Track: Altmodisch – Watches Fall Asleep (Nothing Is Ever Good Enough)
I media om dagen går den triste historien om den lille gutten som skulle ha bursdag og hadde bedt mange i klassen sin til å feire sin dag men så kom det ingen. Det ble spekulert i om gutten ble mobbet siden ingen kom og VG Nett har også laget en link der folk kan skrive sin historie. Har bladd meg gjennom noen sider med triste historier.
Jeg har dessverre også en slik historie. Ikke bare på barne og ungdomsskolen, men også på videregående og høyere utdanning. Det får meg til å tenke at kanskje jeg ikke er god nok. Kanskje det feiler meg noe siden ingen ønsker meg tilstede.
Ofte har jeg slitt med depresjoner som mulig har vært vanskelig for andre å takle. Hvordan tar man egentlig kontakt med noen som er utelukket trist og negativ? For min del, og sikkert for mange, hadde det nok hjulpet på at andre turte å ta det steget, turte å spørre slik at man følte seg ønsket og kanskje til og med klarte å glemme det vonde for om så bare noen timer.
Tror det er blitt sånn i dag at er man ikke supermegafantastisk positiv til enhver tid så er man ikke bra nok i andres øyner.
På barneskolen var jeg i noen bursdager. Det var ikke til så mange. Etter hver bursdagsfest hørte jeg historier om hvor fint det hadde vært, de jeg ikke fikk delta i. På ungdomsskolen var det kult med hjemmefester. Disse ble jeg aldri invitert i, fikk bare høre i lang tid etter hvor kult det var og hvor fulle alle ble. Ungdomsskolen var verst med tanke på mobbingen. Fant meg noen venner i klassen under. Uten det så hadde jeg nok tatt selvmord da. Jeg var lite delaktig i timene, var ofte for meg selv, hatet klasserommet. Disse udugelige lærerne visste ikke hvordan de skulle håndtere dette. De gjorde alt jeg har lært på lærerskolen at man ikke burde gjøre i en slik situasjon. Ting bedret seg såklart ikke. Ei som jeg brukte å henge med etter skoletid hadde snudd seg. Syntes egentlig synd i henne, hun var trivelig men hadde valgt klassens "overhodet" som venn og ville ikke være med meg på fritiden mer. Hun ble bare tynnere etter hvert som tiden gikk og "overhodet" gjorde alt for å få gutta som var helt okei med meg til å snu seg mot meg. Hun slet visst mye hjemme, selvskading og hun tok med seg ark med blod på til skolen og viste folk i pausene. Ingen tålte vel at jeg hadde guttevenner. Disse ble jo tatt fra meg, de kunne vel ikke gjøre noe annet for å ikke lide samme sjebne som meg.
Videregående har jeg nok fortrengt mye av. Ble ikke invitert på så mye sosialt. Klassefester ble jeg invitert på, det husker jeg. Det var fint. Ellers svært lite. Det gikk mye på trynefaktor. De populære kidsa bodde på toppen av øya med velstående foreldre. Vi var flere som falt utenfor dette.
Husker det var ei som var mot meg hele tiden. Heldigvis sluttet hun etter ett år eller noe. Hun sørget for at ingen satt med meg i timene og sa stygge ting til meg. Jeg har vært overvektig siden 2.klassen på barneskolen så vekta har definitivt blitt brukt mot meg så alt for mange gang.
Fant ett gjeng å holde meg til i pausene og litt på fritiden så det var jo ikke helt ille heller, heldigvis.
Man skulle tro at folk over 20 år var voksne folk og hadde latt barnehagefakter bli igjen i barnehagen. Universitetet var sosialt for meg utrolig vanskelig. Forsøkte å komme innpå folk, være sosial og hyggelig. Noen ganger hjalp det men straks det kom flere folk i gjengen ble jeg bortgjemt. Ble ikke invitert på noen bursdagsfeiringer og veldig få fester. Jeg ble fort deprimert og det var vanskelig å komme seg ut av det når alle mine forsøk på sosial tilnærming ble avvist. Satt mest alene.
Jeg begynte å gå til psykolog via universitetet og der snakket vi om problemene på skolen. Det hjalp litt for min egen del. En reise til Russland var helt pyton fordi ingen ønsket å være sammen med meg. Hun jeg skulle dele rom med forsov seg så var helt alene da også. På en gruppeeksamen ville jeg vise ovenfor sensorene at jeg hadde noe å bidra med på eksamen men dette likte absolutt ikke resten av gjengen. De forsøkte å få meg til å slutte på sin måte og det ble ett styr uten like men klarte utfordringen og de fikk meg ikke til å slutte. Ting som hadde blitt sagt etter skoletid i en helt annen sammenheng ble brukt mot meg. Alle var plutselig mot meg og ville ha meg til å slutte og mente det var til det beste. Én mente til og med at han aldri ville latt sine barn bli undervist av meg, andre mente det var galt av meg å delta aktivt på en gruppeeksamen under møtet med sensorene. Fikk innpass i det mine medstudenter hadde sagt om meg. Helt utrolig av en hel gruppe å synke så lavt. Alt de hadde trengt å gjøre var å snakke med meg, si ifra på en ordentlig, voksen måte om de hadde problemer og ikke minst tatt initiativ til sosial aktivitet, det var alt jeg ønsket.
Sisteåret var helt greit. Fortsatt lite sosialt men hadde det helt okei.
I dag er jeg voksen. Har fått andre venner. Folk jeg kan stole på er mine venner. Blir invitert med på ting, ikke bare bursdager. Var i bursdagsselskap hos ei venninne i dag. Jenta til venninnen min hadde bursdag og hun ønsket blant annet at jeg skulle komme. Det var et selskap for voksne. Tenk, av alle de hun kjente ønsket hun at jeg skulle komme og moren inviterte meg over og jeg dro såklart. Møtte på mange utelukkende positive mennesker som ikke kjenner min forhistore med depresjoner og mobbing. De tok meg for den jeg var i nuet og det var fantastisk. Pratet med ei jente på 18 år, superpositiv jente som elsket å prate med meg. Hun sa det selv da hun og familien dro hjem. Hun hadde storkost seg i mitt selskap.
Min konklusjon er at jeg ikke kan være så ille som enkelte skulle ha det til. Var så utrolig deilig å få en slik tilbakemelding. Tenk om alle hadde gitt meg en sjanse til å vise hvor bra jeg egentlig er!
Folk flest vet lite om min fortid. Ikke så rart, jeg velger å snakke om noe annet i de fleste tilfeller.
Har etter mange år med psykolog fått mange gode råd og jeg sliter ikke like mye i dag som jeg gjorde før. Er det noen som plager meg sier jeg klart i fra og gir de to valg. Si hva som er problemet og vi kan fikse det eller gi faen i å plage meg. Som oftest funker det. Har blitt flinkere til å si fra. Jeg deltar oftere på sosiale ting fordi jeg ikke er redd for hva folk tenker om meg. Det har mulig mye med vennene jeg har i dag, folk som aksepterer meg på både godt og vondt. Ingen er perfekte så det er dumt å mobbe noen fordi de skiller seg litt ut...
lørdag, desember 14
tirsdag, desember 3
Photoshoot med nevøen min
Track: Monzano – Cold Waters
Ser at det er en måned siden sist jeg blogget. Siden sist har mamma brukket armen sin. Dette har resultert i mye mer husarbeid for meg og dagene har gått litt fortere nå mens jeg enda er arbeidsledig.
Nok å gjøre i et stort hus. Hun er heldigvis på bedringens vei. Falt på isen med armen først. Det ble en tur til legevakta, røngten, akuttavdelingen og deretter på en kirurgisk avdeling i påvente av operasjon. Hun klarte å knekke begge beina i underarmen sin. Det var heldigvis ikke en fot.
Ellers er julegavene så og si i boks, en ny valp i huset som for øvrig er søt men det føles ikke riktig siden det er så kort tid etter Nusse. Man har ikke rukket å sørge ordentlig først. En fin border collie, er bare litt redd for eieren som trener den mer fra godstolen enn noe annet.
Har også forsøkt meg på å sy igjen og har kjøpt herlig stoff i dag.
I dag har jeg hatt en liten photoshoot med tantegutten min. Han har fått fem tenner nå og har observert at han har skikkelig stort mellomrom mellom tennene sine, akkurat som sin mor. Søster var skikkelig søt som baby. Krøller, smålubben, stort sprik mellom tennene og rosa bollekinn. Nevøen min er smålubben, har små krøller bak i nakken, sprik mellom tennene og litt bollekinn og dobbelthake. Absolutt herlig!
Har sett på en del fotovideoer via dagbladet.no. Mange fine tips der. En flott gave til meg i fremtiden må være et fotokurs for det er så mye å lære og jeg er absolutt ikke flink nok. Det er fint at man kan øve og har mulighet til å bruke nevøen min som øvingsobjekt. Fant sort-hvitt på kameraet og et redigeringsprogram har fikset litt på noen av disse bildene. Litt juks må være lov. :)
Ser at det er en måned siden sist jeg blogget. Siden sist har mamma brukket armen sin. Dette har resultert i mye mer husarbeid for meg og dagene har gått litt fortere nå mens jeg enda er arbeidsledig.
Nok å gjøre i et stort hus. Hun er heldigvis på bedringens vei. Falt på isen med armen først. Det ble en tur til legevakta, røngten, akuttavdelingen og deretter på en kirurgisk avdeling i påvente av operasjon. Hun klarte å knekke begge beina i underarmen sin. Det var heldigvis ikke en fot.
Ellers er julegavene så og si i boks, en ny valp i huset som for øvrig er søt men det føles ikke riktig siden det er så kort tid etter Nusse. Man har ikke rukket å sørge ordentlig først. En fin border collie, er bare litt redd for eieren som trener den mer fra godstolen enn noe annet.
Har også forsøkt meg på å sy igjen og har kjøpt herlig stoff i dag.
I dag har jeg hatt en liten photoshoot med tantegutten min. Han har fått fem tenner nå og har observert at han har skikkelig stort mellomrom mellom tennene sine, akkurat som sin mor. Søster var skikkelig søt som baby. Krøller, smålubben, stort sprik mellom tennene og rosa bollekinn. Nevøen min er smålubben, har små krøller bak i nakken, sprik mellom tennene og litt bollekinn og dobbelthake. Absolutt herlig!
Har sett på en del fotovideoer via dagbladet.no. Mange fine tips der. En flott gave til meg i fremtiden må være et fotokurs for det er så mye å lære og jeg er absolutt ikke flink nok. Det er fint at man kan øve og har mulighet til å bruke nevøen min som øvingsobjekt. Fant sort-hvitt på kameraet og et redigeringsprogram har fikset litt på noen av disse bildene. Litt juks må være lov. :)
mandag, oktober 28
Photoshoot med Luna
Track: Like Spinning – Volcano
Nå er det blitt mandag igjen og ny uke. Dagene går ofte tregt for tiden.
For å slå ihjel litt tid mens jeg er hundepasser ble det en tur ut med kamera og hund. Det ble til noen svært interessante og underholdende bilder.
Har lært at hun er veldig glad i å slikke bort hudkrem.
At hun liker å gjemme seg under senga om natten, selv om hun oftest ligger i senga halve natten.
At hun er ekkel og spiser opp sitt eget oppkast (min feil som ga henne ostepop).
Hun er veldig søt og snill. Det skal sies.
Nå er det blitt mandag igjen og ny uke. Dagene går ofte tregt for tiden.
For å slå ihjel litt tid mens jeg er hundepasser ble det en tur ut med kamera og hund. Det ble til noen svært interessante og underholdende bilder.
Forventningsfull og klar til å spise snø!
Godt å tygge på tilfeldige pinner og ødelegge de helt.
Har lært at hun er veldig glad i å slikke bort hudkrem.
At hun liker å gjemme seg under senga om natten, selv om hun oftest ligger i senga halve natten.
At hun er ekkel og spiser opp sitt eget oppkast (min feil som ga henne ostepop).
Hun er veldig søt og snill. Det skal sies.
lørdag, oktober 26
Hundepasser og vikarjobbing
Track: Anne Lene Hägglund – Follow
Endelig helg!
Det er godt å si det etter to intense uker som vikar på en skole. Det er utfordrende å være vikar i en klasse som har flere barn med særskilte behov. Det har ikke bare vært dritt, det har vært litt morsomt også. Har ikke glemt hvordan det er å være lærer etter flere måneder uten jobb og har overrasket meg selv med å lære navnene på barna i rekordfart. En av barna sa også at jeg var en flink lærer og det var jo veldig hyggelig å høre.
Jeg passer min søsters hund Luna for tiden. Søster, typen og tantegullet mitt er i Bergen en liten tur og på mandag skal de til Stavanger for å treffe på lillebroren min. Har hatt henne her i nesten en uke nå og hun er veldig søt og snill. Ikke så artig å leke med henne da hun er sterk og slår med labbene og klorer meg opp. Småbiter gjør hun også. Vi finner alltids på noe å gjøre, leker jo med henne uansett og hun er glad i kos.
Noen folk liker ikke å ha hundene oppi møblene. Det respekterer jeg men er ikke en slik person. Har hatt Luna opp i min seng og det har vært fint med en hund i senga igjen. Savner Nusse veldig.
Første natten jeg hadde Luna på rommet mitt var hun først i senga, gjemte seg deretter under senga før hun endte opp i senga igjen. Natt til lørdag lå hun i senga hele natten og da jeg snudde meg lå hun plutselig med hodet sitt på min pute! Fikk servert en våt snute i halskroken min og vi hadde det koselig før vi sto opp.
Første dagen Luna var her letet hun mye etter Nusse. Lukten av Nusse henger nok enda igjen, særlig på lekene. De to gikk ikke helt overens, var mye bråk på gulvet med de men de klarte også å leke sammen og ha hverandre som selskap når de hadde funnet ut hvem som vant kampene om makt. De brukte også å dele på maten. De stjal gjerne hverandres tørrfôr og spiste av glede.
