Track: Thomas Dybdahl – How It Feels
Det har vært en rar uke. Kanskje det har noe med min sinnstemning akkurat nå, for jeg er helt utslitt etter å ha gjort ingenting. Blir kanskje feil å si det, men jeg har ikke gjort mye i alle fall. Glemte å spise idag. Spiste frokost, men ble ingen lunsj om man ikke regner med det lillekakestykket jeg kjøpte på loppemarked idag. Middagen/kvelds spiste jeg for noen timer siden, magen ropte og kroppen skalv. Sovna av på sofaen først og våknet av en telefon. Patty og Selma var på gulvet og koste seg, men det var litt skummelt å glemme av de. Tenk om en av de rømte eller noe, fra innhengingen sin? Marsvin liker å gnage på ting, f.eks ledninger. Kunne blitt ille.
Hodet mitt er tungt. Mange tanker som kverner rundt som kjøtt i en kjøttkvern. En tanke leder til andre. Å ikke tenke funker ikke. Var hos legen på fredagen og hun fortalte at siden blodprøvene var fine så var det ikke kroppen som er syk, mest sannsynlig. Hodet. Hodet ødelegger for kroppen min. Ikke at hun sa akkurat det, men det mentale kan gå utover det fysiske. Har jeg da, ubevisst, hatt det helt forferdelig ille inni hodet mitt i flere måneder? Syns det er ille nå jeg. Man går jo rundt og bekymrer seg for alt. Skulle ønske man kunne kurere hodet med et plaster. "Er du mentalt syk? La oss sette et plaster på hodet og så blåser vi litt, går over snart"... Vært fint hvis man kunne gjort det slik. Har selv foreslått for legen å henvise meg til en hjernekrymper. Okei, det heter psykolog, men er ikke alltid lett å si det. Det er litt, flaut. Tenk at det er flaut å få hjelp idag. Føles hvertfall sånn. Mamma ble glad, for hun liker ikke at jeg går på antidepressiva. Det funker ikke for meg lenger, så det er jo akkurat nå ubrukelig. Får imidlertid ikke hjelp hos psykolog før utgangen av april 2011. Koselig...
I noen dager så har tårene presset på øynene mine. Jeg har ikke grått enda, men kjennes ut som jeg vil gjøre det. Det kan skje flere ganger om dagen, og være så irrelevant som når man går til bussen, eller akkurat kommet ut av bussen. Inne på butikken, hjemme, på skolen. I det hele tatt... Kan ikke tvinge meg selv til å gråte selv om jeg vet at det ville vært det beste. Hva som gjør dette aner jeg ikke. Kan jo ha noe med alle tankene. "Alle" vil at jeg skal løse deres problemer eller være der for de. Når var de her for meg? Noen ganger nytter det ikke å være åpen om det i det hele tatt, de ser bare seg selv. Jeg har ikke den egenskapen, dessverre. Akkurat nå burde jeg nok kun tatt vare på meg selv.
søndag, oktober 31
onsdag, oktober 27
En positiv dag
Track: Kings Of Convenience – 24-25
Nå er det bare noen uker til jeg er i Murmansk. Har begynt å glede meg nå. Det blir ikke så koselig å være borte fra Patty og Selma i en uke, og kjøre bil oppover og nedover til Kirkenes. Biltur hele veien til Russland med andre ord. I Kirkenes blir vi hentet med minibuss eller noe liknende. Var ille nok å kjøre én vei. Som plaster på såret får vi et ordentlig hotellrom natt til mandag. Vi reiser altså med bil fra Tromsø på søndagen, og med minibuss fra Kirkenes på mandagsmorgen. Sist gang jeg var på hotell i Kirkenes var det et skikkelig stort badekar på hotellrommet. Alle i mitt reisefølge utnyttet dette, fikk jeg vite da vi sto opp og var på tur hjemover. Håper litt på at det er badekar på dette hotellrommet også, for jeg elsker badekar. Har bare en liten, trang dusj inne på mitt bad.
