg.
onsdag, februar 6
Lihkku beivvin!
Track: Adjagas – Leaikás Seahkat
Det er ikke ofte man feirer samefolkets dag. Når man jobber på en skole blir det derfor annerledes. Elevene skal lære om samer og samiske tradisjoner og samefolkets dag er en flott mulighet for å lære mer. Skolen jeg jobber på hadde derfor et opplegg som fjerdeklassen hadde utformet (såklart i samarbeid med lærere). Det var et fint opplegg og dagen gikk som smurt. Hvertfall på den gruppa jeg fulgte. Klassene ble delt og satt opp på et program med fastsatt tid. Ulike poster skulle besøkes og fjerdeklassingene skulle fortelle eller hjelpe til. Dagen startet med en sanglingsstund med samisk musikk, dikt og snakk om samiske tradisjoner. Skallekasting, lasso på en stol-rein (gammel stol med gevir på), aking, utstilling og buljong-spising. Sola tittet også frem selv om vinden var sur og kald.
Har enda ikke fått varmen ordentlig i meg enda jeg har vært hjemme i noen timer.
Utrolig fint å se så mange barn kledd i samiske klær. Fikk lyst på skaller selv og lue i reinskinn. Kanskje en luhkka også. Liker samene, jeg. :)
Har nylig sydd en pose for å ha strikketøyet mitt i. Skal vurdere å sy på et bånd slik at det blir en veske. Er ikke helt sikker enda. Funker fint og syns stoffbiten jeg hadde tilgjengelig var søt. Morsomt å ta frem symaskinen igjen.
Det er ikke ofte man feirer samefolkets dag. Når man jobber på en skole blir det derfor annerledes. Elevene skal lære om samer og samiske tradisjoner og samefolkets dag er en flott mulighet for å lære mer. Skolen jeg jobber på hadde derfor et opplegg som fjerdeklassen hadde utformet (såklart i samarbeid med lærere). Det var et fint opplegg og dagen gikk som smurt. Hvertfall på den gruppa jeg fulgte. Klassene ble delt og satt opp på et program med fastsatt tid. Ulike poster skulle besøkes og fjerdeklassingene skulle fortelle eller hjelpe til. Dagen startet med en sanglingsstund med samisk musikk, dikt og snakk om samiske tradisjoner. Skallekasting, lasso på en stol-rein (gammel stol med gevir på), aking, utstilling og buljong-spising. Sola tittet også frem selv om vinden var sur og kald.
 |
Utrolig fint å se så mange barn kledd i samiske klær. Fikk lyst på skaller selv og lue i reinskinn. Kanskje en luhkka også. Liker samene, jeg. :)
Har nylig sydd en pose for å ha strikketøyet mitt i. Skal vurdere å sy på et bånd slik at det blir en veske. Er ikke helt sikker enda. Funker fint og syns stoffbiten jeg hadde tilgjengelig var søt. Morsomt å ta frem symaskinen igjen.
torsdag, desember 20
Hjem til jul
Track: Maria Mena – Home For Christmas
I morgen drar jeg nesen hjemover til mamma og resten av familien. På veien plukker jeg opp søster og så kjører vi. Om vi får plass til alt i min lille bil gjenstår å se. Har ikke pakket så alt for mye men man vet jo aldri.
Siste skoledag før jul. Var koselig og utrolig stressende. Barna skulle pakke inn stearinlys som vi dyppet i går. Silkepapir, gavepapir, teip, gavebånd og navnelapper. Når alle skal samtidig, da blir det stress. Vi spiste også julelunsj og hadde underholdning for de foreldrene som valgte å dukke opp. Barna syntes det var fint og noen fikk danse til en låt. For de som har hørt denne vil nok forstå hvorfor jeg mener at det ikke sømmer seg for barn. Trøster meg med at de ikke vet hva det synges om. Enn så lenge. Utrolig kult danset av alle og foreldrene dro skikkelig på smilebåndet.
Sang en julesang til kollegiet igår. Det er rart å synge foran voksne etter å bare ha sunget foran og med barna mine på jobb. De likte sangen og hun ene ble så rørt av sangen at jeg fikk fisk i dag!
Vi snakket dagen før om fisk og at jeg hater fisk fra frysedisken for man vet aldri helt hva man får og at jeg savner det å kunne kjøpe dagsfersk fisk når jeg har lyst på det. Er veldig sær på dette med fisk. Mye skal være rett før jeg spiser det. Uansett, jeg fikk fisk, av alle ting i hele verden. Og et julekort av ei søt kollega fordi jeg ikke har fått noen kort eller oppmerksomhet etter at vi trakk hemmelig julevenn. Kommer til å boikotte hele hemmelig venn-greia. To ganger på rad uten oppmerksomhet. Det tar ikke så mye tid eller energi å skrive noen hyggelige ord på en lapp og legge i hylla.
Nå skal jeg altså hjem til jul. Kanskje jeg blir ferdig med det hemmelige strikkeprosjektet i jula.
Og kanskje det kommer noen titalls cm med snø.
 |
| Google. |
Siste skoledag før jul. Var koselig og utrolig stressende. Barna skulle pakke inn stearinlys som vi dyppet i går. Silkepapir, gavepapir, teip, gavebånd og navnelapper. Når alle skal samtidig, da blir det stress. Vi spiste også julelunsj og hadde underholdning for de foreldrene som valgte å dukke opp. Barna syntes det var fint og noen fikk danse til en låt. For de som har hørt denne vil nok forstå hvorfor jeg mener at det ikke sømmer seg for barn. Trøster meg med at de ikke vet hva det synges om. Enn så lenge. Utrolig kult danset av alle og foreldrene dro skikkelig på smilebåndet.
Sang en julesang til kollegiet igår. Det er rart å synge foran voksne etter å bare ha sunget foran og med barna mine på jobb. De likte sangen og hun ene ble så rørt av sangen at jeg fikk fisk i dag!
Vi snakket dagen før om fisk og at jeg hater fisk fra frysedisken for man vet aldri helt hva man får og at jeg savner det å kunne kjøpe dagsfersk fisk når jeg har lyst på det. Er veldig sær på dette med fisk. Mye skal være rett før jeg spiser det. Uansett, jeg fikk fisk, av alle ting i hele verden. Og et julekort av ei søt kollega fordi jeg ikke har fått noen kort eller oppmerksomhet etter at vi trakk hemmelig julevenn. Kommer til å boikotte hele hemmelig venn-greia. To ganger på rad uten oppmerksomhet. Det tar ikke så mye tid eller energi å skrive noen hyggelige ord på en lapp og legge i hylla.
Nå skal jeg altså hjem til jul. Kanskje jeg blir ferdig med det hemmelige strikkeprosjektet i jula.
Og kanskje det kommer noen titalls cm med snø.
mandag, desember 10
Desember
Track: Lifehouse – Between The Raindrops
Desember.
Snart juleferie. I år skal jeg ta bilen fatt og kjøre hjem. Det er rart å ha så lang vei hjem til familien. Bror kommer hjem om 5 dager og blir ganske lenge. Mamma blir nok ganske glad for det. Siden han bor så langt borte syns mamma det er ekstra trist. Etter at min minste søster fikk leid seg en hybel har alle nå forlatt redet. Bare Nusse igjen for å holde foreldrene med selskap.
Skal ta med såpebobler hjem. Tenkte å se om Nusse har samme reaksjon som Luna, nemlig jage etter såpeboblene og bite de. Utrolig gøy å se på. Blir fint å ta bilen på en lengre luftetur. Bilen burde få sjekket batteriet og sånt. Noen ganger ønsker jeg at jeg var bilmekaniker eller bare utrolig flink på sånt eller hadde en bilmekaniker-kjæreste eller venn.