Tror alle savner Nusse, både oss og Luna. Huset er så stille uten hund.
Endelig helg!
Det er godt å si det etter to intense uker som vikar på en skole. Det er utfordrende å være vikar i en klasse som har flere barn med særskilte behov. Det har ikke bare vært dritt, det har vært litt morsomt også. Har ikke glemt hvordan det er å være lærer etter flere måneder uten jobb og har overrasket meg selv med å lære navnene på barna i rekordfart. En av barna sa også at jeg var en flink lærer og det var jo veldig hyggelig å høre.
Jeg passer min søsters hund Luna for tiden. Søster, typen og tantegullet mitt er i Bergen en liten tur og på mandag skal de til Stavanger for å treffe på lillebroren min. Har hatt henne her i nesten en uke nå og hun er veldig søt og snill. Ikke så artig å leke med henne da hun er sterk og slår med labbene og klorer meg opp. Småbiter gjør hun også. Vi finner alltids på noe å gjøre, leker jo med henne uansett og hun er glad i kos.
Noen folk liker ikke å ha hundene oppi møblene. Det respekterer jeg men er ikke en slik person. Har hatt Luna opp i min seng og det har vært fint med en hund i senga igjen. Savner Nusse veldig.
Første natten jeg hadde Luna på rommet mitt var hun først i senga, gjemte seg deretter under senga før hun endte opp i senga igjen. Natt til lørdag lå hun i senga hele natten og da jeg snudde meg lå hun plutselig med hodet sitt på min pute! Fikk servert en våt snute i halskroken min og vi hadde det koselig før vi sto opp.
Første dagen Luna var her letet hun mye etter Nusse. Lukten av Nusse henger nok enda igjen, særlig på lekene. De to gikk ikke helt overens, var mye bråk på gulvet med de men de klarte også å leke sammen og ha hverandre som selskap når de hadde funnet ut hvem som vant kampene om makt. De brukte også å dele på maten. De stjal gjerne hverandres tørrfôr og spiste av glede.
Tror alle savner Nusse, både oss og Luna. Huset er så stille uten hund.
torsdag, oktober 10
Memorial
Track: Totally Enormous Extinct Dinosaurs – Garden
Skilsmisser kan være utrolig kjipe. Det skjer jo for en grunn. Konflikter, med seg selv og med partneren. Skal absolutt ikke gå inn på hvorfor mamma og stefar har valgt å skille seg, sånn foruten om å si at det er mange vanskelige følelser mellom disse. En av mange diskusjoner siden skilsmissepapirene kom har vært hvor hunden skulle være. Hunden sto i hannes navn men mamma var jo og glad i hunden. Hunden har vært mest hos oss, hos mamma og meg. I en periode skulle de også prøve og se om de klarte å fungere sammen igjen, for det første året er visstnok en prøveperiode før den endelige skilsmissen. Det fungerte ei stund før det falt i det samme gamle sporet. Mamma kastet ut han og hunden men sa at han måtte ta godt vare på hunden i et par dager mens jeg, mamma og mine andre søsken dro til min søster og hennes lille familie. Plutselig fikk en av oss melding om at hunden var død. Dette vært unngått ved at han klarte å vente en dag til vi kom hjem og kunne ta hunden inn hos oss til hunden eventuelt kunne blitt omplassert en plass, for han fikk ikke lov å bo der han valgte å bo med hunden. Ble presset til å avlive hunden og valgte å gjennomføre det.
Var bare snakk om en dag. En telefonsamtale. Vi hadde kommet hjem. Vi var alle svært glad i den hunden og hun var frisk og ingenting feilte henne.
Dagene har ikke vært det samme uten henne. Vi håpet det var en stygg spøk. For min del slo realiteten inn da jeg stakk nesa inn i garasjen da jeg skulle skifte dekk og fant matskålene hennes der.
Nå når dagene er kjipe av ulike grunner hadde det vært fint med en hundekropp å stikke ansiktet inn i. Kjenne varmen og trøsten. Hun var alltid glad og elsket å leke. Har tilbringet mye tid med henne den siste tiden og merker at noe mangler. Det er stille i huset. Ingen som kommer og åpner soveromdøren og hopper opp i senga for å vekke meg og ligge inntil og få kos. Ingen som tigger med matbordet (det er jo forsåvidt fy fy) og ingen som løper mot døra og skal være med ut når man bare skal ut med søpla eller dra bort. Hun var utrolig sær på det med musikk. Ikke like vant med musikk som vår forrige hund, Laika, som elsket når jeg spilte på gitar. Nusse gjemte seg bak meg og dyttet hodet i hånda for å få meg til å slutte å spille. Hun viftet også med ørene når jeg hørte på musikk og stirret rart på Mac-en. Utrolig søtt.
Hun gjorde ingen noe vondt og fortjente bedre enn å bli avlivet.
Dette er skrevet i sorg og fortvilelse. Et dyr er like verdt som et menneske er min mening. Uansett størrelse på dyret er det like verdt og sorgen like stor som ved alt annet.
Skilsmisser kan være utrolig kjipe. Det skjer jo for en grunn. Konflikter, med seg selv og med partneren. Skal absolutt ikke gå inn på hvorfor mamma og stefar har valgt å skille seg, sånn foruten om å si at det er mange vanskelige følelser mellom disse. En av mange diskusjoner siden skilsmissepapirene kom har vært hvor hunden skulle være. Hunden sto i hannes navn men mamma var jo og glad i hunden. Hunden har vært mest hos oss, hos mamma og meg. I en periode skulle de også prøve og se om de klarte å fungere sammen igjen, for det første året er visstnok en prøveperiode før den endelige skilsmissen. Det fungerte ei stund før det falt i det samme gamle sporet. Mamma kastet ut han og hunden men sa at han måtte ta godt vare på hunden i et par dager mens jeg, mamma og mine andre søsken dro til min søster og hennes lille familie. Plutselig fikk en av oss melding om at hunden var død. Dette vært unngått ved at han klarte å vente en dag til vi kom hjem og kunne ta hunden inn hos oss til hunden eventuelt kunne blitt omplassert en plass, for han fikk ikke lov å bo der han valgte å bo med hunden. Ble presset til å avlive hunden og valgte å gjennomføre det.
Var bare snakk om en dag. En telefonsamtale. Vi hadde kommet hjem. Vi var alle svært glad i den hunden og hun var frisk og ingenting feilte henne.
Dagene har ikke vært det samme uten henne. Vi håpet det var en stygg spøk. For min del slo realiteten inn da jeg stakk nesa inn i garasjen da jeg skulle skifte dekk og fant matskålene hennes der.
Nå når dagene er kjipe av ulike grunner hadde det vært fint med en hundekropp å stikke ansiktet inn i. Kjenne varmen og trøsten. Hun var alltid glad og elsket å leke. Har tilbringet mye tid med henne den siste tiden og merker at noe mangler. Det er stille i huset. Ingen som kommer og åpner soveromdøren og hopper opp i senga for å vekke meg og ligge inntil og få kos. Ingen som tigger med matbordet (det er jo forsåvidt fy fy) og ingen som løper mot døra og skal være med ut når man bare skal ut med søpla eller dra bort. Hun var utrolig sær på det med musikk. Ikke like vant med musikk som vår forrige hund, Laika, som elsket når jeg spilte på gitar. Nusse gjemte seg bak meg og dyttet hodet i hånda for å få meg til å slutte å spille. Hun viftet også med ørene når jeg hørte på musikk og stirret rart på Mac-en. Utrolig søtt.
Hun gjorde ingen noe vondt og fortjente bedre enn å bli avlivet.
Dette er skrevet i sorg og fortvilelse. Et dyr er like verdt som et menneske er min mening. Uansett størrelse på dyret er det like verdt og sorgen like stor som ved alt annet.
Hvil i fred, Nusse.
 |
| Fra Instagram - enrosafugl |
søndag, september 29
Dåpen
Track: Thomas Dybdahl – Interlude
Sent på sommeren var det dåp. Min lille nevø ble døpt. Har endelig fått ut fingeren og fått bildene fra kameraet over på dataen.
Gudstjenesten med dåpen ble satt i vakre Nordreisa Kirke 4.august 2013. Den kirka skal jeg gifte meg i en dag i fremtiden om jeg noen gang skal gifte meg. Nevøen min var utrolig flink gjennom gudstjenesten. Ikke mye bråk fra den lille herremannen. Gråt heller ikke da presten tok vann på hodet hans. Dåpskjolen har gått i arv i familien en god stund nå. Alle mine søskenbarn har hatt den på seg.
Søsteren min hadde på seg den fine Målselvbunaden. Typen er ikke av det tradisjonelle slaget og kjørte på med en dress fra Moods of Norway, for de som er interessert i mote.
Sent på sommeren var det dåp. Min lille nevø ble døpt. Har endelig fått ut fingeren og fått bildene fra kameraet over på dataen.
Gudstjenesten med dåpen ble satt i vakre Nordreisa Kirke 4.august 2013. Den kirka skal jeg gifte meg i en dag i fremtiden om jeg noen gang skal gifte meg. Nevøen min var utrolig flink gjennom gudstjenesten. Ikke mye bråk fra den lille herremannen. Gråt heller ikke da presten tok vann på hodet hans. Dåpskjolen har gått i arv i familien en god stund nå. Alle mine søskenbarn har hatt den på seg.
Søsteren min hadde på seg den fine Målselvbunaden. Typen er ikke av det tradisjonelle slaget og kjørte på med en dress fra Moods of Norway, for de som er interessert i mote.
lørdag, september 28
Bilder av høsten
Track: Vintersol – Still, Soft, Angle
Det var kaldt i stua da jeg sto opp. Har huset for meg selv og det er deilig. I løpet av dagen har sola varmet opp i stua og jeg har trasket rundt i mine flotte tøfler. Gikk ut en tur, for å aktivisere både meg og hunden. Vi spilte fotball. Så tok jeg litt bilder samtidig.
Ble mange nærbilder av høsten. Mange var skikkelig dårlige. Ergo det er fint å ta bilder for den som øver blir kanskje en dag bedre. Her er noen bilder jeg ble fornøyd med. Noen har jeg også tuklet med.
De to siste bildene er av samme objektet. Nederste har jeg tuklet litt med. Visste ikke helt hvilken av de to jeg likte best. Gøy å eksperimentere litt.
Det var kaldt i stua da jeg sto opp. Har huset for meg selv og det er deilig. I løpet av dagen har sola varmet opp i stua og jeg har trasket rundt i mine flotte tøfler. Gikk ut en tur, for å aktivisere både meg og hunden. Vi spilte fotball. Så tok jeg litt bilder samtidig.
Ble mange nærbilder av høsten. Mange var skikkelig dårlige. Ergo det er fint å ta bilder for den som øver blir kanskje en dag bedre. Her er noen bilder jeg ble fornøyd med. Noen har jeg også tuklet med.
De to siste bildene er av samme objektet. Nederste har jeg tuklet litt med. Visste ikke helt hvilken av de to jeg likte best. Gøy å eksperimentere litt.
fredag, september 20
Cover-versjon
Track: Calvin Harris – Feel So Close - Radio Edit
Noen ganger får jeg bare noe over meg. Vanskelig å forklare. Denne rare greia får meg til å gjøre ulike ting, som å strikke, male et bilde, sy eller lage musikk. I går var det kjedelig og jeg var helt alene hjemme. Tok frem gitaren og begynte å spille litt, til hundens fortvilelse for hun er ikke så vant med gitarlyden. Tenkte meg litt om og fant ut at jeg ville se om jeg fant en låt med akkorder på nettet og endte opp med Calvin Harris av alle ting. Uten å ha tenkt meg særlig om var jeg plutselig i innspilling av min versjon og eksperimenterte litt. På min vanlige plass å legge ut sanger på (urørt) er det visst ikke lov å legge ut cover-versjoner slik jeg har skjønt det. Lenge siden jeg har vært innom der nå. Fant ut at jeg kunne legge det ut på youtube. Omsider gjorde jeg det, etter å ha sendt sangen først til en ivrig fan som liker alt jeg lager. Han hadde lyst til at jeg skulle covre en Radiohead-låt men det orket jeg ikke. En uke senere, Calvin Harris.
Dette er hvertfall min versjon. Gjerne hør på og fortell hva du synes. :)
Klikk her for å høre :)
Noen ganger får jeg bare noe over meg. Vanskelig å forklare. Denne rare greia får meg til å gjøre ulike ting, som å strikke, male et bilde, sy eller lage musikk. I går var det kjedelig og jeg var helt alene hjemme. Tok frem gitaren og begynte å spille litt, til hundens fortvilelse for hun er ikke så vant med gitarlyden. Tenkte meg litt om og fant ut at jeg ville se om jeg fant en låt med akkorder på nettet og endte opp med Calvin Harris av alle ting. Uten å ha tenkt meg særlig om var jeg plutselig i innspilling av min versjon og eksperimenterte litt. På min vanlige plass å legge ut sanger på (urørt) er det visst ikke lov å legge ut cover-versjoner slik jeg har skjønt det. Lenge siden jeg har vært innom der nå. Fant ut at jeg kunne legge det ut på youtube. Omsider gjorde jeg det, etter å ha sendt sangen først til en ivrig fan som liker alt jeg lager. Han hadde lyst til at jeg skulle covre en Radiohead-låt men det orket jeg ikke. En uke senere, Calvin Harris.
Dette er hvertfall min versjon. Gjerne hør på og fortell hva du synes. :)
Klikk her for å høre :)
onsdag, september 11
Etter mye om og men
Track: ...og du ga avstanden navn by Ekkolodd
Jeg har ikke blogget på ekstremt lenge. Sommeren er blitt til høst og jeg har ikke gjort stort den siste tiden. Så lite interessant å fortelle om at jeg lenge har utsatt et blogginnlegg.
