Midt-Troms

Track: World Ends – The Familiar

Høsten er kommet og sommeren gikk så alt for fort.
Flyttingen gikk bra, bodde en periode hos mamma og fikk se nevøen min igjen. Vi var på lekeland og badet ute i sola og rakk til og med en hyttetur sammen. Kjekt med stor bil for fikk plass til meg, mamma og nevøen min samt masse bagasje. Hadde ikke muligheten med den forrige bilen. På hytta gikk vi tur, lekte både inne og ute, han syklet på trehjulsykkelen sin og løp til bilen min de gangene jeg måtte flytte den litt. Han fikk sitte i passasjersetet foran og syntes det var stas selv om det bare var noen meter i lav fart. Han stjal også alle bringebærene fra meg. Syntes det var litt komisk for sist jeg hadde med bringebær når jeg var hos han og søsteren min så ville han ikke ha, han likte ikke bringebær og ville mye heller ha jordbær. Kanskje norske bringebær smakte bedre.

Nå bor jeg i en grei leilighet ikke så veldig langt unna hverken "byen" eller jobben. Stedet har bystatus men er bare en rundkjøring og ingen lyskryss (som jeg har funnet hvertfall) så det er ikke store byen akkurat. Jeg som hater bykjøring synes derfor at det ikke er så ille å kjøre her.
Folk her har ikke fått med seg høyreregelen og mange blir sjokkert når jeg faktisk opprettholder dette og stopper opp. Ett par ganger har jeg måtte stått på bremsa for å ikke kjøre i folk når de tar en råsjanse i morgenrushet i 70-sonen. Folk er sprø her. Var så rolig i Nordland, kjørte storsett alene på veien mens her er det mange duster på veien.

Connection.

Har gått noen turer i området, sammen med folk. Er hyggelig og rart på samme tid for jeg har alltid gått alene på mine turer og har her enda til gode å gå tur alene. Det har ikke blitt mange turene i sommer på grunn av noen hofter som ikke liker meg men har presset meg i det siste for jeg trenger turene. I går gikk jeg tur med den første jeg ble kjent med i forbindelse med flyttingen hit. Hun traff jeg via en facebookgruppe, spurte etter venner og hun bet på. Vi spiste middag sammen og gikk tur på kvelden og babyen hennes sovnet i vognen. På jobben havnet jeg og ei av de andre nye ansatte på samme kontor og vi har siden støttet oss på hverandre og møtt hverandre utenfor jobb og. Har hatt mer besøk og vært mer på besøk her enn under hele mitt opphold i Nordland på så kort tid. Er uvant å plutselig være sosial på fritiden igjen. Det føles bra.

Ett vennepar av meg giftet seg i august. Fikk besøk av en god venn som også skulle i bryllupet. Ble kjent med han via venneparet og han var min første overnattingsgjest i leiligheten. For anledningen hadde jeg kjøpt en oppblåsbar madrass og den var ifølge han en suksess. Vi måtte lete lenge etter en ordentlig plass å spise på her, kun fritert, pizza og burger i sentrum. Vi kjørte litt rundt og ble kjent på plassen, den var ny for oss begge. Bryllupet var fint og kjolen ganske utradisjonell og kul. Satt sammen med folk jeg hadde pratet med før og det var mange fine taler og morsomme påfunn.
Var også i mitt første utdrikningslag noensinne, det var intimt og hyggelig. Har blitt bedt på flere men har ikke hatt mulighet før.

Starten på 2015 var kjedelig, ensformig. Vakkert sted og vil derfor alltid ha Nordland i mitt hjerte men flyttingen og den nye jobben har gitt meg mange muligheter jeg ikke hadde før. Håper at de siste månedene som er igjen av 2015 fortsetter å være bra.
Jobber på en stor skole med hundrevis av elever og har seks klasser å lære meg navn i. Sånn er livet til en faglærer men det er greit, får holde på med det jeg liker i mye større grad enn før. 
Pianoet på musikkrommet er for tiden mitt favorittinstrument og drømmer meg bort i nettsteder med lydkort og programvarer.
Fin start, midt i Troms. Nærmere hjem. Nærmere familien.

Bursdag, bryllup og strikking

Track: Into the Wild – Thomas Dybdahl, In The Country

I dag ble nevøen min 2 år gammel. Jeg bor så langt unna akkurat nå til at jeg kunne være med på noe fysisk feiring. Han satt stor pris på ene gaven han fikk hos meg da, en bok sanger og lyd på. Han la seg i klærne han fikk hos meg også. Han fikk mye klær i bursdagsgaver i år.
Vi skypet tidligere ikveld. Det første han sa når han så meg på skjermen var tante. Mens han spiste ei pølse som kveldsmat (har man bursdag så er det lov!) sa han rose flere ganger. Både søster og typen mente han sa rose så vi var enige om det. Etter en stund sa han hele navnet mitt! Tantehjertet smeltet skikkelig. Han har vært litt treig på det å prate syns jeg men alle barn er jo ulike på dette området har jeg skjønt. Nå har det endelig begynt å løsne for han for han pekte også på bilen han hadde på genseren sin og sa "se bilen". Var veldig koselig å se nevøen min idag. Siden sist jeg blogget har selv jeg hatt bursdag og plutselig blitt ganske gammel. Nærmer meg 30 år med stormskritt.

Sist helg var jeg i Tromsø og tok den lange turen med bil, båt og fly for å komme meg hjem. Skulle primært i ett bryllup, til venninnen min. Hun var fantastisk vakker. Jeg så hvor nervøs hun var da hun gikk opp kirkegulvet, var spent på om hun klarte det. Brudgommen er organist i kirken og hadde skrevet en bruremarsj til henne. Den var i starten veldig fin men var litt lang og ble mye lyd fra orgelet. Var veldig romantisk gjort da, å skrive en sang til henne til bryllupet. Om jeg noen ganger blir gift må gjerne min mann også være så romantisk. Det ble servert tapas til middag og det var mange fine kaker til dessert. En del morsom underholdning var det også selv om selve feststemningen manglet. Nå er familien veldig kristne da, på begge sider så kanskje de ikke er vant til fest. Var utrolig takknemlig for at jeg ble invitert og fikk være med og lærte mye om brudgommen, han har stor familie. Da de gikk ut for å ta bilder utpå kvelden var over halve lokalet tomt. Han har ti søsken.
De så veldig forelska ut, brura og brudgommen altså. Skikkelig fine sammen.
Fikk ei jeg kjenner til å lage ett kort til de. Hun er veldig flink på kortlaging. Med dikt og sitater. Tok ikke bilder av kortet, det burde jeg gjort.

Har tatt opp strikkingen siden sist. Holder på å strikke ei lue i marius-mønster fra Sandnes garn. De hadde noen gratisoppskrifter. Da jeg var i Tromsø skulle jeg kjøpe det garnet i de riktige fargene men dessverre hadde ikke den butikken på kjøpesenteret de fargene så ble noen andre farger. Når jeg får lønn skal jeg bestille de riktige fargene på nettet, siden jeg bor så langt unna alt av butikker til vanlig. Kjøpte i noen andre farger, tror det blir bra. Jeg rota veldig med starten på lua, har aldri hørt om vridd rett. Til slutt måtte jeg si høyt "vridd rett, vrang, rett, vrang" osv for å få det riktig. Skulle tro at jeg aldri hadde strikka før. Det er jo over ett år siden sist da. Etter timesvis med forsøk klarte jeg endelig å få det til og plutselig var klokken halv to på natten. Godt det er helg. Har rotet en del med oppskriften så overrasket over at jeg får det til nå. Må bare øve. Gruer meg til felling og slutten. Har kjøpt settpinner slik oppskriften sier. Har aldri vært noe flink med det.

Har gått en del rein i området for tiden. Fredagen da jeg kom fra jobb sto det rein på jordet og forsøkte å finne mat. Like før jeg dro på jobb på morgenen så jeg en rev luske inn mot skogen. Lørdag så jeg rein komme fra samme skogen og gå mot jordet.  Det mest spennende som har skjedd her siden jeg flytta hit egentlig. Ganske stille liv altså.

Sosiale forhold

Track: Fornøyd – Fredrik William Olsen

Å bo ute på bygda så jeg på som null stress da jeg fikk jobben jeg har nå. Null problem, folk virket åpne og vennlige. Dette skal gå bra selv om plassen er liten.
4 måneder senere sitter jeg her. Ingen innflyttingsfest (for det må man jo nesten kjenne noen, I know), ingen besøk, kun vært på besøk hos en kollega som forøvrig var koselig da hun serverte søndagsmiddag, folk er ikke så vennlig og åpne som jeg fikk inntrykk av og jeg teller dager til jeg skal hjem til familien. Det er forresten 32 dager til jeg ser de.