Det er nå man savner å ha besteforeldre. Særlig når man bor i bygda hvor de har bodd. En eldre kollega av meg spurte om bestemor var min bestemor. Hun har visst fått bestemor til å sy noe greier for henne i sine yngre dager. De aller fleste vet hvem min bestemor var bare de får fornavnet. En kjenning i bygda med andre ord. Tenk om hun levde nå. Hvor fint det hadde vært å gått på besøk. Faktisk kunne gå en tur og ikke kjøre i timesvis. Og få ullsokker i julegave så klart. Mine ullsokker som jeg fikk sist jul hos min gudmor har på mystisk vis nå i desember bare blitt hullete. Hver gang jeg ser på de er det nye eller større hull. Jeg kan ikke strikke ullsokker selv. Det er et faktum.
I dag har jeg faktisk tatt oppvasken og ryddet på kjøkkenet. Etter flere dager med tanken har jeg også skiftet duk og byttet stearinlys med duft i. Tente det til og med på så det ble skikkelig kos. Med en svibel jeg kjøpte forrige uke ble det toppers på stuebordet. Skal egentlig så lite til. Bakdelen med å være alene omtrent hele tiden er at man slutter å bry seg. Det er ingen som kommer på besøk uansett og da kan man ha det så rotete som man bare vil. Har ikke orket å pynte til jul. Det eneste jeg har som julepynt er ei lyskule fra Nille hengende i vinduet. Den slår jeg selvsagt av hver kveld. Jula er en overhengende brannfare noe de fleste ikke tenker på. Ingen adventskalender heller. Søster og sviger har til hverandre og jeg fikk ikke være med. Det er vel en sånn kjærestegreie uansett. Sjokoladekalendere er utelukket da jeg fortsatt prøver å gå ned i vekt. Mange kollegaer har adventskalendere og siden jeg ikke har noen kobler jeg ut hver gang noen nevner kalender. Selvsagt litt dumt når de snakker om møter og sånn istedenfor...
For å fylle opp tiden det neste halvåret skal jeg begynne å trene og mulig ta flere fag slik at jeg kan bli en superlærer med masse fag.
Desember.
 |
| Mobil-bilde, derav kvalitet. |
Skal ta med såpebobler hjem. Tenkte å se om Nusse har samme reaksjon som Luna, nemlig jage etter såpeboblene og bite de. Utrolig gøy å se på. Blir fint å ta bilen på en lengre luftetur. Bilen burde få sjekket batteriet og sånt. Noen ganger ønsker jeg at jeg var bilmekaniker eller bare utrolig flink på sånt eller hadde en bilmekaniker-kjæreste eller venn.
Det er nå man savner å ha besteforeldre. Særlig når man bor i bygda hvor de har bodd. En eldre kollega av meg spurte om bestemor var min bestemor. Hun har visst fått bestemor til å sy noe greier for henne i sine yngre dager. De aller fleste vet hvem min bestemor var bare de får fornavnet. En kjenning i bygda med andre ord. Tenk om hun levde nå. Hvor fint det hadde vært å gått på besøk. Faktisk kunne gå en tur og ikke kjøre i timesvis. Og få ullsokker i julegave så klart. Mine ullsokker som jeg fikk sist jul hos min gudmor har på mystisk vis nå i desember bare blitt hullete. Hver gang jeg ser på de er det nye eller større hull. Jeg kan ikke strikke ullsokker selv. Det er et faktum.
I dag har jeg faktisk tatt oppvasken og ryddet på kjøkkenet. Etter flere dager med tanken har jeg også skiftet duk og byttet stearinlys med duft i. Tente det til og med på så det ble skikkelig kos. Med en svibel jeg kjøpte forrige uke ble det toppers på stuebordet. Skal egentlig så lite til. Bakdelen med å være alene omtrent hele tiden er at man slutter å bry seg. Det er ingen som kommer på besøk uansett og da kan man ha det så rotete som man bare vil. Har ikke orket å pynte til jul. Det eneste jeg har som julepynt er ei lyskule fra Nille hengende i vinduet. Den slår jeg selvsagt av hver kveld. Jula er en overhengende brannfare noe de fleste ikke tenker på. Ingen adventskalender heller. Søster og sviger har til hverandre og jeg fikk ikke være med. Det er vel en sånn kjærestegreie uansett. Sjokoladekalendere er utelukket da jeg fortsatt prøver å gå ned i vekt. Mange kollegaer har adventskalendere og siden jeg ikke har noen kobler jeg ut hver gang noen nevner kalender. Selvsagt litt dumt når de snakker om møter og sånn istedenfor...
For å fylle opp tiden det neste halvåret skal jeg begynne å trene og mulig ta flere fag slik at jeg kan bli en superlærer med masse fag.
torsdag, november 29
Fin helg
Track: Oh Land – Frostbite
Jeg har vært i Tromsø på konsert med fineste koret mitt. Det var skikkelig fint å se alle jentene igjen og det var mange fine sanger fra 50-tallet. Scenen var pyntet med tidsriktige møbler og jentene hadde masse fine kjoler på seg. Konserten burde vært på et annet sted siden plassen var liten og det var mange som ønsket å få med seg konserten så tror koret blir å ta en ekstra-konsert etter jul.
Fredagen var jeg på Jekta, Nord-Norges største kjøpesenter antar jeg. Her snakker vi om handlegater og så mange butikker at du ikke rekker over alle på én dag om du bruker litt tid i hver butikk. Mange butikker er skikkelig store. Brukte ca 4 timer på senteret og jeg var utslitt. Neste gang skal jeg ha joggesko på meg og ha litt mer planer for hvilken butikker jeg skal på. Lett å rote seg bort. Jeg er ikke vant til gigantiske kjøpesentere. Liker at de har fått Søstrene Grene, Indiska (selv om jeg ikke rakk det denne gangen) og Panduro på senteret. Kjøpte meg selv fimo-leire på Panduro og skal kjøpe mer neste gang jeg er der. Det er gøy med sånn leire og så enkelt å få til ting.
Det var så fint å treffe mennesker igjen. Kjente, fine mennesker. Var på kafé med ei og traff to på Jekta. Hadde jeg visst at det ble mer tid til å treffe folk kunne jeg truffet flere. Hadde det så koselig med koret. Ble invitert med på en etterpå-fest med hele gjengen og har ikke hatt det så trivelig på lenge. Veldig lenge. Det er noe med at man kan ta seg tid til å henge sammen, selv om man har mye som skjer i livet sitt. Det opplever jeg som vanskelig på bygda. Ungene er så viktige hele tiden (og slik bør det jo være) at man ikke tar seg tid til noe annet en gang i blant. Av og til, bare.
I morgen skal jeg være vikar hele dagen. Litt mer penger er bare fint så det gjør ikke meg noe om at folk er syke eller bare borte på en fredag. De fremmedspråkelige elevene har fått låne ski og hun ene hadde så lyst til å gå på ski da hun så resten av klassen gjorde det at skiene kom ganske fort. Hun lærer utrolig fort og det er så gøy å se. Skulle vært mer snø ute. Nå er det bare hard og glatt is og veldig dårlig skiføre. På grunn av all vind ute i dag ble uteskolen litt kortere enn tenkt. Barna ble fort kalde og kinnene gikk det hardt ut over. Trodde ikke det var så mye vind her men slik er det visst. Scooter-dressen jeg får låne hos mamma var plutselig ikke så varm når vindens kalde klør grep om meg. Gleder meg til våren.
Jeg har vært i Tromsø på konsert med fineste koret mitt. Det var skikkelig fint å se alle jentene igjen og det var mange fine sanger fra 50-tallet. Scenen var pyntet med tidsriktige møbler og jentene hadde masse fine kjoler på seg. Konserten burde vært på et annet sted siden plassen var liten og det var mange som ønsket å få med seg konserten så tror koret blir å ta en ekstra-konsert etter jul.
