Track: Patrick Watson – Words In The Fire
Å bo på en liten plass har klart sine fordeler og ulemper. Er ikke fullt så overbeist på fordelene enda men jeg forsøker så godt å tilpasse meg dette nye livet her i bygda.
For eksempel, det er ikke en helsekostbutikk her. Ikke som jeg har funnet i alle fall. Det betyr at jeg må lete etter alt jeg trenger til mitt kosthold i alle disse små butikkene. Litt her og litt der. Litt trim skader ingen men det er jo litt frustrerende. Noe fins ikke her i det hele tatt og da må jeg enten be mamma, som for øvrig ikke kan noe om mitt kosthold finne ingrediensene i byen eller så må jeg pent vente til jeg kommer dit selv.
Butikkene som er her syns ikke jeg er noe å skryte av. Det er lite utvalg, klær og sko er dyre og klærne er ikke akkurat i min størrelse med mindre jeg ikke vil bruke hele lønna på det. Jeg er vant med store butikker, stort utvalg og det at man finner alt på én plass.
Det positive med butikkene er jo at de ansatte har bedre tid til deg og det fins jo faktisk nettbutikker. På den tiden jeg skal være her burde jeg bli vant til det bygda har å tilby.
Jeg testet ut bygdas kor. Jeg vurderer enda om jeg skal synge der fast. Har vært yngst før i en forsamling av mennesker men dette er annerledes. Tror snittalderen på de som går der er mellom 45 og 50 år. Vi er på ulike steder i livet, jeg og de. Jeg føler meg skikkelig teit som enda ikke har minst en unge, er gift eller forlovet med noen og ett eget hus. Omtrent alle jeg har møtt og hilst på har nemlig det og noen av de er yngre enn meg. Det er vel sånn bygdelivet er. Det er vel et par på jobben min som ikke har noen av delene men det er en stor arbeidsgjeng. Følelsen av å stå utenfor er stor og jeg liker det ikke. Likevel kan jeg ikke gjøre noe med det. Å være i et kor kun for musikkens del er ikke noe jeg ønsker. Vil ha hele pakken. Savner koret mitt i Tromsø. Musikk som jeg likte og mennesker på min alder (og noen eldre selvsagt) på ulike steder i livet og alle respekterte deg for den du var.
Noe som har vært skikkelig irriterende er at brannalarmen har gått to ganger på ei uke. Hva som forårsaker det vites ikke men det har ikke vært brann i det hele tatt. Første gangen var på mandagskvelden og noen orket ikke engang å komme ut i gangen for å sjekke. De bare ble inne. Det luktet litt rart ute i gangen så vi som var der banket på dørene og da kom det folk ut. Noen var irriterte, de så jo på film! Tenk om det faktisk brant ett sted?
Brannalarmen gikk igår også, på dagtid. Ikke så mange var hjemme men det var noen gutter som bare løp ut istedenfor å sjekke om det brant noen steder og nullstille alarmen. Kanskje de egentlig sitter inne og røyker noe ulovlig? Man kan aldri vite... Blir skikkelig skjelven av at alarmen går, vet aldri om det er falsk eller ikke. Definitivt en ulempe når man bor i samme bygg som mange andre.
En av fordelene med å bo her er at det ikke er så langt til alt. Syv minutter til jobb, fem minutter til flere butikker, fem minutter å gå til nærmeste matbutikk. Selv om jeg nå har bil velger jeg heller å gå til butikken. Å gå til jobb kommer til å ta litt mer enn syv minutter siden det er noen kilometer dit. Nært til naturen og turløyper. Håper det blir flere fordeler i fremtiden...
Hei høpp!
SvarSlettTakk for alle fine ord du legger igjen til meg:)
Har vært en dårlig med blogger den siste tiden.Har vært lei hele bloggen,og kun konsentrert meg om å lage mine egne innlegg.Håper blogg lysten kommer tilbake:)
Alt tar sin tid,men håper du finner deg til rette på bygda.Er selv ei bygde jente og bodde der frem til jeg var 26 år.
Nyt ny uke!
Klem Linda:)