Som eneste tilbud bygda hadde å tilby var kor mitt alternativ. Dette ville nok bli en hyggelig måte å bli kjent med folk på. Ikke at de har vært direkte ekle mot meg men har aldri følt meg inkludert, skutt ned flere forsøk på å være sosial og hjelpe til siden jeg faktisk kan litt direksjon og dirigenten ikke var helt tipp topp. Uten å gi meg en sjanse var jeg allerede ikke god nok. Fikk etterhvert vondt i magen og ble sliten av å tenke på at øvingsdagen nærmet seg, jeg fikk nok. Med ren samvittighet har jeg sluttet i koret selv om det ikke er lenge til julekonserten. Tar det ikke så tungt for enkeltes kommentarer har vært dithen at hun ene som synger mye solo kunne bare synge mine solovers også. Nå har hun muligheten til det selv om de går glipp av en fantastisk versjon av Nordnorsk julesalme sunget av meg såklart. Litt høy på pæra må jeg få være noen ganger.
Det er første gang på ukesvis at jeg ikke har sovnet på sofaen før klokken 16 en fredag, føler meg lettet. Som om tunge steiner endelig har blitt løftet av mine skuldre.

På arbeidsplassen tullet jeg med at jobben kom vel med julegaver, for det var noe snakk om julegaver.
Fikk på denne måten vite at kollegaene kjøper en liten ting i julegave til hverandre. Jeg lurer jo litt på om jeg noen gang ville fått vite det om jeg ikke hadde tullet. Tok utfordringen og fant noe greit som jeg kan gi i julegave. Økonomien er ikke den største før jul så ble bare noe lite. Folk uten mye penger bruker jo å si at det er jo tanken som teller.
De siste årene har jeg brukt svært lite penger på gavepapir, satset på gråpapir. Hvorfor betale dyre dommer i ett papir som nesten ikke tåler å bli rørt på og som kastes i søpla etterpå uansett når man kan kjøpe slitesterk gråpapir mye billigere? Du må ikke svare på dette spørsmålet altså. Gråpapiret ligget hjemme hos mamma og de to butikkene her vet jeg ikke om de har gråpapir, ikke har jeg orket å lete heller. Fant ut at jeg hadde avispapir fra de gangene avisa har havnet i postkassa gratis. Heldigvis hadde jeg en koffert med litt kreative ting i så fant både gavebånd og rød kartong som jeg lagde hjerter av og skrev til og fra på hvert hjerte. Det ble fint syns jeg så tror jeg skal satse på det i år. Avispapir så lenge lageret rekker. Håper ikke hun som får dødsannonsene på ene avissiden tar det ille opp.

Gleder meg veldig til å komme hjem til kjente trakter, til familie, til snø. Folk som virkelig vil være sammen med meg. Nevøen min som jeg ikke har sett siden i sommer. Vi skypet for ikke så lenge siden og han smilte da han så meg. Selv om jeg er på en skjerm virker det som han husker meg. Vi lekte borte-bø og han lo. Han har en veldig fin latter. Har troen på årets jul.

Min historie om mobbing

Track: Altmodisch – Watches Fall Asleep (Nothing Is Ever Good Enough)

I media om dagen går den triste historien om den lille gutten som skulle ha bursdag og hadde bedt mange i klassen sin til å feire sin dag men så kom det ingen. Det ble spekulert i om gutten ble mobbet siden ingen kom og VG Nett har også laget en link der folk kan skrive sin historie. Har bladd meg gjennom noen sider med triste historier.

Jeg har dessverre også en slik historie. Ikke bare på barne og ungdomsskolen, men også på videregående og høyere utdanning. Det får meg til å tenke at kanskje jeg ikke er god nok. Kanskje det feiler meg noe siden ingen ønsker meg tilstede.
Ofte har jeg slitt med depresjoner som mulig har vært vanskelig for andre å takle. Hvordan tar man egentlig kontakt med noen som er utelukket trist og negativ? For min del, og sikkert for mange, hadde det nok hjulpet på at andre turte å ta det steget, turte å spørre slik at man følte seg ønsket og kanskje til og med klarte å glemme det vonde for om så bare noen timer.
Tror det er blitt sånn i dag at er man ikke supermegafantastisk positiv til enhver tid så er man ikke bra nok i andres øyner.

På barneskolen var jeg i noen bursdager. Det var ikke til så mange. Etter hver bursdagsfest hørte jeg historier om hvor fint det hadde vært, de jeg ikke fikk delta i. På ungdomsskolen var det kult med hjemmefester. Disse ble jeg aldri invitert i, fikk bare høre i lang tid etter hvor kult det var og hvor fulle alle ble. Ungdomsskolen var verst med tanke på mobbingen. Fant meg noen venner i klassen under. Uten det så hadde jeg nok tatt selvmord da. Jeg var lite delaktig i timene, var ofte for meg selv, hatet klasserommet. Disse udugelige lærerne visste ikke hvordan de skulle håndtere dette. De gjorde alt jeg har lært på lærerskolen at man ikke burde gjøre i en slik situasjon. Ting bedret seg såklart ikke. Ei som jeg brukte å henge med etter skoletid hadde snudd seg. Syntes egentlig synd i henne, hun var trivelig men hadde valgt klassens "overhodet" som venn og ville ikke være med meg på fritiden mer. Hun ble bare tynnere etter hvert som tiden gikk og "overhodet" gjorde alt for å få gutta som var helt okei med meg til å snu seg mot meg. Hun slet visst mye hjemme, selvskading og hun tok med seg ark med blod på til skolen og viste folk i pausene. Ingen tålte vel at jeg hadde guttevenner. Disse ble jo tatt fra meg, de kunne vel ikke gjøre noe annet for å ikke lide samme sjebne som meg.

Videregående har jeg nok fortrengt mye av. Ble ikke invitert på så mye sosialt. Klassefester ble jeg invitert på, det husker jeg. Det var fint. Ellers svært lite. Det gikk mye på trynefaktor. De populære kidsa bodde på toppen av øya med velstående foreldre. Vi var flere som falt utenfor dette.
Husker det var ei som var mot meg hele tiden. Heldigvis sluttet hun etter ett år eller noe. Hun sørget for at ingen satt med meg i timene og sa stygge ting til meg. Jeg har vært overvektig siden 2.klassen på barneskolen så vekta har definitivt blitt brukt mot meg så alt for mange gang.
Fant ett gjeng å holde meg til i pausene og litt på fritiden så det var jo ikke helt ille heller, heldigvis.

Man skulle tro at folk over 20 år var voksne folk og hadde latt barnehagefakter bli igjen i barnehagen. Universitetet var sosialt for meg utrolig vanskelig. Forsøkte å komme innpå folk, være sosial og hyggelig. Noen ganger hjalp det men straks det kom flere folk i gjengen ble jeg bortgjemt. Ble ikke invitert på noen bursdagsfeiringer og veldig få fester. Jeg ble fort deprimert og det var vanskelig å komme seg ut av det når alle mine forsøk på sosial tilnærming ble avvist. Satt mest alene.
Jeg begynte å gå til psykolog via universitetet og der snakket vi om problemene på skolen. Det hjalp litt for min egen del. En reise til Russland var helt pyton fordi ingen ønsket å være sammen med meg. Hun jeg skulle dele rom med forsov seg så var helt alene da også. På en gruppeeksamen ville jeg vise ovenfor sensorene at jeg hadde noe å bidra med på eksamen men dette likte absolutt ikke resten av gjengen. De forsøkte å få meg til å slutte på sin måte og det ble ett styr uten like men klarte utfordringen og de fikk meg ikke til å slutte. Ting som hadde blitt sagt etter skoletid i en helt annen sammenheng ble brukt mot meg. Alle var plutselig mot meg og ville ha meg til å slutte og mente det var til det beste. Én mente til og med at han aldri ville latt sine barn bli undervist av meg, andre mente det var galt av meg å delta aktivt på en gruppeeksamen under møtet med sensorene. Fikk innpass i det mine medstudenter hadde sagt om meg. Helt utrolig av en hel gruppe å synke så lavt. Alt de hadde trengt å gjøre var å snakke med meg, si ifra på en ordentlig, voksen måte om de hadde problemer og ikke minst tatt initiativ til sosial aktivitet, det var alt jeg ønsket.
Sisteåret var helt greit. Fortsatt lite sosialt men hadde det helt okei.

I dag er jeg voksen. Har fått andre venner. Folk jeg kan stole på er mine venner. Blir invitert med på ting, ikke bare bursdager. Var i bursdagsselskap hos ei venninne i dag. Jenta til venninnen min hadde bursdag og hun ønsket blant annet at jeg skulle komme. Det var et selskap for voksne. Tenk, av alle de hun kjente ønsket hun at jeg skulle komme og moren inviterte meg over og jeg dro såklart. Møtte på mange utelukkende positive mennesker som ikke kjenner min forhistore med depresjoner og mobbing. De tok meg for den jeg var i nuet og det var fantastisk. Pratet med ei jente på 18 år, superpositiv jente som elsket å prate med meg. Hun sa det selv da hun og familien dro hjem. Hun hadde storkost seg i mitt selskap.
Min konklusjon er at jeg ikke kan være så ille som enkelte skulle ha det til. Var så utrolig deilig å få en slik tilbakemelding. Tenk om alle hadde gitt meg en sjanse til å vise hvor bra jeg egentlig er!

Folk flest vet lite om min fortid. Ikke så rart, jeg velger å snakke om noe annet i de fleste tilfeller.
Har etter mange år med psykolog fått mange gode råd og jeg sliter ikke like mye i dag som jeg gjorde før. Er det noen som plager meg sier jeg klart i fra og gir de to valg. Si hva som er problemet og vi kan fikse det eller gi faen i å plage meg. Som oftest funker det. Har blitt flinkere til å si fra. Jeg deltar oftere på sosiale ting fordi jeg ikke er redd for hva folk tenker om meg. Det har mulig mye med vennene jeg har i dag, folk som aksepterer meg på både godt og vondt. Ingen er perfekte så det er dumt å mobbe noen fordi de skiller seg litt ut...