Fredagen var jeg på Jekta, Nord-Norges største kjøpesenter antar jeg. Her snakker vi om handlegater og så mange butikker at du ikke rekker over alle på én dag om du bruker litt tid i hver butikk. Mange butikker er skikkelig store. Brukte ca 4 timer på senteret og jeg var utslitt. Neste gang skal jeg ha joggesko på meg og ha litt mer planer for hvilken butikker jeg skal på. Lett å rote seg bort. Jeg er ikke vant til gigantiske kjøpesentere. Liker at de har fått Søstrene Grene, Indiska (selv om jeg ikke rakk det denne gangen) og Panduro på senteret. Kjøpte meg selv fimo-leire på Panduro og skal kjøpe mer neste gang jeg er der. Det er gøy med sånn leire og så enkelt å få til ting.
Det var så fint å treffe mennesker igjen. Kjente, fine mennesker. Var på kafé med ei og traff to på Jekta. Hadde jeg visst at det ble mer tid til å treffe folk kunne jeg truffet flere. Hadde det så koselig med koret. Ble invitert med på en etterpå-fest med hele gjengen og har ikke hatt det så trivelig på lenge. Veldig lenge. Det er noe med at man kan ta seg tid til å henge sammen, selv om man har mye som skjer i livet sitt. Det opplever jeg som vanskelig på bygda. Ungene er så viktige hele tiden (og slik bør det jo være) at man ikke tar seg tid til noe annet en gang i blant. Av og til, bare.
I morgen skal jeg være vikar hele dagen. Litt mer penger er bare fint så det gjør ikke meg noe om at folk er syke eller bare borte på en fredag. De fremmedspråkelige elevene har fått låne ski og hun ene hadde så lyst til å gå på ski da hun så resten av klassen gjorde det at skiene kom ganske fort. Hun lærer utrolig fort og det er så gøy å se. Skulle vært mer snø ute. Nå er det bare hard og glatt is og veldig dårlig skiføre. På grunn av all vind ute i dag ble uteskolen litt kortere enn tenkt. Barna ble fort kalde og kinnene gikk det hardt ut over. Trodde ikke det var så mye vind her men slik er det visst. Scooter-dressen jeg får låne hos mamma var plutselig ikke så varm når vindens kalde klør grep om meg. Gleder meg til våren.
tirsdag, november 20
Trakk om krakk
Track: Radical Face – Haunted
Omsider fant jeg stoff som jeg hadde lyst til å bruke på krakken til søster. Hun og sviger har latt krakken stå hos meg siden de var på middag sist. Det er egentlig ikke deres krakk heller men det bryr ikke jeg meg om. Fikk lov å trekke den om siden den er slitt og hadde et hull i seg. Fylte ull i hullet og passet på at det ikke ble en klump der. Et mislykket tove-prosjekt klippet i stykker. Kan fint løse det litt opp og fylle andre ting med det. Gjenbruk på høyt nivå. Krakken var forresten rød i utgangspunktet.
Letet etter en genser som ste-farmor har laget da hun levde. Hun rakk ikke å gjøre den ferdig. Det er nok til et lite barn, tenker rundt 1 år eller noe. En blå genser med panda på. Den skal jeg ta med på jobb for å se om disse strikke-damene jeg jobber med kan feste armene på den og strikke ferdig halsen. Det er sikkert fort gjort for sånne som har strikket en genser før. Det har ikke jeg gjort. Håper dessuten garnet holder for jeg vet ikke om det er mulig å finne den fargen og kvaliteten igjen.
Mens jeg letet etter denne genseren fant jeg andre ting. Lim-pistolen, sy-trådene mine og noen andre ting som gjorde at jeg er ferdig med en julegave allerede.
Har vært mye stress på jobb i dag. Når kontaktlærer i klassen var hjemme med sykt barn tok jeg over. Måtte tenke fort men det gikk greit. Matpausen min ble amputert fordi jeg plutselig måtte dra til tannlegen med en av mine elever. Uhell i utetiden og foreldrene hadde ikke mulighet til å dra med eleven. Det gikk heldigvis bra men det er utrolig hvor stresset man blir av sånt. Rakk innom et sted etter jobb og fikk kjøpt sjokolade til julekalenderen trinnet skal ha. Nå håper jeg det er nok. Det skal gå bra om det ikke er det for jeg bor jo omtrent rett ved butikken og kan kjøpe mer om nødvendig. Skal lage en kalender av doruller om alt går etter planen med faglig innhold inni samt en sjokolade.
Fikk også plass til sagflis i bilen til marsvina. 20 kg med sagflis holder noen måneder men pakken er ganske stor og bilen liten. Måtte se om jeg fikk den inn i bilen først og det gikk jo. Utrolig nok. Har en sub-kasse i det knøttlille bagasjerommet så måtte putte sagflisa i passasjersetet. Har bare tre dører på bilen min så det er jo ekstra utfordrende. Kanskje neste bil bør være stasjonsvogn eller bare ha et mye større bagasjerom. Apropos stress. Stress på jobb har gjort at jeg har glemt strikketøyet på kontoret. Kanskje derfor jeg endte opp med å trekke opp søster sin krakk? :)
Letet etter en genser som ste-farmor har laget da hun levde. Hun rakk ikke å gjøre den ferdig. Det er nok til et lite barn, tenker rundt 1 år eller noe. En blå genser med panda på. Den skal jeg ta med på jobb for å se om disse strikke-damene jeg jobber med kan feste armene på den og strikke ferdig halsen. Det er sikkert fort gjort for sånne som har strikket en genser før. Det har ikke jeg gjort. Håper dessuten garnet holder for jeg vet ikke om det er mulig å finne den fargen og kvaliteten igjen.
Mens jeg letet etter denne genseren fant jeg andre ting. Lim-pistolen, sy-trådene mine og noen andre ting som gjorde at jeg er ferdig med en julegave allerede.
Har vært mye stress på jobb i dag. Når kontaktlærer i klassen var hjemme med sykt barn tok jeg over. Måtte tenke fort men det gikk greit. Matpausen min ble amputert fordi jeg plutselig måtte dra til tannlegen med en av mine elever. Uhell i utetiden og foreldrene hadde ikke mulighet til å dra med eleven. Det gikk heldigvis bra men det er utrolig hvor stresset man blir av sånt. Rakk innom et sted etter jobb og fikk kjøpt sjokolade til julekalenderen trinnet skal ha. Nå håper jeg det er nok. Det skal gå bra om det ikke er det for jeg bor jo omtrent rett ved butikken og kan kjøpe mer om nødvendig. Skal lage en kalender av doruller om alt går etter planen med faglig innhold inni samt en sjokolade.
Fikk også plass til sagflis i bilen til marsvina. 20 kg med sagflis holder noen måneder men pakken er ganske stor og bilen liten. Måtte se om jeg fikk den inn i bilen først og det gikk jo. Utrolig nok. Har en sub-kasse i det knøttlille bagasjerommet så måtte putte sagflisa i passasjersetet. Har bare tre dører på bilen min så det er jo ekstra utfordrende. Kanskje neste bil bør være stasjonsvogn eller bare ha et mye større bagasjerom. Apropos stress. Stress på jobb har gjort at jeg har glemt strikketøyet på kontoret. Kanskje derfor jeg endte opp med å trekke opp søster sin krakk? :)
torsdag, oktober 18
Uteskole
Track: Bendik – Aldri
Jeg jobber på en skole som liker å bruke naturen.
I starten var jeg litt skeptisk. Jeg er fortsatt litt skeptisk for jeg vet vinteren kan bli skikkelig kald her oppe. Jeg, som i utgangspunktet ikke er en friluftsperson har måtte kjøpt meg en del utstyr. Til vinteren må jeg enten få lånt meg et par ski eller faktisk kjøpe ski selv. Friluft koster.
