torsdag, februar 17

Mamma, jeg er syk i hodet.

Track: Josh Rouse – Life

Syk, men på hvilken måte? Fysisk? Psykisk? Har ikke peiling. De siste dagene har jeg kastet opp på morgenen og vært kvalm i noen timer etterpå. Brekker meg for ingenting og det hele er kjipt. Blir sliten av å kaste opp og av alle brekningene. Det hele har resultert i å være borte fra praksisskolen i to dager og et par økter, som igjen har ført til skyldfølelse fordi jeg ikke har vært der. Har jo blitt bedre i magen etter halve skoledagen. Har likevel ikke orket å dra på skolen. Gruer meg til å stå opp. Til å kanskje være kvalm og ekkel igjen.

Fortalte mamma om skolesituasjonen. At jeg ikke trives så godt med de jeg studerer med fordi de eksluderer meg. Det føles sånn i alle fall. Noen ganger stemmer min magefølelse. Hun sa ikke stort. Visste ikke hva hun skulle si. Hun sier ofte at hun tilbyr et par ører og en skulder om det er ting jeg vil fortelle. Likevel, når jeg sier til henne at jeg sliter og er deprimert blir det ofte annerledes. Har ingen grunner til å være deprimert ifølge henne. Bor alene og kan komme og gå som jeg vil, en jobb, kjæledyr, familie og snart en utdanning. Har hele livet foran meg. Det er forsåvidt sant, men det er ikke alltid at jeg tenker sånn. Superpositiverosafugl. Hun vil altså lytte og hjelpe, men når jeg forteller så er det ikke grunn til å ha det slik som jeg føler. Hennes barndom var visst verre enn min, og hun burde ha vært dobbelt så mye deprimert enn meg (ut i fra det jeg forsto) men hun tok tak i seg selv og kom seg videre. Vi er forskjellige og takler ting på ulike måter. Det var hun enig i. Fordi hun sier slike ting har jeg ikke særlig lyst til å fortelle mer. F.eks tvangsspisingen. Syns jeg hører henne. "Ikke rart du har lagt på deg sånn da, glem det og slank deg. Det gjorde jeg på din alder. Du har ingenting å være syk for. Slutt med det tullet". Tør ikke fortelle henne om det. Tror på ingen måte at hun vil forstå det nå. Kanskje da hun selv var på min alder, da hun selv var i en sånn posisjon. Men nå... ikke sjans.

Det er tungt. Å ikke kunne fortelle det man har på hjertet og bli møtt med forståelse og toleranse uansett hvor "galt" det måtte være. Psykolog er fortsatt lenge til. Det trenger jeg egentlig ikke, ifølge mamma. Det er jo bare tull. Ikke tro at mammaen min er dust selv om hun ikke forstår meg på dette området. Hun er egentlig en god mor. Bare... litt bestemt og forstår ikke alle perspektiver. Å prate med venner er bare tull, for ingen har tid til meg. Alle er så fryktelig travle. Alle har et liv. Føles som at jeg ikke har et liv, bare for at jeg har tid. At livet skal fylles opp av avtaler og ting og tang, så mye at hverdagen blir et pes. Først da har man et liv. Tror jeg. Bare en påstand riktignok. Marsvinene er ikke noe å prate til/med. Patty tisser på meg og Selma sovner av. Kosestunden med Patty gikk bra idag. Ingen tiss, bare smånapping i fingrene mine. Beklager et veldig rotete avsnitt...

5 kommentarer:

  1. Uff, dette var ikke hyggelig å lese, Rosa Fugl.

    "Ingen grunn til å være deprimert"? Hva er det for no tull?? Depresjoner har da ingenting med jobb/leilgihet/kjæledyr å gjøre?? Man kan ikke sammenligne seg med andre på den måten, du er deg. Og ingen andre enn deg vet hvordan du har det. Har du ingen andre du kan snakke med? Du sier psykolog er lenge til- lenge til neste avtale, eller lenge til du vil oppsøke behandling?

    Uff. Jeg har også vært deprimert, og vet hvor vondt og håpløst det føles. Man TRENGER behandling. Så jeg håper du kan oppsøke en psykolog om du ikke allerede har gjort det.

    God bedring med kvalmen. UFF. Jeg håper du kommer deg i løpet av helgen. Du må ikke finne på å ha dårlig samvittighet for at du går glipp av noen dager, du kan da INGENTING for at du er syk!

    MANGE gode tanker fra meg

    SvarSlett
  2. Ser at du har merket artikkelen med tag: ego, noe jeg er helt uenig i. Dette er som dinosau helt klart gyldig og skal ikke oversees. Det er alvorlig og må behandles, helt enig.

    Jeg har tidligere fortalt deg om Omsorgsskolen og det står jeg fortsatt for, selv om det ville betydd radikale forandringer i hverdagen din.

    Hvis du ikke har prøvd studentrådgivningen, ville jeg gått dit mens du venter på psykolog. Det er et gratis tilbud for studenter, men det kjente du sikkert til.

    Prøv dessuten å les litt i evangeliene og la alt deg Jesus sa om håp og framtid fylle deg opp litt.

    SvarSlett
  3. Det er du som vet hva du føler....dette burde du snakke med en objektiv person, som ser dette fra et medisinsk ståsted. De kan gi deg råd om hva du kan, burde eller har krav på av disponibel hjelp. Man må ikke være "gal"(fordom skit) for å gå til psykolog. I så fall er jeg rivgal som har gjort det i over 11 år.
    Føler du at du trenger hjelp til å mestre situasjoner, skal du selvfølgelig få hjelp til det, uansett hva moren din måtte mene. Det er ingen mal på livet, alle er forskjellige og føler og mestrer forskjellig. Ta å prat med noen andre enn mora de du snuppa!!

    SvarSlett
  4. Dinosau: Har ingen andre å prate med. Psykolog er lenge til med tanke på at jeg får time eller utredning først i utgangen av april. I mellomtiden har jeg vært hos studentrådgivningen men psykologen der ble plutselig sykemeldt og har ikke tatt kontakt siden.
    Ble slutt på kvalmen, og siden ingenting skjedde lørdagsmorgenen tenker jeg at jeg har vært utsatt for psykisk stress. Har gruet meg til å dra på praksisskolen pga de andre studentene. Trolig det som var årsaken. Takk for de gode tankene, trenger de sårt. :)

    Ørjan, er ikke riktig innstilt på omsorgsskolen. Vet den finnes men må få se hva Tromsø kan by på først. Å flytte til Vennesla er litt vanskelig akkurat nå, spesielt når jeg faktisk ser frem til neste semester i studiet. Ny klasse, bare musikk-fag og ikke minst det å snart være ferdig-utdannet. Omsorgsskolen kan jeg ta etter endt utdannelse.

    Happy Lia´s, har ikke så veldig mange andre å prate med for tiden, så forsøkte moren min. Får bare vente på psykolog. Skal ta kontakt med studentrådgivningen neste uke og be om en time hos en annen psykolog, for jeg trenger det nå. Så bra å høre at livet ikke har noen mal. :)

    SvarSlett
  5. Lykke til med studenrådgivning, håper de kan komme med en løsning for deg.

    Mange flere gode tanker din vei.

    SvarSlett

Takk for din kommentar:)

Spørsmål du måtte stille eller respons på din kommentar besvares her på min blogg under det innlegget du kommenterer. Bare sånn at du vet det:) Velkommen tilbake! :D