Kan vel forsøke å fortelle om hva jeg har gjort da, om noen finner det litt interessant er jo det bra.
Sommeren har vært ganske fin. Hadde en av de fineste sommerene på lenge, sammen med venner for det meste. Et par ganger i Bodø by gjorde godt og siste turen var jeg der ganske lenge. Fikk møtt nye folk, vært sammen med to stk babyer og deres foreldre. Sett på filmer og vært på en liten fest.
Gikk også turer. Den første turen var ganske lang og nesten bare på asfalt. Asfaltjungelen er ikke noe for meg når jeg skal gå veldig langt, foretrekker skogen da. Med ordentlige sko på. Det hadde ikke jeg med meg. Hadde vi hatt bil tilgjengelig hadde det nok blitt flere turer. Ble litt for langt å gå til områdene med fine turløyper i. Foreslo buss men vi kom oss aldri så langt. Bodø er en fin by. Når jeg vandret i gater, opp og ned og på langs fant jeg ut at hvert eneste hus har minst ett tre i hagen sin. Selv de med små hager. Kanskje det er en lov i Bodø. For å kunne bo må man ha ett tre i hagen sin. Utrolig fint å se på om sommeren.
Nevøen min ble døpt og det var en fin barndåp. Veldig mange mennesker ble invitert og alle hadde det fint, virket det som. Nevøen min var våken stortsett hele tiden og virket fornøyd med all oppmerksomheten han fikk. Selv måtte jeg stjele han av og til slik at jeg også fikk litt tid med lillemann. Søster og typen hadde traktor og biler som tema for barndåpen og alle voksne fikk egne biler som "bordkort". Snill som jeg var limte jeg navn på alle bilene. Barna fikk såpebobler med navn på. Barna herjet som de selv ville og det fikk meg til å lure på hvem som egentlig hadde ansvaret for barna. I alle fall ikke foreldrene. Det var et minus men dagen var jo et stort pluss sånn ellers. Dagen før var en av de varmeste og dåpsdagen var jevnt over varm, inntil det kom et skikkelig regnskyll som barna visste å utnytte i pur glede, til foreldrenes fortvilelse, hehe.
Har vært lat så har ikke lagt over bildene av barndåpen fra kameraet til mac-en min enda. Blir nok å dele noen fine bilder da.
Har ikke rørt garn i sommer. Kreativiteten har vært borte. Har slitt med ene armen min hele sommeren og det ser ikke ut til å gi seg enda. Tok opp strikketøyet for godt over ei uke siden. Klarte å strikke litt før jeg måtte legge det bort igjen. Litt fordi jeg ble irritert siden det var første gangen jeg forsøkte å strikke noe med mønster på og så ble det ikke slik som i oppskriften. Skal gi det en ny sjanse snart. Kanskje jeg får det til.
Alle bildene er tatt med mobilkamera og lagt ut på instagram på min bruker.
På mandag fikk jeg en melding på facebook om at Patty døde. Hun fikk kreft og måtte avlives. Solgte marsvina til ei jente som har tatt utrolig godt vare på de og er utrolig glade i dyr generelt. Marsvina fikk straks nye navn men for meg vil de alltid være Patty og Selma. Selma lever og er frisk og rask. Jenta sjekket Selma for kreftsvulster dagen etter at Patty ble avlivet. Ingenting farlig å melde der. Er utrolig trist å miste et dyr, uansett størrelse. Selma vil såklart lete etter søsteren sin ganske lenge men hun er ikke alene. I buret ved siden av er det visst en herremann som holder hun med selskap.
Hvil i fred, lille Patty :)
 |
| Breivika i Bodø, august. |
Kan vel forsøke å fortelle om hva jeg har gjort da, om noen finner det litt interessant er jo det bra.
Sommeren har vært ganske fin. Hadde en av de fineste sommerene på lenge, sammen med venner for det meste. Et par ganger i Bodø by gjorde godt og siste turen var jeg der ganske lenge. Fikk møtt nye folk, vært sammen med to stk babyer og deres foreldre. Sett på filmer og vært på en liten fest.
Gikk også turer. Den første turen var ganske lang og nesten bare på asfalt. Asfaltjungelen er ikke noe for meg når jeg skal gå veldig langt, foretrekker skogen da. Med ordentlige sko på. Det hadde ikke jeg med meg. Hadde vi hatt bil tilgjengelig hadde det nok blitt flere turer. Ble litt for langt å gå til områdene med fine turløyper i. Foreslo buss men vi kom oss aldri så langt. Bodø er en fin by. Når jeg vandret i gater, opp og ned og på langs fant jeg ut at hvert eneste hus har minst ett tre i hagen sin. Selv de med små hager. Kanskje det er en lov i Bodø. For å kunne bo må man ha ett tre i hagen sin. Utrolig fint å se på om sommeren.
 |
| Skansen, Bodø. August. |
 |
| LilleWille etter en lang dåpsdag. |
Har vært lat så har ikke lagt over bildene av barndåpen fra kameraet til mac-en min enda. Blir nok å dele noen fine bilder da.
 |
| Limte navn på biler og såpebobler til dåpen. |
Har ikke rørt garn i sommer. Kreativiteten har vært borte. Har slitt med ene armen min hele sommeren og det ser ikke ut til å gi seg enda. Tok opp strikketøyet for godt over ei uke siden. Klarte å strikke litt før jeg måtte legge det bort igjen. Litt fordi jeg ble irritert siden det var første gangen jeg forsøkte å strikke noe med mønster på og så ble det ikke slik som i oppskriften. Skal gi det en ny sjanse snart. Kanskje jeg får det til.
 |
| Første forsøk med mønster. |
På mandag fikk jeg en melding på facebook om at Patty døde. Hun fikk kreft og måtte avlives. Solgte marsvina til ei jente som har tatt utrolig godt vare på de og er utrolig glade i dyr generelt. Marsvina fikk straks nye navn men for meg vil de alltid være Patty og Selma. Selma lever og er frisk og rask. Jenta sjekket Selma for kreftsvulster dagen etter at Patty ble avlivet. Ingenting farlig å melde der. Er utrolig trist å miste et dyr, uansett størrelse. Selma vil såklart lete etter søsteren sin ganske lenge men hun er ikke alene. I buret ved siden av er det visst en herremann som holder hun med selskap.
Hvil i fred, lille Patty :)
lørdag, juli 27
Det kribler
Track:Ellie Goulding – Halcyon
Det kribler i magen.
To dager igjen.
Det blir fint. ♥
Og så fisket jeg igår før jeg skulle sove siden jeg skulle på nattevakt.
Det var også fint. Fikk en bitteliten fisk. Venninnen min fikk ingen. Første fisketuren sammen på minst to år. Tror jeg. Lenge siden sist. Skal gjøres mer av.
Burde lagt til et bilde men visste ikke helt hva jeg skulle velge så lot være.
Det kribler i magen.
To dager igjen.
Det blir fint. ♥
Og så fisket jeg igår før jeg skulle sove siden jeg skulle på nattevakt.
Det var også fint. Fikk en bitteliten fisk. Venninnen min fikk ingen. Første fisketuren sammen på minst to år. Tror jeg. Lenge siden sist. Skal gjøres mer av.
Burde lagt til et bilde men visste ikke helt hva jeg skulle velge så lot være.
fredag, juli 12
Bodøferie
Track: Vågøyvannet Rundt by Kråkesølv
Bodø var fint. Ubeskrivelig fint.
Ikke bare fordi jeg slapp unna mammas krav om husarbeid, men fordi det var et snev av ferie.
Jeg kunne slappe av og være meg selv og være sosial.
Fikk møtt en gammel kompis av meg. Ikke at han er så utrolig gammel, men vårt bekjentskap begynner å bli noen år. Han bor i nærheten av alt. Midt på, liksom. Siden han ikke har bil gikk vi dit vi skulle. Et kjøpesenter er visst bare et kjøpesenter, uansett hvor du kommer hen. Så for meg som i utgangspunktet ikke er så shoppeglad var det fort gjort å se meg ferdig. Det kunne jo være noe som fristet. Måtte jo ta turen bare for å se. Lenge siden jeg var i Bodø sist så var fint å ta turen tilbake.
Et vennepar av meg har fått baby. En søt liten herremann. Jeg og min venn fikk komme på besøk (han visste hvilken buss man skulle ta og hvor man skulle gå så han fikk være min guide til den lille familien og det var veldig fint å se de igjen. Pluss nykomlingen. Han er skikkelig skjønn og kommer til å vokse opp i retrostil (interiør) og lp-plater. Det gjør absolutt ingenting. Burde tatt bilde av krybben i stua for den var knallfin! Brun og hvit med hvite hjerter på, om jeg husker riktig. Bilder hjelper ofte på hukommelsen. Ble såklart mimring også, for jeg og venneparet har bodd i Tromsø på et tidspunkt samtidig og hengt i samme miljøet. Jeg og mannen bodde i samme kollektivet ei stund også. Vi fikk servert god mat, dessert og kaffe siden. Til min venns fornøyelse da jeg ikke drikker kaffe og han syns det er kjedelig å drikke kaffe alene. Tre kaffedrikkere og meg på te.
Morsomt å se de igjen og en dag skal jeg sitte barnevakt for babyen. Det gledes.
Etter at ett av mine mange søskenbarn omkom i ei ulykke for ei tid siden fant jeg ut at jeg ville ikke la sjansen til å bli kjent med de andre gå fra meg. Greia var jo at jeg ikke hadde snakket med noen av de siden en familiefeide blant de voksne ødela. Kontakten til onkler og tanter og søskenbarn ble brutt og alt jeg sto igjen med var barndomsminner. Der er Facebook fin. Sendte forespørsel til to søskenbarn, en som viste seg å bo i Bodø. Husker ikke om det var jeg eller han som foreslo kaffe men det endte til slutt i et besøk hjemme hos han og familien med tante og onkel som også var på besøk. Var hyggelig og skulle bare si ifra neste gang jeg var innom Bodø.
Mitt søskenbarn og damen har fått en baby sammen og han var skjønn. Babyer er jo generelt skjønne. Denne er litt eldre enn babyen av venneparet så var jo morsomt å se forskjellen fra en "fersk" baby og en "gammel" baby. Syntes også at søskenbarnet mitt var morsom, noe med humoren i familien som visstnok går igjen uansett hvilken gren man hopper på. Det er visst i blodet, sa han.
En tur på moloen i Bodø ble det også tid til og det ble trist å reise hjem igjen. Noe med at ferien min ble alt for kort og jeg gjerne skulle ha gått rundt Vågøyvannet (fordi jeg har hørt Kråkesølv synge om det) og sjekket ut turmulighetene der. Ei langhelg er altså alt for kort, er konklusjonen.
 |
| Fra moloen i Bodø. |
Ikke bare fordi jeg slapp unna mammas krav om husarbeid, men fordi det var et snev av ferie.
Jeg kunne slappe av og være meg selv og være sosial.
Fikk møtt en gammel kompis av meg. Ikke at han er så utrolig gammel, men vårt bekjentskap begynner å bli noen år. Han bor i nærheten av alt. Midt på, liksom. Siden han ikke har bil gikk vi dit vi skulle. Et kjøpesenter er visst bare et kjøpesenter, uansett hvor du kommer hen. Så for meg som i utgangspunktet ikke er så shoppeglad var det fort gjort å se meg ferdig. Det kunne jo være noe som fristet. Måtte jo ta turen bare for å se. Lenge siden jeg var i Bodø sist så var fint å ta turen tilbake.
Et vennepar av meg har fått baby. En søt liten herremann. Jeg og min venn fikk komme på besøk (han visste hvilken buss man skulle ta og hvor man skulle gå så han fikk være min guide til den lille familien og det var veldig fint å se de igjen. Pluss nykomlingen. Han er skikkelig skjønn og kommer til å vokse opp i retrostil (interiør) og lp-plater. Det gjør absolutt ingenting. Burde tatt bilde av krybben i stua for den var knallfin! Brun og hvit med hvite hjerter på, om jeg husker riktig. Bilder hjelper ofte på hukommelsen. Ble såklart mimring også, for jeg og venneparet har bodd i Tromsø på et tidspunkt samtidig og hengt i samme miljøet. Jeg og mannen bodde i samme kollektivet ei stund også. Vi fikk servert god mat, dessert og kaffe siden. Til min venns fornøyelse da jeg ikke drikker kaffe og han syns det er kjedelig å drikke kaffe alene. Tre kaffedrikkere og meg på te.
Morsomt å se de igjen og en dag skal jeg sitte barnevakt for babyen. Det gledes.
Etter at ett av mine mange søskenbarn omkom i ei ulykke for ei tid siden fant jeg ut at jeg ville ikke la sjansen til å bli kjent med de andre gå fra meg. Greia var jo at jeg ikke hadde snakket med noen av de siden en familiefeide blant de voksne ødela. Kontakten til onkler og tanter og søskenbarn ble brutt og alt jeg sto igjen med var barndomsminner. Der er Facebook fin. Sendte forespørsel til to søskenbarn, en som viste seg å bo i Bodø. Husker ikke om det var jeg eller han som foreslo kaffe men det endte til slutt i et besøk hjemme hos han og familien med tante og onkel som også var på besøk. Var hyggelig og skulle bare si ifra neste gang jeg var innom Bodø.
Mitt søskenbarn og damen har fått en baby sammen og han var skjønn. Babyer er jo generelt skjønne. Denne er litt eldre enn babyen av venneparet så var jo morsomt å se forskjellen fra en "fersk" baby og en "gammel" baby. Syntes også at søskenbarnet mitt var morsom, noe med humoren i familien som visstnok går igjen uansett hvilken gren man hopper på. Det er visst i blodet, sa han.
