Det er vanskelig å holde tilbake tårer når man leser og hører om alt det grufulle som har skjedd.
Selv på jobben. Var dum som tenkte noe annet. Som å slippe fra nyhetene og heller konsentrere meg om noe annet. Brukeren min ville følge med på nyhetene og jeg tviholdt på masken.
Det er greit å gråte alene. Ikke foran andre. Blir for sårt.
Vi hadde oss likevel en prat om det vi fikk høre på tv-en. På én måte var det litt godt, også fordi brukeren har hatt det tungt. En følelsesperson som lar fæle ting på nyhetene gå innover seg.
Bittersøtt at en hel nasjon står samlet når det står på som verst. Mange tårer, mange lys, engasjement og fine tanker for de etterlatte. Selv de som ikke er direkte berørt av tragedien med tanke på skadde og døde mennesker. Fine mennesker.
Jeg tenker mye på de etterlatte. De som har mistet sin datter, sønn, sine søsken, kjæreste, venner.
Vi andre kommer liksom ut av boblen etter hvert. For de andre kommer det til å bli et evig savn.
En boble som ikke kommer til å sprekke med det første. Frykt. Varsomhet. Utrygghet. Mentale problemer i lang tid. Håper virkelig at hjelpeappartet ikke svikter disse menneskene.
Syke, syke mennesket.
Natural tears. Google off course. |
Owl City, Lonely Lullaby.
Symphony of silver tears,
Sing to me and sooth the ring in my ears,
Overcast these gloomy nights wear on,
But I'm holding fast because it's darkest just before the dawn.
I sang my princess fast asleep,
'Cause she was my dream come true,
Oh Annmarie, believe me, I loved you.
But now those lonely lullabies,
Just dampen my tired eyes,
Because I can't forget you.
Because I can't forget you.
I'll dissolve when the rain pours in,
When the nightmares take me,
I will scream with the howling wind,
'Cause it's a bitter world and I'd rather dream.
Dizzy love turned a star lily pink,
And hung above our lids too flushed to blink,
But icy blue froze the fairytale cold,
Though I treasured you and you sparkled with someone to hold.
I sang my princess fast asleep,
'Cause she was my dream come true,
Oh Annmarie, believe me, I loved you.
But now those lonely lullabies,
Just dampen my tired eyes,
Because I can't forget you.
Because I can't forget you.
I'll dissolve when the rain pours in,
When the nightmares take me,
I will scream with the howling wind,
'Cause it's a bitter world and I'd rather dream.
I'll dissolve when the rain pours in,
When the nightmares take me,
I will scream with the howling wind,
'Cause it's a bitter world and I'd rather dream.
And I'd rather dream.
Annmarie, I'll never forget you.
Annmarie, I'll never forget you.
Annmarie, remember me?
I'll never forget you.
Annmarie, remember me?
I'll never forget you.
Annmarie, remember me?
I'll never forget you.
Sing to me and sooth the ring in my ears,
Overcast these gloomy nights wear on,
But I'm holding fast because it's darkest just before the dawn.
I sang my princess fast asleep,
'Cause she was my dream come true,
Oh Annmarie, believe me, I loved you.
But now those lonely lullabies,
Just dampen my tired eyes,
Because I can't forget you.
Because I can't forget you.
I'll dissolve when the rain pours in,
When the nightmares take me,
I will scream with the howling wind,
'Cause it's a bitter world and I'd rather dream.
Dizzy love turned a star lily pink,
And hung above our lids too flushed to blink,
But icy blue froze the fairytale cold,
Though I treasured you and you sparkled with someone to hold.
I sang my princess fast asleep,
'Cause she was my dream come true,
Oh Annmarie, believe me, I loved you.
But now those lonely lullabies,
Just dampen my tired eyes,
Because I can't forget you.
Because I can't forget you.
I'll dissolve when the rain pours in,
When the nightmares take me,
I will scream with the howling wind,
'Cause it's a bitter world and I'd rather dream.
I'll dissolve when the rain pours in,
When the nightmares take me,
I will scream with the howling wind,
'Cause it's a bitter world and I'd rather dream.
And I'd rather dream.
Annmarie, I'll never forget you.
Annmarie, I'll never forget you.
Annmarie, remember me?
I'll never forget you.
Annmarie, remember me?
I'll never forget you.
Annmarie, remember me?
I'll never forget you.
Fine ord, fin sang. Det er uvirkelig.
SvarSlettFor et fint innlegg. Det er så sant, så sant det du skriver. Vi kommer ut av boblen, men for så ufattelig mange blir det et evig savn og tusen på tusenvis av menneskeliv er merket for livet.
SvarSlettGod klem fra Eva
Dinosau: Du har rett. Det er uvirkelig men det skjedde.
SvarSlettMaia: Alt er bra med meg og mine. Varme tanker til deg også! :)
Embla: Koselig at du liker innlegget:) Savn er noen ganger fint men ikke når folk er revet bort på en slik brutal måte.
Klemmer!