Likevel. Barnas utbytte av å være ute og være aktiv ser ut til være positiv. Det er alltid et faglig innhold i en uteskole-dag og det er også en del fokus på det sosiale. Små barn får øvd seg på å samarbeide med andre enn de vanligvis bruker inne på klasserommet og senest i dag hørte jeg en elev si at det var fint å bli kjent med de andre barna i den andre klassen. Ikke minst får jeg blitt kjent med alle barna i 2.klassen, på en litt annen måte enn jeg hadde gjort om jeg bare var på klasserommet. Jeg er bare i den ene klassen en time i uka for å ha musikk. Uteskole-dager gjør at jeg har lært meg alle navnene fortere på barna og har mange av de i grupper sammen med den andre klassen. Det betyr ikke at jeg ikke roter med navnene iblant. :)
Torsdager er jeg omtrent bare ute. Kjente det godt på vinden at det har blitt kaldere ute og aller verst gikk det utover ansiktet. Barna har lært seg å kle seg godt, kanskje litt bedre enn meg selv om jeg stilte opp i varme klær selv. En ekstra genser neste torsdag, kanskje.
Barna har lært å tenne bål selv og koke vann på bålet, vi har hatt om geometriske former slik som min stasjon med mattetroll og monstre og denne gangen hadde vi om verdensdeler hvor de skulle lage noe av ting ute og fortelle om verdensdelen. Jeg hadde Asia og fikk de til å lage den kinesiske mur ved hjelp av masse steiner. Var litt gøy å se hvor ivrig noen av de var siden de ville få den kjempelang og kunnskapen til noen som de lærte bort til andre igjen. Spennene måte å lære om verdensdeler på, syns nå jeg. Til vinteren kan vi bygge ting av snø. Selv om jeg gruer meg fælt til vinteren fordi det bruker å bli kaldt her så blir det litt gøy også tror jeg, med all snøen.
Noen tenker nok på at uteskole betyr pølseskole. Vi har ofte bål og barna må gjerne ta med seg mat de kan varme på bålet, eksempelvis pølser. Det er alltid et pedagogisk opplegg både før og etter spisetiden og på slutten av dagen skriver de i en uteskole-logg. Jeg ser bare fordeler med uteskole.
Når det er sagt hadde jeg vel strengt tatt aldri sett for meg at jeg skulle tilbringe mye tid utendørs i en skolesammenheng. Man lærer noe nytt hver dag...
 |
| Skikkelig søtt mattetroll. |
I starten var jeg litt skeptisk. Jeg er fortsatt litt skeptisk for jeg vet vinteren kan bli skikkelig kald her oppe. Jeg, som i utgangspunktet ikke er en friluftsperson har måtte kjøpt meg en del utstyr. Til vinteren må jeg enten få lånt meg et par ski eller faktisk kjøpe ski selv. Friluft koster.
Likevel. Barnas utbytte av å være ute og være aktiv ser ut til være positiv. Det er alltid et faglig innhold i en uteskole-dag og det er også en del fokus på det sosiale. Små barn får øvd seg på å samarbeide med andre enn de vanligvis bruker inne på klasserommet og senest i dag hørte jeg en elev si at det var fint å bli kjent med de andre barna i den andre klassen. Ikke minst får jeg blitt kjent med alle barna i 2.klassen, på en litt annen måte enn jeg hadde gjort om jeg bare var på klasserommet. Jeg er bare i den ene klassen en time i uka for å ha musikk. Uteskole-dager gjør at jeg har lært meg alle navnene fortere på barna og har mange av de i grupper sammen med den andre klassen. Det betyr ikke at jeg ikke roter med navnene iblant. :)
Torsdager er jeg omtrent bare ute. Kjente det godt på vinden at det har blitt kaldere ute og aller verst gikk det utover ansiktet. Barna har lært seg å kle seg godt, kanskje litt bedre enn meg selv om jeg stilte opp i varme klær selv. En ekstra genser neste torsdag, kanskje.
Barna har lært å tenne bål selv og koke vann på bålet, vi har hatt om geometriske former slik som min stasjon med mattetroll og monstre og denne gangen hadde vi om verdensdeler hvor de skulle lage noe av ting ute og fortelle om verdensdelen. Jeg hadde Asia og fikk de til å lage den kinesiske mur ved hjelp av masse steiner. Var litt gøy å se hvor ivrig noen av de var siden de ville få den kjempelang og kunnskapen til noen som de lærte bort til andre igjen. Spennene måte å lære om verdensdeler på, syns nå jeg. Til vinteren kan vi bygge ting av snø. Selv om jeg gruer meg fælt til vinteren fordi det bruker å bli kaldt her så blir det litt gøy også tror jeg, med all snøen.
Noen tenker nok på at uteskole betyr pølseskole. Vi har ofte bål og barna må gjerne ta med seg mat de kan varme på bålet, eksempelvis pølser. Det er alltid et pedagogisk opplegg både før og etter spisetiden og på slutten av dagen skriver de i en uteskole-logg. Jeg ser bare fordeler med uteskole.
Når det er sagt hadde jeg vel strengt tatt aldri sett for meg at jeg skulle tilbringe mye tid utendørs i en skolesammenheng. Man lærer noe nytt hver dag...
fredag, september 21
Første vikartime
Track: Kråkesølv – Den som vingla
Klokken 07.27 ble jeg oppringt av selveste rektor. Hun lurte på om jeg kunne være vikar i dag. Så klart sa jeg ja! Nevnte for henne en avtale jeg allerede hadde i dag og det gjorde ingenting, den skulle jeg bare dra på. Det er alltid flere i klasserommet pga ulike elevers behov så da jeg dro bort en time gjorde det ingenting. Likevel må man være såpass mange nettopp pga elevene. Den klassen har jeg vært i før men ikke på denne måten så fikk lært meg litt andre rutiner også. Siden det er fredag ble det litt tid til kos som tegning og spill mot slutten av dagen (selvsagt etter å ha jobbet iherdig med skolearbeid) og fikk med meg to tegninger av kaniner som jeg nå har hengt opp på kontorplassen min.
Avtalen jeg hadde var en time hos frisøren. Denne gangen en hodebunnmassasje med hårkur og styling. Egentlig så har jeg jo fri på fredager så sånn sett var det rart å være på jobb på en fredag.
Hadde litt dårlig samvittighet for denne avtalen men en annen lærer sa at det var ikke noe jeg trengte å tenke på, tross alt, hadde jo egentlig fri denne dagen og når man lager seg avtaler må man ta det når man har tid og mulighet. Dro fra jobb med kjedelig hår og kom tilbake med krøller. Ei jente i klassen sa "har du rukket det der på såååå kort tid?". Morsomt med krøller. Vil ha krøller hver dag!
Har fått kommoden fra helvete til å stå rolig på samme plass uten å falle fra hverandre så må vel si meg fornøyd med det. En kommode med alt for mange deler og skruer og meget utfordrende når man gjorde omtrent alt alene. Var et par skruer jeg ikke tok høyde for som svigerbror kom og hjalp meg med. Var så irritert at jeg glemte å sjekke under topp-delen. Resten er mitt verk. Nå står ei lampe på toppen og plasseringen er perfekt. Skal ha klær i den siden jeg har brukt så mye skap-plass til mine ting i mangel på bod. I løpet av helga er planen det at det kommer til å se litt mer ryddigere på kjøkkenet også. Har latt ei eske stå på fryseren så lenge nå at det er på tide å ta det før den fryser fast. Vasket inni fryseren i dag også. Føler meg som en skikkelig husmor eller noe for jeg har også støvsuget, ryddet litt og tatt ut all søppel. Ikke verst på en fredag.
Hadde litt dårlig samvittighet for denne avtalen men en annen lærer sa at det var ikke noe jeg trengte å tenke på, tross alt, hadde jo egentlig fri denne dagen og når man lager seg avtaler må man ta det når man har tid og mulighet. Dro fra jobb med kjedelig hår og kom tilbake med krøller. Ei jente i klassen sa "har du rukket det der på såååå kort tid?". Morsomt med krøller. Vil ha krøller hver dag!