Fordeler og ulemper

Track: Patrick Watson – Words In The Fire

Å bo på en liten plass har klart sine fordeler og ulemper. Er ikke fullt så overbeist på fordelene enda men jeg forsøker så godt å tilpasse meg dette nye livet her i bygda.
For eksempel, det er ikke en helsekostbutikk her. Ikke som jeg har funnet i alle fall. Det betyr at jeg må lete etter alt jeg trenger til mitt kosthold i alle disse små butikkene. Litt her og litt der. Litt trim skader ingen men det er jo litt frustrerende. Noe fins ikke her i det hele tatt og da må jeg enten be mamma, som for øvrig ikke kan noe om mitt kosthold finne ingrediensene i byen eller så må jeg pent vente til jeg kommer dit selv.

Butikkene som er her syns ikke jeg er noe å skryte av. Det er lite utvalg, klær og sko er dyre og klærne er ikke akkurat i min størrelse med mindre jeg ikke vil bruke hele lønna på det. Jeg er vant med store butikker, stort utvalg og det at man finner alt på én plass.
Det positive med butikkene er jo at de ansatte har bedre tid til deg og det fins jo faktisk nettbutikker. På den tiden jeg skal være her burde jeg bli vant til det bygda har å tilby.

Jeg testet ut bygdas kor. Jeg vurderer enda om jeg skal synge der fast. Har vært yngst før i en forsamling av mennesker men dette er annerledes. Tror snittalderen på de som går der er mellom 45 og 50 år. Vi er på ulike steder i livet, jeg og de. Jeg føler meg skikkelig teit som enda ikke har minst en unge, er gift eller forlovet med noen og ett eget hus. Omtrent alle jeg har møtt og hilst på har nemlig det og  noen av de er yngre enn meg. Det er vel sånn bygdelivet er. Det er vel et par på jobben min som ikke har noen av delene men det er en stor arbeidsgjeng. Følelsen av å stå utenfor er stor og jeg liker det ikke. Likevel kan jeg ikke gjøre noe med det. Å være i et kor kun for musikkens del er ikke noe jeg ønsker. Vil ha hele pakken. Savner koret mitt i Tromsø. Musikk som jeg likte og mennesker på min alder (og noen eldre selvsagt) på ulike steder i livet og alle respekterte deg for den du var.

Noe som har vært skikkelig irriterende er at brannalarmen har gått to ganger på ei uke. Hva som forårsaker det vites ikke men det har ikke vært brann i det hele tatt. Første gangen var på mandagskvelden og noen orket ikke engang å komme ut i gangen for å sjekke. De bare ble inne. Det luktet litt rart ute i gangen så vi som var der banket på dørene og da kom det folk ut. Noen var irriterte, de så jo på film! Tenk om det faktisk brant ett sted?
Brannalarmen gikk igår også, på dagtid. Ikke så mange var hjemme men det var noen gutter som bare løp ut istedenfor å sjekke om det brant noen steder og nullstille alarmen. Kanskje de egentlig sitter inne og røyker noe ulovlig? Man kan aldri vite... Blir skikkelig skjelven av at alarmen går, vet aldri om det er falsk eller ikke. Definitivt en ulempe når man bor i samme bygg som mange andre.

En av fordelene med å bo her er at det ikke er så langt til alt.  Syv minutter til jobb, fem minutter til flere butikker, fem minutter å gå til nærmeste matbutikk. Selv om jeg nå har bil velger jeg heller å gå til butikken. Å gå til jobb kommer til å ta litt mer enn syv minutter siden det er noen kilometer dit. Nært til naturen og turløyper. Håper det blir flere fordeler i fremtiden...

Tåkelagt

Track: F.A.C.E. – Million Lights

Daniel slengte en stein i vannet for å lokke
hunden oppi. Hun ville ikke likevel.

Jeg lever. I really do. Det er bare så utrolig kjedelig på den nye plassen.
Det fine er at postmannen endelig har lært og lese og jeg slipper å få reklame i postkassen min.
Her om dagen gikk jeg 5 km bare fordi jeg ikke hadde noe å gjøre. Dette var på kveldstid og jeg endte opp på en bar. Utrolig nok var det en mann som ville spandere på meg, alkohol. Han trodde kanskje han fikk seg noe den kvelden men jeg sa klart i fra. Han tok ikke et nei for et nei og måtte true med å banke han for at han skulle skjønne at jeg faktisk ikke ville. Bygdetullinger. Han forlot meg heldigvis til sist. Å betale for alkohol er ikke det samme som et fripass til hva man måtte ønske.
Til å være en kjedelig plass har de visst nylig hatt veteranbil-treff. Dette så jeg på turen til "sentrum". Der var det stor lode-faktor og mange biler tøffet seg med å kjøre utrolig fort. Ungdommen nå til dags.

På mandag starter jeg på jobb. Har allerede truffet ei jeg skal jobbe med ganske mye. Hun virket grei og det tror jeg jammen hun er. Omvisning på skolen har jeg og fått og siden man er ganske mye ute har jeg kjøpt meg en ordentlig sekk. Nå mangler det bare ordentlige sko og klær. Ett sted må man jo starte.
Kanskje det ikke blir en så kjedelig plass når man har noe å gjøre. Jeg håper det.

På vei tilbake fra posten.

Siden min søster bor på samme sted har vi tatt oss en liten tur på fjellet. Var ikke så stort fjell, heldigvis. Som jeg sa, ett sted må man starte. Som andre steder er det løyper med poster man kan gå på. Lånte søsters tunge fjellsko. Trodde jeg skulle dø på turen, så tung var de. Hun spurte om vi skulle bytte sko siden hun hadde joggesko på seg. Husket på at hun sa det var en myr på veien så takket pent nei. Jeg kom tørrskodd over myra mens hun ble våt. Verdt å gå hele veien tørrskodd selv om det var tungt. Har ikke lyst å kjøpe sånne sko. Har også stiftet et vennskap med deres hund. Hun er en hyper valp som syntes vi gikk for sakte. Hun ville aller helst bare løpe rundt og bære alt for store pinner på turen.

Nå er jeg i Tromsø igjen. For å ta den siste eksamen slik at jeg får vitnemålet mitt. Lærerstreik tidligere i år. Syns universitetet kunne prioritert å gjøre ferdig eksamener etter streiken for avgangstudenter. Min første lønn kommer til å bli ganske kjip i forhold til hvordan lønn jeg kommer til å få med vitnemål. Kjip lønn hjelper selvsagt ikke på når man må fikse bilen slik at den er i ordentlig stand. Den problemstillingen tror jeg alle som eier bil kjenner til.

Onsdag like før kl 20.

Siden det selvsagt ikke finnes ordentlig kino der jeg bor har jeg benyttet turen i Tromsø med kino. Magic Mike sammen med ei venninne. Det var utrolig hett på lerretet selv om jeg ikke syntes han ene skuespilleren burde ha vært med. Grei historie, litt for lite nakenhet og dansing. For venninnen min var det vel motsatt. Litt for mye dansing og nakenhet. I kinosalen satt det hele to menn. De var sammen med to damer så kanskje de ble tvunget med på filmen av sine utkårede. Kanskje for å plukke opp noen strippetips og sånn?!

To dager på rad har det vært tåke i byen. På bygda og forsåvidt. Jeg synes det er rart men også litt fint selv om det hadde vært best med sol hele tiden. Den har jo vært ganske så fraværende i sommer. Både mandag og tirsdag var ganske varm. I dag har det bare vært kaldt. Noen bilder har det også blitt. Har ikke tenkt særlig på kvalitet fordi jeg ikke orket å drasse med det fine kameraet mitt. Har litt mye å drasse på når jeg skal hjem. Er endelig gjenforent med gitaren min. Den har bodd hos min venninne som jeg nå overnatter hos til jeg er ferdig med eksamen på fredag.

Sett fra broen.

Det er fortsatt tåke ute. Fra vinduet ser jeg bare lys. Ingen hus. Det er litt magisk. Forventer selvsagt ikke hekser og troll men det er litt stemning med tåke.
Nå er det bare få dager igjen til jeg er hjemme igjen. Dit jeg har flyttet til. Det er fortsatt rart å tenke på. Å snu om på livet og begynne på nytt. Bli kjent med et nytt sett kollegier, få meg venner, vurdere å starte i kor selv om de synger på teite ting. Kanskje til og med begynne å trene. Men da må jeg kjøpe meg nye sko først. Livet er fullt av valg man må ta. Å stå for valgene er enda vanskeligere men desto tøffere er man når man klarer det.

Mitt 2011

Track: Arcade Fire – The Suburbs

Ikke i kronologisk rekkefølge. 

Jeg vil huske 2011 som det året hvor jeg slet med å få til 1-tallet. Innstilt på 2010 kanskje. Skrev ofte feil om jeg ikke tenkte meg om. Satser på at jeg får til 2-tallet på slutten i år. Får bli mitt nyttårsforsett.

Vil huske 2011 som det året hvor jeg dro på den kuleste konserten noensinne (my standards are low) med mine favoritter, på bursdagen min. Etter konserten fikk jeg bli med backstage. Utrolig flott opplevelse.