Fikk forresten tommel opp for fremlegget mitt idag i helse og ernæring-faget. Burde hatt med hvilken frukt, bær og grønnsaker som inneholder vitamin C, hvor det er mest oppsamling av det i kroppen og poengtere at vitamin C er et vannløselig vitamin. Visste dere at røyking påvirker opptaket av vitamin C? Røyking øker nemlig omsetningen av C-vitamin og har ca. 50% lavere innhold av vitamin C i blodet enn de som ikke røyker. Flere sigaretter betyr lavere C-vitaminstatus. Ved et lite inntak av vitamin C opptar kroppen opp mot hele mengden, eller ca. 90%. Ved et høyt inntak minsker opptaket. Høres sært ut, men slik er det bare. Lureste er å få i seg nok vitaminer jevnlig, og dette får man via et variert kosthold. Dessuten, ved å kjøre på med masse C-vitaminer får du en oppsamling som ikke er så lurt, og man kan få nyrestein etter en stund.
Kjøpte et lite smykkesett idag. Fikk lyst til å gi noe kreativt og håndlaget i julegaver i år. Perlene har jeg kjøpt for lenge siden, endelig kom de til ordentlig nytte. Hjertet kjøpte jeg også idag. Bruke skikkelig lang tid på å finne ut hvordan jeg gjorde det med låsen, og det ble ikke så veldig pent. Man lærer så lenge man lever og prøver. Var heller ikke lett å finne ut hvordan jeg skulle få hjertet pent hengt på plass. Brukte forresten en gammel gitarstreng som kjede. Er rimelig fornøyd til at dette var første "ordentlige" smykke. Når jeg har øvd meg litt mer skal jeg gi noen i gaver. Gleder meg til å bli flink.
Nå er det bare noen uker til jeg er i Murmansk. Har begynt å glede meg nå. Det blir ikke så koselig å være borte fra Patty og Selma i en uke, og kjøre bil oppover og nedover til Kirkenes. Biltur hele veien til Russland med andre ord. I Kirkenes blir vi hentet med minibuss eller noe liknende. Var ille nok å kjøre én vei. Som plaster på såret får vi et ordentlig hotellrom natt til mandag. Vi reiser altså med bil fra Tromsø på søndagen, og med minibuss fra Kirkenes på mandagsmorgen. Sist gang jeg var på hotell i Kirkenes var det et skikkelig stort badekar på hotellrommet. Alle i mitt reisefølge utnyttet dette, fikk jeg vite da vi sto opp og var på tur hjemover. Håper litt på at det er badekar på dette hotellrommet også, for jeg elsker badekar. Har bare en liten, trang dusj inne på mitt bad.
Fikk forresten tommel opp for fremlegget mitt idag i helse og ernæring-faget. Burde hatt med hvilken frukt, bær og grønnsaker som inneholder vitamin C, hvor det er mest oppsamling av det i kroppen og poengtere at vitamin C er et vannløselig vitamin. Visste dere at røyking påvirker opptaket av vitamin C? Røyking øker nemlig omsetningen av C-vitamin og har ca. 50% lavere innhold av vitamin C i blodet enn de som ikke røyker. Flere sigaretter betyr lavere C-vitaminstatus. Ved et lite inntak av vitamin C opptar kroppen opp mot hele mengden, eller ca. 90%. Ved et høyt inntak minsker opptaket. Høres sært ut, men slik er det bare. Lureste er å få i seg nok vitaminer jevnlig, og dette får man via et variert kosthold. Dessuten, ved å kjøre på med masse C-vitaminer får du en oppsamling som ikke er så lurt, og man kan få nyrestein etter en stund.
