Det siste farvel ❤

Det er kjempetrist. Jeg innrømmer dette gjerne, jeg gråter. Hunden vår Laika forlater oss imorgen. Fikk lov til å ta farvel med henne, og det kjentes veldig godt ut selv om det gjør vondt i hjertet. Mamma gråt også. Ikke så rart når de har hatt kosestund om morgenen før mamma dro på jobb, hver dag i 7 år. Laika har møtt mamma i trappen, logrende og klar for sin første tur ut om dagen. De har vært to morgenfugler. I morgen er hennes siste dag. Ikke en full dag én gang. Klokken 08.00, første sprøyte. Minutter senere, neste sprøyte og hennes siste åndedrag. Laika har aldri hatt valper og har derfor utviklet betennelser i livmoren. Hun har vært dårlig før men blitt bra igjen etter en medisinkur. Nå kaster hun opp blod og har ikke kontroll over urineringen. En operasjon på hunden koster mange penger. Penger som vi rett og slett ikke har. Det er ikke noe fint å tenke på at hun har det vondt, så når pengene ikke strekker til så ble dette løsningen.

Laika har alltid vært en snill og grei hund. Litt naiv til tider, liker å leke og kose seg og slappe av. Elsker å gå turer og bruke nesa. Hun har alltid fått gått løs hjemme siden huset er rett ved skogen. Hun har derfor vært på utallige turer opp i skogen, gjerne i flere timer for å lete etter mus og rev og hva enn som måtte finne vei i nesa. Vinter som sommer, ingenting har vært et hinder så lenge hun har vært frisk. Fra hun har vært valp har hun vært grei og søt. Hun har alltid visst at sofaen er "off limit" men som små frekke frøkner så har hun klatret opp i sofaen om natten og sovet der. Når hun har hørt mamma våkne om morgenen så har hun løpt til trappen eller til sin plass og latt som hun har sovet der. De gangene hun har vært i dyp søvn så har man funnet henne utstrakt på sofaen, gjerne med uskyldige øyner når hun våknet. Siden hun røyter så har man visst at hun har sovet på sofaen ulovlig. Mamma har ikke vært så glad for dette siden det er litt jobb med å få hundehår bort fra sofaen men vi er vel enige om at det er søtt likevel. Regner med at Laika får sove og kose seg i sofaen idag, hvertfall etter å ha vært ute først siden hun kaster opp og sånn.

Det har vært herlig å se på den glade hunden når vi har vært på hytta eller på campingtur. Det å få lov til å løpe fritt og lukte på mange spennende og nye ting. Jeg syns hun har vært flink til å gå i bånd også, spesielt i byen. Litt redd for å være med på bussen men det har gått greit. Ikke vant til bylivet rett og slett. Likevel har jeg hatt en følelse av at hun har likt det, få lov til å gå mange turer på alle disse rare veiene, små barn som har syntes at hun har vært den fineste og snilleste hunden og andre hunder, ikke minst. Laika bryr seg ikke så mye om små og mange barnehender. Tålmodighet er nok det mest passende ordet i dette tilfellet. Hun har aldri likt å bli børstet men har likevel latt oss gjøre det uten noen form for krangling. Tror hun har visst at det var nødvendig. Tålmodig en liten stund, så har hun lagt seg ned på gulvet, sett på oss og sagt med øynene "bli ferdig snart...". Å bli badet har vært en skikkelig utfordring. Aldri bitt eller knurret, bare utålmodig og ikke likt å bli såpet inn og fått masse vann over seg. Hun har aldri vært en badehund heller som f.eks har svømt i innsjøer. Hater regn gjør hun også. Mange gode minner med hunden. Dette er utrolig tøft. Det er som å si farvel med et familiemedlem. Min lille familie består av meg, Patty og Selma. Så er det resten av familien, mamma og pappa, søsknene mine og Laika. 6 mennesker og 3 dyr. Nå blir det 6 mennesker og 2 dyr.

❤ Søteste hunden noensinne.

Laika har vært sammen med noen marsvin når jeg tenker etter. Først hadde jeg Buster som var et par år gammel da Laika kom til oss som valp. Han døde et par år senere igjen. Hadde en pause fra marsvinhold noen år, og da jeg anskaffet marsvinene jeg har nå lot jeg Laika hilse på de når jeg var hjemme i jula. Eneste dyret hun ikke har bodd sammen med er hamsteren Mario. Han var forresten litt av et kapittel han også, hehe. Dyr er fantastiske. Alle med sine personligheter og interesser. Hunder er også veldig gode venner, de er der for deg både på gode og dårlige dager. Nå er det vår tur, gjøre Laika sin siste dag til den beste hun har hatt på lenge, tross smerter og oppkast. Vi er der for henne på disse dårlige dagene, slik hun har vært for oss på våre dårlige dager. Jeg lurer litt på om hun vet hva som vil skje med henne. Da hun var hos meg tidligere idag for at jeg kunne si farvel, virket hun rolig og avslappet. Mer avslappet enn det hun vanligvis er når hun er på besøk. Det gjør vondt i hjertet mitt å vite at dette var hennes siste besøk hos meg. Hadde planlagt å ha henne noen uker i sommeren i byen slik at hun kunne kose seg sammen med meg. Dette blir aldri noe av. Ikke får hun muligheten til å fylle 8 år heller. Bursdagen hennes er i juli. Et par måneder til. Tenk om man var rik, da hadde hun fått muligheten til å dø en naturlig og god død, om mange, mange år. Jeg har grått mye. Brukt skikkelig lang tid på dette innlegget. Det er en stor sorg å forlate sin beste venn. Bildene er tatt i dag, de siste bildene av henne. Hun er nydelig, et flott objekt for fotografering. Den fineste, flotteste hunden jeg noensinne har møtt. Dette er en hund jeg alltid kommer til å huske. Alltid boende i hjertet mitt. Alle minnene, bildene og følelsene, gode som dårlige. Min Laika, søte Laika. Farvel kjære. ❤