♥ Patty og Selma ♥

Track: Sweden – Apart

Det ligger mye kjærlighet i dyr såvel mennesker. Uansett størrelse, om det er en diger hest eller en liten hamster. Det er akkurat det som er så fint med kjærlighet. Den kan alle motta, og gi.
Mine søte små marsvin har fått seg et hjem og det var ingen lett avgjørelse. Det er tatt av praktiske årsaker som det å finne seg en ny leilighet å bo i når jeg flytter. Leiemarkedet er sinnsykt og har du dyr mister du mange muligheter. Det er rart at det skjer om du har barn også. Noen er heldige og får både i pose og sekk men med min flaks kan jeg ikke regne med det. Jenta som overtok marsvinene mine lovet å passe godt på de og har gitt tilbakemelding på at de er søte og herlige.

Mitt kapittel med Selma og Patty er over og det føles ikke akkurat godt. Skulle så gjerne hatt de til de ble veldig gamle. Alt jeg har er bildene og minnene. Neste gang jeg skaffer meg dyr (for jeg er jo en dyreglad person) skal jeg bo i ett hus som er kjøpt og hvor jeg kan bestemme helt selv hva dyrehold angår. Det er ikke godt å måtte gi videre dyr.
Som jeg skrev på facebook timer etter at marsvina dro:

Da er mine søteste små marsvinjenter dratt til et forhåpentligvis godt hjem. Dyreglade eiere som lovet å ta godt vare på Patty og Selma. Utrolig vondt å skilles ad med sine bestevenner. Har hatt de siden de var små nøster og har hatt trøst i tunge stunder og flirt av de i gode stunder. Skulle ønske jeg kunne hatt de til de ble gamle og grå men livet er ikke alltid grei. Størrelsen på et dyr har lite å si om man blir glad i de eller ei. Kommer til å savne bråket i buret om natta, koselydene når man står på kjøkkenet og de vil ha noe grønt og ferskt i skåla, marsvin-nese under kosestunder og krumspring i buret når de er ekstra glade.

Patty og Selma kommer til å få andre navn også men i mitt hjerte vil det alltid være mine navn.
Det har vært noen merkelige dager uten de. Det er heldigvis ikke så lenge til jeg flytter, til jeg kan skape en ny hverdag uten marsvina, se at noe mangler på deres faste plass. Nå er det tomt i stua. Tomt for lodne pelsballer som lager lyder. De faste lydene på kvelden før man sovner av marsvin som spiser høy eller er borti bjella på en leke som sier at man ikke er helt alene. Nå må man lære seg å sovne uten disse uten lydene og man får ikke mer se lykkelige krumspring i buret. Det er egentlig ganske trist. Selv om de har fått et nytt og godt hjem.

Patty øverst og Selma nederst. ♥♥

Da de var bebiser. ♥

Familietid

Track: Pelbo – Waltz

Instagram: enrosafugl

Det er veldig fint å få gjøre ting sammen med både søster og nevøen min. Fredag satt jeg barnevakt for lillegull og det gikk overraskende bra. Litt spising, en del gulping og ett bleieskift. Gråting var det såklart også men fikk stogget gråten og fikk følelsen av at dette kan jeg. Nesten som jeg fikk lyst på baby selv. Bare nesten. Etter at søster kom tilbake tok vi en trilletur og lillegull sovnet av på turen. I sol og vårlig stemning ble det en fin tur. Vi skulle også til min gudmor senere på dagen så ble med hjem og spiste middag sammen før vi kjørte avgårde. Som eldre damer flest hadde hun såklart disket opp med både rundstykker og søtsaker. Var hjemme veldig sent og hadde en fin fredag.

For tiden er jeg kommet i flyttemodus. Slutten av juni flytter jeg. Uvisst hvor enda men kommer ikke til å bo i denne leiligheten mer har jeg bestemt. Brannalarmer som går i ett sett og særlig på natten gjør at nattesøvn blir vanskelig og mange ungdommer i samme bygget som tydeligvis gjør som de selv vil til alle døgnets tider. Bare irritasjon å bo her akkurat nå. Får satse på at min neste leilighet medfører mer ro og fred og ikke minst brannalarmer som går kun når det faktisk er brann.
Ender jeg opp med å bo i Tromsø igjen så må jeg nesten finne meg en rik mann, for det er svindyre priser der. Nekter å bo på hybel, da kan jeg like greit bo hos mamma nesten gratis. Hybler er nesten like dyre som en leilighet her jeg bor nå. Leiemarkedet er helt sinnsykt. Har jammen mye å tenke på før jeg flytter og håper jeg finner ut av sånt når det nærmer seg.