Kjøpte et lite smykkesett idag. Fikk lyst til å gi noe kreativt og håndlaget i julegaver i år. Perlene har jeg kjøpt for lenge siden, endelig kom de til ordentlig nytte. Hjertet kjøpte jeg også idag. Bruke skikkelig lang tid på å finne ut hvordan jeg gjorde det med låsen, og det ble ikke så veldig pent. Man lærer så lenge man lever og prøver. Var heller ikke lett å finne ut hvordan jeg skulle få hjertet pent hengt på plass. Brukte forresten en gammel gitarstreng som kjede. Er rimelig fornøyd til at dette var første "ordentlige" smykke. Når jeg har øvd meg litt mer skal jeg gi noen i gaver. Gleder meg til å bli flink.
tirsdag, oktober 26
Å utsette ting
Track: Adjagas – Unna Nieiddas
I dag har jeg bare utsatt ting. Jeg sto opp sent (lå faktisk i senga lenge og så på youtube-videoer), brukte ekstra lang tid på min internett-runde, la meg på sofaen, sovnet av, så på tv... i det hele tatt. I morgen har jeg fremlegg i helse og ernæring. Alle skal ha om noe vi har gjennomgått før, vitaminer, matpolitikk og slike ting. Selv skal jeg ha fremlegg om c-vitamin, inntak, opptak og anbefalt mengde. Burde hatt utsettelse som mellomnavn. Bildet til høyre viser forresten det jeg fikk i premie i give-awayen til Namaste. Har hatt bildene på kameraet i noen dager, har bare utsatt det hele...
Nå har jeg gått ut med søpla siden det er søppeldag imorgen, hentet posten (på kvelden av alle ting!), tenker på å støvsuge og deretter skrive ned noen stikkord på en powerpoint-presentasjon, se CSI på tvnorge og så legge meg. Eller, jeg trenger ikke stå opp imorgen før halv åtte jeg. Onsdager er fine sånn. Fant ut at jeg kanskje også skal ha en liten give-away nå før jul, men vet liksom ikke helt hva jeg skal gi bort. Har ikke råd til å kjøpe noe nytt i alle fall, så da er det spørsmål om det er greit å gi bort noe man ikke trenger mer men som er nyttig eller fint, eller om man burde lage noe kreativt? Jeg er ikke særlig flink til å lage ting som ser fint ut. Det ser bare merkelig ut.
Helse og ernæring er for øvrig et morsomt fag, og jeg gleder meg litt til å undervise. Har lært så utrolig mye selv om det også er mye jeg visste fra før. Prøv f.eks å ta våtgjær i en skål og hell litt sukker over. Gjæra spiser opp sukkeret og det hele blir skikkelig grisete etter hvert! :)
I dag har jeg bare utsatt ting. Jeg sto opp sent (lå faktisk i senga lenge og så på youtube-videoer), brukte ekstra lang tid på min internett-runde, la meg på sofaen, sovnet av, så på tv... i det hele tatt. I morgen har jeg fremlegg i helse og ernæring. Alle skal ha om noe vi har gjennomgått før, vitaminer, matpolitikk og slike ting. Selv skal jeg ha fremlegg om c-vitamin, inntak, opptak og anbefalt mengde. Burde hatt utsettelse som mellomnavn. Bildet til høyre viser forresten det jeg fikk i premie i give-awayen til Namaste. Har hatt bildene på kameraet i noen dager, har bare utsatt det hele...
Nå har jeg gått ut med søpla siden det er søppeldag imorgen, hentet posten (på kvelden av alle ting!), tenker på å støvsuge og deretter skrive ned noen stikkord på en powerpoint-presentasjon, se CSI på tvnorge og så legge meg. Eller, jeg trenger ikke stå opp imorgen før halv åtte jeg. Onsdager er fine sånn. Fant ut at jeg kanskje også skal ha en liten give-away nå før jul, men vet liksom ikke helt hva jeg skal gi bort. Har ikke råd til å kjøpe noe nytt i alle fall, så da er det spørsmål om det er greit å gi bort noe man ikke trenger mer men som er nyttig eller fint, eller om man burde lage noe kreativt? Jeg er ikke særlig flink til å lage ting som ser fint ut. Det ser bare merkelig ut.
Helse og ernæring er for øvrig et morsomt fag, og jeg gleder meg litt til å undervise. Har lært så utrolig mye selv om det også er mye jeg visste fra før. Prøv f.eks å ta våtgjær i en skål og hell litt sukker over. Gjæra spiser opp sukkeret og det hele blir skikkelig grisete etter hvert! :)
fredag, oktober 22
Dette er innlegg nummer 200!