Har fått kommoden fra helvete til å stå rolig på samme plass uten å falle fra hverandre så må vel si meg fornøyd med det. En kommode med alt for mange deler og skruer og meget utfordrende når man gjorde omtrent alt alene. Var et par skruer jeg ikke tok høyde for som svigerbror kom og hjalp meg med. Var så irritert at jeg glemte å sjekke under topp-delen. Resten er mitt verk. Nå står ei lampe på toppen og plasseringen er perfekt. Skal ha klær i den siden jeg har brukt så mye skap-plass til mine ting i mangel på bod. I løpet av helga er planen det at det kommer til å se litt mer ryddigere på kjøkkenet også. Har latt ei eske stå på fryseren så lenge nå at det er på tide å ta det før den fryser fast. Vasket inni fryseren i dag også. Føler meg som en skikkelig husmor eller noe for jeg har også støvsuget, ryddet litt og tatt ut all søppel. Ikke verst på en fredag.
søndag, september 2
Fordeler og ulemper
Track: Patrick Watson – Words In The Fire
Å bo på en liten plass har klart sine fordeler og ulemper. Er ikke fullt så overbeist på fordelene enda men jeg forsøker så godt å tilpasse meg dette nye livet her i bygda.
For eksempel, det er ikke en helsekostbutikk her. Ikke som jeg har funnet i alle fall. Det betyr at jeg må lete etter alt jeg trenger til mitt kosthold i alle disse små butikkene. Litt her og litt der. Litt trim skader ingen men det er jo litt frustrerende. Noe fins ikke her i det hele tatt og da må jeg enten be mamma, som for øvrig ikke kan noe om mitt kosthold finne ingrediensene i byen eller så må jeg pent vente til jeg kommer dit selv.
Butikkene som er her syns ikke jeg er noe å skryte av. Det er lite utvalg, klær og sko er dyre og klærne er ikke akkurat i min størrelse med mindre jeg ikke vil bruke hele lønna på det. Jeg er vant med store butikker, stort utvalg og det at man finner alt på én plass.
Det positive med butikkene er jo at de ansatte har bedre tid til deg og det fins jo faktisk nettbutikker. På den tiden jeg skal være her burde jeg bli vant til det bygda har å tilby.
Jeg testet ut bygdas kor. Jeg vurderer enda om jeg skal synge der fast. Har vært yngst før i en forsamling av mennesker men dette er annerledes. Tror snittalderen på de som går der er mellom 45 og 50 år. Vi er på ulike steder i livet, jeg og de. Jeg føler meg skikkelig teit som enda ikke har minst en unge, er gift eller forlovet med noen og ett eget hus. Omtrent alle jeg har møtt og hilst på har nemlig det og noen av de er yngre enn meg. Det er vel sånn bygdelivet er. Det er vel et par på jobben min som ikke har noen av delene men det er en stor arbeidsgjeng. Følelsen av å stå utenfor er stor og jeg liker det ikke. Likevel kan jeg ikke gjøre noe med det. Å være i et kor kun for musikkens del er ikke noe jeg ønsker. Vil ha hele pakken. Savner koret mitt i Tromsø. Musikk som jeg likte og mennesker på min alder (og noen eldre selvsagt) på ulike steder i livet og alle respekterte deg for den du var.
Noe som har vært skikkelig irriterende er at brannalarmen har gått to ganger på ei uke. Hva som forårsaker det vites ikke men det har ikke vært brann i det hele tatt. Første gangen var på mandagskvelden og noen orket ikke engang å komme ut i gangen for å sjekke. De bare ble inne. Det luktet litt rart ute i gangen så vi som var der banket på dørene og da kom det folk ut. Noen var irriterte, de så jo på film! Tenk om det faktisk brant ett sted?
Brannalarmen gikk igår også, på dagtid. Ikke så mange var hjemme men det var noen gutter som bare løp ut istedenfor å sjekke om det brant noen steder og nullstille alarmen. Kanskje de egentlig sitter inne og røyker noe ulovlig? Man kan aldri vite... Blir skikkelig skjelven av at alarmen går, vet aldri om det er falsk eller ikke. Definitivt en ulempe når man bor i samme bygg som mange andre.
En av fordelene med å bo her er at det ikke er så langt til alt. Syv minutter til jobb, fem minutter til flere butikker, fem minutter å gå til nærmeste matbutikk. Selv om jeg nå har bil velger jeg heller å gå til butikken. Å gå til jobb kommer til å ta litt mer enn syv minutter siden det er noen kilometer dit. Nært til naturen og turløyper. Håper det blir flere fordeler i fremtiden...
Å bo på en liten plass har klart sine fordeler og ulemper. Er ikke fullt så overbeist på fordelene enda men jeg forsøker så godt å tilpasse meg dette nye livet her i bygda.
For eksempel, det er ikke en helsekostbutikk her. Ikke som jeg har funnet i alle fall. Det betyr at jeg må lete etter alt jeg trenger til mitt kosthold i alle disse små butikkene. Litt her og litt der. Litt trim skader ingen men det er jo litt frustrerende. Noe fins ikke her i det hele tatt og da må jeg enten be mamma, som for øvrig ikke kan noe om mitt kosthold finne ingrediensene i byen eller så må jeg pent vente til jeg kommer dit selv.
Butikkene som er her syns ikke jeg er noe å skryte av. Det er lite utvalg, klær og sko er dyre og klærne er ikke akkurat i min størrelse med mindre jeg ikke vil bruke hele lønna på det. Jeg er vant med store butikker, stort utvalg og det at man finner alt på én plass.Det positive med butikkene er jo at de ansatte har bedre tid til deg og det fins jo faktisk nettbutikker. På den tiden jeg skal være her burde jeg bli vant til det bygda har å tilby.
Jeg testet ut bygdas kor. Jeg vurderer enda om jeg skal synge der fast. Har vært yngst før i en forsamling av mennesker men dette er annerledes. Tror snittalderen på de som går der er mellom 45 og 50 år. Vi er på ulike steder i livet, jeg og de. Jeg føler meg skikkelig teit som enda ikke har minst en unge, er gift eller forlovet med noen og ett eget hus. Omtrent alle jeg har møtt og hilst på har nemlig det og noen av de er yngre enn meg. Det er vel sånn bygdelivet er. Det er vel et par på jobben min som ikke har noen av delene men det er en stor arbeidsgjeng. Følelsen av å stå utenfor er stor og jeg liker det ikke. Likevel kan jeg ikke gjøre noe med det. Å være i et kor kun for musikkens del er ikke noe jeg ønsker. Vil ha hele pakken. Savner koret mitt i Tromsø. Musikk som jeg likte og mennesker på min alder (og noen eldre selvsagt) på ulike steder i livet og alle respekterte deg for den du var.
Noe som har vært skikkelig irriterende er at brannalarmen har gått to ganger på ei uke. Hva som forårsaker det vites ikke men det har ikke vært brann i det hele tatt. Første gangen var på mandagskvelden og noen orket ikke engang å komme ut i gangen for å sjekke. De bare ble inne. Det luktet litt rart ute i gangen så vi som var der banket på dørene og da kom det folk ut. Noen var irriterte, de så jo på film! Tenk om det faktisk brant ett sted?
Brannalarmen gikk igår også, på dagtid. Ikke så mange var hjemme men det var noen gutter som bare løp ut istedenfor å sjekke om det brant noen steder og nullstille alarmen. Kanskje de egentlig sitter inne og røyker noe ulovlig? Man kan aldri vite... Blir skikkelig skjelven av at alarmen går, vet aldri om det er falsk eller ikke. Definitivt en ulempe når man bor i samme bygg som mange andre.