Det var også året for mitt første vintage-kjøp. En utrolig ukul poncho, men så ukul at det var kult likevel. Siden har det blitt flere vintage-kjøp men da av smykker og ting til kjøkkenet.

Begynte på nytt kosthold, lavkarbo (Dr.Atkinson) og gikk ned 16 kg på tre måneder. Har lært mange ting, både når det kommer til mat men også ved min egen kropp og hva det faktisk er behov for. Fikk brukt masse av ernæringsteorien, samt det å måtte legge det litt bort for å skjønner hvordan lavkarbo funker.

Oppdaget nettstedet iHerb, og har blitt fast kunde der. Fått mange pakker derfra på kort tid.

2011 er også litt sårt. Det er eksempelvis det øyeblikket hvor jeg faktisk sto på kanten, men valgte å ikke hoppe fordi jeg tenkte på den "fordømte valpen" som jeg hadde med meg. At jeg lever og puster idag er hennes verk. Jeg sto der lenge, og tenkte på hvor jeg skulle gjøre av henne. Kunne tatt henne med meg men ville vært urettferdig ovenfor min familie, jeg kunne bundet henne fast til rekkverket men da ville hun ha blitt påkjørt siden det var en trang bro, og det å slippe henne løs var uaktuelt. Valgte å spasere videre og vi så på noen fine hester istedenfor.

På mange måter vant jeg en bitter kamp mot urettferdighet. Det at andre ikke ga meg en sjanse, når jeg trengte det som mest, var et stort svik som endte i en kamp for "overlevelse". Men jeg lever, og er her i dag.

2011 vil være det året jeg har brukt mer penger på mat enn noensinne. Det å spise "renere" mat er tydeligvis mye dyrere enn jeg trodde. Nytt år og nye muligheter betyr at jeg kan tjene mer penger og gjøre lommeboka mer fornøyd, selv etter en handletur.

Det vil være det året jeg ble mer kjent og knyttet til mine nærmeste venner. Uten enkelte hadde jeg nok vært langt nede. Har også valgt bort "venner", tatt avstand. Litt vemodig men samtidig godt å ikke føle seg som et null. De menneskene jeg virkelig trodde var mine venner var ikke det likevel. Ekte venner er der for deg i både solskinn og regn, får deg til å føle deg bra, lytter, kommer med gode og dårlig tips, gir deg en sjanse når du gjør feil. Lar deg puste på eget initativ.

Det året jeg slutta på antidepressiver, etter mange år bruk. De funka ikke mot slutten, så like greit. Kanskje jeg dropper å begynne på noe nytt.

Det året jeg har vært mest frustrert over høst og vinterværet. I nyhetsbildet også stormer som har ødelagt for store summer. Et år med mye vær, med andre ord.

Som det året jeg begynte å komponere igjen, etter ett år med tørke.

Det året jeg begynte å hekle, og siden også strikke. Har ikke brydd meg særlig om oppskrifter. Det får bli det nye jeg skal lære i 2012.

Det året med den fine sommeren. Grilling, venner, sol og første gang jeg badet på mange år i et kaldt vann med mange folk rundt.

Da jeg ble "venn" med Twitter, og Garfield på telefonen. Wordfeud og min superfete telefon.

Som det fineste kor-året hittil. Fine koret mitt.

Har opplevd mye mer.
2012 skal jeg oppleve enda mer.
Embrace yourself. I´m coming.

En artikkel som bør leses

Track: Yellowcard – Sing For Me

Denne artikkelen er noe jeg anbefaler alle å lese. Den heter "Overvektige møtes med fordommer og hån" og sier mye om hvordan ting er for veldig mange overvektige. Har selv opplevd, og opplever stadig at slike ting skjer. Har også opplevd at det er vanskelig å komme i kontakt med andre mennesker. Folk ser bare den tjukke jenta, ikke personen bak. De vennene jeg har setter jeg stor pris på. Jeg unngår fester og andre tilstelninger med mange mennesker fordi jeg er redd for å ende opp alene. Alle har sett en film der den tjukke jenta eller gutten sitter i et hjørne for seg selv mens alle andre har det gøy. Nettopp det jeg er redd for.

Fester og andre sosiale happenings er for normale, flotte og attraktive folk. Har sjeldent blitt bedt på fester og vors/nachspiel, og jeg tror det er fordi jeg er overvektig. Hvis man ser på bilder av festglade mennesker, hvor mange overvektige mennesker finner du egentlig? De man ser har veldig gode venner. Mennesker som bryr seg om alle, ikke bare de som er normalvektige.
Før var jeg veldig sårbar i slike situasjoner. De gangene man hørte snakk om fester og andre koselige hyggestunder med mange i samme klasse på skolen, eller man hørte om festene i ettertid. Følte meg utstøtt. Alene. Ikke verdig nok til å være sammen med de "kule", for de hadde flotte kropper og var superpoppis. I dag har jeg ikke slike tanker. Ja, det kan være litt sårt når alle utenom meg blir invitert på ting og jeg tar det litt personlig også men det er ikke like sårt som før. Tenker at de går glipp av noe bra. For jeg er egentlig bra. Er ikke bare tykk, jeg er et menneske som alle andre. Like mye verdt.

Tror i mange tilfeller at folk er redd for å være sammen med tykke mennesker fordi da blir de selv sett dumt på. Mange ganger skulle jeg ønske at mobbingen jeg opplevde på hjemmebane og på skolen ikke fantes, eller at jeg heller sultet meg istedenfor å finne trøst i maten. Det var min eneste trygge holdepunkt i en vanskelig hverdag. Ingen steder å rømme, ingen dager som var like utenom mobbingen. Maten var der. Den gjorde meg syk og feit. Hadde jeg sultet meg ville jeg vært mer godtatt i samfunnet, for tynne mennesker er populære. Det tenker jeg, etter mange år som overvektig. Det er riktig for meg. Man kan si hva man vil om feite folk men jeg er ikke ei som er lat og dorsk, sitter på rumpa hele dagen og er dum. Det er en myte som mange tror på. Jeg må jobbe ekstra hardt for å bevise at jeg ikke er dum og lat og dorsk enn de fleste andre. En lat og dorsk normalvektig person blir sett på som lat og dorsk, jeg blir satt i den båsen uansett hvor hardt jeg prøver å motbevise dette. Arbeidet om å bli frisk mentalt tar lengre tid enn det å få skikk på kroppen sin. Noen ganger like lang tid. Akkurat som anorektikere som har blitt normalvektige, som ser den feite jenta i speilbildet sitt hver dag, ser overvektige det samme speilbildet når hun/han har blitt normalvektig. Det er nok ikke mange som tenker slik.

Fokuset på kropp i dag har blitt så stort at det tærer på selv de med bare ett kilo for mye. Slankekurer, dietter, retusjerte bilder av pene modeller, bmi, tips og triks for en bedre kropp er noe som man møter i media hver dag. Tenk for en befrielse det hadde vært, om media hadde sluttet å skrive om slike ting i en hel uke. En hel uke med fokus på helt andre ting. Hva om overvektige var i reklamebildet? Hva da? Hva med de som sykelig tynne? Med et eller annet handikap? Du ville ikke kjøpt sjampo eller tannkrem, det nye knekkebrødet eller kjøpt klær fra Gina Tricot eller Dressmann om det var overvektige mennesker som spilte inn reklamen eller var på store plakater i din by. Har enda til gode å se en overvektig person som butikkansatt i en klesbutikk.

Helsemessig er det bra at folk er innenfor normalvektige rammer. Man unngår en del sykdommer, og helseplager, og selvsagt mobbing og hån for sin unormale kropp. Dessverre så har tilgang på mat og råvarer som sukker og salt gjort at det er svært mange mennesker som sliter med vekta. Noen blir overvektige fordi de bare har feil innstilling til sin egen helse og syns det er greit med en BigMac hver dag, andre fordi mentale problemer fører de enten trøstespising eller total avsky mot mat. Alle trenger mat. Mat er makt. Utgangspunktet er forskjellig uansett. Likevel blir man satt i bås straks man ikke ser normal ut. Det er trist siden det er så mange overvektige mennesker. Så mange som har problemer med mat. Ingen liker folk med et handikap. Det er flaut. Overvekt idag er blitt et handikap, ingen liker de heller nå. Tro meg, hadde det vært så enkelt som å slutte å spise hadde jeg gjort det for lenge siden. Jeg trenger ikke mat og fortjener det heller ikke. Det er likevel noe jeg er nødt til å se hver dag om jeg har lyst på energi for å kunne være sosial og jobbe og studere.

Mobbing, fordommer og hån mot overvektige og andre "utskudd" kommer aldri til å slutte. Om én person har forstått at det er vanskelig å ikke se ut som alle andre så har jeg ikke brukt tiden min forgjeves på å skrive dette innlegget. Ikke utelat overvektige personer fra fester bare fordi du syns de er dumme. Det er isåfall du som er dum, som går glipp av morsomme folk. Nei, ikke pga utseendet men fordi mange faktisk eier humor. Ingen er like uansett og det er dumt å kun dyrke perfekte personer. Mobbing, hån og fordommer. Jeg har følt det på kroppen flere ganger og så lenge jeg er den feite jenta blir jeg også til å oppleve det flere ganger. Man skulle tro at voksne mennesker hadde respekt for alle mennesker men jeg har opplevd at det er ikke tilfellet. Veldig dumt siden disse voksne en eller annen gang i livet oppdrar små barn som da ser at det er lov å håne mennesker som ser litt annerledes ut. Det vil aldri ta slutt, med andre ord.