Track: Benny Goodman – Sweet Lorraine
Tenk, dette er innlegg nummer 200! Det har tatt tid, men tenker at det burde være slik. En blogg er en strøm av tanker, og noen ganger må man tenke litt før man blogger. Samle tankene sine og skrive de ned. Jeg vil dessuten feire blogginnlegg nummer 200 med et track fra en av mine musikalske forbilder, Benny Goodman. Oss klarinettister imellom. Har kjempelyst til å spille i byorkesteret for tiden. Ta tak i klarinetten min og bare spille. Jeg har forfalt. Jeg vil bli god igjen.
De som leste forrige blogginnlegg leste også om mitt dilemma angående en hund jeg tenkte på å adoptere. Jeg klarte bare ikke, ble bare så deprimert av å se på Scruffy. Jeg ble bare nødt til å sende han tilbake til sine eiere. Det var med meget tungt hjerte. Føles ut som jeg sendte han rett til døden, men kan ikke tenke på meg selv i denne situasjonen. Han har levd et langt liv og det var egentlig på tide å gi slipp på han for sine tidligere eiere for lenge siden. Da de kom for å hente han fortalte jeg dette. Ikke det siste da, men f.eks at han slet fryktelig med hoftene sine, og det gjør vondt selv om en hund ikke sier noe. Hver gang han satt seg eller la seg ned så jeg at Scruffy slet. Mannen spurte om Scruffy hadde gått opp noen trapper. Da jeg svarte nei sa han "oi, da har han visst vondt". Nå i etterkant blir jeg litt sinna, for de må da skjønne at hunden har hatt det vondt, trapper eller ikke. Jeg vil alltid huske Scruffy, og jeg gråter en liten tåre for han nå. En kjekk herremann. Bildet tok jeg idag av han. Følte jeg måtte fikse litt på øynene hans, så jeg gjorde det. Refleksen fra blitzen. Har lært nå, og det gjør at jeg aldri skal vurdere å adoptere en så gammel hund mer. Å passe de derimot, det er noe annet.
Dette er en tidligere hund jeg har hatt inne via Dyrebeskyttelsen. Han heter Quattro og er en overaktiv golden retriver.
Her er Laika, hunden til familien min. Hun liker ikke å bli tatt bilder av, så det er vanskelig å få noen fine bilder av henne. Jeg elsker henne, og hun er den eneste hunden jeg ville tatt vare på uansett situasjon. Litt min, litt familien min sin. :)
Det store treet i hagen. Det var sol ute, vinden berørte trærne og det var blitt småkjølig.
Ikke lenge etterpå kom det snø på bakken.
Nå er det mer som dette...
Tenk, dette er innlegg nummer 200! Det har tatt tid, men tenker at det burde være slik. En blogg er en strøm av tanker, og noen ganger må man tenke litt før man blogger. Samle tankene sine og skrive de ned. Jeg vil dessuten feire blogginnlegg nummer 200 med et track fra en av mine musikalske forbilder, Benny Goodman. Oss klarinettister imellom. Har kjempelyst til å spille i byorkesteret for tiden. Ta tak i klarinetten min og bare spille. Jeg har forfalt. Jeg vil bli god igjen.