En tur på moloen i Bodø ble det også tid til og det ble trist å reise hjem igjen. Noe med at ferien min ble alt for kort og jeg gjerne skulle ha gått rundt Vågøyvannet (fordi jeg har hørt Kråkesølv synge om det) og sjekket ut turmulighetene der. Ei langhelg er altså alt for kort, er konklusjonen.
mandag, juli 1
Et snev av ferie
Track: Ungdomskulen – Only In Novels
Jeg har omsider flyttet inn hos mamma og inn på ett av husets mange rom. Tok såklart det største ledige rommet og det har blitt litt koselig der. Det har gått i ett med ting å gjøre og har ikke fått gjort så veldig mye på rommet enda. Bøker ligger enda i kjelleren, pynteting i eska og smykkene i en boks.
Dekorativt og fint med smykketavla når jeg får opp alle smykkene igjen. Har litt planer nemlig, om å få et fint rom selv om jeg bor hjemme igjen. Kanskje jeg ikke har stresset med det for at jeg ikke tenker å bo her så lenge? Underbevisstheten er en slu ting, iblant.
Har vemodig avsluttet vikariatet jeg har hatt som lærer. Fikk en vakker plante i gave og et koselig kort og siste uka var fullspekket med koselige ting med elevene. Blomstersalg med blomster som elevene selv har sådd og priklet, friidrettsdag, rydding, lek og musikk. Jeg var heldigvis ikke den eneste i vikariat som måtte gå. Siden det ikke var mer jobb der flyttet jeg hjem skal nå jobbe litt i sommer og håper på den måten at det blir noe jobb utover høsten. Noen småjobber må jeg nok regne med. Det er litt kaotisk å ikke vite men får bare prøve.
På fredag tar jeg meg en aldri så liten ferietur til Bodø for å treffe venner. Hørte rykter om at jeg skal sitte barnevakt for en liten baby på nesten samme størrelse som lillegull for et vennepar og det blir koselig. Det er noen år siden sist jeg var der så det blir absolutt fint å se byen igjen. Har planlagt kinotur og en vandring langs moloen. Har tro på at det blir en fin liten ferie selv om det ikke er syden med paraplydrinker. Solbrent blir jeg og, trenger ikke være i utlandet for slikt! ;)
Bare det å komme seg litt unna og utnytte billige flybiletter mens man kan.
Nå venter jeg bare på at telefonen som jeg bestilte over nettet kommer snart. Var gratis frakt i nettbutikken men valgte ekspress-pakke slik at jeg hadde den innen 2-4 dager. Nå har det gått 4 dager og har enda ikke sett et spor av pakken. Sporingen sier at sendingen er underveis men har liksom ikke helt tro på det. Dette var jammen dårlig gjort. Pakken kommer nok den, bare ikke i ekspressfart slik jeg hadde bestilt. Har posten snegler som sommervikarer?
Jeg har omsider flyttet inn hos mamma og inn på ett av husets mange rom. Tok såklart det største ledige rommet og det har blitt litt koselig der. Det har gått i ett med ting å gjøre og har ikke fått gjort så veldig mye på rommet enda. Bøker ligger enda i kjelleren, pynteting i eska og smykkene i en boks.
Dekorativt og fint med smykketavla når jeg får opp alle smykkene igjen. Har litt planer nemlig, om å få et fint rom selv om jeg bor hjemme igjen. Kanskje jeg ikke har stresset med det for at jeg ikke tenker å bo her så lenge? Underbevisstheten er en slu ting, iblant.
Har vemodig avsluttet vikariatet jeg har hatt som lærer. Fikk en vakker plante i gave og et koselig kort og siste uka var fullspekket med koselige ting med elevene. Blomstersalg med blomster som elevene selv har sådd og priklet, friidrettsdag, rydding, lek og musikk. Jeg var heldigvis ikke den eneste i vikariat som måtte gå. Siden det ikke var mer jobb der flyttet jeg hjem skal nå jobbe litt i sommer og håper på den måten at det blir noe jobb utover høsten. Noen småjobber må jeg nok regne med. Det er litt kaotisk å ikke vite men får bare prøve.
På fredag tar jeg meg en aldri så liten ferietur til Bodø for å treffe venner. Hørte rykter om at jeg skal sitte barnevakt for en liten baby på nesten samme størrelse som lillegull for et vennepar og det blir koselig. Det er noen år siden sist jeg var der så det blir absolutt fint å se byen igjen. Har planlagt kinotur og en vandring langs moloen. Har tro på at det blir en fin liten ferie selv om det ikke er syden med paraplydrinker. Solbrent blir jeg og, trenger ikke være i utlandet for slikt! ;)
Bare det å komme seg litt unna og utnytte billige flybiletter mens man kan.
Nå venter jeg bare på at telefonen som jeg bestilte over nettet kommer snart. Var gratis frakt i nettbutikken men valgte ekspress-pakke slik at jeg hadde den innen 2-4 dager. Nå har det gått 4 dager og har enda ikke sett et spor av pakken. Sporingen sier at sendingen er underveis men har liksom ikke helt tro på det. Dette var jammen dårlig gjort. Pakken kommer nok den, bare ikke i ekspressfart slik jeg hadde bestilt. Har posten snegler som sommervikarer?
onsdag, juni 12
Utsatte prosjekter
Track: City and Colour – The Lonely Life
Det nærmer seg flytting med stormskritt og jeg har både rydding hjemme og på arbeidskontoret mitt som agenda de nærmeste dagene. Det er vemodig at vikariatet snart er over.
I forbindelse med flyttingen kom jeg til å tenke på ulike prosjekter jeg har utsatt i evigheter. Som det å sy mobilvesker til meg og ei venninne. Egentlig skulle hun få den i bursdagsgave i april men det var så travelt og jeg letet lenge etter en pose med noe stoff. For noen uker siden, da jeg sendte avgårde et lite lass med ting med søster fant jeg plutselig denne posen. Har såklart utsatt prosjektet etter det men nå tenkte jeg at det måtte gjøres før symaskinen ender et sted i rotet som flyttelass gjerne gir.
Det endte med disse fargene, hvor den blå skal være min og den rosa til venninnen min. Hun ønsket seg rosa og da ble det slik! Håper hvertfall det var rosa... det er jo ei stund siden april og jeg husker kanskje ikke helt. Satser på at hun blir glad uansett.
Per nå flytter jeg inn til mamma siden det er så dyrt å bo i byen alene. Satser på at jeg får plass til å lage meg et koselig rom med et syhjørne slik at jeg kan fortsette på mitt neste syprosjekt, om jeg ikke tar det på fredag.
Det nærmer seg flytting med stormskritt og jeg har både rydding hjemme og på arbeidskontoret mitt som agenda de nærmeste dagene. Det er vemodig at vikariatet snart er over.
I forbindelse med flyttingen kom jeg til å tenke på ulike prosjekter jeg har utsatt i evigheter. Som det å sy mobilvesker til meg og ei venninne. Egentlig skulle hun få den i bursdagsgave i april men det var så travelt og jeg letet lenge etter en pose med noe stoff. For noen uker siden, da jeg sendte avgårde et lite lass med ting med søster fant jeg plutselig denne posen. Har såklart utsatt prosjektet etter det men nå tenkte jeg at det måtte gjøres før symaskinen ender et sted i rotet som flyttelass gjerne gir.
 |
| :) |
Per nå flytter jeg inn til mamma siden det er så dyrt å bo i byen alene. Satser på at jeg får plass til å lage meg et koselig rom med et syhjørne slik at jeg kan fortsette på mitt neste syprosjekt, om jeg ikke tar det på fredag.
lørdag, juni 1
Energityver
Track: Pure Bathing Culture – Pendulum
Energityver.
Har du noen gang tenkt på hva i ditt liv som er dine energityver? Dårlige venner? Rutiner? Problemer på jobb? Jeg velger med jevne mellomrom å ta oppgjør med energityver. Som oftest handler det om dårlige venner. De som behandler deg som dritt enda du selv forsøker å gjøre de fornøyde.
Vennskap handler om gjensidig respekt og forståelse. Kommunikasjon begge veier.
Det å kvitte seg med slike venner kan ta tid. I dette tilfellet var jeg blitt glad i vedkommende, som venn såklart og syntes det var vanskelig. Så tenkte jeg, hvorfor skal jeg være venn med noen som ikke vil forstå meg? Dette spørsmålet har jeg stilt meg mange ganger også i forhold til mange andre.
Derfor har jeg heller noen venner som er nært meg og resten på et greit bekjentskapsnivå. Dette var en som ble stående nært meg og det er gjerne de jeg står nær som jeg etter hvert kvitter meg med.
For noen år siden avsluttet jeg vennskapet med min daværende bestevenn fordi hun ikke tok nok vare på meg som venn. Behandlet meg kort sagt som dritt.
Denne siste vennen er også av en slik art og jeg kjenner at energityver har ikke plass i mitt liv.
Ei venninne jeg har vært litt usikker på fikk en sms hos meg på torsdagen like etter avsluttet vennskap med denne dumme vennen. Har vært usikker på henne så fortalte hva jeg syntes og sa det var dumt det ble sånn. Hun ville være min venn og det ble jeg veldig glad for.
Har veldig vanskelig å kvitte meg med venner så dette er aldri noen lett jobb.
Må sies at jeg er litt skadefro. Særlig når man har forventet mer av personen og vedkommende legger opp til det selv. Som to av mine gode venninner sier, eneste sanne fryd. Føler meg litt slem men det er samtidig litt gøy.
Poenget med innlegget er at er du usikker om du bør ha enkelte som venner så gjør noe med det. Spør, snakk med de, avslutt vennskapet om vedkommende ikke er villig til å gjøre noe med situasjonen. Du er mer verdt enn å la deg bli behandlet som dritt. Såklart, er du et dårlig menneske i utgangspunktet har du lagt opp til det selv men man kan jo forandre seg, har jeg hørt.
Energityver, ta et oppgjør med de straks og lev et lettere liv.
Q: Hva er dine energityver?
Energityver.
Har du noen gang tenkt på hva i ditt liv som er dine energityver? Dårlige venner? Rutiner? Problemer på jobb? Jeg velger med jevne mellomrom å ta oppgjør med energityver. Som oftest handler det om dårlige venner. De som behandler deg som dritt enda du selv forsøker å gjøre de fornøyde.
Vennskap handler om gjensidig respekt og forståelse. Kommunikasjon begge veier.
Det å kvitte seg med slike venner kan ta tid. I dette tilfellet var jeg blitt glad i vedkommende, som venn såklart og syntes det var vanskelig. Så tenkte jeg, hvorfor skal jeg være venn med noen som ikke vil forstå meg? Dette spørsmålet har jeg stilt meg mange ganger også i forhold til mange andre.
Derfor har jeg heller noen venner som er nært meg og resten på et greit bekjentskapsnivå. Dette var en som ble stående nært meg og det er gjerne de jeg står nær som jeg etter hvert kvitter meg med.
For noen år siden avsluttet jeg vennskapet med min daværende bestevenn fordi hun ikke tok nok vare på meg som venn. Behandlet meg kort sagt som dritt.
Denne siste vennen er også av en slik art og jeg kjenner at energityver har ikke plass i mitt liv.
Ei venninne jeg har vært litt usikker på fikk en sms hos meg på torsdagen like etter avsluttet vennskap med denne dumme vennen. Har vært usikker på henne så fortalte hva jeg syntes og sa det var dumt det ble sånn. Hun ville være min venn og det ble jeg veldig glad for.
Har veldig vanskelig å kvitte meg med venner så dette er aldri noen lett jobb.
Må sies at jeg er litt skadefro. Særlig når man har forventet mer av personen og vedkommende legger opp til det selv. Som to av mine gode venninner sier, eneste sanne fryd. Føler meg litt slem men det er samtidig litt gøy.
Poenget med innlegget er at er du usikker om du bør ha enkelte som venner så gjør noe med det. Spør, snakk med de, avslutt vennskapet om vedkommende ikke er villig til å gjøre noe med situasjonen. Du er mer verdt enn å la deg bli behandlet som dritt. Såklart, er du et dårlig menneske i utgangspunktet har du lagt opp til det selv men man kan jo forandre seg, har jeg hørt.
Energityver, ta et oppgjør med de straks og lev et lettere liv.
Q: Hva er dine energityver?
fredag, mai 31
Trafikkulykken
Track: Tiffany Alvord – Don't You Worry Child
Har hatt på følelsen ei stund at noe skulle skje. En slags uro i kroppen. Veldig begrenset til stedet jeg bor på siden jeg har vært plaget med mange brannalarmer siden jeg flyttet hit. Den har ikke gått på ei stund så har ventet på at den skulle gå, tenkte jeg. Nå har uroen delvis forsvunnet men det har kanskje litt med hva som har skjedd i det siste.
Man tenker ikke så mye på det når man leser i media om mennesker som dør og skader seg i ymse ulykker rundt om i landet. Det er så hverdagslig at man liksom slutter å bry seg. Man blir blendet.
Derfor var det et sjokk da jeg oppdaget at mitt søskenbarn var han som døde i ei trafikkulykke på tirsdagen. Veldig sært å få vite om det via nettavisa. Har ikke hatt kontakt med mine søskenbarn på mange, mange år etter en familiekrangel mellom mamma og hennes søsken og mor. Lang historie kort så har det endt i at jeg ikke engang hadde særlig kontakt med mine besteforeldre heller.
Selv ville jeg varslet mine onkler om noen i min familie døde før det eventuelt havnet på media men så er kanskje jeg mer voksen og vil gjøre ting riktig enn det mange andre vil.
Selv om jeg ikke kjente mitt søskenbarn så godt i den senere tid så har jeg mange gode minner fra da vi var barn. Utallige sommerferier på hytta hvor vi syklet i skogen, plaget maur, lekte med bestefars båt på et lite vann, lekte i en gammel låve og skøt med luftgevær og fikk til og med være med mine eldre søskenbarn på bestefars moped. Vi vil alltid ha barndomsminnene selv om vi ikke kjente hverandre etter familiekrangelen. I følge de som har skrevet om han etter hans død virker det som han var en flott person så jeg får tro de på det. Han morsom da vi var små.
