Maria Mena

Jeg har vært på en konsert der Maria Mena sang.
Generelt har jeg ikke hatt en særlig stor interesse for hennes musikk, jeg blir ganske lei av låter som spilles på radio hele tiden. Derfor jeg sjelden hører på radio, selv om jeg vet at det ikke burde gå på bekostning av flotte artister.

Det har seg slik at jeg vet at Maria Mena har mange fine sanger gjemt på hennes cd-plater. Og jeg har hørt på minst én plate helt igjennom.
Tanken var egentlig ikke at jeg skulle på konsert, men jeg kom på en gjesteliste som jeg trodde ville bli fyllt opp før jeg rakk å si et klukk, men jeg ble skrevet på den.
Jeg dro, og jeg angrer ikke.

Hun er veldig behagelig og rolig på scenen. Det kan godt hende det er et kaos inne i hodet hennes, men det syntes ikke i det hele tatt.
Blikkontakt med publikum, pratet med publikum (spurte om vi hadde det bra her i Tromsø og slikt), fikk oss til å synge med. Hun nevnte at det snødde ute, takket oss for at vi trosset været for å komme og høre på henne, at hun ville én dag oppleve sommeren i Tromsø, og vinteren.
Dette er ei jente som kan det å stå på scenen.

Maria Mena pratet litt om noen utvalgte låter. Om hvorfor hun hadde skrevet de, hva som var bakgrunnen for det, og hva de betyr.
Det var veldig interessant å høre på, for det er så sjeldent man får høre noe om låtene av artister.

Alle i bandet så ut som å storkose seg når de spilte. Ingen tvil om at de elsker å stå på scenen, og spesielt med Maria.
Jeg likte spesielt de låtene der stemmen hennes fikk komme til på en ordentlig måte, for den var tidvis druknet i selve bandet. Dette er lydteknikerens feil. Det går nemlig an å skru høyere på vokalen under fullt band, og med litt mer nakne sanger skru ned på vokalen slik at det passer.
Kjenner jeg ble litt irritert på lydteknikeren der.
De få låtene som hun sang med bare deler av bandet var kjempefine. Klar og vakker stemme. Hun spilte for det meste låter fra hennes siste album Cause and effect, men også noen radiohits.

Hun er ærlig. Hun kan synge. Hun er rå.