En artikkel som bør leses

Track: Yellowcard – Sing For Me

Denne artikkelen er noe jeg anbefaler alle å lese. Den heter "Overvektige møtes med fordommer og hån" og sier mye om hvordan ting er for veldig mange overvektige. Har selv opplevd, og opplever stadig at slike ting skjer. Har også opplevd at det er vanskelig å komme i kontakt med andre mennesker. Folk ser bare den tjukke jenta, ikke personen bak. De vennene jeg har setter jeg stor pris på. Jeg unngår fester og andre tilstelninger med mange mennesker fordi jeg er redd for å ende opp alene. Alle har sett en film der den tjukke jenta eller gutten sitter i et hjørne for seg selv mens alle andre har det gøy. Nettopp det jeg er redd for.

Fester og andre sosiale happenings er for normale, flotte og attraktive folk. Har sjeldent blitt bedt på fester og vors/nachspiel, og jeg tror det er fordi jeg er overvektig. Hvis man ser på bilder av festglade mennesker, hvor mange overvektige mennesker finner du egentlig? De man ser har veldig gode venner. Mennesker som bryr seg om alle, ikke bare de som er normalvektige.
Før var jeg veldig sårbar i slike situasjoner. De gangene man hørte snakk om fester og andre koselige hyggestunder med mange i samme klasse på skolen, eller man hørte om festene i ettertid. Følte meg utstøtt. Alene. Ikke verdig nok til å være sammen med de "kule", for de hadde flotte kropper og var superpoppis. I dag har jeg ikke slike tanker. Ja, det kan være litt sårt når alle utenom meg blir invitert på ting og jeg tar det litt personlig også men det er ikke like sårt som før. Tenker at de går glipp av noe bra. For jeg er egentlig bra. Er ikke bare tykk, jeg er et menneske som alle andre. Like mye verdt.

Tror i mange tilfeller at folk er redd for å være sammen med tykke mennesker fordi da blir de selv sett dumt på. Mange ganger skulle jeg ønske at mobbingen jeg opplevde på hjemmebane og på skolen ikke fantes, eller at jeg heller sultet meg istedenfor å finne trøst i maten. Det var min eneste trygge holdepunkt i en vanskelig hverdag. Ingen steder å rømme, ingen dager som var like utenom mobbingen. Maten var der. Den gjorde meg syk og feit. Hadde jeg sultet meg ville jeg vært mer godtatt i samfunnet, for tynne mennesker er populære. Det tenker jeg, etter mange år som overvektig. Det er riktig for meg. Man kan si hva man vil om feite folk men jeg er ikke ei som er lat og dorsk, sitter på rumpa hele dagen og er dum. Det er en myte som mange tror på. Jeg må jobbe ekstra hardt for å bevise at jeg ikke er dum og lat og dorsk enn de fleste andre. En lat og dorsk normalvektig person blir sett på som lat og dorsk, jeg blir satt i den båsen uansett hvor hardt jeg prøver å motbevise dette. Arbeidet om å bli frisk mentalt tar lengre tid enn det å få skikk på kroppen sin. Noen ganger like lang tid. Akkurat som anorektikere som har blitt normalvektige, som ser den feite jenta i speilbildet sitt hver dag, ser overvektige det samme speilbildet når hun/han har blitt normalvektig. Det er nok ikke mange som tenker slik.

Fokuset på kropp i dag har blitt så stort at det tærer på selv de med bare ett kilo for mye. Slankekurer, dietter, retusjerte bilder av pene modeller, bmi, tips og triks for en bedre kropp er noe som man møter i media hver dag. Tenk for en befrielse det hadde vært, om media hadde sluttet å skrive om slike ting i en hel uke. En hel uke med fokus på helt andre ting. Hva om overvektige var i reklamebildet? Hva da? Hva med de som sykelig tynne? Med et eller annet handikap? Du ville ikke kjøpt sjampo eller tannkrem, det nye knekkebrødet eller kjøpt klær fra Gina Tricot eller Dressmann om det var overvektige mennesker som spilte inn reklamen eller var på store plakater i din by. Har enda til gode å se en overvektig person som butikkansatt i en klesbutikk.

Helsemessig er det bra at folk er innenfor normalvektige rammer. Man unngår en del sykdommer, og helseplager, og selvsagt mobbing og hån for sin unormale kropp. Dessverre så har tilgang på mat og råvarer som sukker og salt gjort at det er svært mange mennesker som sliter med vekta. Noen blir overvektige fordi de bare har feil innstilling til sin egen helse og syns det er greit med en BigMac hver dag, andre fordi mentale problemer fører de enten trøstespising eller total avsky mot mat. Alle trenger mat. Mat er makt. Utgangspunktet er forskjellig uansett. Likevel blir man satt i bås straks man ikke ser normal ut. Det er trist siden det er så mange overvektige mennesker. Så mange som har problemer med mat. Ingen liker folk med et handikap. Det er flaut. Overvekt idag er blitt et handikap, ingen liker de heller nå. Tro meg, hadde det vært så enkelt som å slutte å spise hadde jeg gjort det for lenge siden. Jeg trenger ikke mat og fortjener det heller ikke. Det er likevel noe jeg er nødt til å se hver dag om jeg har lyst på energi for å kunne være sosial og jobbe og studere.

Mobbing, fordommer og hån mot overvektige og andre "utskudd" kommer aldri til å slutte. Om én person har forstått at det er vanskelig å ikke se ut som alle andre så har jeg ikke brukt tiden min forgjeves på å skrive dette innlegget. Ikke utelat overvektige personer fra fester bare fordi du syns de er dumme. Det er isåfall du som er dum, som går glipp av morsomme folk. Nei, ikke pga utseendet men fordi mange faktisk eier humor. Ingen er like uansett og det er dumt å kun dyrke perfekte personer. Mobbing, hån og fordommer. Jeg har følt det på kroppen flere ganger og så lenge jeg er den feite jenta blir jeg også til å oppleve det flere ganger. Man skulle tro at voksne mennesker hadde respekt for alle mennesker men jeg har opplevd at det er ikke tilfellet. Veldig dumt siden disse voksne en eller annen gang i livet oppdrar små barn som da ser at det er lov å håne mennesker som ser litt annerledes ut. Det vil aldri ta slutt, med andre ord.