En av fordelene med å bo her er at det ikke er så langt til alt. Syv minutter til jobb, fem minutter til flere butikker, fem minutter å gå til nærmeste matbutikk. Selv om jeg nå har bil velger jeg heller å gå til butikken. Å gå til jobb kommer til å ta litt mer enn syv minutter siden det er noen kilometer dit. Nært til naturen og turløyper. Håper det blir flere fordeler i fremtiden...
tirsdag, juni 12
Telefon om lærerjobb
Track: The Bravery – I Am Your Skin
Mandagsmorgen. Våkner av en telefon.
En rektor ringer meg for å spørre meg om jeg fortsatt er interessert i jobb i deres kommune.
Så klart svarte jeg ja. Selv om det betyr at jeg må flytte fra byen.
Glemte selvsagt å spørre om ting som stillingsprosent og sånn men et tilbud vil komme i posten så snart kabalen var lagt opp, som hun sa. Forsøkte å ringe tilbake noen timer senere men da var ikke rektor der.
Etter telefonsamtalen ringte jeg mamma på jobb. Da gikk det opp for meg at jeg har et tilbud. Om jeg dog har forstått det riktig. Regner nesten med det når man blir ringt av selveste rektoren på en skole.
Det gikk i hvertfall opp for meg og jeg begynte å gråte litt. Vet ikke om mamma hørte det på stemmen min. Litt senere møtte jeg på bestevennen min. Hun plukket meg opp hjemme og jeg fortalte om samtalen i bilen på vei til butikken. Da bilen stanset begynte jeg å gråte. Så gråt hun.
For sånn helt egentlig trodde jeg ikke at det skulle dukke opp samtaler fra noen skoler, fra noen rektorer i det hele tatt. Særlig ikke fra en annen kommune.
Hadde planer om å daffe rundt fra det ene arbeidsintervjuet til det andre til jeg fikk noe bra, enten i butikk, assistent eller noe. Dessuten skulle jeg jo synge med mitt fantastiske kor, kanskje til og med gjøre en bra 50-talls konsert med kjoler og hår og nasale stemmer, slik som Søstrene Bjørklund gjorde i sin tid. Tanken var også om å joine et annet kor fordi de skulle synge et fint verk, og da fikk jeg henge litt med bestevennen min også. Siden hun muligens har planer om å flytte til et hus istedenfor å bo i et borettslag skulle jeg hjelpe til, være en god og bra venn.
I Tromsø har jeg dessuten verdens flotteste lege og et bra tilbud på andre områder og sykehuset siden de følger opp min vektnedgang.
Derfor gråt jeg. Fordi det er så mye jeg går glipp av.
Det er ikke det at jeg kommer til si nei om det kommer et reelt tilbud i posten om noen dager selv om jeg gråt. Det ble bare så virkelig. Sjansen til å få jobbe som lærer rett etter utdannelsen er gull verdt og vi snakker om Nord-Troms tillegget og muligheten til å få avskrevet ganske mye av studiegjelda. Ved senere jobbsøking vil jeg stille bedre på søknader fordi jeg har erfaring som lærer.
Har i det siste blitt såpass voksen at jeg leter etter en bil. En som bare kjører fra A til B og kan bremse. Ingenting fancy. Flytter jeg dit må jeg ha bil fordi det ikke går særlig med busser. Jeg må ta med marsvina, tingene mine, pakke ned leiligheten, flytte fra Tromsø. Finner jeg ikke sted å bo til å starte med kan jeg bo med min søster og typen, de har et gjesterom. Til jeg finner noe, selvsagt og mot leie. Helt alene er jeg visstnok ikke om jeg skulle få jobben.
Er helt og fullt klar over at et tilbud ikke er det samme som å ha fått jobben. Likevel ville det vært dumt å ikke tenke på det.
Tror ikke jeg er ferdig med å gråte enda.
Mandagsmorgen. Våkner av en telefon.
En rektor ringer meg for å spørre meg om jeg fortsatt er interessert i jobb i deres kommune.
Så klart svarte jeg ja. Selv om det betyr at jeg må flytte fra byen.
Glemte selvsagt å spørre om ting som stillingsprosent og sånn men et tilbud vil komme i posten så snart kabalen var lagt opp, som hun sa. Forsøkte å ringe tilbake noen timer senere men da var ikke rektor der.
Etter telefonsamtalen ringte jeg mamma på jobb. Da gikk det opp for meg at jeg har et tilbud. Om jeg dog har forstått det riktig. Regner nesten med det når man blir ringt av selveste rektoren på en skole.
Det gikk i hvertfall opp for meg og jeg begynte å gråte litt. Vet ikke om mamma hørte det på stemmen min. Litt senere møtte jeg på bestevennen min. Hun plukket meg opp hjemme og jeg fortalte om samtalen i bilen på vei til butikken. Da bilen stanset begynte jeg å gråte. Så gråt hun.
For sånn helt egentlig trodde jeg ikke at det skulle dukke opp samtaler fra noen skoler, fra noen rektorer i det hele tatt. Særlig ikke fra en annen kommune.
Hadde planer om å daffe rundt fra det ene arbeidsintervjuet til det andre til jeg fikk noe bra, enten i butikk, assistent eller noe. Dessuten skulle jeg jo synge med mitt fantastiske kor, kanskje til og med gjøre en bra 50-talls konsert med kjoler og hår og nasale stemmer, slik som Søstrene Bjørklund gjorde i sin tid. Tanken var også om å joine et annet kor fordi de skulle synge et fint verk, og da fikk jeg henge litt med bestevennen min også. Siden hun muligens har planer om å flytte til et hus istedenfor å bo i et borettslag skulle jeg hjelpe til, være en god og bra venn.
I Tromsø har jeg dessuten verdens flotteste lege og et bra tilbud på andre områder og sykehuset siden de følger opp min vektnedgang.
Derfor gråt jeg. Fordi det er så mye jeg går glipp av.
Det er ikke det at jeg kommer til si nei om det kommer et reelt tilbud i posten om noen dager selv om jeg gråt. Det ble bare så virkelig. Sjansen til å få jobbe som lærer rett etter utdannelsen er gull verdt og vi snakker om Nord-Troms tillegget og muligheten til å få avskrevet ganske mye av studiegjelda. Ved senere jobbsøking vil jeg stille bedre på søknader fordi jeg har erfaring som lærer.
Har i det siste blitt såpass voksen at jeg leter etter en bil. En som bare kjører fra A til B og kan bremse. Ingenting fancy. Flytter jeg dit må jeg ha bil fordi det ikke går særlig med busser. Jeg må ta med marsvina, tingene mine, pakke ned leiligheten, flytte fra Tromsø. Finner jeg ikke sted å bo til å starte med kan jeg bo med min søster og typen, de har et gjesterom. Til jeg finner noe, selvsagt og mot leie. Helt alene er jeg visstnok ikke om jeg skulle få jobben.
Er helt og fullt klar over at et tilbud ikke er det samme som å ha fått jobben. Likevel ville det vært dumt å ikke tenke på det.
Tror ikke jeg er ferdig med å gråte enda.
onsdag, mars 21
Nattevakt og zombier
Track: John Mayer – Shadow Days
Det er utfordrende. Når man har mange tanker om hva man har lyst til å gjøre og så får man det ikke til.
Mentalt er jeg for tiden i en kreativ modus. Jeg har lyst til å skape noe bra, noe som jeg blir fornøyd med. Har prøvd meg på både strikking, hekling og sying den siste tiden men ingenting blir bra nok. Kanskje jeg setter for høye krav til meg selv.
Har tatt noen ekstravakter på jobben, spe litt mer på lønna. Var nødt til å bytte to vakter slik at jeg fikk bli med på konserten til helga så da passet det litt fint med et par nattevakter. Ikke bare å hive seg rundt på nattevakter når man er ute av trening. Går glipp av et par øvinger med koret men kan heldigvis det aller meste veldig fint til nå. Blir masse øving til helga.