Rømlinger

Track: Chad Valley – Now That I'm Real (How Does It Feel?)

Havrekjeks og moreller. :)

Hadde besøk igår av min venninne. Vi hadde det koselig med middag. Salat, ris og kylling. God kombinasjon! Etterpå drakk vi te, spiste glutenfrie havrekjeks (smakte litt rart for min del men hjalp at det var sjokoladebiter i kjeksen), moreller og fersken. Vi så også på en film, The Road, en mørk og langsom film. Fin film med mye følelser i. Venninnen min er også flink til å massere så jeg fikk nakke og ryggmassasje mens vi så på filmen, og flink som jeg også er fikk hun samme massasje tilbake. En koselig ettermiddag med henne!

Da klokken var rundet ca.21.30 fikk jeg en telefon fra dyrebeskyttelsen om en løshund. Han skulle visstnok være liten, så jeg og venninnen min dro og hentet han. Liten? Joda, kortvokst men ganske brei. Liten kraftplugg. Sterk var han også. Syns han lignet på en cairn terrier men han var visst en blanding av samjoed og en annen type terrier som jeg for øvrig aldri har hørt om! Søt og grei men veldig dominant hund ovenfor andre hunder. Historien bak hans rømling var at bestemoren og jenta (som jeg tror er eieren) jobbet i hagen og hadde han i bånd i ene delen av hagen. Da de skulle gå til andre enden av hagen slapp de han løs og lot han snuse litt i buskene i hagen. De gikk til garasjen og plutselig var han borte. De ropte lenge på han men han kom ikke. Heldigvis var han chippet så da en dame fra DB fant vi fort ut hvem som eide han.

Bamse :)

Før vi kom oss mot slutten av denne historien så gikk vi tur og møtte på en jente som jeg kjenner litt, som hadde funnet en løshund på hennes luftetur med sin egen hund. Tok henne med til meg slik at damen med chip-leseren kunne søke på den hunden også. Den hadde ikke noe chip eller id-merking. Det er viktig å merke hundene sine med id-merking i form av noen slag! Husk det! :)
Eieren ringte politiet og meldte han savnet og fikk nummeret til jenta fordi hun hadde ringt politiet først og meldt han funnet. Et halvt døgn hjemmefra. Veldig søt og snill hund det også, og han var en mix av forskjellige lapphunder. Lysebrun med hvite tegninger og buet hale som lå på ryggen. Eieren hans hadde åpnet døren og hunden løp mellom bena på han og gikk på sin egen luftetur. Hunder altså. Nå er jeg sliten! Ringt hit og dit og pratet og organisert. Frivilligarbeid er ikke noe lett jobb, noen ganger... Begge heter forresten Bamse! :)

Tre-tallet er musikk-relatert. Betyr derfor ikke noe spesielt.

Egentlig hadde jeg lyst til å ta en ny piercing men så tenkte jeg at sjansen for at kroppen min ikke ville ha den der var stor. Hadde en i øret men fikk infeksjon så måtte ta den ut. Denne hadde jeg lyst å ta i leppa og sjansen var der for at jeg ikke ville tåle det der heller. Dessuten visste jeg ikke om jeg ville kle det. Har enda lyst men venter litt med det til jeg er helt sikker på det. Istedenfor tok jeg en ny tattovering. Dette er noe jeg har tenkt lenge på. 2011 er ikke året for nye tattoveringer i form av nye plasser men for å gjøre de tre jeg har fra før av mer komplett. Det er to jeg føler jeg må gjøre mer komplett. Del en av to med ene er fullført. Noter fra et klarinettstykke jeg en gang har spilt veldig bra. Da jeg senere fikk vite at min favorittlærer fra videregående (og kanskje noensinne!) var død så følte jeg at tattoveringen betød litt mer fordi han var en stor musiker og lærer som hadde troen på meg som musiker og klarinettspiller. Komponisten var Niels W. Gade og han skrev blant annet stykker for klarinett, Fantasias op.43. Dette fikk min lærer høre på min eksamenskonsert. Han likte dette stykket svært godt. Er uansett fornøyd med notene uansett hva det skulle bety.

Sosial dag

Track: Selena Gomez & The Scene – Who Says

Har hatt en fin dag idag. Mamma stakk innom for å hente ballen til valpen og laptopen jeg fikk låne for å bruke et program som var nødvendig i forhold til siste eksamenen jeg hadde og så har jeg hatt besøk av ei venninne. Vi spiste middag sammen, og vi fant ut at fisken jeg hadde fått av mamma for en stund siden var røkt. Kastet fisken i en ildfast form og inn i ovnen med masse grønnsaker på toppen. Digg! Hun hadde tatt med seg dessert, nemlig nybakt brownie. Luktet godt:) Hun hadde stekt den litt for lenge men kaken var god for det om. Kom frem til at det kunne være det glutenfrie melet hun hadde brukt som gjorde at steketiden burde vært kortere. Har ingen erfaring med glutenfri mat.

Vi gikk også tur sammen etter å ha slappet av etter middag og hun er en flott samtalepartner. På turen så jeg en hund som kunne vært en mynde. De er ikke så vanlige her i nord. Traff en afgansk mynde (med masse hår) sist jeg var hos veterinæren. Apropos dyr, marsvina er i en ny runde med rumble strut. Skifta på buret idag og da ble det litt ekstra bråk etterpå siden jeg hadde møbelert litt om på huset og sånn. Gjør det litt spennende for de når buret ikke ser likens ut hele tiden.

Før jeg fikk besøk lanserte jeg epla-butikken min. To produkter er hvertfall en start. Har flere prosjekter på gang. En hekla lue som jeg er fornøyd med og to bordskånere. Det kommer mer etterhvert. Det vanskeligste var dette med å sette porto. Frakt med en annen gjenstand. Står foreløpig gratis fordi jeg ikke har stort i butikken. Selve portoen fant jeg på posten sin nettside. Med en kjøkkenvekt så klarte jeg å finne en pris. Fornøyd med akkurat det. Apropos fornøyd, er også fornøyd med at leiligheten fortsatt ser bra ut etter å ha vasket hele greia tidligere denne uka. :)

Jobbhelg, og det skal bli deilig å ha fokuset på et annet sted. Lese litt på eksamensgreier og kanskje hekle litt imorgen og generelt bare slappe av etter jobb. Marsvina er forresten blitt tjukke. Egentlig er de innenfor en generell vekt på mellom 800-1000 gram men de er blitt skikkelig runde og tunge. Kaller de for feita (begge to). Tre feite dyr i leiligheten min. :)

Kos med kor

Track: Adolf Fredrik´s Girls Choir – Natt Över Jorden

Stemmeøving med kor er jammen gøy. Vi var bare to andresopraner først men så kom det to fra alt-rekken som av og til synger sammen med andresopran. Det var fint å fått øve litt sammen uten hele koret. Marsvina fikk også litt oppmerksomhet.

 Bloggtracket denne gangen er en av sangene vi synger og skal fremføre. For de som vil høre et par sanger til så er de linket nedenfor til spotify. :)
-  Sølvguttene – Fra Norske Landskap Op. 59, Korsuite Nr. 1 - Iv Springar Fra Bergen
-  SWR Vokalensemble Stuttgart – Romances And Ballads Op. 91: Der Wassermann
-  Silje Marie Aker Johnsen – 12 Songs, Op. 33: No. 2. Varen (Last Spring) - Arr. For Choir
 Altså, Springar fra Bergen, Der Wassermann og Våren. Min favoritt er nok Våren, som er laget av Grieg. Ble veldig mye kor-snakk akkurat nå. Jeg gleder meg til vi skal fremføre dette.

Litt sliten i kroppen kjenner jeg. Det er mye som skjer for tiden på et område som har ganske mye med min hverdag å gjøre. En daglig kamp, omtrent. Når man tror ting går bra og tar ett steg frem blir man raskt dratt to steg tilbake. Jeg lar meg ikke knekke uansett! 
Heklet en gryteklut som jeg ble ganske fornøyd med og fikk lyst til å hekle et smykke i samme farge. Skikkelig blått. Heklearmen min er også sliten, nesten litt vond. Det er kjedelig.

Endelig helg!

Track: The Kooks – Stormy Weather

Det er endelig helg. Jeg har unngått å våkne av vekkerklokka. Den ringte som vanlig klokken 06.25. Jeg våknet nøyaktig klokken 09.00. Ikke første gangen jeg sover så tungt at vekkerklokka ikke gjør utslag en helg. Skulle likevel ikke stå opp så tidlig, bare glemte å slå den av. Har jobbet og vært i praksis sammenhengende i 19 dager. Ingen fridager. Deilig med helg da!

