Det er ikke lett....
...når man plutselig er i en uforventet, liten utforbakke.
Det er ikke lett....
...når man tenkte at medisiner skal fungere, men depresjon finner vel smutthull.
Det er langt fra lett...
Det er langt fra lett...
...å ikke være fullstendig over hendelser og personer.
Det kunne vært lett...
...men det er det ikke.
Jeg er syk. I hvordan tilstand er jeg litt usikker på, men jeg er konstant sulten, men samtidig har jeg ikke lyst på mat. Jeg er kvalm fordi jeg ikke spiser, men blir kvalm av å tenke på mat. Tvang i meg et par skiver i sted, men jeg sitter her og har det langt fra bra.
Jeg tenker mye for tiden. Verste tanken er vel at om jeg lar kvalmen overta, så "sulter" jeg meg selv, slik at jeg kanskje mister litt av flodhestkroppen min. Det hadde vært fint.
Tenker også på at det er siste gang jeg passer katt så lenge. Katter er... fine dyr, på avstand.
Det er vel litt av denne "utforbakkens" skyld, at jeg har passet katt. Når dagen består i å slippe ut katt, høre på katta maser om mat den allerede har, se på tv, være ute, være inne... og så den katten igjen. Tre uker uten noe særlig til sosialisering, så blir det vel sånn.
Men det er andre ting også, som er skyld i dette, men jeg høres bare så desperat ut at jeg gidder ikke. Dette så ut som starten på et år uten depresjoner, men her er det altså. I juli. Lite kult.
Se, vi ligner jo litt.
Jeg tenker mye for tiden. Verste tanken er vel at om jeg lar kvalmen overta, så "sulter" jeg meg selv, slik at jeg kanskje mister litt av flodhestkroppen min. Det hadde vært fint.
Tenker også på at det er siste gang jeg passer katt så lenge. Katter er... fine dyr, på avstand.
Det er vel litt av denne "utforbakkens" skyld, at jeg har passet katt. Når dagen består i å slippe ut katt, høre på katta maser om mat den allerede har, se på tv, være ute, være inne... og så den katten igjen. Tre uker uten noe særlig til sosialisering, så blir det vel sånn.
Men det er andre ting også, som er skyld i dette, men jeg høres bare så desperat ut at jeg gidder ikke. Dette så ut som starten på et år uten depresjoner, men her er det altså. I juli. Lite kult.
Se, vi ligner jo litt.
Dårlig plan, ikke spise. Forbrenningen vil gå ned, og når man da begynner å spidse igjen , vil man legge på seg masse.
SvarSlettSer forresten ikke likheten... Sorry....
Jeg spiser, bare ikke like mye som før. Dermed ender det opp med at jeg er sulten selv etter å ha spist, og jeg sulter. Istedenfor to skiver til frokost, så tar jeg en skive. Burde holde i massevis.
SvarSlett