Han ble like gammel som meg. Født en måned og to uker før meg. Han i desember og jeg i januar. Bestemor var veldig glad for to babyer på samme tid og har sett mange bilder av oss to i hver vårs stol og lekende på gulvet i ymse bildealbumer. Det er litt sent nå, å bli kjent med han og helt ærlig tror jeg ikke mine andre søskenbarn vil ha særlig med kontakt med min famile i ettertid. Det gjør meg egentlig ingenting, er så vant med det. Det hadde dog vært fint å hatt en stor familie igjen.
Det setter det hele i perspektiv. At ulykker kan skje alle. De man leser om i media. Det skjer ikke bare alle andre. Såklart en klisjé, men kanskje man burde si til sine kjære at man er glade i de så ofte man kan. I alle fall vise det slik at de forstår det. For plutselig er man kanskje selv borte. Eller man har mistet noen man var veldig glad i. Håper mamma og mine søsken ikke dør i noe ulykke med det første. Det er jo lov å håpe. Skal forsøke så godt jeg kan å vise ovenfor venner og familie at jeg er glade i de så er det ikke tvil.
Har hatt på følelsen ei stund at noe skulle skje. En slags uro i kroppen. Veldig begrenset til stedet jeg bor på siden jeg har vært plaget med mange brannalarmer siden jeg flyttet hit. Den har ikke gått på ei stund så har ventet på at den skulle gå, tenkte jeg. Nå har uroen delvis forsvunnet men det har kanskje litt med hva som har skjedd i det siste.
Man tenker ikke så mye på det når man leser i media om mennesker som dør og skader seg i ymse ulykker rundt om i landet. Det er så hverdagslig at man liksom slutter å bry seg. Man blir blendet.
Derfor var det et sjokk da jeg oppdaget at mitt søskenbarn var han som døde i ei trafikkulykke på tirsdagen. Veldig sært å få vite om det via nettavisa. Har ikke hatt kontakt med mine søskenbarn på mange, mange år etter en familiekrangel mellom mamma og hennes søsken og mor. Lang historie kort så har det endt i at jeg ikke engang hadde særlig kontakt med mine besteforeldre heller.
Selv ville jeg varslet mine onkler om noen i min familie døde før det eventuelt havnet på media men så er kanskje jeg mer voksen og vil gjøre ting riktig enn det mange andre vil.
Selv om jeg ikke kjente mitt søskenbarn så godt i den senere tid så har jeg mange gode minner fra da vi var barn. Utallige sommerferier på hytta hvor vi syklet i skogen, plaget maur, lekte med bestefars båt på et lite vann, lekte i en gammel låve og skøt med luftgevær og fikk til og med være med mine eldre søskenbarn på bestefars moped. Vi vil alltid ha barndomsminnene selv om vi ikke kjente hverandre etter familiekrangelen. I følge de som har skrevet om han etter hans død virker det som han var en flott person så jeg får tro de på det. Han morsom da vi var små.
Han ble like gammel som meg. Født en måned og to uker før meg. Han i desember og jeg i januar. Bestemor var veldig glad for to babyer på samme tid og har sett mange bilder av oss to i hver vårs stol og lekende på gulvet i ymse bildealbumer. Det er litt sent nå, å bli kjent med han og helt ærlig tror jeg ikke mine andre søskenbarn vil ha særlig med kontakt med min famile i ettertid. Det gjør meg egentlig ingenting, er så vant med det. Det hadde dog vært fint å hatt en stor familie igjen.
Det setter det hele i perspektiv. At ulykker kan skje alle. De man leser om i media. Det skjer ikke bare alle andre. Såklart en klisjé, men kanskje man burde si til sine kjære at man er glade i de så ofte man kan. I alle fall vise det slik at de forstår det. For plutselig er man kanskje selv borte. Eller man har mistet noen man var veldig glad i. Håper mamma og mine søsken ikke dør i noe ulykke med det første. Det er jo lov å håpe. Skal forsøke så godt jeg kan å vise ovenfor venner og familie at jeg er glade i de så er det ikke tvil.
lørdag, mai 18
♥ Patty og Selma ♥
Track: Sweden – Apart
Det ligger mye kjærlighet i dyr såvel mennesker. Uansett størrelse, om det er en diger hest eller en liten hamster. Det er akkurat det som er så fint med kjærlighet. Den kan alle motta, og gi.
Mine søte små marsvin har fått seg et hjem og det var ingen lett avgjørelse. Det er tatt av praktiske årsaker som det å finne seg en ny leilighet å bo i når jeg flytter. Leiemarkedet er sinnsykt og har du dyr mister du mange muligheter. Det er rart at det skjer om du har barn også. Noen er heldige og får både i pose og sekk men med min flaks kan jeg ikke regne med det. Jenta som overtok marsvinene mine lovet å passe godt på de og har gitt tilbakemelding på at de er søte og herlige.
Mitt kapittel med Selma og Patty er over og det føles ikke akkurat godt. Skulle så gjerne hatt de til de ble veldig gamle. Alt jeg har er bildene og minnene. Neste gang jeg skaffer meg dyr (for jeg er jo en dyreglad person) skal jeg bo i ett hus som er kjøpt og hvor jeg kan bestemme helt selv hva dyrehold angår. Det er ikke godt å måtte gi videre dyr.
Som jeg skrev på facebook timer etter at marsvina dro:
Det har vært noen merkelige dager uten de. Det er heldigvis ikke så lenge til jeg flytter, til jeg kan skape en ny hverdag uten marsvina, se at noe mangler på deres faste plass. Nå er det tomt i stua. Tomt for lodne pelsballer som lager lyder. De faste lydene på kvelden før man sovner av marsvin som spiser høy eller er borti bjella på en leke som sier at man ikke er helt alene. Nå må man lære seg å sovne uten disse uten lydene og man får ikke mer se lykkelige krumspring i buret. Det er egentlig ganske trist. Selv om de har fått et nytt og godt hjem.
Patty øverst og Selma nederst. ♥♥
Da de var bebiser. ♥
Det ligger mye kjærlighet i dyr såvel mennesker. Uansett størrelse, om det er en diger hest eller en liten hamster. Det er akkurat det som er så fint med kjærlighet. Den kan alle motta, og gi.
Mine søte små marsvin har fått seg et hjem og det var ingen lett avgjørelse. Det er tatt av praktiske årsaker som det å finne seg en ny leilighet å bo i når jeg flytter. Leiemarkedet er sinnsykt og har du dyr mister du mange muligheter. Det er rart at det skjer om du har barn også. Noen er heldige og får både i pose og sekk men med min flaks kan jeg ikke regne med det. Jenta som overtok marsvinene mine lovet å passe godt på de og har gitt tilbakemelding på at de er søte og herlige.
Mitt kapittel med Selma og Patty er over og det føles ikke akkurat godt. Skulle så gjerne hatt de til de ble veldig gamle. Alt jeg har er bildene og minnene. Neste gang jeg skaffer meg dyr (for jeg er jo en dyreglad person) skal jeg bo i ett hus som er kjøpt og hvor jeg kan bestemme helt selv hva dyrehold angår. Det er ikke godt å måtte gi videre dyr.
Som jeg skrev på facebook timer etter at marsvina dro:
Da er mine søteste små marsvinjenter dratt til et forhåpentligvis godt hjem. Dyreglade eiere som lovet å ta godt vare på Patty og Selma. Utrolig vondt å skilles ad med sine bestevenner. Har hatt de siden de var små nøster og har hatt trøst i tunge stunder og flirt av de i gode stunder. Skulle ønske jeg kunne hatt de til de ble gamle og grå men livet er ikke alltid grei. Størrelsen på et dyr har lite å si om man blir glad i de eller ei. Kommer til å savne bråket i buret om natta, koselydene når man står på kjøkkenet og de vil ha noe grønt og ferskt i skåla, marsvin-nese under kosestunder og krumspring i buret når de er ekstra glade.Patty og Selma kommer til å få andre navn også men i mitt hjerte vil det alltid være mine navn.
Det har vært noen merkelige dager uten de. Det er heldigvis ikke så lenge til jeg flytter, til jeg kan skape en ny hverdag uten marsvina, se at noe mangler på deres faste plass. Nå er det tomt i stua. Tomt for lodne pelsballer som lager lyder. De faste lydene på kvelden før man sovner av marsvin som spiser høy eller er borti bjella på en leke som sier at man ikke er helt alene. Nå må man lære seg å sovne uten disse uten lydene og man får ikke mer se lykkelige krumspring i buret. Det er egentlig ganske trist. Selv om de har fått et nytt og godt hjem.
Patty øverst og Selma nederst. ♥♥
Da de var bebiser. ♥
søndag, mai 5
Familietid
Track: Pelbo – Waltz
Det er veldig fint å få gjøre ting sammen med både søster og nevøen min. Fredag satt jeg barnevakt for lillegull og det gikk overraskende bra. Litt spising, en del gulping og ett bleieskift. Gråting var det såklart også men fikk stogget gråten og fikk følelsen av at dette kan jeg. Nesten som jeg fikk lyst på baby selv. Bare nesten. Etter at søster kom tilbake tok vi en trilletur og lillegull sovnet av på turen. I sol og vårlig stemning ble det en fin tur. Vi skulle også til min gudmor senere på dagen så ble med hjem og spiste middag sammen før vi kjørte avgårde. Som eldre damer flest hadde hun såklart disket opp med både rundstykker og søtsaker. Var hjemme veldig sent og hadde en fin fredag.
For tiden er jeg kommet i flyttemodus. Slutten av juni flytter jeg. Uvisst hvor enda men kommer ikke til å bo i denne leiligheten mer har jeg bestemt. Brannalarmer som går i ett sett og særlig på natten gjør at nattesøvn blir vanskelig og mange ungdommer i samme bygget som tydeligvis gjør som de selv vil til alle døgnets tider. Bare irritasjon å bo her akkurat nå. Får satse på at min neste leilighet medfører mer ro og fred og ikke minst brannalarmer som går kun når det faktisk er brann.
Ender jeg opp med å bo i Tromsø igjen så må jeg nesten finne meg en rik mann, for det er svindyre priser der. Nekter å bo på hybel, da kan jeg like greit bo hos mamma nesten gratis. Hybler er nesten like dyre som en leilighet her jeg bor nå. Leiemarkedet er helt sinnsykt. Har jammen mye å tenke på før jeg flytter og håper jeg finner ut av sånt når det nærmer seg.
Etter nesten et helt år med sideskill har jeg nå klippet lugg igjen. Var en fin og vårlig forandring og mange syntes det kledde meg veldig. Tror jeg skal ha lugg en god stund fremover selv om det betyr mer tid på badet. :) Slenger med et par bilder fra helga fra min instagram-konto.
Masse snø enda. Håper det smelter veldig, veldig, veldig fort nå! Vil ha grønt gress! :D
På tur hjem på fredag. Veldig fint å holde han i hånda når han sov. Tror han likte det og. Ingenting som tydet på noe annet.
 |
| Instagram: enrosafugl |
For tiden er jeg kommet i flyttemodus. Slutten av juni flytter jeg. Uvisst hvor enda men kommer ikke til å bo i denne leiligheten mer har jeg bestemt. Brannalarmer som går i ett sett og særlig på natten gjør at nattesøvn blir vanskelig og mange ungdommer i samme bygget som tydeligvis gjør som de selv vil til alle døgnets tider. Bare irritasjon å bo her akkurat nå. Får satse på at min neste leilighet medfører mer ro og fred og ikke minst brannalarmer som går kun når det faktisk er brann.
Ender jeg opp med å bo i Tromsø igjen så må jeg nesten finne meg en rik mann, for det er svindyre priser der. Nekter å bo på hybel, da kan jeg like greit bo hos mamma nesten gratis. Hybler er nesten like dyre som en leilighet her jeg bor nå. Leiemarkedet er helt sinnsykt. Har jammen mye å tenke på før jeg flytter og håper jeg finner ut av sånt når det nærmer seg.
Etter nesten et helt år med sideskill har jeg nå klippet lugg igjen. Var en fin og vårlig forandring og mange syntes det kledde meg veldig. Tror jeg skal ha lugg en god stund fremover selv om det betyr mer tid på badet. :) Slenger med et par bilder fra helga fra min instagram-konto.
 |
| Instagram: enrosafugl |
 |
| Instagram: enrosafugl |
søndag, april 21
Søt nevø
Track: Fredrik William Olsen – 1
Nevøen min er søt. Dette bildet tok jeg i mars, en uke eller to etter at han ble født. Nå er han 6 uker gammel og er like sjarmerende. Bæsjbleiene og all gulpinga er ikke så gøy men han er morsom når han er halvveis inn i drømmeland og smiler samtidig. Rar som jeg er ler jeg av han og vekker han nesten med min egen latter.
 |
| Nevøen min. |
lørdag, april 13
Ungarn
Track: Cold Mailman – Mountaineer's Foot
Det var deilig å komme hjem etter nesten en uke på reise. Til sin egen seng, uten skumle insekter og rare lyder fra de andre hotellrommene. Tynne vegger er ikke noe morsomt når man våkner av den minste lyd. Reisen tilbake til Norge gikk bare fint og jeg var glad jeg hadde en reisepute med meg. De andre kollegaene mine ville også ha en slik pute. Tror de var litt sjalu. Hun ene var veldig snar med å ville "holde" puten min når jeg styrte med noe annet. Såklart deler jeg litt.
Reisen tilbake startet kl 09.00 på tirsdagen i en trang, liten buss hvor vi brukte to timer til Budapest. Brukte tiden på å prate med en koselig dame fra Tyskland. Noen timer på flyplassen og så noen timer på flyet til Gardermoen. Halv ett natt til onsdag var jeg i min egen leilighet.
Vi var litt trette på jobb alle reisende kvinner.
