Telefon om lærerjobb

Track: The Bravery – I Am Your Skin

Mandagsmorgen. Våkner av en telefon.
En rektor ringer meg for å spørre meg om jeg fortsatt er interessert i jobb i deres kommune.
Så klart svarte jeg ja. Selv om det betyr at jeg må flytte fra byen.
Glemte selvsagt å spørre om ting som stillingsprosent og sånn men et tilbud vil komme i posten så snart kabalen var lagt opp, som hun sa. Forsøkte å ringe tilbake noen timer senere men da var ikke rektor der.

Etter telefonsamtalen ringte jeg mamma på jobb. Da gikk det opp for meg at jeg har et tilbud. Om jeg dog har forstått det riktig. Regner nesten med det når man blir ringt av selveste rektoren på en skole.
Det gikk i hvertfall opp for meg og jeg begynte å gråte litt. Vet ikke om mamma hørte det på stemmen min. Litt senere møtte jeg på bestevennen min. Hun plukket meg opp hjemme og jeg fortalte om samtalen i bilen på vei til butikken. Da bilen stanset begynte jeg å gråte. Så gråt hun.

For sånn helt egentlig trodde jeg ikke at det skulle dukke opp samtaler fra noen skoler, fra noen rektorer i det hele tatt. Særlig ikke fra en annen kommune.
Hadde planer om å daffe rundt fra det ene arbeidsintervjuet til det andre til jeg fikk noe bra, enten i butikk, assistent eller noe. Dessuten skulle jeg jo synge med mitt fantastiske kor, kanskje til og med gjøre en bra 50-talls konsert med kjoler og hår og nasale stemmer, slik som Søstrene Bjørklund gjorde i sin tid. Tanken var også om å joine et annet kor fordi de skulle synge et fint verk, og da fikk jeg henge litt med bestevennen min også. Siden hun muligens har planer om å flytte til et hus istedenfor å bo i et borettslag skulle jeg hjelpe til, være en god og bra venn.
I Tromsø har jeg dessuten verdens flotteste lege og et bra tilbud på andre områder og sykehuset siden de følger opp min vektnedgang.
Derfor gråt jeg. Fordi det er så mye jeg går glipp av.

Det er ikke det at jeg kommer til si nei om det kommer et reelt tilbud i posten om noen dager selv om jeg gråt. Det ble bare så virkelig. Sjansen til å få jobbe som lærer rett etter utdannelsen er gull verdt og vi snakker om Nord-Troms tillegget og muligheten til å få avskrevet ganske mye av studiegjelda. Ved senere jobbsøking vil jeg stille bedre på søknader fordi jeg har erfaring som lærer.
Har i det siste blitt såpass voksen at jeg leter etter en bil. En som bare kjører fra A til B og kan bremse. Ingenting fancy. Flytter jeg dit må jeg ha bil fordi det ikke går særlig med busser. Jeg må ta med marsvina, tingene mine, pakke ned leiligheten, flytte fra Tromsø. Finner jeg ikke sted å bo til å starte med kan jeg bo med min søster og typen, de har et gjesterom. Til jeg finner noe, selvsagt og mot leie. Helt alene er jeg visstnok ikke om jeg skulle få jobben.
Er helt og fullt klar over at et tilbud ikke er det samme som å ha fått jobben. Likevel ville det vært dumt å ikke tenke på det.

Tror ikke jeg er ferdig med å gråte enda.