Nordlyset

De siste dagene har vært utrolig fine. Ting faller på plass litt etter litt, kroppen begynner å bli frisk etter forrige helg med kraftig forkjølelse, ei i klassen viste meg hvordan jeg skal strikke vrangt og ikke minst hadde jeg en fin arbeidsdag tross litt stress.

Det fineste var det å komme seg hjem, og bare samle på alle inntrykkene. Kjølig temperatur, fargespillet på himmelen som møtte fjellene. Lyst nederst og gradvis mørkere. Gatelys, lys fra vinduer og alle andre lys i alle slags farger slår mot en, alltid. Et vakkert skue fra øya med gjenskinn i havet som gjør Tromsø nettopp til en øy. Fastlandet er et fint sted å bo på. Lyden fra Døgnvill-festivalen lød over sundet og musikken ble et fint soundtrack til spaserturen hjemover etter å ha gått av bussen.

Og så slo det meg. Nordlyset. Uendelig vakkert. Grønt og fint som gjorde alt perfekt. Jeg elsker nordlyset og føler meg heldig som kan se det ofte. Det er noe mystisk ved det. Tiltrekkende.

Roen i kroppen mens jeg vandret hjemover og tittet opp på himmelen var utrolig fint.