I går fikk jeg endelig gjort litt shopping på hobbysenteret i byen. Kjøpte oljemaling og sånt som hører med, og en limpistol. Har aldri malt med oljemaling før idag. Tror jeg brukte for mye tynner, men det er sånt jeg lærer av. Fint når man ikke kjøpte de dyreste lerretene.
Etter å ha malt litt, "malte" jeg ansiktet mitt med sminke. Gadd ikke ta på meg linser så tok heller på meg de nye brillene mine. Syntes det ble ganske så fint egentlig, og tok et par bilder. Det er jo blitt slik idag at man dokumenterer alt og ingenting. Jeg er ingenting. At least it feels like it. Litt redigering og jeg ble litt fornøyd. Me with makeup and glasses. Tok bilder av maleriet, men ble ikke så fornøyd med det fordi det ble for mye blits fra kameraet, og jeg er heller ikke ferdig med maleriet, så legger heller ut et bilde av maleriet når det er helt ferdig. Blir spennende å se hvor lang tid det tar før det tørker. Fikk vite at det kan ta ganske så lang tid før det tørker.


Etter å ha funnet en melorm i brødblandingen jeg skulle bake for en liten stund siden fikk jeg dette som kompensasjon. Sendte mail til Møllerens og fikk svar tilbake om at slikt skjer selv om det ikke burde ha skjedd i det hele tatt. To poser med boller og to poser med brødblandingen jeg kjøpte i utgangspunktet. Har ikke sjekket de for melormer eller annet rusk i posene enda, men håper at det ikke er noe der nå. Var ikke så koselig å finne en sprell levende orm i posen akkurat. Bra det ordnet seg. Kanskje jeg baker boller imorgen siden det er søndag og allting. Blir jo mange boller av deigen så kan jo ha med meg boller på skolen.

Hadde besøk igår av en venninne. Det var skikkelig koselig, og vi pratet så lenge at vi nesten glemte at vi også skulle se på film. Vi så på filmen Sjakalen med Bruce Willis. Til tross for at han er gammel (jeg er jo enda så ung, hehe) så er han hawt! Flink skuespiller. Ble ikke imponert av Richard Gere som skulle spille en ire. Hørtes vel ut som en ire sånn 10% av tiden. Det er for dårlig, selv om han var fengslet i USA. Se gjerne filmen og drøm deg bort med Mr.Willis:) Første gangen jeg så på dvd med ny-tv´n min. Funket kjempebra.

Blir snart hentet av mamma. Skal hjem på middag. Hva hun lager er visst en overraskelse, men det skulle bli godt. Mamma har nylig tatt fagbrev i kokkefaget. Flinke mammaen min. Burde vel lage et kort til henne siden det er morsdag nå. That I´ll do! Må skyndte meg før hun kommer! Har ikke bil så er avhengig av skyss hjem, og bussene er ikke noe å trakte etter siden det er dyrt og tar veldig lang tid, og på en lørdag er det ikke mange avgangene ut til distriktet. Søsteren min blir også hentet så da blir hele familien samlet. Jeg gir mamma noen gode ord på et kort og kanskje en gave om jeg rekker å finne på noe lurt, men feirer ikke valentines.

Q: Feirer dere morsdag og/eller valentines? :)

Just awesome♥

Track: Ellie Goulding – The Writer

Bursdagsfeiringen min på torsdagen var awesome! ♥ Dro til konsertlokalet alene, og var blitt litt kø allerede før innslipp. Kom meg inn, hang fra meg jakken og vandret litt rundt. Kjøpte meg en drink og satt med noen jeg har jobbet med før og hilste på noen nye. Så flere kjente i lokalet og ble overrasket, så jeg gikk ned til scenen hvor en venn sto. Der fikk jeg hilst på flere nye folk, og jeg gjorde det lurt i å gå dit så tidlig for folk kom og stilte seg opp rundt scenen. Konserten startet omsider og jeg sto helt fremst! Det skulle jeg angre på senere, men før det så nøt jeg konserten og sang med (som så mange andre). Ble varm i ♥ mitt når favoritten i Kråkesølv sang. Var helt fantastisk følelse av å stå der på min egen bursdag. Folk begynte å presse på mot slutten og de hoppet i takt med musikken. Bandet tok helt av mot slutten, faktisk så mye at mikrofonstativet falt ned på hodet mitt... var det jeg mente med anger. Det gikk fint med meg, men verre for venninnen bak meg som fikk mikrofonen rett på nesen. Kråkesølv leverte og alle storkoste seg:)

Etter konserten solgte bandet merchandice, og en venninne av meg sto sammen med bandet for å passe på (hun var på jobb). Gikk dit for å få signert cd-plata, og venninnen min sendte meg slengkyss og ropte "gratulerer med dagen!!". Andre folk så på meg og gratulerte meg med dagen. Jeg fikk bursdagsklemmer fra slitne Kråkesølv-gutter, signaturer på cd-plata og siden jeg hadde bursdag fikk jeg lov å være med backstage! Var helt fantastisk! Fikk pratet litt med alle i bandet, men de fleste guttene hadde drukket litt øl og vin etterpå og var heller interessert i det å sitte med andre som drakk. Siden jeg skulle på skolen bare timer etterpå valgte jeg å ikke drikke. Fikk likevel pratet litt med andre folk. Likte spesielt godt samtalen jeg hadde med en kar i bandet (han var sliten etter konserten og valgte å ta det rolig) om musikk, drømmer, Nordland og andre fine ting. Skikkelig hyggelig kar. De andre synes jeg ikke er så kule lengre fordi de virket litt overlegen, men kan også være at jeg har dyrket de på rosa skyer av musikk og tenkt at alle var fantastiske. Likevel, de er alle flinke musikere, det er det ingen tvil om. Er glad for at jeg dro på konsert og fikk oppleve alt dette! :D Bursdagsdrømmen gikk i oppfyllelse!

Planer for uken er å dra på middag til en venninne imorgen, og på onsdag mellom skole og korøving blir det kafé med en annen venninne. Hun har forresten nylig hatt bursdag, men hun har ikke fått noe bursdagsgave enda. Ting har gått i ett. Noen som har forslag til fin gave som f.eks kan lages og ikke koster så mye? Hun fikk et perlesmykke i julegave, er det da kleint å gi henne et armbånd? :)

Prioriteringer...

Track: Saybia – Come On Closer

Hva er det første du gjør når du kommer hjem fra en lang dag med skole eller jobb og kafébesøk? Slenger du deg ned på sofaen og skrur på tv´n og sjekker ansiktsboka? Var det jeg følte for å gjøre aller mest siden jeg var totalt utslitt etter lang dag på ungd.skolen og deretter et koselig kafébesøk med en venninne. Neida... rekkefølgen var:
- sette på en maskin med klær
- sette matvarer på plass
- kutte opp grønn paprika og gi til Patty og Selma
- ta oppvasken
- vaske benken
- sortere søppel
- skrive klagemail til elkjip (jepp!) og posten
- lage kveldsmat
Then, relaxing...

Nå må jeg bare henge opp klærne, føre fravær på elever som ikke møtte opp til timen min idag, mate marsvinene (som forresten spiser konstant og maser om mat konstant), gjøre meg klar for sengen og så slenge hodet mitt på min gigantiske pute.
Nevnte jeg forresten at jeg er slepphendt og klumsete idag? Har mistet mobiltelefonen min på gulvet hvertfall 3 ganger idag. Stakkars elektroniske kretser, eller noe sånt. Kan ikke være sunt for telefonen å miste den i gulvet fra sofahøyde.

Forresten, hva gjør man når man har melk som gikk ut dagen før, ferdig-grillet kylling, grønnsaker og en hel dæsj med potetmos? Jo, man lager potetmosgrateng-greie med grønnsaker og kylling og litt ost på toppen. Smakte helt greit som en kombinert middag og kveldsmat. Ble masse igjen, så da har jeg middag til imorgen. La potetmos med grønnsaker (kokte grønnsaker først og blandet i potetmos for å slippe mer oppvask) på bunnen, kylling og så potetmos igjen før jeg dekket på med ost. Litt i ovnen og vips. Ikke så mye oppvask heller fordi man bruker en ildfast form og en kasserolle og plastskje. Supert for en som person som ikke liker å ta oppvask.



Må bare dele en siste ting. Bussturer kan være kjedelige, spesielt om de er lange eller når man er trøtt. Har for øvrig skrevet om bussturer før i tidligere blogginnlegg. I dag fant jeg ut at jeg skulle se på trærne. Alle trær var dekket med hvit, fin snø og lyssatt av gatelysene i vintermørket. Er ikke så lyst halv ni på morgenen. I morgen tenkte jeg at jeg skulle fokusere på lyset. Alle mulige plasser gatelyset treffer snøen, kriker og kroker på samme ruta. Jeg har enda 5 uker igjen med praksis, noe som gjør at jeg kan gå lei. Da er det fint at man kan fokusere på én ting og se hva slags fine ting som dukker opp. Er kanskje rar, men det er bare sånn jeg er.
Bildet liknet litt på utsikten jeg hadde fra bussen idag. Snø på trærne, snø på bakken, snø på biler. Sukk. Googlet bildet jeg. :)

Første uke i praksis

Track: Lano Places – Isolation Street

Nå er første uke i praksis, av totalt seks uker, snart gjennomført. Trodde det skulle være kjempeskummelt å være i en ungdomsskole, but it´s not! Klart, noen av de guttene er litt tøffe av seg og nesten to meter høy og jentene ser rart på deg fordi du er en lærerstudent, men det går bra når de er i klasserommet. Da først kan du vise hvem som er sjefen, samt at det er gøy å se at de lærer noe. Elevene har vært så flinke i stortsett alle fagene vi har hatt de, men spesielt i faget mat og helse og kroppsøving. I ene klassen danset til og med guttene linedance, noe to av mine medstudenter hadde laget opplegg til. Var så gøy å se på. Neste uke blir spennende, for da har jeg undervisning i kroppsøving, og jeg kan om jeg vil bare ha (drama)leker. Har allerede et par leker i hodet mitt.