Mandag var vi på skolen som er med i prosjektet. Var jo derfor vi reiste, for å besøke alle skolene som er med og se hvordan det ser ut og prate om temaer i prosjektet. Var fint å se en ungarsk skole. Skulle ønske vi kunne brukt mer tid på skolen. Utrolig spennende å se skolesystem i andre land og lære om alle likehetene og forskjellene. Har vært i Murmansk på skoler der og sett og da brukte vi masse tid på det. Det savnet jeg i Ungarn. Programmet var fullsatt for dagen men vi fikk krøket oss til litt ekstra tid på skolen. Hadde vært interessant å sett hvordan de underviser barna. Selv om vi ikke ville forstått språket så er jo kroppspråket og hvordan elevene tar beskjedene noe å lære av. Uansett hvordan land du kommer til er barn like. Ungdommene ser like ut og oppfører seg som ungdommer i Norge. Alle landene skulle ha en lek eller en aktivitet i en fjerdeklasse. Noen spilte ordbingo på engelsk, noen hadde en lek, noen forsøkte å lære de rugby mens jeg foreslo for de norske at vi tok Fader Jakob på norsk! Melodien er jo den samme uansett land. Barna sang den en gang på ungarsk før vi tok det på norsk. De lærte utrolig fort og lærerne fra de andre landene måtte pent være med. Delte klassen (og de voksne) i to grupper først og hadde en to-stemmig kanon. Det gikk så bra at vi prøvde tre-stemmig kanon. Det hørtes utrolig fint ut. Så var tiden ute og neste land hadde sin aktivitet. Artig å være dirigent for et så flott kor i et annet land. Alle så til å ha likt aktiviteten jeg foreslo og fikk mye skryt av mine kollegaer.
En super opplevelse og ble kjent med mange fine mennesker på turen og gleder meg til å treffe de igjen når de kommer til Norge for å se skolen. Det blir det siste treffet i dette prosjektet men det ryktes om at det er søkt om et nytt prosjekt med de samme skolene så jeg krysser fingrene for at det går i boks.
Det var deilig å komme hjem etter nesten en uke på reise. Til sin egen seng, uten skumle insekter og rare lyder fra de andre hotellrommene. Tynne vegger er ikke noe morsomt når man våkner av den minste lyd. Reisen tilbake til Norge gikk bare fint og jeg var glad jeg hadde en reisepute med meg. De andre kollegaene mine ville også ha en slik pute. Tror de var litt sjalu. Hun ene var veldig snar med å ville "holde" puten min når jeg styrte med noe annet. Såklart deler jeg litt.
Reisen tilbake startet kl 09.00 på tirsdagen i en trang, liten buss hvor vi brukte to timer til Budapest. Brukte tiden på å prate med en koselig dame fra Tyskland. Noen timer på flyplassen og så noen timer på flyet til Gardermoen. Halv ett natt til onsdag var jeg i min egen leilighet.
Vi var litt trette på jobb alle reisende kvinner.
Mandag var vi på skolen som er med i prosjektet. Var jo derfor vi reiste, for å besøke alle skolene som er med og se hvordan det ser ut og prate om temaer i prosjektet. Var fint å se en ungarsk skole. Skulle ønske vi kunne brukt mer tid på skolen. Utrolig spennende å se skolesystem i andre land og lære om alle likehetene og forskjellene. Har vært i Murmansk på skoler der og sett og da brukte vi masse tid på det. Det savnet jeg i Ungarn. Programmet var fullsatt for dagen men vi fikk krøket oss til litt ekstra tid på skolen. Hadde vært interessant å sett hvordan de underviser barna. Selv om vi ikke ville forstått språket så er jo kroppspråket og hvordan elevene tar beskjedene noe å lære av. Uansett hvordan land du kommer til er barn like. Ungdommene ser like ut og oppfører seg som ungdommer i Norge. Alle landene skulle ha en lek eller en aktivitet i en fjerdeklasse. Noen spilte ordbingo på engelsk, noen hadde en lek, noen forsøkte å lære de rugby mens jeg foreslo for de norske at vi tok Fader Jakob på norsk! Melodien er jo den samme uansett land. Barna sang den en gang på ungarsk før vi tok det på norsk. De lærte utrolig fort og lærerne fra de andre landene måtte pent være med. Delte klassen (og de voksne) i to grupper først og hadde en to-stemmig kanon. Det gikk så bra at vi prøvde tre-stemmig kanon. Det hørtes utrolig fint ut. Så var tiden ute og neste land hadde sin aktivitet. Artig å være dirigent for et så flott kor i et annet land. Alle så til å ha likt aktiviteten jeg foreslo og fikk mye skryt av mine kollegaer.
En super opplevelse og ble kjent med mange fine mennesker på turen og gleder meg til å treffe de igjen når de kommer til Norge for å se skolen. Det blir det siste treffet i dette prosjektet men det ryktes om at det er søkt om et nytt prosjekt med de samme skolene så jeg krysser fingrene for at det går i boks.
lørdag, april 6
Tiszafüred
Track: Paramore – Monster
En ny dag i Ungarn har jammen brakt på seg både opplevelser og stress.
Det skulle altså gå 25 timer før jeg klarte å sovne. Da sovnet jeg mest pga utmattelse og det var ingen god søvn. Grunnen til dette er at hotellrommet mitt var (og er for fortsatt) fullt av insekter. Aner ikke hva det er men de kravler og flyr og er på størrelse med en femkroning vil jeg tro. Mørke og ekle. Da hotell-damene kom på jobb fikk de i oppgave å fjerne de som var synlige og før hele gjengen dro til en liten landsby sprayet de en stygge kjemikalier på rommet mitt. Hjalp det? Not at all. Da vi kom tilbake tok min tøffe kollega et magasin og slo ganske mange ihjel. Bra jeg har tøffe kollegaer, for jeg stivner helt og hele kroppen vil hyle og rømme fra situasjonen. Skal forsøke å sove på rommet mitt i natt, denne gangen litt mer forberedt mentalt på at det fins kryp på rommet. Hvor de kommer inn fra vites ikke. Da jeg hentet mac-en min slo jeg selv ihjel en, med en fluesmekker som jeg har fått låne av prosjektlederen. Den funket. Har også et kjøleskap på hotellrommet som jeg håper kan overdøve summingen fra disse dyrene. Får ta en killing-spree før jeg legger meg.
Det som er utfordrende er jo at ingen i resepsjonen snakker særlig engelsk. Det går enten på tysk eller ungarsk. Kan litt tysk men ikke nok til å gjøre meg så veldig forstått annet enn å kjøpe vin og noen høflighetsfraser. Det ble fortalt at dyrene er helt ufarlig og de kommer pga oversvømmelse i elven. Det hjelper liksom ikke på frykten, uansett hvor ufarlige de er.
Sto over dagens første opplevelse for alle lærerne. Mens de dro på båt-tur lå jeg i senga. Tenkte at det var mye bedre om jeg hadde nok energi til å være med på resten av dagen. Det var mine norske kollegaer enige i. Tok bussen til en liten landsby hvor vi besøkte et eco-center med akvarium og ulike dyr. Kaniner, geiter, fugler, amfibier og masse fisker. To bråkete otere var det også. De ble matet klokken 15 så det fikk vi med oss. Jeg ble heldigvis holdt våken av oterne mens vi ventet på at dyrepasseren skulle komme med maten. Når de fikk mat holdt jeg på å sovne av, litt fordi det var så mørkt og kaldt der vi satt. Ble bedre da vi kom oss ut i frisk luft og så på noen sjakaler.
Etter en stund gikk turen til en restaurant hvor de serverte oss sånn passe god mat. Likte suppen og ble litt skuffet over hovedretten fordi det skulle være nudler til kjøttet men var helt vanlig, kjedelig kokt potet. Det ordnet seg heldigvis. Det skal de ungarene ha, de fikser på ting! Hyggelige folk og mye snakking. Ble mett i magen og så dro vi tilbake til hotellet.
Fant ut at jeg skulle gå en tur for å roe meg litt ned etter all denne døgnvåkingen og insektene. Det hjalp, faktisk. Med musikk på øret vandret jeg litt rundt. Ikke så veldig langt unna hotellet siden jeg er redd for å ikke finne veien tilbake. Traff på en hund bak et gjerde som ville ha så mye kos at den presset seg selv til gjerdet og så på meg med valpeøyne. På tilbakeveien turte jeg å stikke en hånd inn og hunden koset seg. Så også en kirke som var opplyst i mørket. Var fint å se på. Det blir en tidlig kveld etter alle mine opplevelser i dag. Satser på at morgendagen blir enda bedre.
Har lært utrolig mye av de andre lærerne i de andre landene. De franske går f.eks fra å ha fri hver onsdag (gjelder alle) til å jobbe halv dag og de har det vanskelig med å planlegge undervisning. De fra Nord-Irland har flere rektorer slik jeg forstod det. Liker å høre hvordan de andre har det på jobb og ellers i deres land. Det fine er at alle forsøker å svare på ting uavhengig om de snakker bra engelsk eller ei. Ei fra Tyskland spurte om jeg underviste i engelsk. Måtte svare nei, for det gjør jeg jo ikke. Tar det som et kompliment.
 |
| Tizafüred |
Det skulle altså gå 25 timer før jeg klarte å sovne. Da sovnet jeg mest pga utmattelse og det var ingen god søvn. Grunnen til dette er at hotellrommet mitt var (og er for fortsatt) fullt av insekter. Aner ikke hva det er men de kravler og flyr og er på størrelse med en femkroning vil jeg tro. Mørke og ekle. Da hotell-damene kom på jobb fikk de i oppgave å fjerne de som var synlige og før hele gjengen dro til en liten landsby sprayet de en stygge kjemikalier på rommet mitt. Hjalp det? Not at all. Da vi kom tilbake tok min tøffe kollega et magasin og slo ganske mange ihjel. Bra jeg har tøffe kollegaer, for jeg stivner helt og hele kroppen vil hyle og rømme fra situasjonen. Skal forsøke å sove på rommet mitt i natt, denne gangen litt mer forberedt mentalt på at det fins kryp på rommet. Hvor de kommer inn fra vites ikke. Da jeg hentet mac-en min slo jeg selv ihjel en, med en fluesmekker som jeg har fått låne av prosjektlederen. Den funket. Har også et kjøleskap på hotellrommet som jeg håper kan overdøve summingen fra disse dyrene. Får ta en killing-spree før jeg legger meg.
 |
| Fra Eco-center |
Sto over dagens første opplevelse for alle lærerne. Mens de dro på båt-tur lå jeg i senga. Tenkte at det var mye bedre om jeg hadde nok energi til å være med på resten av dagen. Det var mine norske kollegaer enige i. Tok bussen til en liten landsby hvor vi besøkte et eco-center med akvarium og ulike dyr. Kaniner, geiter, fugler, amfibier og masse fisker. To bråkete otere var det også. De ble matet klokken 15 så det fikk vi med oss. Jeg ble heldigvis holdt våken av oterne mens vi ventet på at dyrepasseren skulle komme med maten. Når de fikk mat holdt jeg på å sovne av, litt fordi det var så mørkt og kaldt der vi satt. Ble bedre da vi kom oss ut i frisk luft og så på noen sjakaler.
Etter en stund gikk turen til en restaurant hvor de serverte oss sånn passe god mat. Likte suppen og ble litt skuffet over hovedretten fordi det skulle være nudler til kjøttet men var helt vanlig, kjedelig kokt potet. Det ordnet seg heldigvis. Det skal de ungarene ha, de fikser på ting! Hyggelige folk og mye snakking. Ble mett i magen og så dro vi tilbake til hotellet.
Fant ut at jeg skulle gå en tur for å roe meg litt ned etter all denne døgnvåkingen og insektene. Det hjalp, faktisk. Med musikk på øret vandret jeg litt rundt. Ikke så veldig langt unna hotellet siden jeg er redd for å ikke finne veien tilbake. Traff på en hund bak et gjerde som ville ha så mye kos at den presset seg selv til gjerdet og så på meg med valpeøyne. På tilbakeveien turte jeg å stikke en hånd inn og hunden koset seg. Så også en kirke som var opplyst i mørket. Var fint å se på. Det blir en tidlig kveld etter alle mine opplevelser i dag. Satser på at morgendagen blir enda bedre.
 |
| Akvariumet |
fredag, april 5
Budapest
Track: Daughter – Touch
Turen til Budapest startet rett etter jobb på onsdagen. Da kjørte jeg og mine tre kollegaer til Tromsø hvor vi overnattet hos venner og familier. Fikk en rask matbit med en kompis før han kjørte meg til min venninne hvor jeg sov over. Sto opp kl 05.00 på torsdagen for å rekke første flyet til Gardermoen.
Etter litt venting satt vi på flyet til Budapest. Vi gikk i en skranke for å få oss taxi fordi det var tryggest, hadde vi hørt. Inn i bilen og på vei inn til selve byen. Siden vi kom ganske tidlig gikk vi for å spise lunsj og vandret oss ned til elven Donau. Fikk slappet av på hotellet før middagen senere med folk fra andre land. Irske, franske, tyske, ungarske og norske folk samlet seg i hotell-lobbyen og hilste og hadde det hyggelig før vi gikk i skumle bakgater for å finne restauranten. Storkoste oss alle sammen tror jeg.
I dag har vi vært på sightseeing i Budapest og vært på et kjøpesenter hvor vi spiste mat. Det var veldig stort nede i under-etasjen med mange mat-boder. Var sykt mye å velge mellom men endte opp med noe junk i all feighet. Kjøpte noen smykker og fikk satt inn en ny piercing-pynt. Imponert over engelsken til de budapestiske butikkfolkene. Et par timer på en klam buss til Tiszafüred og et hotell hvor vi skal bo på de neste dagene. Bare wifi i etasjen hvor restauranten, baren og lobbyen er. Veldig sært. Ungarsk tv er dubbet uansett hva du ser på. Til og med Brad Pitt og Bear Grylls.
