Essensen i det hele.

Track: Kråkesølv – Uten Tittel

Nå sitter jeg her, en uke siden siste blogginnlegg. Eksamen gikk bra. Min gruppe fikk karakteren B. De fleste var visst misfornøyde med det. Jeg derimot syns det er en fin karakter.
Har stresskjøpt julegaver. To venninner som aldri har tid til å møte meg ellers. Hvorfor da være venner, kan man tenke seg. Vel, de er fine å ha, søte, og hvertfall med den ene så føler jeg at selv om det går lenge mellom hver gang så kobler vi inn på samme frekvens.
Stresskjøping. Går plutselig bort penger som man kunne spart. Penger burde man vel egentlig ikke spare på, men... økonomien er et herk for tiden. Hvorfor må strømprisene være så dyre, nå i juletiden. Alt blir dyrere rett før jul. Etter jul er ting på salg, bare ikke strømmen. Betaler ikke så veldig mye på å bo her jeg bor, sånn helt egentlig. Det er likevel veldig tungt når man bare er én person. Da jeg flyttet hit var vi to. Jeg. Min ene søster. Broren min planlegger å flytte inn hit når han begynner på videregående. Likevel, hvor skal han få penger fra. Det er mange måneder til. I mellomtiden sliter jeg.

Gleder meg ikke til jula. Det er vel kanskje slik fordi jeg ikke føler jeg klarer å gi det jeg ønsker som min familie ønsker seg i julegaver. Hvis jeg bare gir hjemmelagde ting til min søsken så blir de kanskje skuffet. Er ikke så flink til å male, selv om jeg liker det. Smykkelaging er jeg fersk på. En del ting jeg bør få inn før jeg kan kalle meg for flink på symaskinen. Det er kanskje dumt å henge seg opp i dette med gavene, vet bare selv at jeg blir skuffet om jeg ikke får én av tingene jeg har ønsket meg. Da blir kanskje de andre også det. Stor sannsynlighet for det.
Stemningen hjemme er ikke så fryktelig jul akkurat. Mamma maser på meg for at jeg skal få min bror til å rydde rommet sitt. Han vil ikke rydde, skal være slik, sier han. Det blir det dårlig stemning av. Vet at når jeg kommer hjem blir det mas om det, og det blir mas om at jeg må arbeide og gjøre masse husarbeid. Jeg mener, jeg kommer hjem og skal feire. Å hjelpe til er greit, men ikke når det er et krav. Mamma sin gubbe som blir å mase. Han maser alltid. Kun på meg. De andre får gjøre som de selv vil. Rart det der.

Er lei jobben min. Misliker den. Helsevesenet er dritt. Lyst til å gruse hodet til brukeren jeg har, hardt i veggen. Det lover ikke godt. På tide å finne noe annet. Brukeren er irriterende. Gjør det med vilje. Later som ingenting når jeg er der. Like greit. Er ikke lett å skaffe seg en deltidsjobb når man er heltidsstudent. Ikke uten bil, hvis man vil være lett tilgjengelig. Statens lånekasse kunne godt lånt ut litt mer penger når man er heltidsstudent siden det koster å leve. Samme sum for meg som alle de andre, som også kan jobbe. Kunne godt hatt en rik onkel eller vunnet i lotterier. Jeg driver ikke på med sistnevnte. Bruker penger på slikt. Kunne selvsagt flyttet til et litt billigere sted. Med husdyr så er ikke det så enkelt. Flestparten forbyr dyr. Tror at mine marsvin skal løpe løst i leiligheten og spise opp hele dritten. As if. Flytter jeg, og får ha marsvinene på nåde, kan jeg ikke være krisehjem for dyrebeskyttelsen mer. Det er kjipe greier. Man må tenke på alt. Vurdere alt nøye. Si fra om noen vet om en bra jobb i Tromsø. Eller en rik onkel til låns. Hvordan jeg skal klare meg fremover er uvisst.

Mye jeg har tenkt på. Mange gale tanker. Syke. Dumme. Kanskje det hadde vært lettere for meg å finne en jobb om jeg var like pen som alle andre. Samme figur. Eller ikke figur. Det er jo det som er moten i dag. Å være moteriktig er viktig. Jeg skiller meg lett ut med min rungende figur og min klesstil. Vil egentlig bare gjemme meg bort. Spise riktig, trene, telle kalorier. Burde gjort. Tankene stopper meg. Hva skjer om jeg mister kontrollen, eller får for mye kontroll. Finnes det andre løsninger, burde jeg vært innlagt på en hvilehjem fordi jeg bruker masse energi på å tenke. Hadde tenking vært en kalorispisende aktivitet ville jeg vært supermodell. Livet ville nok vært lettere om jeg hadde vært noen andre, selv om ingen har det så lett, egentlig. Tror jeg stopper her. Ikke alle tanker burde bli gjengitt til alle. Jeg er gal, jeg sliter. Det er essensen i det hele.