Fridag

Track: Biffy Clyro – Mountains

Det er deilig med fridager. Særlig etter å ha jobbet mange vakter på rad i en tung tid som det har vært.
Kanskje jeg er litt egoistisk men nå er jeg ferdig med å gråte over de falne. Livet går videre. Vil ikke glemme dette uansett.

Hadde egentlig tenkt å stå opp før klokken 12 idag men lot liksom klokken være på slumring en stund, før jeg bommet og slo av alarmen. En time senere ringte det fra Dyrebeskyttelsen og jeg fikk spørsmål om jeg kunne ta inn en valp som løp rundt utenfor sykehuset. Joda, det kunne jeg om jeg fikk minst 30 minutter på meg først, måtte hoppe i dusjen. Gikk straks til dusjen og var akkurat ferdig og fått tørket håret mitt. Da ringte det på døren og jeg ble stressa! Hater å ta på meg klær når jeg ikke er tørr. Tok på meg trusa og dekte meg til med det store håndkleet og åpnet døren på gløtt. En dame sto der og håpet hun var kommet rett. Joda, det var hun. Hentet valpen og fortalte litt om hvor de hadde funnet den før de så dro videre.
Veldig rastløs, stor gordon setter-blanding men veldig snill og hørte sånn omtrentlig på meg.
Ingen halsbånd gjorde ting litt vanskelig for meg når jeg skulle ta henne ut slik at hun fikk tisse. Fikk fikset det på en provosorisk måte med et bånd jeg hadde.
Veldig uinteressert i marsvina til å begynne med. Straks de lagde lyd ble de mer interessante med turte ikke annet enn å bjeffe på de, metervis unna buret. Litt komisk. Vanligvis går hunder rett på buret og bjeffer mens snuten berører buret.

Ja, øynene er litt teite...

Eieren ringte etter en stund og var meget takknemlig for at hunden var i sikkerhet. Sønnen hadde satt Mira ute i hagen i bånd. Dessverre hadde Mira funnet ut at hun kunne sno seg ut av halsbåndet og dermed rømt ned til sykehuset. Der løp hun foran busser men det gikk heldigvis bra. Damen som hadde tatt henne til meg hadde sett Mira og fanget henne. Det hører med at like etter at jeg fikk hunden skrev jeg på facebook at jeg hadde en rømling men ikke hadde noe halsbånd. Ei søt jente jeg kjenner litt kom bortover med halsbånd og lenke slik at vi kunne gå tur. Hun har forresten en veldig søt cavalier! Vi gikk ned på en vei slik at det skulle bli enklere for damen å finne meg og Mira.
Spurte hvordan rase Mira var. Gordon setter og hovawart-blanding. Mira er allerede stor og ser ikke ut som en 8 måneder gammel valp! Hun kommer til å bli større. Vimsete, aktiv, energisk, søt og vakker hund. Vi lekte før hun dro og det var koselig. Tok et bilde også, og redigerte det litt. Kameralyset på telefonen var visst ikke så snill så øynene til Mira lyste skummelt tilbake. To sorte prikker istedenfor lys. Joda, ser litt falskt ut men hunden er da søt likevel. Etter at hunden dro så jeg gjennom ulike nettaviser og måtte ta en titt på denne. Knis!