Tirsdagen møtte jeg noen venninner ute på en pizza-plass, og to av de kom fra Fredrikstad. Ene venninnen min hadde med seg babyen sin, og han har vokst sånn siden sist. Fikk bursdagsgaver (litt tidlig siden jeg ikke har bursdag før i neste uke da) hos henne og søsteren. Fikk to morsomme bøker, den ene handler om en gammel mann og en gutt og boken er skrevet på dialekt. Må bare få tid til å lese bøker igjen, annet enn pensum vel og merke.

Har fått meg briller forresten. Eller, oppdatert til nyere briller. Ble litt spenstige farger siden ene brillen er rosa/lilla og det andre er mørkelilla eller noe. Mer nøytralt men likevel farger på. Bruker til vanlig linser. Det er greit å kunne variere litt og samtidig faktisk se verdenen, fordi de gamle brillene ble sist oppdatert for tre år siden. Nå kan jeg slappe av i øynene på kvelden, tørre linser er ikke særlig kos på kveldstid.
I morgen skal jeg forresten fjerne stingene etter føflekkfjerningen. Det blir godt, for det klør noe sinnsykt. Vært flink å ikke klø direkte på stingene. Hardt å ikke klø like mye tilbake.

Det siste innlegget var litt vanskelig å skrive. Brukte veldig lang tid på å skrive det, men litt fordi jeg var på jobb samtidig. Mange tanker dukket opp etter hvert mens jeg skrev og det hele ballet bare på seg. Det er litt godt å ha fått ut det jeg skrev om sist, for jeg har jo fått sagt det på én måte. Den beste måten som funker for meg. Gjennom ord. Takker forresten for de som har gitt meg kommentarer på innlegget. Det var ikke forventet siden det er et litt vanskelig tema for de fleste. Bare de som leser bloggen min vet om dette. Ingen andre. Litt greit, samtidig som det hadde vært greit at de visste om det. Vet ikke om jeg ville blitt mer avslappet eller mer stresset. Kanskje derfor jeg er stille om det. Nå når jeg er i praksis er det vanskelig å spise lunsj og sånn, føler at alle følger med på hva jeg spiser. Høyst sannsynlig bare inni hodet mitt. Likevel. Blir stresset av å spise i et rom med så mange andre. Spiser ikke så mye når jeg er med andre, og jeg tenker mye på det. Når jeg drar fra skolen er jeg alltid sulten, magen rumler og bråker og det gjør vondt i magen. Positivt å spise mindre, men kanskje ikke så drastisk som dette. Et par tynne knekkebrød på mange timer. Føles fint å kunne skrive ned sånt. Nå som noen vet om dette.

Patty og Selma er for tiden veldig masete. De roper etter mat hver gang jeg reiser meg fra sofaen. De mangler ikke akkurat mat da, men de liker vel å rope etter mat. Sier noen gang til de at de ikke er marsvin, heller masesvin. Søte dummingene mine:)

Åtte sting

Track: Lady & Bird – Inside

Tittelen er kanskje skremmende, men neida, det er ikke ille. Vært hos legen for å fjerne en føflekk. Det gikk kjempebra, og legen syntes jeg var kjempeflink. Hun var så imponert over meg at hun sa det opptil flere ganger. Bedøvelsen var ok å få stukket (aldri vært redd for nålestikk), og selv om jeg av og til kjente at hun skar i meg så skrek jeg aldri. Verre å bli ordentlig bitt av Selma, for å si det slik. Tror hun er lett å imponere, legen altså. Den koseligste legen jeg har vært hos, så det blir dumt når hennes vikariat er over. Fikk tilsammen åtte sting. Nå klør det, men har vært flink pike og ikke klødd på stingene. :)
Ellers så er jeg sliten, men samtidig i litt bedre humør for tiden. Vil bare sove hele tiden. Det hjelper ikke på at praksis er en uke unna selv om jeg gleder meg til det. Før praksisk må man skrive forventningslogg til øvingslærer, noe jeg hadde glemt helt av, og så må jeg finne fram tidligere praksisrapporter. I praksis vil jeg ikke få muligheten til å sove lenge om morgenen, og noen helger blir jeg å jobbe i tillegg så det blir lite tid til å få slappet av. Er litt bekymret for at jeg skal bli zombie igjen.

Noen ganger tenker jeg at jeg aldri skulle begynt på skole, aldri begynt å jobbe. At jeg bare kunne vært hjemme og gjort ingenting. Det er godt å gjøre ingenting iblant, men samtidig så ville det sikkert blitt gruelig kjedelig i lengden. Det er kanskje like greit å gjøre som man gjør idag, student og deltidsjobb. Ting hadde kanskje vært lettere uten deltidsjobben for min del, både fordi jeg ikke synes den er spennende mer og fordi den ikke gir meg nok penger. Jeg må jobbe for å kunne bo der jeg bor nå. Har ingen andre muligheter siden lånekassen ikke har hevet pengesummen for stipend og lån på mange år. Det er skikkelig dumt siden det er dyrt å bo i byen min. Alt jeg får går bort til bare husleie og strøm. Selv med billigere alternativer, måtte jeg hatt en jobb. Å bo på elevhjem med mange andre studenter er uaktuelt. Her får jeg være for meg selv når jeg ønsker det. I et kollektiv er man påtvunget å være sosial. Det er nok slik for alle, at noen dager driter man i andre og i det sosiale livet. Man trenger litt tid for seg selv. Jeg har det slik ofte.

Fikk penger fra lånekassen, den fine summen man får i starten av hvert semester. Har bestilt meg en ny tv. Er lei å ha store kassetv-er som går i stykker etter noen mnd. Den forrige tv-en fikk blå skjerm når jeg så på den. Den før der igjen sa "poff", og døde. Nå var det på tide med en nyere tv som jeg kan ha i mange år. Blir å gå fra den lille reisetv-en til broren min på 14" til en ny tv på 40"... awesome! Kjøpt meg nye vintersko. De kostet kr 799, og jeg synes det er kjempedyrt for et par sko. Forhåpentligvis holder de lenge slik at jeg kan bruke de neste vinter også. Håret er nyfarget, skal fikse meg billige briller slik at jeg ikke alltid er avhengig av linsene for å kunne se (greit å kunne våkne først før man tar på seg linser, og samtidig se mens man venter på å våkne). Til sist har jeg anskaffet billetter til årets fineste konsert, nemlig Kråkesølv! Studentpris er veldig fint. Skal ikke bruke mer penger nå. Føler at jeg har brukt penger på mange viktige ting. Sko, tv, hår, syn, konsert og ja, et par klær på salg. Har heldigvis litt penger igjen, og de har jeg tenkt å fordele utover semesteret. Har litt lyst å prøve meg på å male med oljemaling, men det er sikkert dyrt. Ikke det at jeg ikke har råd til det, handler vel mer om å prioritere.

I går på skolen bakte vi marmorkake og stekte flatbrød. Enkel oppskrift på flatbrødene, var imponert. Å bake ut leiver til å bli flatbrød er samme greia som du gjør med lefser. Man skal kunne se bordet før man hiver det på takka. Det er sykt vanskelig, for er bare et lite feiltrinn til så er det hull i deigen. Fikk det bare nesten til.
Jeg er ikke så glad i kaker og ville egentlig ikke lage kake. Tenkte bare på hvordan jeg skulle bli kvitt kaka uten å måtte tvinge den i meg, eventuelt kaste hele dritten. Da kom jeg på at det bor et vennepar nedfor skolen, men tenkte ikke på å ringe de siden bussen gikk hjemover. Spaserte ned til bussen, og så at gubben i paret var på sykkelen og ønsket meg et godt nyttår. Spurte hva planen hans var nå, og sa jeg hadde nybakt kake, om han ville ha. Han tenkte seg om, og sa at det ville han gjerne ha. Fruen kom hjem etter en liten stund, og hun fikk også kake. Begge syntes den var kjempegod, mens jeg bare syntes den smakte helt okei. Sa de kunne få resten av kaka når jeg gikk, og det ville i alle fall gubben veldig gjerne ha. Kvitt marmorkaken! Så var det flatbrødene...

Essensen i det hele.

Track: Kråkesølv – Uten Tittel

Nå sitter jeg her, en uke siden siste blogginnlegg. Eksamen gikk bra. Min gruppe fikk karakteren B. De fleste var visst misfornøyde med det. Jeg derimot syns det er en fin karakter.
Har stresskjøpt julegaver. To venninner som aldri har tid til å møte meg ellers. Hvorfor da være venner, kan man tenke seg. Vel, de er fine å ha, søte, og hvertfall med den ene så føler jeg at selv om det går lenge mellom hver gang så kobler vi inn på samme frekvens.
Stresskjøping. Går plutselig bort penger som man kunne spart. Penger burde man vel egentlig ikke spare på, men... økonomien er et herk for tiden. Hvorfor må strømprisene være så dyre, nå i juletiden. Alt blir dyrere rett før jul. Etter jul er ting på salg, bare ikke strømmen. Betaler ikke så veldig mye på å bo her jeg bor, sånn helt egentlig. Det er likevel veldig tungt når man bare er én person. Da jeg flyttet hit var vi to. Jeg. Min ene søster. Broren min planlegger å flytte inn hit når han begynner på videregående. Likevel, hvor skal han få penger fra. Det er mange måneder til. I mellomtiden sliter jeg.