Kommer med mer fra Budapest, har mange bilder jeg vil vise! :)
 |
| Ved Donau |
Etter litt venting satt vi på flyet til Budapest. Vi gikk i en skranke for å få oss taxi fordi det var tryggest, hadde vi hørt. Inn i bilen og på vei inn til selve byen. Siden vi kom ganske tidlig gikk vi for å spise lunsj og vandret oss ned til elven Donau. Fikk slappet av på hotellet før middagen senere med folk fra andre land. Irske, franske, tyske, ungarske og norske folk samlet seg i hotell-lobbyen og hilste og hadde det hyggelig før vi gikk i skumle bakgater for å finne restauranten. Storkoste oss alle sammen tror jeg.
I dag har vi vært på sightseeing i Budapest og vært på et kjøpesenter hvor vi spiste mat. Det var veldig stort nede i under-etasjen med mange mat-boder. Var sykt mye å velge mellom men endte opp med noe junk i all feighet. Kjøpte noen smykker og fikk satt inn en ny piercing-pynt. Imponert over engelsken til de budapestiske butikkfolkene. Et par timer på en klam buss til Tiszafüred og et hotell hvor vi skal bo på de neste dagene. Bare wifi i etasjen hvor restauranten, baren og lobbyen er. Veldig sært. Ungarsk tv er dubbet uansett hva du ser på. Til og med Brad Pitt og Bear Grylls.
Kommer med mer fra Budapest, har mange bilder jeg vil vise! :)
søndag, mars 24
Påske
Track: Cold Mailman – Venetian Blinds
At ting tar tid er noe alle kjenner til. Har gått lang tid før jeg kom på å legge inn bilder fra kameraet mitt. Ikke lagt inn bilder siden før jul en gang så det var noen bilder å se gjennom.
Nå er det påskeferie for slitne lærere og jeg skal snart til Ungarn. Har derfor ingen andre påskeplaner enn å være hjemme og forberede meg til utenlandsreisen og treffe venner. Skal også strikke og sy ferdig to bursdagsgaver. Etter det bør jeg vel vurdere å hekle noe fint til nevøen min.
Et bilde av mamma, søster og min fine nevø. Dette bildet er tatt når han var litt over en uke gammel. Nå har han rukket å bli 16 dager og er mer våken enn før. Han var innom meg i går kveld og var sulten og trøtt på samme tid. Måtte jo såklart skifte en bleie også. Søster sov over hos meg fordi lillebror, mamma og stefar tok alle sengeplassene hjemme hos min andre søster og svigerbror. Nusse sov også her, siden hun og Luna ikke går så godt sammen. Søster stakkar fikk ikke sovet så mye siden Nusse bjeffet på folk som gikk inn og ut her jeg bor. Det er flere hybler og leiligheter og i helgene er det mye gjennomgang siden ungdommene som bor her har mange fester. Ble derfor mange bjeff og lite søvn. Bror fikk møtt på nevøen sin for første gang i går. Han har mast på oss jenter om at han ville bli onkel i mange år nå.
Her er Nusse fra jula. Syntes det var et morsomt bilde.
Nedenfor er enda et lekebilde. At hun liker å leke er ingen overdrivelse. Hun leker med alt og alle som viser interesse. Mye energi i denne hunden. :)
Været er ikke akkurat det beste for tiden så det blir nok mest en innepåske enn så lenge.
Med dette ønsker jeg alle en god påske!
At ting tar tid er noe alle kjenner til. Har gått lang tid før jeg kom på å legge inn bilder fra kameraet mitt. Ikke lagt inn bilder siden før jul en gang så det var noen bilder å se gjennom.
Nå er det påskeferie for slitne lærere og jeg skal snart til Ungarn. Har derfor ingen andre påskeplaner enn å være hjemme og forberede meg til utenlandsreisen og treffe venner. Skal også strikke og sy ferdig to bursdagsgaver. Etter det bør jeg vel vurdere å hekle noe fint til nevøen min.
 |
| Nevø, søster og mamma. |
Her er Nusse fra jula. Syntes det var et morsomt bilde.
Nedenfor er enda et lekebilde. At hun liker å leke er ingen overdrivelse. Hun leker med alt og alle som viser interesse. Mye energi i denne hunden. :)
Været er ikke akkurat det beste for tiden så det blir nok mest en innepåske enn så lenge.
Med dette ønsker jeg alle en god påske!
lørdag, mars 9
Blitt tante
Track: Einar Stray – Caressed
Natt til fredag kom min lille nevø. Søster fødte en nydelig liten gutt. Har ikke fått sjansen til å se han selv enda annet enn på et bilde men syns han ligner veldig på søster.
Fødselen til min søster ble litt mer komplisert enn forventet. Hun har det bra idag og alt er vel med både baby og mor. Gleder meg til å bli kjent med han.
Får vel se om jeg klarer å hekle og strikke noe fint til babyen :)
Natt til fredag kom min lille nevø. Søster fødte en nydelig liten gutt. Har ikke fått sjansen til å se han selv enda annet enn på et bilde men syns han ligner veldig på søster.
Fødselen til min søster ble litt mer komplisert enn forventet. Hun har det bra idag og alt er vel med både baby og mor. Gleder meg til å bli kjent med han.
Får vel se om jeg klarer å hekle og strikke noe fint til babyen :)
søndag, mars 3
Englevakt
Track: Lissie – Shameless
Siste dag med vinterferie. Har vært hjemme hos mamma og fredag kom begge søstrene mine og svigerbror også dit. Har brukt ferien på å slappe litt av, gjort husarbeid for mamma mens hun har vært på jobb, spilt på brors xbox, vært på besøk og gjort noe jobbrelatert arbeid. Man kan si hva man vil om lærere men de aller fleste tar med seg forfallende arbeid med i ferier. Ble ferdig med noe jeg skulle gjort for lenge siden og det føles godt.
Hadde englevakt på vei hjem til leiligheten min. Fikk beskjed om å kjøre forsiktig, særlig på enkelte strekninger da det var svært glatt og sporete. Var ikke kommet så langt engang før jeg mistet kontrollen etter en sving. Tok det rolig i de svingene så utfallet kunne vært mye verre om jeg holdt fartsgrensen. Hadde to biler bak meg og de klarte heldigvis å stoppe. Forsøkte å rette opp bilen men det funket ikke. Noen meter sidelengs før jeg stoppet i motsatt kjørefelt med fronten mot de bilene som sekunder før var bak meg. Jeg trodde jeg skulle dø. Sjåføren i bilen som nå var foran meg så spørrende på meg. Pustet ut og da smilte han og kjørte videre. Det kunne gått så mye verre om det hadde kommet en bil mot meg eller om jeg faktisk endte utenfor veien. Bilen er like hel og det er jeg og. Utrolig med flaks og utrolig hvor fort man egentlig kan minste kontrollen over bilen. Kjørte ikke så fort resten av veien så alle bilene som endte bak meg kjørte forbi meg.
Må ha vært noen som passet på meg.
Siste dag med vinterferie. Har vært hjemme hos mamma og fredag kom begge søstrene mine og svigerbror også dit. Har brukt ferien på å slappe litt av, gjort husarbeid for mamma mens hun har vært på jobb, spilt på brors xbox, vært på besøk og gjort noe jobbrelatert arbeid. Man kan si hva man vil om lærere men de aller fleste tar med seg forfallende arbeid med i ferier. Ble ferdig med noe jeg skulle gjort for lenge siden og det føles godt.
Må ha vært noen som passet på meg.
søndag, februar 17
Super søndag
Track: Thelma – In Between
Det er søndag og det er en fin dag. Har hatt en super start på dagen og søndagen er jo ikke slutt enda.
Skal snart på middag hos søster og svigerbror hvor han skal lage vårruller og jeg skal ha masse sweet chili-sauce på tallerkenen min. Fint når man får servert mat når man er på besøk og spesielt siden det er en lat søndag.
Fredag dro jeg på besøk til ei ny venninne. Vi jobber sammen og var forrige helg i Tromsø sammen hvor vi sov hos mamma. Hun likte mamma og det var veldig koselig. Tok oss en tur på Yoghurt Heaven også og det var veldig digg! Har ikke kjørt så mye utenfor bygda på den tiden jeg har vært her så kjøreturen til min venninne var veldig spennende. Tok jo en evighet å kjøre og trodde mot slutten at jeg hadde kjørt forbi dit jeg skulle og at jeg til slutt ville ende i Alta. Litt knoting med å finne frem til riktig hus var det også. Turen tilbake tok ikke så lang tid. Var veldig fint å være på besøk selv om man var litt syk. Blir sprø av å bare være hjemme. Hun kom med en valentines-gave til meg. Slikt er uvant for meg, at venner gir hverandre gaver når man føler for det. Utrolig hyggelig gjort. Fin var den også.
Siden jeg ikke orker å sette opp flere spikre henger den over en plakat og under engelvinger og en russisk dukke jeg fikk da jeg var i Murmansk sist. Til at vi ikke har kjent hverandre så veldig lenge føles det som om vi har kjent hverandre i en evighet.
Blir så glad av glade mennesker. Hverdagen min kan være nok så tøff iblant og da er det ekstra fint når fine mennesker kommer inn i livet mitt og sprer hygge.
Det er søndag og det er en fin dag. Har hatt en super start på dagen og søndagen er jo ikke slutt enda.
Skal snart på middag hos søster og svigerbror hvor han skal lage vårruller og jeg skal ha masse sweet chili-sauce på tallerkenen min. Fint når man får servert mat når man er på besøk og spesielt siden det er en lat søndag.
 |
| Tatt med mobilen. |
Siden jeg ikke orker å sette opp flere spikre henger den over en plakat og under engelvinger og en russisk dukke jeg fikk da jeg var i Murmansk sist. Til at vi ikke har kjent hverandre så veldig lenge føles det som om vi har kjent hverandre i en evighet.
Blir så glad av glade mennesker. Hverdagen min kan være nok så tøff iblant og da er det ekstra fint når fine mennesker kommer inn i livet mitt og sprer hygge.
onsdag, februar 6
Lihkku beivvin!
Track: Adjagas – Leaikás Seahkat
Det er ikke ofte man feirer samefolkets dag. Når man jobber på en skole blir det derfor annerledes. Elevene skal lære om samer og samiske tradisjoner og samefolkets dag er en flott mulighet for å lære mer. Skolen jeg jobber på hadde derfor et opplegg som fjerdeklassen hadde utformet (såklart i samarbeid med lærere). Det var et fint opplegg og dagen gikk som smurt. Hvertfall på den gruppa jeg fulgte. Klassene ble delt og satt opp på et program med fastsatt tid. Ulike poster skulle besøkes og fjerdeklassingene skulle fortelle eller hjelpe til. Dagen startet med en sanglingsstund med samisk musikk, dikt og snakk om samiske tradisjoner. Skallekasting, lasso på en stol-rein (gammel stol med gevir på), aking, utstilling og buljong-spising. Sola tittet også frem selv om vinden var sur og kald.
Har enda ikke fått varmen ordentlig i meg enda jeg har vært hjemme i noen timer.
Utrolig fint å se så mange barn kledd i samiske klær. Fikk lyst på skaller selv og lue i reinskinn. Kanskje en luhkka også. Liker samene, jeg. :)
Har nylig sydd en pose for å ha strikketøyet mitt i. Skal vurdere å sy på et bånd slik at det blir en veske. Er ikke helt sikker enda. Funker fint og syns stoffbiten jeg hadde tilgjengelig var søt. Morsomt å ta frem symaskinen igjen.
Det er ikke ofte man feirer samefolkets dag. Når man jobber på en skole blir det derfor annerledes. Elevene skal lære om samer og samiske tradisjoner og samefolkets dag er en flott mulighet for å lære mer. Skolen jeg jobber på hadde derfor et opplegg som fjerdeklassen hadde utformet (såklart i samarbeid med lærere). Det var et fint opplegg og dagen gikk som smurt. Hvertfall på den gruppa jeg fulgte. Klassene ble delt og satt opp på et program med fastsatt tid. Ulike poster skulle besøkes og fjerdeklassingene skulle fortelle eller hjelpe til. Dagen startet med en sanglingsstund med samisk musikk, dikt og snakk om samiske tradisjoner. Skallekasting, lasso på en stol-rein (gammel stol med gevir på), aking, utstilling og buljong-spising. Sola tittet også frem selv om vinden var sur og kald.
 |
Utrolig fint å se så mange barn kledd i samiske klær. Fikk lyst på skaller selv og lue i reinskinn. Kanskje en luhkka også. Liker samene, jeg. :)
Har nylig sydd en pose for å ha strikketøyet mitt i. Skal vurdere å sy på et bånd slik at det blir en veske. Er ikke helt sikker enda. Funker fint og syns stoffbiten jeg hadde tilgjengelig var søt. Morsomt å ta frem symaskinen igjen.
søndag, januar 27
Bursdagshelg
Track: Thelma – In Between
I dag har jeg bursdag.
Feiringen gjorde jeg unna i går, med fest og god stemning. Hadde venner på besøk og vi drakk og spiste nydelige sjokoladecupcakes med lilla frosting laget av ei venninne. Hun tok det med seg og alle likte det. Kombinasjon av bygdefest og bursdagsfeiring. Det blir dog veldig lenge til jeg drikker så mye. Hvis jeg i nærmeste fremtid blir bedt på bygdefest igjen blir det en liten cider.
Formen i dag er ikke den beste men det kommer seg stadig vekk. Er ikke kjent for å være den som er i dårlig form etter fest så jeg funderer på om at alderdommen gjør rare ting med kroppen min.
Har i grunn gruet meg veldig til å bli 25 år. Jeg har liksom ikke oppnådd så mye til nå føler jeg.
Veldig fint å feire dagen med venner i alle fall.
Fått mange hilsener på fjasboka og et koselig kort hos mamma. Fikk en slettetang hos søster og to blomsterbuketter. En fra familien og en fra en venn. Med bare en vase tilgjengelig ble det noe provosorisk løsning til den andre buketten.
