Det er ikke størrelsen det kommer an på...

Track: Luce – Happée Coulée

...ei heller utseendet.

Google-dawgs.

Grunnen til at jeg skriver dette innlegget er min kjærlighet til hunder og en herlig opplevelse idag.
Jeg gikk en litt annen vei i ettermiddag for å komme meg til nærbutikken. Midt på broen fikk jeg hilse på to små, søte hunder. Chinese crested powder puff, eller kinesisk nakenhund med pels på. Sært! Kvinnen var forholdsvis ung og hadde en morsom løsning på sine gåturer. En i bånd, den andre hunden lenket til den andre. Ikke noe tull her i gården. Ett bånd til to hunder. Tispen ville opp til meg så jeg fikk ta den opp. For at det skulle gå måtte kvinnen løfte opp hannen. Fikk mange kyss av begge to. Hannen hadde også underbitt, noe som var søtt selv om det ikke er helt rasestandard. Vi sto og pratet lenge om løst og fast innenfor hundeverdenen og det med en helt fremmed person. Hun smilte og lo og hadde det skikkelig bra. Jeg ble virkelig smittet av denne positive tilværelsen og dette løftet min dag til et helt nytt humør-nivå. Tenkte først at jeg kun ville få klappe litt på hundene før hun så gikk videre. Neida, hun tok seg tid. Håper jeg treffer henne flere ganger.
Denne opplevelsen ga meg inspirasjon.

Utseende kontra personlighet.
I hundeverdenen snakker man ofte om rasestandard, og avvik fra dette utgjør en mindre kvalifisert hund for avl. Underbitt, overbitt, lengre ben, avstand fra ben, for mye hår, for lite hår... listen er lang. Det som er litt underlig iblant, er at det kun er mennesker som bryr seg. En hund elsker deg uavhengig av størrelse og utseende. En liten hund leker gjerne med en mye større hund. De bryr seg ikke om underbitt eller avvik fra rasestandard. Det er veldig mange blandingshunder ute i verdenen for tiden og mange av disse er faktisk veldig søte, fine, vakre, snille og gode. Akkurat som en hund etter rasestandard. Vi er blitt for fokusert på utseende og gemytt til å se personligheten bak disse hundene. Det selges dyre hunder mellom 10-25 000 kr helt og holdet ut i fra dette. Utseende. Avl. Bruksområder. På én måte skjønner jeg det, man vet hva man får. Likevel, hver hund er forskjellig.

Cutie-pie.

For å sette dette på spissen...
Skal kun perfekte, pene og vakre, smarte mennesker ha sex og få barn sammen? De som jobber best i enkelte yrker mens resten blir daffe kosemennesker som kanskje blir brukt til noe mer nyttig? Verden funker ikke slik. Det ville falt sammen. Jeg er glad i mangfoldet vi har fra naturen sin side. Vi mennesker er forskjellige, ingen hunder er like, ingen katter er like, selv ikke innefor rasestandarder. Selv eneggende tvillinger er ulike. Derfor syns jeg at det å nærmest kopiere hunder og andre dyr blir feil, fordi det er utseendet og gemyttet som er motivasjonen.
We are all individuals. 

Alle lærer.
Jeg innrømmer det gjerne, jeg har vært en skikkelig fan av store hunder. Ville ikke ha en liten teppetisser som jeg en gang kalte de for. Ville ha stor hund. Det var de kuleste, tøffeste og mest hund for penga. Nå har jeg vært ett år i Dyrebeskyttelsen og har på denne tiden hatt hunder inne i ulike former og størrelser, raser og personlighet. En liten hund betyr ikke mindre arbeid. En stor hund kan være skikkelig kosete, akkurat som en liten hund. Ingen var like. Har f.eks møtt på mange golden retrievere men ingen har vært like. Møtt på flere cavalierer men de var langt fra like. Det er kun vi som dømmer de. Jeg ble forelsker i hundene jeg møtte idag. Skulle gjerne hatt en sånn liten teppetisser, for selv om rasestandarden sier at det er vanskelig hund å trene så er det opp til oss mennesker å forme hunden slik man vil ha den. Akkurat som vi lærer barna rett og galt, lærer vi hundene det samme. Alle har forskjellige utgangspunkt men likevel kan alle lære. Uansett hvordan man ser ut. Det indre teller.

Positiv energi.
En hund elsker deg uansett. Om de er små eller store. I menneskeverdenen blir man sett ned på om man er for stor, eller for liten. Stygge mennesker får rare blikk mens de lange, flotte blikkene er liksom forbehold for de som er pene. Hvem som bestemmer det er uvisst, man bare vet at de menneskene på hjørnet ikke er like pene som de andre. Vi har blitt opplært til det. Likeså gjelder dette hunder. De som ikke liker boxere liker istedenfor border collier osv. Alle liker noe. En hund ser ikke på utseendet når de hilser på deg. Det de legger merke til er din kroppsholdning, din energi. Har du en positiv energi blir du ofte møtte med kyss fra hunden. Er du redd for hunden trekker den seg heller unna. Ganske enkelt egentlig. Mennsker har en tendens til å pynte på sannheten.

Skjønnhet.

Ta meg for den jeg er.
Jeg kunne godt tenkt meg å hatt en liten hund, så lenge det er en som passer til min livsstil. Det ville vært samme valget hva en livspartner angår. Kan ikke ha en sinna slappfisk som type om man selv er mer aktiv og glad. Hunder velger også ut sine venner ut i fra energinivåer og likhetstrekk. Noen vil kanskje reagere på at jeg har sammenliknet mennesker med hunder. Da har jeg kanskje gjort noe riktig. Dette er min mening. Hva andre syns er mer riktig har jeg ikke noe behov for å vite. At innlegget ikke er strukturert gjør heller ikke noe for meg. Det kommer forresten aldri til å bli slutt med rasestandarder og konkurranse i skjønnhet. Jeg liker små hunder, som mellomstore til store. Med og uten underbitt. Rare personligheter. Alle. Sinna hunder også. Det er ikke deres feil, det er mennesket som ofte skaper frustrasjon som igjen fører til sinna hunder. Ikke at jeg ville hilst på en sinna hund da. Men jeg liker de, alle sammen, akkurat som mangfoldet i menneskesker. Har mange ulike venner, alt fra de som betraktes som sære, til de som er gudinner og kjekkaser. Hunder har lært meg at jeg kan like hunder uansett størrelse og rase, det kommer ikke an på størrelsen eller utseendet men personligheten. Ta meg for den jeg er, hunder gjør det.