Gleder meg ikke til jula. Det er vel kanskje slik fordi jeg ikke føler jeg klarer å gi det jeg ønsker som min familie ønsker seg i julegaver. Hvis jeg bare gir hjemmelagde ting til min søsken så blir de kanskje skuffet. Er ikke så flink til å male, selv om jeg liker det. Smykkelaging er jeg fersk på. En del ting jeg bør få inn før jeg kan kalle meg for flink på symaskinen. Det er kanskje dumt å henge seg opp i dette med gavene, vet bare selv at jeg blir skuffet om jeg ikke får én av tingene jeg har ønsket meg. Da blir kanskje de andre også det. Stor sannsynlighet for det.
Stemningen hjemme er ikke så fryktelig jul akkurat. Mamma maser på meg for at jeg skal få min bror til å rydde rommet sitt. Han vil ikke rydde, skal være slik, sier han. Det blir det dårlig stemning av. Vet at når jeg kommer hjem blir det mas om det, og det blir mas om at jeg må arbeide og gjøre masse husarbeid. Jeg mener, jeg kommer hjem og skal feire. Å hjelpe til er greit, men ikke når det er et krav. Mamma sin gubbe som blir å mase. Han maser alltid. Kun på meg. De andre får gjøre som de selv vil. Rart det der.

Er lei jobben min. Misliker den. Helsevesenet er dritt. Lyst til å gruse hodet til brukeren jeg har, hardt i veggen. Det lover ikke godt. På tide å finne noe annet. Brukeren er irriterende. Gjør det med vilje. Later som ingenting når jeg er der. Like greit. Er ikke lett å skaffe seg en deltidsjobb når man er heltidsstudent. Ikke uten bil, hvis man vil være lett tilgjengelig. Statens lånekasse kunne godt lånt ut litt mer penger når man er heltidsstudent siden det koster å leve. Samme sum for meg som alle de andre, som også kan jobbe. Kunne godt hatt en rik onkel eller vunnet i lotterier. Jeg driver ikke på med sistnevnte. Bruker penger på slikt. Kunne selvsagt flyttet til et litt billigere sted. Med husdyr så er ikke det så enkelt. Flestparten forbyr dyr. Tror at mine marsvin skal løpe løst i leiligheten og spise opp hele dritten. As if. Flytter jeg, og får ha marsvinene på nåde, kan jeg ikke være krisehjem for dyrebeskyttelsen mer. Det er kjipe greier. Man må tenke på alt. Vurdere alt nøye. Si fra om noen vet om en bra jobb i Tromsø. Eller en rik onkel til låns. Hvordan jeg skal klare meg fremover er uvisst.

Mye jeg har tenkt på. Mange gale tanker. Syke. Dumme. Kanskje det hadde vært lettere for meg å finne en jobb om jeg var like pen som alle andre. Samme figur. Eller ikke figur. Det er jo det som er moten i dag. Å være moteriktig er viktig. Jeg skiller meg lett ut med min rungende figur og min klesstil. Vil egentlig bare gjemme meg bort. Spise riktig, trene, telle kalorier. Burde gjort. Tankene stopper meg. Hva skjer om jeg mister kontrollen, eller får for mye kontroll. Finnes det andre løsninger, burde jeg vært innlagt på en hvilehjem fordi jeg bruker masse energi på å tenke. Hadde tenking vært en kalorispisende aktivitet ville jeg vært supermodell. Livet ville nok vært lettere om jeg hadde vært noen andre, selv om ingen har det så lett, egentlig. Tror jeg stopper her. Ikke alle tanker burde bli gjengitt til alle. Jeg er gal, jeg sliter. Det er essensen i det hele.

Dramaeksamen i vente!

Track: Eels – What I Have To Offer

Nå er det snart eksamen i drama-faget, modul 2. Det blir litt morsomt, men samtidig en hard oppgave siden jeg begynner å sliten i kroppen og hodet igjen. Utfordrende med tanke på at jeg kanskje ikke vil fungere like optimalt som jeg har lyst til å gjøre. I dag sov jeg to timer på sofaen etter at jeg kom hjem fra kirka. Gjorde nesten ingenting, bare sosialiserte og hørte på en flott preken. Vi har allerede trekt eksamensgruppe, og jeg havnet på en bra gruppe siden jeg kjenner alle sammen og vet hvordan de fungerer. I den forbindelse har vi allerede snakket om gruppekontrakt, så etter at vi har fått eksamensoppgaven skal vi være ferdig med oppsettet av skuespillet som skal vare i 15.minutter slik at vi bare kan øve på tirsdagen. Det betyr at det blir en skikkelig lang dag...

Fredagen kjøpte jeg stoff i en koselig, liten sybutikk hvor to eldre damer jobber. Ikke har de kortautomat heller, så man må passe på å ha nok kontanter. Kjøpte en grønn og en gammelrosa stoffbit som liknet på hverandre, og betalte latterlig lite med tanke på at jeg får noen julegaver ut av det! Nå er jeg igang med å sy julegavene. Det blir bare små ting, men da går det fortere med å få det ferdig. Skal sende en fin-fin pakke nedover til min venninne i Fredrikstad, og der får både tulletante-ungen min en fin ting, samt de to barna som mannen har fra før av. Noe kjøpte jeg i Russland faktisk. Hvis hun leser bloggen min så gjør det ingenting, for hun vet allerede om det. Jeg får visst sukkertøy i julegave hos henne, hjemmelaget! Håper jeg får de smakene jeg hadde lyst på.

Selv om jeg ikke blogger hver dag så er jeg likevel innom bloggen flere ganger daglig for å se om dere andre bloggere har skrevet noe. Det skjer noe hele tiden, og det er bra! Mange som gleder seg og pynter opp hjemmet til jul, noen som får fine ting hos venner, trekker om møbler og pusser opp hjemme, er kreativ på andre måter eller bare deler fine opplevelser. Mange flotte bilder er det også! :) Dere er flotte! <3

Punishment

Track: Seether – Fake It

Det føles ut som en straff av og til. Når folk sier ting om en som stemmer, men som er vanskelig å gjøre noe med akkurat der og da. Kanskje til og med for en periode. Ikke et eneste spørsmål om hvorfor ting er sånn, de bare går. Forlater en i usikkerhet og med enda flere tanker. Ingen ser ut til å forstå, eller vil forstå. De har sine bilder i hodet av en, og det kan være vanskelig å viske bort det bildet med tiden, selv når ting egentlig går bra. Fastlåst kanskje, i sitt bilde.

Julekonsert

Track: Kråkesølv – Nordavind Mot Varme Kinn

Wow. For en søndag! Var på min første julekonsert på lenge, der jeg faktisk var en del av det. Jeg sang sammen med mitt kor. Koret mitt, Tromsø Akademiske Kvinnekor sang tre julesanger. Både før og etter oss var musikken helt herlig å høre på. Mange flinke kor i Tromsø med andre ord. Jeg fikk lov til å synge et lite solovers, om man kan kalle det for solo da, for sang sammen med to-tre andre på ett vers. Ga uansett mitt beste i å gjøre det bra, og det føltes bra ut. Skjønte det ikke helt før jeg satt på bussen hjem, hvorfor ei i koret mitt etter at vi var ferdig sa "bra jobba". Tenkte ikke over det. En mann fra et annet kor sa at jeg sang bra eller noe sånt, og jeg sa "takk... det samme", og smilte før jeg gikk videre. Da jeg kom ut kirkedøren så kom det enda en mann og sa at jeg var flink til å synge. Jeg så spørrende på han, men sa likevel takk. Han fortalte at når soloverset mitt kom måtte han finne ut hvem som hadde den stemmen, den fikk han visst til å tenke "wow". Kanskje det var fordi jeg sang litt kraftigere, aner ikke. Det er min teori. Han mente at jeg måtte fortsette å synge, for det var visst fint å høre på når folk traff de lyseste tonene. Jeg måtte løpe til bussen, men takket han for oppmuntrende ord.
Her er Sølvguttenes versjon av ene sangen vi sang idag,Deilig Er Den Himmel Blå,den med min solo på. Det andre verset synes jeg egentlig er finest, men vet ikke om det bare er fordi jeg fikk synge det, sånn... nesten alene.


Selv om jeg har dårlig med penger frem til neste lønn måtte jeg bare kjøpe den nyeste plata til Kråkesølv. Etter mange gjennomlyttinger er det egentlig bare et par låter jeg ikke synes er like bra. Albumet er flott, men et par tekster jeg ikke helt skjønte meg på. Jeg mener, første albumet deres var så fantastisk at jeg ble forelsket med én gang. Denne ganger er jeg forelsket i enkeltstående låter, som f.eks dagen blogg-track. Det er vel ikke meningen at alt skal være like bra. Fortsatt forelsket i det første albumet deres, og jeg vil fortsette å få med meg alle konsertene når de spiller i Tromsø.

Nå skal jeg sove. Skole om bare noen timer.