Etter nesten et helt år med sideskill har jeg nå klippet lugg igjen. Var en fin og vårlig forandring og mange syntes det kledde meg veldig. Tror jeg skal ha lugg en god stund fremover selv om det betyr mer tid på badet. :) Slenger med et par bilder fra helga fra min instagram-konto.

Instagram: enrosafugl

Masse snø enda. Håper det smelter veldig, veldig, veldig fort nå! Vil ha grønt gress! :D

Instagram: enrosafugl

På tur hjem på fredag. Veldig fint å holde han i hånda når han sov. Tror han likte det og. Ingenting som tydet på noe annet.

Søt nevø

Track: Fredrik William Olsen – 1

Nevøen min.

Nevøen min er søt. Dette bildet tok jeg i mars, en uke eller to etter at han ble født. Nå er han 6 uker gammel og er like sjarmerende. Bæsjbleiene og all gulpinga er ikke så gøy men han er morsom når han er halvveis inn i drømmeland og smiler samtidig. Rar som jeg er ler jeg av han og vekker han nesten med min egen latter.

Ungarn

Track: Cold Mailman – Mountaineer's Foot

Det var deilig å komme hjem etter nesten en uke på reise. Til sin egen seng, uten skumle insekter og rare lyder fra de andre hotellrommene. Tynne vegger er ikke noe morsomt når man våkner av den minste lyd. Reisen tilbake til Norge gikk bare fint og jeg var glad jeg hadde en reisepute med meg. De andre kollegaene mine ville også ha en slik pute. Tror de var litt sjalu. Hun ene var veldig snar med å ville "holde" puten min når jeg styrte med noe annet. Såklart deler jeg litt.
Reisen tilbake startet kl 09.00 på tirsdagen i en trang, liten buss hvor vi brukte to timer til Budapest. Brukte tiden på å prate med en koselig dame fra Tyskland. Noen timer på flyplassen og så noen timer på flyet til Gardermoen. Halv ett natt til onsdag var jeg i min egen leilighet.
Vi var litt trette på jobb alle reisende kvinner.

Mandag var vi på skolen som er med i prosjektet. Var jo derfor vi reiste, for å besøke alle skolene som er med og se hvordan det ser ut og prate om temaer i prosjektet. Var fint å se en ungarsk skole. Skulle ønske vi kunne brukt mer tid på skolen. Utrolig spennende å se skolesystem i andre land og lære om alle likehetene og forskjellene. Har vært i Murmansk på skoler der og sett og da brukte vi masse tid på det. Det savnet jeg i Ungarn. Programmet var fullsatt for dagen men vi fikk krøket oss til litt ekstra tid på skolen. Hadde vært interessant å sett hvordan de underviser barna. Selv om vi ikke ville forstått språket så er jo kroppspråket og hvordan elevene tar beskjedene noe å lære av. Uansett hvordan land du kommer til er barn like. Ungdommene ser like ut og oppfører seg som ungdommer i Norge. Alle landene skulle ha en lek eller en aktivitet i en fjerdeklasse. Noen spilte ordbingo på engelsk, noen hadde en lek, noen forsøkte å lære de rugby mens jeg foreslo for de norske at vi tok Fader Jakob på norsk! Melodien er jo den samme uansett land. Barna sang den en gang på ungarsk før vi tok det på norsk. De lærte utrolig fort og lærerne fra de andre landene måtte pent være med. Delte klassen (og de voksne) i to grupper først og hadde en to-stemmig kanon. Det gikk så bra at vi prøvde tre-stemmig kanon. Det hørtes utrolig fint ut. Så var tiden ute og neste land hadde sin aktivitet. Artig å være dirigent for et så flott kor i et annet land. Alle så til å ha likt aktiviteten jeg foreslo og fikk mye skryt av mine kollegaer.

En super opplevelse og ble kjent med mange fine mennesker på turen og gleder meg til å treffe de igjen når de kommer til Norge for å se skolen. Det blir det siste treffet i dette prosjektet men det ryktes om at det er søkt om et nytt prosjekt med de samme skolene så jeg krysser fingrene for at det går i boks. 