De som leste forrige blogginnlegg leste også om mitt dilemma angående en hund jeg tenkte på å adoptere. Jeg klarte bare ikke, ble bare så deprimert av å se på Scruffy. Jeg ble bare nødt til å sende han tilbake til sine eiere. Det var med meget tungt hjerte. Føles ut som jeg sendte han rett til døden, men kan ikke tenke på meg selv i denne situasjonen. Han har levd et langt liv og det var egentlig på tide å gi slipp på han for sine tidligere eiere for lenge siden. Da de kom for å hente han fortalte jeg dette. Ikke det siste da, men f.eks at han slet fryktelig med hoftene sine, og det gjør vondt selv om en hund ikke sier noe. Hver gang han satt seg eller la seg ned så jeg at Scruffy slet. Mannen spurte om Scruffy hadde gått opp noen trapper. Da jeg svarte nei sa han "oi, da har han visst vondt". Nå i etterkant blir jeg litt sinna, for de må da skjønne at hunden har hatt det vondt, trapper eller ikke. Jeg vil alltid huske Scruffy, og jeg gråter en liten tåre for han nå. En kjekk herremann. Bildet tok jeg idag av han. Følte jeg måtte fikse litt på øynene hans, så jeg gjorde det. Refleksen fra blitzen. Har lært nå, og det gjør at jeg aldri skal vurdere å adoptere en så gammel hund mer. Å passe de derimot, det er noe annet.
Dette er en tidligere hund jeg har hatt inne via Dyrebeskyttelsen. Han heter Quattro og er en overaktiv golden retriver.
Her er Laika, hunden til familien min. Hun liker ikke å bli tatt bilder av, så det er vanskelig å få noen fine bilder av henne. Jeg elsker henne, og hun er den eneste hunden jeg ville tatt vare på uansett situasjon. Litt min, litt familien min sin. :)
Det store treet i hagen. Det var sol ute, vinden berørte trærne og det var blitt småkjølig.
Ikke lenge etterpå kom det snø på bakken.
Nå er det mer som dette...
torsdag, oktober 21
Stress
Track: Röyksopp – The Alcoholic
Har ikke fått blogget noe siden mandagen, selv om jeg har hatt lyst til å blogge hver dag nå. Det har vært svært hektisk, og jeg sovna faktisk av på sofaen noen timer da jeg kom hjem mandagen etter å ha levert eksamensoppgaven. Samme skjedde etter skolen tirsdag, men da var jeg også sammen med ei venninne som tok tattovering. Hun tattoverte muldvarpen fra barne-tv bak på skulderen sin. Det ble ganske stilig! Onsdagen var jeg først på skolen, stresset hjem, ryddet og dro til universitetet for å treffe koret mitt. Var helt utslitt da jeg kom hjem at jeg fikk blackout foran pc´n og våknet 00.50. Jeg skulle bare sjekke et par småting og så legge meg. Det er helt sikkert ikke normalt i det hele tatt .
Akkurat nå sitter jeg her med en nysgjerrig gammel hund. Jeg vurderer faktisk å adoptere han, men har ikke blitt forelsket enda. Det synes jeg er viktig i starten, at man virkelig har lyst. Får se hvordan det går imorgen. Han blir 15 år i januar og er en blanding mellom japansk spisshund og border collie. Han er dermed svart og hvit med noen prikker på beina, og i samme størrelse som spisshunden. Border collien er litt større nemlig. En eldre herremann, men noen ganger må man gjøre slikt for andre, både mennesker og dyr. Det som er litt trist er at hvis jeg ikke vil adoptere han så blir eierne til å avlive han, siden han er så gammel altså. De kan ikke ha han selv mer. Fant han gjennom dyrebeskyttelsen faktisk. Skal legge ut noen bilder iløpet av uka, har tenkt på det lenge. Da kan jeg også legge ut et bilde av Scruffy, som han heter.
Har fått det jeg bestilte over nettet, altså ørepynten og smykket. Jeg er fornøyd med de, og hun som sendte over englene hadde visst hatt en så fin dag at hun sendte meg et ekstra par øredobber! Kjempekoselig! Hun hadde også lagt til en hjerteformet lapp inni pakken med noen koselige ord på.
Har ikke fått blogget noe siden mandagen, selv om jeg har hatt lyst til å blogge hver dag nå. Det har vært svært hektisk, og jeg sovna faktisk av på sofaen noen timer da jeg kom hjem mandagen etter å ha levert eksamensoppgaven. Samme skjedde etter skolen tirsdag, men da var jeg også sammen med ei venninne som tok tattovering. Hun tattoverte muldvarpen fra barne-tv bak på skulderen sin. Det ble ganske stilig! Onsdagen var jeg først på skolen, stresset hjem, ryddet og dro til universitetet for å treffe koret mitt. Var helt utslitt da jeg kom hjem at jeg fikk blackout foran pc´n og våknet 00.50. Jeg skulle bare sjekke et par småting og så legge meg. Det er helt sikkert ikke normalt i det hele tatt .