Nettopp spist middag sammen med søster og svigerbror. Han sto for matlaginga noe som passet meg veldig fint. Alt i alt har helga vært fin og det gikk greit å bli 25 år. Neste tall jeg gruer meg for er 30. Det er heldigvis fem år unna. :)
I dag har jeg bursdag.
 | |
| Så fine! |
Formen i dag er ikke den beste men det kommer seg stadig vekk. Er ikke kjent for å være den som er i dårlig form etter fest så jeg funderer på om at alderdommen gjør rare ting med kroppen min.
Har i grunn gruet meg veldig til å bli 25 år. Jeg har liksom ikke oppnådd så mye til nå føler jeg.
Veldig fint å feire dagen med venner i alle fall.
Fått mange hilsener på fjasboka og et koselig kort hos mamma. Fikk en slettetang hos søster og to blomsterbuketter. En fra familien og en fra en venn. Med bare en vase tilgjengelig ble det noe provosorisk løsning til den andre buketten.
Nettopp spist middag sammen med søster og svigerbror. Han sto for matlaginga noe som passet meg veldig fint. Alt i alt har helga vært fin og det gikk greit å bli 25 år. Neste tall jeg gruer meg for er 30. Det er heldigvis fem år unna. :)
torsdag, januar 17
Miljøvennlig
Track: Mackintosh Braun – On And On
Har ofte den siste tiden lagt merke til at jeg blir belastet for bæreposer enda jeg ikke tar bæreposer selv og sier nei takk. Har som oftest med meg et slitesterkt bærenett som jeg kjøpte for noen kroner i en av butikkene, slik at jeg i utgangspunktet slipper disse bæreposene i plast.
Prøver så godt jeg kan for å skåne miljøet. Plast er ikke noe som naturen selv klarer å gjenvinne og det går ganske mange plastposer i én eneste dagligvarebutikk.
Blir i alle fall veldig irritert når man forsøker å være miljøvennlig og så blir man belastet for bæreposer, gjerne når du ikke vet det selv og ser det på kvitteringen når du kommer hjem.
Det skjer også i butikker som selger egne bæreposer som ikke er i plast. De ser at du tar frem posen fra veska og slår inn en bærepose likevel. Helt sykt!
Hørte fra noen som har en teori om at butikkene tjener mye på salg av bæreposer. 80 øre pr pose gir en viss sum når det er over tusen mennesker innom én butikk. Gang dette med hver åpningsdag i en mnd og summen blir sånn at man tjener godt på det. Butikkansatte må slå inn ett antall bæreposer selv om kunden ikke spør eller ønsker pose. Har tenkt litt på det når jeg stadig ser på kvitteringene mine at det er slått inn bæreposer. Kan dette stemme?
Når jeg er på shopping-runder har jeg ofte en stor veske eller en ryggsekk. Da kan jeg sette varene i det istedenfor å ha hundre bæreposer når jeg er ferdig med shoppingen.
Håper det er flere der ute som tenker som meg. Små ting hjelper faktisk. Det har jeg tro på. Når jeg bodde i byen brukte jeg sekken mer til dagligvarer også. Veldig lurt og man slipper at armene føles ekstra lange ut etter å ha drasset poser hjemover.
Snart har jeg bursdag. Det blir party-stemning. Lover ikke at jeg blir bedre på blogging. :)
Har ofte den siste tiden lagt merke til at jeg blir belastet for bæreposer enda jeg ikke tar bæreposer selv og sier nei takk. Har som oftest med meg et slitesterkt bærenett som jeg kjøpte for noen kroner i en av butikkene, slik at jeg i utgangspunktet slipper disse bæreposene i plast.
Prøver så godt jeg kan for å skåne miljøet. Plast er ikke noe som naturen selv klarer å gjenvinne og det går ganske mange plastposer i én eneste dagligvarebutikk.
Blir i alle fall veldig irritert når man forsøker å være miljøvennlig og så blir man belastet for bæreposer, gjerne når du ikke vet det selv og ser det på kvitteringen når du kommer hjem.
Det skjer også i butikker som selger egne bæreposer som ikke er i plast. De ser at du tar frem posen fra veska og slår inn en bærepose likevel. Helt sykt!
Hørte fra noen som har en teori om at butikkene tjener mye på salg av bæreposer. 80 øre pr pose gir en viss sum når det er over tusen mennesker innom én butikk. Gang dette med hver åpningsdag i en mnd og summen blir sånn at man tjener godt på det. Butikkansatte må slå inn ett antall bæreposer selv om kunden ikke spør eller ønsker pose. Har tenkt litt på det når jeg stadig ser på kvitteringene mine at det er slått inn bæreposer. Kan dette stemme?
Når jeg er på shopping-runder har jeg ofte en stor veske eller en ryggsekk. Da kan jeg sette varene i det istedenfor å ha hundre bæreposer når jeg er ferdig med shoppingen.
Håper det er flere der ute som tenker som meg. Små ting hjelper faktisk. Det har jeg tro på. Når jeg bodde i byen brukte jeg sekken mer til dagligvarer også. Veldig lurt og man slipper at armene føles ekstra lange ut etter å ha drasset poser hjemover.
Snart har jeg bursdag. Det blir party-stemning. Lover ikke at jeg blir bedre på blogging. :)
onsdag, januar 2
Nyttårs-feiring på fjellet
Track: Murder By Death – I Came Around
Tenkte som så at siden jeg dro hjem fra jul hos mamma søndag at nyttårsaften ville bli kjedelig og ganske så kjip. Fikk med meg pinnekjøtt som jeg lagde selv og må si at jeg er nesten like god som mamma til å lage pinnekjøtt! Må bare huske å ha det i vann litt lengre neste gang.
Senere skulle egentlig søster og svigerbror komme over og vi skulle fyre opp noe fyrverkeri de hadde kjøpt. Mamma hadde gitt søster en hundrelapp slik at de kunne kjøpe fyrverkeri.
Senere ble jeg oppringt av svigerbror hvor han da spurte om jeg ville bli med på fjellet. Han sa det kom til å bli fantastisk og vi skulle kjøre opp med snøskutere. Klart jeg hadde lyst til det!
Måtte innom jobb for å hente skuterdressen min (eller, det er jo mamma sin) og det var sykt å være på jobben på nyttårsaften! Siden kjørte vi hjem til de for de skulle ta med seg noen ting. Jeg hadde drukket til maten så de kom derfor og hentet meg. Ikke verst.
Det var litt av et syn som møtte oss i gangen hos de. Lille Luna hadde hentet en pose i veska til søster som sto på klestativet. Hun hadde fortært sjokolade med 70% kakao, spist noen tabletter for halsbrann og sure oppstøt, smakt litt på en håndkrem som lukter sinnsykt godt, smakt på ammeinnlegg og strødd papir og ting som kan rives ut over hele gangen. Ikke første gangen hun smaker på ting hun ikke skal og hun har ved tidligere anledning også smakt på vesken til søster. Heldigvis ikke denne gangen for hun hadde jo skaffet seg ei ny veske rett før jul.
Luna måtte være i bilen når vi gikk inn til de som vi skulle dra opp på fjellet med. Ble for mye med tre hunder innendørs. På den tiden spiste Luna følgelig mine brødskiver opp som jeg hadde tatt med. Det fikk jeg ikke vite før dagen etterpå da jeg skulle spise frokost. Spurte om brødskivene fortsatt lå i bilen. De hadde lite lyst å si det til meg da det skjedde. Tror heller de bare forsøkte å lure seg unna for det var noen gode brødskiver.
Vennene til søster og svigerbror var søte og hyggelige og har to barn som var utrolig morsomme å prate med. Hun minste kunne telle til 7 mens moren bare kunne telle til 17 fikk jeg vite.
Fikk sitte på med fyren opp og han kjørte ikke sakte. Holdt meg fast for harde livet og har ikke vært så nært en mann på hele 2012. Han er liten og jeg er større. At han overlevde turen opp er et mysterium så hardt jeg holdt fast. Vel, det var hans valg å kjøre fort. Var kun redd for å falle av et par ganger og det var jo egentlig veldig gøy. Rett før oss hadde søster og svigerbror kjørt opp med en slede hvor en svær leonberger satt oppi. Hun er lat og orker ikke løpe opp fjellet fikk jeg vite. De hadde uheldigvis tippet og støvelen til svigerbror satt fast under skuteren fordi han hadde holdt den oppe så den ikke skulle falle over søster. Hun landet på magen og hadde veldig vondt og var veldig redd for babyen. Jeg tippet skuteren over og han jeg satt på med kjørte søster opp på fjellet mens svigerbror snudde skuteren sin. Det gikk bra med søster og det er fortsatt masse liv i magen hennes.
Var helt fantastisk å stå på fjellet mens det ble skutt opp fyrverkeri fra hele tre kanter. Var flere som var i fjellet men tror nok vi hadde best utsikt. Ble mye champagne og vin og det ble sent hjem.
Luna fikk løpt fra seg og overlevde sjokolade-spisingen. Hun spiste masse tørrfôr da vi dro hjem og jeg fikk overnatte hos de.
Dagen etter spilte jeg bilspill og fant noen biler til svigerbror mens han hjalp meg av og til og senere lagde middag. Akkurat da jeg skulle ta et race var det middagstid. Søster våknet heldigvis mer til under middagen. Hun var så trøtt stakkar. Var god middag og fint å spille bilspill og generelt en veldig fin nyttårsaften og start på den nye året. Slutte og starte ett år på fjellet. Det hadde jeg aldri forestilt meg. Håper det blir flere år på fjellet fremover, det var så fint!
Tenkte som så at siden jeg dro hjem fra jul hos mamma søndag at nyttårsaften ville bli kjedelig og ganske så kjip. Fikk med meg pinnekjøtt som jeg lagde selv og må si at jeg er nesten like god som mamma til å lage pinnekjøtt! Må bare huske å ha det i vann litt lengre neste gang.
Senere skulle egentlig søster og svigerbror komme over og vi skulle fyre opp noe fyrverkeri de hadde kjøpt. Mamma hadde gitt søster en hundrelapp slik at de kunne kjøpe fyrverkeri.
Senere ble jeg oppringt av svigerbror hvor han da spurte om jeg ville bli med på fjellet. Han sa det kom til å bli fantastisk og vi skulle kjøre opp med snøskutere. Klart jeg hadde lyst til det!
Måtte innom jobb for å hente skuterdressen min (eller, det er jo mamma sin) og det var sykt å være på jobben på nyttårsaften! Siden kjørte vi hjem til de for de skulle ta med seg noen ting. Jeg hadde drukket til maten så de kom derfor og hentet meg. Ikke verst.
Det var litt av et syn som møtte oss i gangen hos de. Lille Luna hadde hentet en pose i veska til søster som sto på klestativet. Hun hadde fortært sjokolade med 70% kakao, spist noen tabletter for halsbrann og sure oppstøt, smakt litt på en håndkrem som lukter sinnsykt godt, smakt på ammeinnlegg og strødd papir og ting som kan rives ut over hele gangen. Ikke første gangen hun smaker på ting hun ikke skal og hun har ved tidligere anledning også smakt på vesken til søster. Heldigvis ikke denne gangen for hun hadde jo skaffet seg ei ny veske rett før jul.
Luna måtte være i bilen når vi gikk inn til de som vi skulle dra opp på fjellet med. Ble for mye med tre hunder innendørs. På den tiden spiste Luna følgelig mine brødskiver opp som jeg hadde tatt med. Det fikk jeg ikke vite før dagen etterpå da jeg skulle spise frokost. Spurte om brødskivene fortsatt lå i bilen. De hadde lite lyst å si det til meg da det skjedde. Tror heller de bare forsøkte å lure seg unna for det var noen gode brødskiver.
Vennene til søster og svigerbror var søte og hyggelige og har to barn som var utrolig morsomme å prate med. Hun minste kunne telle til 7 mens moren bare kunne telle til 17 fikk jeg vite.
Fikk sitte på med fyren opp og han kjørte ikke sakte. Holdt meg fast for harde livet og har ikke vært så nært en mann på hele 2012. Han er liten og jeg er større. At han overlevde turen opp er et mysterium så hardt jeg holdt fast. Vel, det var hans valg å kjøre fort. Var kun redd for å falle av et par ganger og det var jo egentlig veldig gøy. Rett før oss hadde søster og svigerbror kjørt opp med en slede hvor en svær leonberger satt oppi. Hun er lat og orker ikke løpe opp fjellet fikk jeg vite. De hadde uheldigvis tippet og støvelen til svigerbror satt fast under skuteren fordi han hadde holdt den oppe så den ikke skulle falle over søster. Hun landet på magen og hadde veldig vondt og var veldig redd for babyen. Jeg tippet skuteren over og han jeg satt på med kjørte søster opp på fjellet mens svigerbror snudde skuteren sin. Det gikk bra med søster og det er fortsatt masse liv i magen hennes.
Var helt fantastisk å stå på fjellet mens det ble skutt opp fyrverkeri fra hele tre kanter. Var flere som var i fjellet men tror nok vi hadde best utsikt. Ble mye champagne og vin og det ble sent hjem.
Luna fikk løpt fra seg og overlevde sjokolade-spisingen. Hun spiste masse tørrfôr da vi dro hjem og jeg fikk overnatte hos de.
Dagen etter spilte jeg bilspill og fant noen biler til svigerbror mens han hjalp meg av og til og senere lagde middag. Akkurat da jeg skulle ta et race var det middagstid. Søster våknet heldigvis mer til under middagen. Hun var så trøtt stakkar. Var god middag og fint å spille bilspill og generelt en veldig fin nyttårsaften og start på den nye året. Slutte og starte ett år på fjellet. Det hadde jeg aldri forestilt meg. Håper det blir flere år på fjellet fremover, det var så fint!
Abonner på:
Innlegg (Atom)