Insomnia

Track: Alanis Morissette – Not As We

Dette er en av mange netter jeg fortsatt er våken så sent. Hvor jeg legger meg sent, bruker timer på å sovne. Ligger i senga, kjenner at jeg er trøtt. Lukker igjen øynene. Snur meg. Skifter stillinger. Rister på puta. Dyna. Har vært sliten siden jeg sto opp sist. Ikke sovet på dagen fordi jeg ville bli skikkelig trett til jeg tenkte jeg burde ha lagt meg. Halv tolv var et passende klokkeslett, om jeg var trett vel og merke. Nå nærmer klokken seg to med stormskritt. Fortsatt ikke trett. Bare sliten. Søkte opp søvnløshet på nettet og fant noen fine tips. Skal benytte meg av de. Hvis ikke, sliter jeg. Døgnrytmen. Gleder meg ikke til jeg faktisk må stå tidlig opp.

Her om dagen skulle jeg faktisk stå tidlig opp. Eller, senest halv ni tenkte jeg siden jeg måtte dusje. Det er kanskje sent for de fleste. La meg halv to, for da var jeg trett. Hunden la seg i senga sammen med meg. Hun lå pent i fotenden. Brukte lang tid på å sovne. Telte ikke minuttene. Lot være å se på klokken. Våknet da mamma sto opp. Hun står opp litt etter klokken 05 fordi hun skal tidlig på jobb. Hunden løp til mamma og kom ikke tilbake til meg før broren min var stått opp. I mellomtiden lå jeg våken. Husker ikke hva jeg tenkte på. Lydene var ikke så ille. Hadde lett klart å sove over det om jeg var ordentlig trett. Hunden la seg i fotenden igjen, og jeg sovnet. Halvannen time søvn fikk jeg, før jeg måtte stå opp. Det ble med andre ord ikke mye søvn den natten.

Det har vært sånn ei stund. Like før jul. Søvnløshet. Håper dette bare er for en liten periode. Kan fint slutte nå. Dette er ikke gøy. Bør vel ikke grue meg til torsdagen. Da er det skole, tidlig opp. But I do. Dette er nok et resultat på alle tankene. What goes around, comes around. I det minste er Patty og Selma våkne med meg, er ikke alene. Har sikkert ødelagt deres døgnrytme nå, siden jeg har lagt meg sent i det siste. Ikke at de sover når jeg sover, men tenker på lyset. Sånn kan det gå...