Nå har jeg og min søster kommet oss litt i orden. Første natta i leiligheta gikk helt greit, men fant ut at jeg måtte flytte min seng litt fra veggen fordi jeg ikke takler å ligge så nært vegger.
I natt merket jeg nemlig at mesteparten av mine føtter lå utfor sengekanten, og resten av kroppen i halve senga. Veldig merkelig. Jeg la meg deretter veldig langt opp i senga, nært veggen med hodet. Da jeg våknet og skulle til å stå opp, var jeg på tur ut av senga, igjen.
Min søster derimot, hun klarte seg bra. Hun sov så søtt i stua, og fant ut at jeg skulle plage henne litt. Hun ble, som vanlig, sint. Jeg vet, jeg burde ikke hatt lov til å ha søsken når jeg er i et plagsomt humør.
Ellers kommer jeg ikke over at vi har valgt feil leilighet, til tross for den vakre utsikten.
Både du og Gunn Tove elske og plage mæ når æ sover. Hate det. Ikke rart man våkne med det morratryne og e sur:P
SvarSlett