Akkurat nå sitter jeg her med en nysgjerrig gammel hund. Jeg vurderer faktisk å adoptere han, men har ikke blitt forelsket enda. Det synes jeg er viktig i starten, at man virkelig har lyst. Får se hvordan det går imorgen. Han blir 15 år i januar og er en blanding mellom japansk spisshund og border collie. Han er dermed svart og hvit med noen prikker på beina, og i samme størrelse som spisshunden. Border collien er litt større nemlig. En eldre herremann, men noen ganger må man gjøre slikt for andre, både mennesker og dyr. Det som er litt trist er at hvis jeg ikke vil adoptere han så blir eierne til å avlive han, siden han er så gammel altså. De kan ikke ha han selv mer. Fant han gjennom dyrebeskyttelsen faktisk. Skal legge ut noen bilder iløpet av uka, har tenkt på det lenge. Da kan jeg også legge ut et bilde av Scruffy, som han heter.
Har fått det jeg bestilte over nettet, altså ørepynten og smykket. Jeg er fornøyd med de, og hun som sendte over englene hadde visst hatt en så fin dag at hun sendte meg et ekstra par øredobber! Kjempekoselig! Hun hadde også lagt til en hjerteformet lapp inni pakken med noen koselige ord på.
mandag, oktober 18
Wow!
Track: Aqua – My Mamma Said
Wow! Jeg klarer bare ikke å komme over det, for jeg er så utrolig glad akkurat nå!
Ble ferdig med hjemmeeksamen sånn rundt klokken 03 natt til idag (mandag), så nå skal jeg bare sjekke at alt er som det skal før jeg skriver det ut og stikker på skolen for å levere den. Blogginnleggets track hørte jeg mange ganger på mens jeg skrev eksamen, den er fin.
Gikk gjennom min faste "sjekke nettet"-runden min, der jeg blant annet sjekker mail. Der så jeg til min store overraskelse at det er mange kommentarer til bloggen min. Gikk innom bloggen, og da sto det blant annet i kommentarfeltet at jeg hadde vunnet på Namaste sin give away! Jeg må bare si det igjen: WOW! Hadde jeg aldri trodd for å være helt ærlig.
Dette er en av bloggene jeg nylig har besøkt, gjennom en blogg til en annen. Gøy å dra på slike vandringer, og noen ganger er man heldige og finner koselig folk også. Bare digger jenta bak bloggen, for hun skriver på en herlig dialekt, og jeg elsker dialekter! I honestly do! Lever meg sånn inn i det som blir skrevet på dialekt, i motsetning til bokmål. Foretrekker likevel å være litt profesjonell i blogglandia slik at alle forstår hva jeg skriver og man kan jo unngå en hel del misforståelser på den måten. Sjekk bloggen hennes ut da vel, skikkelig retro-farger og mange fine kreative arbeider!
Siden søndagen ble som den ble glemte jeg pappas bursdag! Tenk det! Han ringte meg liketil for å spørre meg om jeg visste om noe greier hjemme, og jeg kom altså ikke på at han hadde bursdag. Skal ringe han senere og beklage. Sånn kan det gå når man bor alene og er zombie for tiden. Nå: glede meg mer over premien fra give awayen og levere eksamen.
Wow! Jeg klarer bare ikke å komme over det, for jeg er så utrolig glad akkurat nå!
Ble ferdig med hjemmeeksamen sånn rundt klokken 03 natt til idag (mandag), så nå skal jeg bare sjekke at alt er som det skal før jeg skriver det ut og stikker på skolen for å levere den. Blogginnleggets track hørte jeg mange ganger på mens jeg skrev eksamen, den er fin.
