Dette er innlegg nummer 200!

Track: Benny Goodman – Sweet Lorraine

Tenk, dette er innlegg nummer 200! Det har tatt tid, men tenker at det burde være slik. En blogg er en strøm av tanker, og noen ganger må man tenke litt før man blogger. Samle tankene sine og skrive de ned. Jeg vil dessuten feire blogginnlegg nummer 200 med et track fra en av mine musikalske forbilder, Benny Goodman. Oss klarinettister imellom. Har kjempelyst til å spille i byorkesteret for tiden. Ta tak i klarinetten min og bare spille. Jeg har forfalt. Jeg vil bli god igjen.

De som leste forrige blogginnlegg leste også om mitt dilemma angående en hund jeg tenkte på å adoptere. Jeg klarte bare ikke, ble bare så deprimert av å se på Scruffy. Jeg ble bare nødt til å sende han tilbake til sine eiere. Det var med meget tungt hjerte. Føles ut som jeg sendte han rett til døden, men kan ikke tenke på meg selv i denne situasjonen. Han har levd et langt liv og det var egentlig på tide å gi slipp på han for sine tidligere eiere for lenge siden. Da de kom for å hente han fortalte jeg dette. Ikke det siste da, men f.eks at han slet fryktelig med hoftene sine, og det gjør vondt selv om en hund ikke sier noe. Hver gang han satt seg eller la seg ned så jeg at Scruffy slet. Mannen spurte om Scruffy hadde gått opp noen trapper. Da jeg svarte nei sa han "oi, da har han visst vondt". Nå i etterkant blir jeg litt sinna, for de må da skjønne at hunden har hatt det vondt, trapper eller ikke. Jeg vil alltid huske Scruffy, og jeg gråter en liten tåre for han nå. En kjekk herremann. Bildet tok jeg idag av han. Følte jeg måtte fikse litt på øynene hans, så jeg gjorde det. Refleksen fra blitzen. Har lært nå, og det gjør at jeg aldri skal vurdere å adoptere en så gammel hund mer. Å passe de derimot, det er noe annet.


Dette er en tidligere hund jeg har hatt inne via Dyrebeskyttelsen. Han heter Quattro og er en overaktiv golden retriver.

Her er Laika, hunden til familien min. Hun liker ikke å bli tatt bilder av, så det er vanskelig å få noen fine bilder av henne. Jeg elsker henne, og hun er den eneste hunden jeg ville tatt vare på uansett situasjon. Litt min, litt familien min sin. :)


Det store treet i hagen. Det var sol ute, vinden berørte trærne og det var blitt småkjølig.



Ikke lenge etterpå kom det snø på bakken.

Nå er det mer som dette...

En rekke uheldige hendelser

Track: Toby Keith – I Love This Bar

Uken hittil har vært fylt med ulike uheldige hendelser. Det er skikkelig sært, at alt kommer i en kort periode. Kanskje verden prøver å lære meg noe, at jeg må sette pris på det jeg har nå og kanskje blir det også lenge til neste gang jeg er uheldig.

1. Brannsår på pekefingeren - Søta (krisehjemshunden) dro i båndet skikkelig hardt og plutselig og jeg fikk et lite sår pga det.

2. Brannsår nr.2 på samme pekefinger - Skulle ta pizza ut av ovnen og hadde ikke de vanlige gryteklutene tilgjengelig, samt ustødig på hånda. Brant meg på rista.

3. Tv´n døde - Skulle skru på tv´n fra standby-modus, men det smalt og det luktet straks stygt. Søsteren min mente det også kom røyk ut fra tv´n, men så ingenting. Trøster meg med at jeg fikk et par dager etterpå låne verdens minste tv fra mamma. Ok da, ikke verdens minste, men svært liten og ubehagelig. Har du en kul tv du vil gi bort, her er jeg! :)

4. Knust lampe - Søta hadde iløpet av natt til torsdag klart å ødelegge en slags glasslampe (noe jysk-crap så ikke den dyreste lampa heldigvis!) og sofaputa til ryggen lå på gulvet. Hun har nok sovet i sofaen, noe som er greit, men å ødelegge lampa var sært! Tror hun har slått halen sin mot lampa for den sto nemlig i vinduet da jeg kom, bare i litt knust format.

5. Blåmerke på låret - Båndet til Søta ble ødelagt på en gåtur, og trodde jeg hadde fikset båndet etter turen, men viste seg at båndet er ødelagt for metalldingsen til låsemekanismen spratt rett i låret på meg da Søta trakk i båndet. Heldigvis var vi bare i hagen og hun kom på innkalling. Trodde hun ville stikke av så snart muligheten kom.

Nattevaktene har tatt sin del av energien min. Kvalm og ekkel etter hver nattevakt, og i natt har jeg vært kvalm hele tiden. Heldigvis siste nattevakta, og en roligere natt enn forventet. Håper på å snu døgnrytmen til normalen igjen iløpet av kort tid, for jeg får besøk av min lillebror idag! Han skal være hos oss hele helga (såfremst han gidder) og vi skal se filmer og gå tur med Søta (må knyte båndet på henne heretter til et nytt bånd er å oppdrive...). Satser på en solrik helg!

Krisehjem - hund nr.1

Track: Lise Of The Woods – Forty Nights

I dag ble jeg oppringt av dyrebeskyttelsen, hundevakten. De lurte på om jeg kunne ta vare på en hund som ble funnet løs i Tromsdalen ved en butikk. Jeg sa jeg gjerne tok i mot hunden, men hadde hverken hundemat eller hundebånd sånn at det ble vanskelig å mate hunden og gå tur, men hadde hundebæsjeposer! Nå ligger hunden ved mine føtter på gulvet.

Veldig snill tispe, en mellom-schnauzer tror jeg. Googlet det opp og likner på bildene. Hun er rolig, spiser og drikker, men hun er trist, forståelig nok. Håper eieren hennes savner henne og ringer dyrebeskyttelsen eller politiet snart. I mellomtiden passer jeg på henne og tar godt vare på henne. Kaller henne bare for Søta, siden jeg ikke vet hva hun heter! :)