Natt til tirsdag så jeg på masse tv-serier for å holde meg våken. Natt til onsdag(idag) blir det the sims 3 showtime og mulig skriving på eksamensoppgave når jeg blir lei spillingen. Det er greit å ha noen planer, syns jeg. Å tjene penger på å gjøre nesten ingenting hvor omtrent eneste kriteriet er å holde seg våken er litt rart, men fint.
Jeg innrømmer det. Er ekstra skvetten og kanskje mer bekymret om natten. Leiligheten lager mange lyder. Lyder som jeg ikke alltid vet hvor kommer fra. Det hjelper ikke på at mannen jeg jobber hos sier han har sett ånder. Ikke at jeg har sett noen selv, tror jeg, men det hjelper ikke på frykten for å plutselig se noen andre i speilet på badet i fem-tiden f.eks. Mulig jeg høres helt syk ut men det er greit, vi har alle noe vi frykter...
To klokker som tikker, plutselige lyder fra kjøkkenet, lyder fra gangen når andre folk går inn og ut av leilighetene sine (blokk), lyder av folk som går forbi utenfor, respiratoren. Man blir vel vant til disse lydene også tenker jeg. En dag i fremtiden.
Sånn ellers angrer jeg på at jeg ikke kjøpte den glitrende tilleggspakken til The Sims 3, Showtime. Masse glitter og en Katy Perry på forsiden med ekstra stæsj. Kostet bare 100 kroner mer enn den vanlige versjonen. Spennende utfordringer og nye jobber. En av mine simmer er tryllekunstner og er på vei oppover i yrkeslivet.
Syns også det er alt for lenge til neste sesong av The Walking Dead. Høsten 2012. Avslutningen på TWD var fantastisk. Lang historie litt kortere: Gruppen hadde holdt seg til en gård. Gårdeier ønsket i utgangspunktet ikke at gruppen skulle bli værende. Ting skjedde og gjorde oppholdet lengre. Særlig konflikter mellom Rick og Shane, noen av seriens hovedpersoner. Shane ble iløpet av serien meget gal og lurte Rick i en felle for å drepe han. Rick overlevde. Det ble utvekslet to skudd, som zombiene (walkers som de også kalles for) hørte, og dermed kom de mot gården. De har god hørsel ifl.serien. Det var ganske mange av de, og det var noen av menneskene som ikke overlevde. Ganske heftig finale-episode med en stor brann, masse skyting, blod og mange ekle walkers. Hadde det ikke vært for de skuddene hadde det ikke kommet så mange zombier og de kunne nok hatt det fint på gården. Men hvordan tv-serie ville det vært, om det ikke var mer spenning igjen? Det ryktes om at deler av neste sesong blir i et fengsel. Tenker meg at det blir mange nye mennesker og dermed nye konflikter og avgjørelser og kanskje enda flere døde mennesker. En av seriens hovedpersoner er også gravid, så det blir spennende å se om hun føder et barn uten viruset i kroppen sin. Det ble nemlig sagt på slutten at viruset som førte til at mennesker vandrer rundt som lik er i kroppen til alle. De er infiserte. De kan bli skadet men frisk igjen, men dør de så blir de til zombier. Finnes det en kur? Hvor ender reisen?
Jeg er forelsket i serien. Hvis du har lyst å se en tv-serie som handler om menneskers overlevelse i en grusom verden, ta en titt på serien. Begynn med sesong 1. Kunne fortalt enda mer om serien men vil ikke ødelegge for folk som har lyst til å se på. Tror serien er kommet til Norge og skal vises på en populær kanal i nærmeste fremtid. :D
Det er utfordrende. Når man har mange tanker om hva man har lyst til å gjøre og så får man det ikke til.
Mentalt er jeg for tiden i en kreativ modus. Jeg har lyst til å skape noe bra, noe som jeg blir fornøyd med. Har prøvd meg på både strikking, hekling og sying den siste tiden men ingenting blir bra nok. Kanskje jeg setter for høye krav til meg selv.
Har tatt noen ekstravakter på jobben, spe litt mer på lønna. Var nødt til å bytte to vakter slik at jeg fikk bli med på konserten til helga så da passet det litt fint med et par nattevakter. Ikke bare å hive seg rundt på nattevakter når man er ute av trening. Går glipp av et par øvinger med koret men kan heldigvis det aller meste veldig fint til nå. Blir masse øving til helga.
Natt til tirsdag så jeg på masse tv-serier for å holde meg våken. Natt til onsdag(idag) blir det the sims 3 showtime og mulig skriving på eksamensoppgave når jeg blir lei spillingen. Det er greit å ha noen planer, syns jeg. Å tjene penger på å gjøre nesten ingenting hvor omtrent eneste kriteriet er å holde seg våken er litt rart, men fint.
Jeg innrømmer det. Er ekstra skvetten og kanskje mer bekymret om natten. Leiligheten lager mange lyder. Lyder som jeg ikke alltid vet hvor kommer fra. Det hjelper ikke på at mannen jeg jobber hos sier han har sett ånder. Ikke at jeg har sett noen selv, tror jeg, men det hjelper ikke på frykten for å plutselig se noen andre i speilet på badet i fem-tiden f.eks. Mulig jeg høres helt syk ut men det er greit, vi har alle noe vi frykter...
To klokker som tikker, plutselige lyder fra kjøkkenet, lyder fra gangen når andre folk går inn og ut av leilighetene sine (blokk), lyder av folk som går forbi utenfor, respiratoren. Man blir vel vant til disse lydene også tenker jeg. En dag i fremtiden.
 |
| The Walking Dead |
Syns også det er alt for lenge til neste sesong av The Walking Dead. Høsten 2012. Avslutningen på TWD var fantastisk. Lang historie litt kortere: Gruppen hadde holdt seg til en gård. Gårdeier ønsket i utgangspunktet ikke at gruppen skulle bli værende. Ting skjedde og gjorde oppholdet lengre. Særlig konflikter mellom Rick og Shane, noen av seriens hovedpersoner. Shane ble iløpet av serien meget gal og lurte Rick i en felle for å drepe han. Rick overlevde. Det ble utvekslet to skudd, som zombiene (walkers som de også kalles for) hørte, og dermed kom de mot gården. De har god hørsel ifl.serien. Det var ganske mange av de, og det var noen av menneskene som ikke overlevde. Ganske heftig finale-episode med en stor brann, masse skyting, blod og mange ekle walkers. Hadde det ikke vært for de skuddene hadde det ikke kommet så mange zombier og de kunne nok hatt det fint på gården. Men hvordan tv-serie ville det vært, om det ikke var mer spenning igjen? Det ryktes om at deler av neste sesong blir i et fengsel. Tenker meg at det blir mange nye mennesker og dermed nye konflikter og avgjørelser og kanskje enda flere døde mennesker. En av seriens hovedpersoner er også gravid, så det blir spennende å se om hun føder et barn uten viruset i kroppen sin. Det ble nemlig sagt på slutten at viruset som førte til at mennesker vandrer rundt som lik er i kroppen til alle. De er infiserte. De kan bli skadet men frisk igjen, men dør de så blir de til zombier. Finnes det en kur? Hvor ender reisen?
Jeg er forelsket i serien. Hvis du har lyst å se en tv-serie som handler om menneskers overlevelse i en grusom verden, ta en titt på serien. Begynn med sesong 1. Kunne fortalt enda mer om serien men vil ikke ødelegge for folk som har lyst til å se på. Tror serien er kommet til Norge og skal vises på en populær kanal i nærmeste fremtid. :D
mandag, november 21
Julegaver
Track: Siri Nilsen – Skjøtet
Det er fint med arbeidshelg iblant. Ikke bare tjener man penger, men når det er dødtid får man tid til å hekle. Heklet ferdig ene julegaven på noen timer, og fikk begynt med julegave nummer to.
Tanken er å tove de hekla julegavene når jeg er helt ferdig, og sy knapper på de. Tror det blir utrolig kult! Knappene kjøpte jeg idag og syns de var veldig fine.