Gikk gjennom min faste "sjekke nettet"-runden min, der jeg blant annet sjekker mail. Der så jeg til min store overraskelse at det er mange kommentarer til bloggen min. Gikk innom bloggen, og da sto det blant annet i kommentarfeltet at jeg hadde vunnet på Namaste sin give away! Jeg må bare si det igjen: WOW! Hadde jeg aldri trodd for å være helt ærlig.
Dette er en av bloggene jeg nylig har besøkt, gjennom en blogg til en annen. Gøy å dra på slike vandringer, og noen ganger er man heldige og finner koselig folk også. Bare digger jenta bak bloggen, for hun skriver på en herlig dialekt, og jeg elsker dialekter! I honestly do! Lever meg sånn inn i det som blir skrevet på dialekt, i motsetning til bokmål. Foretrekker likevel å være litt profesjonell i blogglandia slik at alle forstår hva jeg skriver og man kan jo unngå en hel del misforståelser på den måten. Sjekk bloggen hennes ut da vel, skikkelig retro-farger og mange fine kreative arbeider!
Søndagen gikk mer eller mindre ut på å skrive på hjemmeeksamen min i drama. Med vel gjennomført arbeidskrav i modul1 så håper jeg nå at jeg får en grei karakter på eksamen min slik at modul1 ikke ble helt bortkastet. Har så lite konsentrasjonsevne for tiden at det var helt utrolig at jeg klarte å bli ferdig. Jeg skrev litt, innom nettet, skrev litt til, sjekket til marsvinene, skrev noen setninger, satt på klesvask... sånn gikk det. Var blant annet innom den fine nettbutikken Epla, der folk som driver på med håndtverk kan selge det til folk som vil ha. Kjøpte to ting, og den ene tingen jeg kjøpte var ørepynt med den fine tittelen Engler daler ned i skjul - rampete engleøredobber til snille jenter. Fikk mail på kvelden at betalingen var mottatt og hun skulle sende det i posten idag! Får det med andre ord til uka. Damen som lager disse tingene er skikkelig søt, og du finner produktene hennes her.
Burde ikke ha kjøpt noe siden jeg burde ha spart pengene til jeg drar til Murmansk, men klarte ikke å mostå fristelsen. Led meg ikke inn i fristelsen, jeg klarer fint å gå dit selv. :) Har f.eks et par briller jeg burde ha oppdatert litt, kjøpt en ny pakke med linser... men neida, pynt til ørene det må jeg absolutt ha. Fin trøst om ikke annet. Bildet er tatt fra nettstedet.Siden søndagen ble som den ble glemte jeg pappas bursdag! Tenk det! Han ringte meg liketil for å spørre meg om jeg visste om noe greier hjemme, og jeg kom altså ikke på at han hadde bursdag. Skal ringe han senere og beklage. Sånn kan det gå når man bor alene og er zombie for tiden. Nå: glede meg mer over premien fra give awayen og levere eksamen.
torsdag, oktober 14
Kald postmann
Track: Cold Mailman – Exploding potion of home
Jeg er forelsket i musikk. Av og til blekner forelskelsen litt, det blir litt mer stille. Plutselig oppdager man kjærligheten igjen, i form for nye toner, nye melodier, tekst og tekstur. Bloggtracket denne gangen er fra Cold Mailman, et band fra vakre Bodø. De har gitt ut plate, og Spotify var snill og la ut plata deres der. Jeg skal kjøpe plata, elsker låtene. Exploding potion of home er en vakker låt. Den falt inni hodet mitt, enkelt, vakkert, sårbart. Elsker melodien. Digger introen.
I helga som var så dro jeg på hytta med mamma, gubben og bikkja. Det var mye arbeid der, som resulterte i vond rygg. Heldigvis gått over nå. Hammer og brekkjern er koselig på en lørdags formiddag. Fikk også kjøre bil. Det må sies at jeg ikke har kjørt bil på flere måneder. Det gikk ikke så bra i begynnelsen med tanke på clutch og sånn, men plutselig var det problemet borte. Du vet, når du først har lært deg å sykle så kan du det selv om du ikke sykler på lenge. Slik er det med biler. Hver bil har sitt punkt når det kommer til clutch. Husker ikke hva det heter, men de som kjører bil skjønner hva jeg mener. Jeg kjørte i mørket, mitt mareritt. Det er mørkt, man får litt klaustrofobi siden mørket omfavner en og man ser ikke mye. Jeg klarte det likevel. Stolt.
