Tenk, dette er innlegg nummer 200! Det har tatt tid, men tenker at det burde være slik. En blogg er en strøm av tanker, og noen ganger må man tenke litt før man blogger. Samle tankene sine og skrive de ned. Jeg vil dessuten feire blogginnlegg nummer 200 med et track fra en av mine musikalske forbilder, Benny Goodman. Oss klarinettister imellom. Har kjempelyst til å spille i byorkesteret for tiden. Ta tak i klarinetten min og bare spille. Jeg har forfalt. Jeg vil bli god igjen.
De som leste forrige blogginnlegg leste også om mitt dilemma angående en hund jeg tenkte på å adoptere. Jeg klarte bare ikke, ble bare så deprimert av å se på Scruffy.
Jeg ble bare nødt til å sende han tilbake til sine eiere. Det var med meget tungt hjerte. Føles ut som jeg sendte han rett til døden, men kan ikke tenke på meg selv i denne situasjonen. Han har levd et langt liv og det var egentlig på tide å gi slipp på han for sine tidligere eiere for lenge siden. Da de kom for å hente han fortalte jeg dette. Ikke det siste da, men f.eks at han slet fryktelig med hoftene sine, og det gjør vondt selv om en hund ikke sier noe. Hver gang han satt seg eller la seg ned så jeg at Scruffy slet. Mannen spurte om Scruffy hadde gått opp noen trapper. Da jeg svarte nei sa han "oi, da har han visst vondt". Nå i etterkant blir jeg litt sinna, for de må da skjønne at hunden har hatt det vondt, trapper eller ikke. Jeg vil alltid huske Scruffy, og jeg gråter en liten tåre for han nå. En kjekk herremann. Bildet tok jeg idag av han. Følte jeg måtte fikse litt på øynene hans, så jeg gjorde det. Refleksen fra blitzen. Har lært nå, og det gjør at jeg aldri skal vurdere å adoptere en så gammel hund mer. Å passe de derimot, det er noe annet.
Dette er en tidligere hund jeg har hatt inne via Dyrebeskyttelsen. Han heter Quattro og er en overaktiv golden retriver.
Her er Laika, hunden til familien min. Hun liker ikke å bli tatt bilder av, så det er vanskelig å få noen fine bilder av henne. Jeg elsker henne, og hun er den eneste hunden jeg ville tatt vare på uansett situasjon. Litt min, litt familien min sin. :)
Det store treet i hagen. Det var sol ute, vinden berørte trærne og det var blitt småkjølig.
Ikke lenge etterpå kom det snø på bakken.
Nå er det mer som dette...
Gratulerer med innlegg nr. 200.
SvarSlettHøres spennende ut å spille et instrument og klarinett er nydelig.
Lykke til med å begynne og spille igjen.
Synes du gjorde riktig med hensyn til Scruffy.
Er ikke riktig at en hund skal ha det så vondt.
Du skriver at Laika ikke liker å bli tatt bilde av, det gjorde ikke vår lille vovs heller. Hun snudde seg demonstrativt vekk hver gang jeg prøvde å ta bilde av henne.
Nå vil hun plutselig være med på bilder og er til tider en skikkelig linselus.
Nydelig bilder.
Ønsker deg en nydelig helg.
Klem fra Mio
Gratulerer så mye med innlegg 200! De har jeg fortsatt en lang vei til ;) For noen søte hunder som var avbildet her!
SvarSlettKlem Ellen :)
En fryd å lese bloggen din, du er så reflektert Ann *.
SvarSlett"En blogg er en strøm av tanker, og noen ganger må man tenke litt før man blogger. Samle tankene sine og skrive de ned" -- fantastisk sagt!
Trist å høre om Scruffy, men det er jo livets gang. Fint høstbilde du hadde der..
Du gjorde nok det retta der ja.
SvarSlettE enig i at eigerene burde sett det sjøl. Godt du fant ut ka så e rett for deg :o)
Flott innlegg med masse flotte bilder!
Ha ei flottanes veka :o)
Gratulerer med 200 innlegg.:)
SvarSlettFine hunder!
Kjekt du ville vere med på blogglotteriet mitt.:)
Ha ein fin kveld!
Takk Mio:) Gjorde du noe spesielt siden voffsen din plutselig vil være med på bilder nå eller? :)
SvarSlettEllen, takk takk! Du får ha lykke til med bloggingen din! :) Skal ta meg flere turer innom bloggen din:)
Ørjan, takk for fine ord. :)
Namaste, fint du likte bildene mine:) Prøver mitt beste i å ta fine bilder :)
Takk almaPalma, og klart jeg blir med i et fint lotteri:D Håper jeg vinner! :D