Noen gode tips når man skal tove hekla greier? :)
Har andre hjemmelagde julegaveprosjekter i år. Problemet er bare å finne tid til alt, for denne måneden har gått så fort og det er snart jul! Male, hekle, sy, lage andre ting. Jeg er tvilsomt den eneste som føler at tiden går så fort. Særlig når man har skoleting og oppgaver, jobb og hobbyer som tar tid. Jeg kunne jo bare ha kjøpt alle julegavene og ikke tenkt mer over det men jeg syns det er noe ekstra fint med gaver man har brukt tid på.
Jeg ønsker forresten at snøen skal dale ned og at det er minst -5 grader utendørs nå! Mildvær og litt snø er ikke noe gøy.
Sitter på kjøkkenet i skrivende stund og steker lapper mens jeg blogger. Litt fint. :)
Det er fint med arbeidshelg iblant. Ikke bare tjener man penger, men når det er dødtid får man tid til å hekle. Heklet ferdig ene julegaven på noen timer, og fikk begynt med julegave nummer to.
Tanken er å tove de hekla julegavene når jeg er helt ferdig, og sy knapper på de. Tror det blir utrolig kult! Knappene kjøpte jeg idag og syns de var veldig fine.
Noen gode tips når man skal tove hekla greier? :)
Har andre hjemmelagde julegaveprosjekter i år. Problemet er bare å finne tid til alt, for denne måneden har gått så fort og det er snart jul! Male, hekle, sy, lage andre ting. Jeg er tvilsomt den eneste som føler at tiden går så fort. Særlig når man har skoleting og oppgaver, jobb og hobbyer som tar tid. Jeg kunne jo bare ha kjøpt alle julegavene og ikke tenkt mer over det men jeg syns det er noe ekstra fint med gaver man har brukt tid på.
Jeg ønsker forresten at snøen skal dale ned og at det er minst -5 grader utendørs nå! Mildvær og litt snø er ikke noe gøy.
Sitter på kjøkkenet i skrivende stund og steker lapper mens jeg blogger. Litt fint. :)
søndag, juli 24
Tårer og tanker
Track: Owl City – Lonely Lullaby
Det er vanskelig å holde tilbake tårer når man leser og hører om alt det grufulle som har skjedd.
Selv på jobben. Var dum som tenkte noe annet. Som å slippe fra nyhetene og heller konsentrere meg om noe annet. Brukeren min ville følge med på nyhetene og jeg tviholdt på masken.
Det er greit å gråte alene. Ikke foran andre. Blir for sårt.
Vi hadde oss likevel en prat om det vi fikk høre på tv-en. På én måte var det litt godt, også fordi brukeren har hatt det tungt. En følelsesperson som lar fæle ting på nyhetene gå innover seg.
Bittersøtt at en hel nasjon står samlet når det står på som verst. Mange tårer, mange lys, engasjement og fine tanker for de etterlatte. Selv de som ikke er direkte berørt av tragedien med tanke på skadde og døde mennesker. Fine mennesker.
Jeg tenker mye på de etterlatte. De som har mistet sin datter, sønn, sine søsken, kjæreste, venner.
Vi andre kommer liksom ut av boblen etter hvert. For de andre kommer det til å bli et evig savn.
En boble som ikke kommer til å sprekke med det første. Frykt. Varsomhet. Utrygghet. Mentale problemer i lang tid. Håper virkelig at hjelpeappartet ikke svikter disse menneskene.
Syke, syke mennesket.
Det er vanskelig å holde tilbake tårer når man leser og hører om alt det grufulle som har skjedd.
Selv på jobben. Var dum som tenkte noe annet. Som å slippe fra nyhetene og heller konsentrere meg om noe annet. Brukeren min ville følge med på nyhetene og jeg tviholdt på masken.
Det er greit å gråte alene. Ikke foran andre. Blir for sårt.
Vi hadde oss likevel en prat om det vi fikk høre på tv-en. På én måte var det litt godt, også fordi brukeren har hatt det tungt. En følelsesperson som lar fæle ting på nyhetene gå innover seg.
Bittersøtt at en hel nasjon står samlet når det står på som verst. Mange tårer, mange lys, engasjement og fine tanker for de etterlatte. Selv de som ikke er direkte berørt av tragedien med tanke på skadde og døde mennesker. Fine mennesker.
Jeg tenker mye på de etterlatte. De som har mistet sin datter, sønn, sine søsken, kjæreste, venner.
Vi andre kommer liksom ut av boblen etter hvert. For de andre kommer det til å bli et evig savn.
En boble som ikke kommer til å sprekke med det første. Frykt. Varsomhet. Utrygghet. Mentale problemer i lang tid. Håper virkelig at hjelpeappartet ikke svikter disse menneskene.
Syke, syke mennesket.
 |
| Natural tears. Google off course. |
Owl City, Lonely Lullaby.
Symphony of silver tears,
Sing to me and sooth the ring in my ears,
Overcast these gloomy nights wear on,
But I'm holding fast because it's darkest just before the dawn.
I sang my princess fast asleep,
'Cause she was my dream come true,
Oh Annmarie, believe me, I loved you.
But now those lonely lullabies,
Just dampen my tired eyes,
Because I can't forget you.
Because I can't forget you.
I'll dissolve when the rain pours in,
When the nightmares take me,
I will scream with the howling wind,
'Cause it's a bitter world and I'd rather dream.
Dizzy love turned a star lily pink,
And hung above our lids too flushed to blink,
But icy blue froze the fairytale cold,
Though I treasured you and you sparkled with someone to hold.
I sang my princess fast asleep,
'Cause she was my dream come true,
Oh Annmarie, believe me, I loved you.
But now those lonely lullabies,
Just dampen my tired eyes,
Because I can't forget you.
Because I can't forget you.
I'll dissolve when the rain pours in,
When the nightmares take me,
I will scream with the howling wind,
'Cause it's a bitter world and I'd rather dream.
I'll dissolve when the rain pours in,
When the nightmares take me,
I will scream with the howling wind,
'Cause it's a bitter world and I'd rather dream.
And I'd rather dream.
Annmarie, I'll never forget you.
Annmarie, I'll never forget you.
Annmarie, remember me?
I'll never forget you.
Annmarie, remember me?
I'll never forget you.
Annmarie, remember me?
I'll never forget you.
Sing to me and sooth the ring in my ears,
Overcast these gloomy nights wear on,
But I'm holding fast because it's darkest just before the dawn.
I sang my princess fast asleep,
'Cause she was my dream come true,
Oh Annmarie, believe me, I loved you.
But now those lonely lullabies,
Just dampen my tired eyes,
Because I can't forget you.
Because I can't forget you.
I'll dissolve when the rain pours in,
When the nightmares take me,
I will scream with the howling wind,
'Cause it's a bitter world and I'd rather dream.
Dizzy love turned a star lily pink,
And hung above our lids too flushed to blink,
But icy blue froze the fairytale cold,
Though I treasured you and you sparkled with someone to hold.
I sang my princess fast asleep,
'Cause she was my dream come true,
Oh Annmarie, believe me, I loved you.
But now those lonely lullabies,
Just dampen my tired eyes,
Because I can't forget you.
Because I can't forget you.
I'll dissolve when the rain pours in,
When the nightmares take me,
I will scream with the howling wind,
'Cause it's a bitter world and I'd rather dream.
I'll dissolve when the rain pours in,
When the nightmares take me,
I will scream with the howling wind,
'Cause it's a bitter world and I'd rather dream.
And I'd rather dream.
Annmarie, I'll never forget you.
Annmarie, I'll never forget you.
Annmarie, remember me?
I'll never forget you.
Annmarie, remember me?
I'll never forget you.
Annmarie, remember me?
I'll never forget you.
Abonner på:
Innlegg (Atom)