Hjemmeeksamen går ikke så bra, og heller ikke planen om å legge seg nøyaktig 23.00 ikveld. Tenkte at en god natt søvn ville hjelpe på konsentrasjonen. Nå er klokka mer.
Har så mange tanker. Noen ganger skulle man ønske at noen bare kunne spørre meg hvordan jeg egentlig har det. Og lytte. Respondere. Men nei, alle er for opptatte med sitt. Ikke rart jeg sloss med ulver i drømmene mine. Bjørner også. Med brekkjern, jeg, handysuperwoman. Ikke de eneste dyrene jeg sloss med i drømmene mine. Noen som kan drømmetydning?
Nevnte jeg at vinteren har kommet til Tromsø? Ikke det? Okei, men helt sant.
Jeg er forelsket i musikk. Av og til blekner forelskelsen litt, det blir litt mer stille. Plutselig oppdager man kjærligheten igjen, i form for nye toner, nye melodier, tekst og tekstur. Bloggtracket denne gangen er fra Cold Mailman, et band fra vakre Bodø. De har gitt ut plate, og Spotify var snill og la ut plata deres der. Jeg skal kjøpe plata, elsker låtene. Exploding potion of home er en vakker låt. Den falt inni hodet mitt, enkelt, vakkert, sårbart. Elsker melodien. Digger introen.
I helga som var så dro jeg på hytta med mamma, gubben og bikkja. Det var mye arbeid der, som resulterte i vond rygg. Heldigvis gått over nå. Hammer og brekkjern er koselig på en lørdags formiddag. Fikk også kjøre bil. Det må sies at jeg ikke har kjørt bil på flere måneder. Det gikk ikke så bra i begynnelsen med tanke på clutch og sånn, men plutselig var det problemet borte. Du vet, når du først har lært deg å sykle så kan du det selv om du ikke sykler på lenge. Slik er det med biler. Hver bil har sitt punkt når det kommer til clutch. Husker ikke hva det heter, men de som kjører bil skjønner hva jeg mener. Jeg kjørte i mørket, mitt mareritt. Det er mørkt, man får litt klaustrofobi siden mørket omfavner en og man ser ikke mye. Jeg klarte det likevel. Stolt.
Hjemmeeksamen går ikke så bra, og heller ikke planen om å legge seg nøyaktig 23.00 ikveld. Tenkte at en god natt søvn ville hjelpe på konsentrasjonen. Nå er klokka mer.
Har så mange tanker. Noen ganger skulle man ønske at noen bare kunne spørre meg hvordan jeg egentlig har det. Og lytte. Respondere. Men nei, alle er for opptatte med sitt. Ikke rart jeg sloss med ulver i drømmene mine. Bjørner også. Med brekkjern, jeg, handysuperwoman. Ikke de eneste dyrene jeg sloss med i drømmene mine. Noen som kan drømmetydning?
Nevnte jeg at vinteren har kommet til Tromsø? Ikke det? Okei, men helt sant.
lørdag, oktober 2
Støy
Fy flate... sitter på jobb og en av naboene til han jeg jobber for hører på gammelmanns-musikk! Får litt lyst til å banke personen eller be han skru ned, men samtidig så bor jeg ikke her og da blir det kanskje litt feil. For å si det sånn, jeg hører musikken meget bra inn i stua!
Ellers skal jeg meddele at det er Give Away på Susi and the frog-blogg. Hun har trekning 1.november og gir ut to premier. De er meget fine!
Ellers skal jeg meddele at det er Give Away på Susi and the frog-blogg. Hun har trekning 1.november og gir ut to premier. De er meget fine!
Abonner på:
Innlegg (Atom)