Tiszafüred

Track: Paramore – Monster

Tizafüred

En ny dag i Ungarn har jammen brakt på seg både opplevelser og stress.
Det skulle altså gå 25 timer før jeg klarte å sovne. Da sovnet jeg mest pga utmattelse og det var ingen god søvn. Grunnen til dette er at hotellrommet mitt var (og er for fortsatt) fullt av insekter. Aner ikke hva det er men de kravler og flyr og er på størrelse med en femkroning vil jeg tro. Mørke og ekle. Da hotell-damene kom på jobb fikk de i oppgave å fjerne de som var synlige og før hele gjengen dro til en liten landsby sprayet de en stygge kjemikalier på rommet mitt. Hjalp det? Not at all. Da vi kom tilbake tok min tøffe kollega et magasin og slo ganske mange ihjel. Bra jeg har tøffe kollegaer, for jeg stivner helt og hele kroppen vil hyle og rømme fra situasjonen. Skal forsøke å sove på rommet mitt i natt, denne gangen litt mer forberedt mentalt på at det fins kryp på rommet. Hvor de kommer inn fra vites ikke. Da jeg hentet mac-en min slo jeg selv ihjel en, med en fluesmekker som jeg har fått låne av prosjektlederen. Den funket. Har også et kjøleskap på hotellrommet som jeg håper kan overdøve summingen fra disse dyrene. Får ta en killing-spree før jeg legger meg.

Fra Eco-center

Det som er utfordrende er jo at ingen i resepsjonen snakker særlig engelsk. Det går enten på tysk eller ungarsk. Kan litt tysk men ikke nok til å gjøre meg så veldig forstått annet enn å kjøpe vin og noen høflighetsfraser. Det ble fortalt at dyrene er helt ufarlig og de kommer pga oversvømmelse i elven. Det hjelper liksom ikke på frykten, uansett hvor ufarlige de er.

Sto over dagens første opplevelse for alle lærerne. Mens de dro på båt-tur lå jeg i senga. Tenkte at det var mye bedre om jeg hadde nok energi til å være med på resten av dagen. Det var mine norske kollegaer enige i. Tok bussen til en liten landsby hvor vi besøkte et eco-center med akvarium og ulike dyr. Kaniner, geiter, fugler, amfibier og masse fisker. To bråkete otere var det også. De ble matet klokken 15 så det fikk vi med oss. Jeg ble heldigvis holdt våken av oterne mens vi ventet på at dyrepasseren skulle komme med maten. Når de fikk mat holdt jeg på å sovne av, litt fordi det var så mørkt og kaldt der vi satt. Ble bedre da vi kom oss ut i frisk luft og så på noen sjakaler.
Etter en stund gikk turen til en restaurant hvor de serverte oss sånn passe god mat. Likte suppen og ble litt skuffet over hovedretten fordi det skulle være nudler til kjøttet men var helt vanlig, kjedelig kokt potet. Det ordnet seg heldigvis. Det skal de ungarene ha, de fikser på ting! Hyggelige folk og mye snakking. Ble mett i magen og så dro vi tilbake til hotellet.
Fant ut at jeg skulle gå en tur for å roe meg litt ned etter all denne døgnvåkingen og insektene. Det hjalp, faktisk. Med musikk på øret vandret jeg litt rundt. Ikke så veldig langt unna hotellet siden jeg er redd for å ikke finne veien tilbake. Traff på en hund bak et gjerde som ville ha så mye kos at den presset seg selv til gjerdet og så på meg med valpeøyne. På tilbakeveien turte jeg å stikke en hånd inn og hunden koset seg. Så også en kirke som var opplyst i mørket. Var fint å se på. Det blir en tidlig kveld etter alle mine opplevelser i dag. Satser på at morgendagen blir enda bedre.

Akvariumet

Har lært utrolig mye av de andre lærerne i de andre landene. De franske går f.eks fra å ha fri hver onsdag (gjelder alle) til å jobbe halv dag og de har det vanskelig med å planlegge undervisning. De fra Nord-Irland har flere rektorer slik jeg forstod det. Liker å høre hvordan de andre har det på jobb og ellers i deres land. Det fine er at alle forsøker å svare på ting uavhengig om de snakker bra engelsk eller ei. Ei fra Tyskland spurte om jeg underviste i engelsk. Måtte svare nei, for det gjør jeg jo ikke. Tar det som et kompliment.