Just awesome♥

Track: Ellie Goulding – The Writer

Bursdagsfeiringen min på torsdagen var awesome! ♥ Dro til konsertlokalet alene, og var blitt litt kø allerede før innslipp. Kom meg inn, hang fra meg jakken og vandret litt rundt. Kjøpte meg en drink og satt med noen jeg har jobbet med før og hilste på noen nye. Så flere kjente i lokalet og ble overrasket, så jeg gikk ned til scenen hvor en venn sto. Der fikk jeg hilst på flere nye folk, og jeg gjorde det lurt i å gå dit så tidlig for folk kom og stilte seg opp rundt scenen. Konserten startet omsider og jeg sto helt fremst! Det skulle jeg angre på senere, men før det så nøt jeg konserten og sang med (som så mange andre). Ble varm i ♥ mitt når favoritten i Kråkesølv sang. Var helt fantastisk følelse av å stå der på min egen bursdag. Folk begynte å presse på mot slutten og de hoppet i takt med musikken. Bandet tok helt av mot slutten, faktisk så mye at mikrofonstativet falt ned på hodet mitt... var det jeg mente med anger. Det gikk fint med meg, men verre for venninnen bak meg som fikk mikrofonen rett på nesen. Kråkesølv leverte og alle storkoste seg:)

Etter konserten solgte bandet merchandice, og en venninne av meg sto sammen med bandet for å passe på (hun var på jobb). Gikk dit for å få signert cd-plata, og venninnen min sendte meg slengkyss og ropte "gratulerer med dagen!!". Andre folk så på meg og gratulerte meg med dagen. Jeg fikk bursdagsklemmer fra slitne Kråkesølv-gutter, signaturer på cd-plata og siden jeg hadde bursdag fikk jeg lov å være med backstage! Var helt fantastisk! Fikk pratet litt med alle i bandet, men de fleste guttene hadde drukket litt øl og vin etterpå og var heller interessert i det å sitte med andre som drakk. Siden jeg skulle på skolen bare timer etterpå valgte jeg å ikke drikke. Fikk likevel pratet litt med andre folk. Likte spesielt godt samtalen jeg hadde med en kar i bandet (han var sliten etter konserten og valgte å ta det rolig) om musikk, drømmer, Nordland og andre fine ting. Skikkelig hyggelig kar. De andre synes jeg ikke er så kule lengre fordi de virket litt overlegen, men kan også være at jeg har dyrket de på rosa skyer av musikk og tenkt at alle var fantastiske. Likevel, de er alle flinke musikere, det er det ingen tvil om. Er glad for at jeg dro på konsert og fikk oppleve alt dette! :D Bursdagsdrømmen gikk i oppfyllelse!

Planer for uken er å dra på middag til en venninne imorgen, og på onsdag mellom skole og korøving blir det kafé med en annen venninne. Hun har forresten nylig hatt bursdag, men hun har ikke fått noe bursdagsgave enda. Ting har gått i ett. Noen som har forslag til fin gave som f.eks kan lages og ikke koster så mye? Hun fikk et perlesmykke i julegave, er det da kleint å gi henne et armbånd? :)

I´m a fucking queen og jeg har snart bursdag!

Track: Kråkesølv – Waldemar
Sitter her og mimrer. Ligger langflat i sofaen med macWilly på fanget. Min lille godgutt, vinduet til hele verden. Vi hører musikk på spotify.
I morgen har jeg nemlig bursdag og ville finne noe musikk som passet for anledningen. Siden jeg og Mozart ble født på samme dato hadde jeg lyst å finne noe Mozart-musikk. Han er en av mine forbilder innenfor musikk. Fant noe klarinettmusikk han har komponert. Fantastisk! Jeg mimrer tilbake til tiden da jeg var dugelig god til å spille klarinett. Da hørtes jeg litt sånn ut (trykk her), og det var en fin tid. På den tiden gikk jeg på musikklinja og øvde nesten hver dag og hadde klarinettimer en eller to ganger i uka. Da jeg gikk ut av musikklinja måtte jeg øve mer på teknikk i fingrene (det skal litt kontroll og hurtighet til for å være skikkelig god) samt bare litt generelt teknikk. Det har jeg jo ikke gjort. Jeg har latt meg selv forfalle. Var utrolig fint på den tiden selv om det ikke føltes slik da. Musikk hele dagen, synge i kor, spille i storband, spille i orkester, hørelære, høre på de andre flinke musikerene, arrangering og komponering... savner den tiden. Det verket som jeg har linket til har jeg faktisk spilt selv.

Som vanlig tittet jeg i postkassen min, tenkte at det bare lå reklame der. Helt nederst lå en konvolutt med navnet mitt på. Tenkte at det kanskje var noe jeg hadde bestilt fra nettet men samtidig var det litt for tidlig å få det nå. Kastet meg over konvolutten og ble paff da jeg åpnet den. Selveste Namaste hadde gitt meg denne. Helt fantastisk! Hun følte at jeg trengte den, og det gjør jeg iblant. En påminnelse. Queen of fucking everything. Tusen takk!

Har blitt litt paff generelt denne uka. Støtte, tips, gode ord på kommentarene fra folk. Slik vokser jeg på, inni hjertet mitt. Hadde ikke forestilt meg at folk var så hyggelige og greie. Det er nemlig ikke alltid at folk er det, det opplever jo alle iblant.
Har hatt kjempevondt i hodet mitt idag. Kroppen har vært vond og ekkel. Fikk lov å droppe et møte på praksisskolen og dra hjem. Det var det beste jeg hadde gjort. Kom hjem, stjal Selma fra buret, satt henne på skulderen, skar opp paprika og la meg i sofaen med Selma på brystkassa. Hun spiste paprika og koste seg. Jeg holdte på å sovne. Klorte meg i trynet gjorde hun forresten også. Snille marsvinet. Gikk og la meg i senga på et rom uten varme. Sovnet i frossen tilstand men våknet to timer senere i varm tilstand og en hodepine som nesten var borte.

I morgen blir det feiring. Blir hele 23 år. Skal som nevnt tidligere på Kråkesølv-konsert. Satser på at formen er bedre. Uansett så skal jeg på den konserten. Kan forresten være at dette bloggtracket er blitt gjentatt. Det bryr jeg meg ikke noe om, for sangen er veldig fin. Har drømt om å få synge den med bandet. Sukk. Drømmer er fine å ha.

Prioriteringer...

Track: Saybia – Come On Closer

Hva er det første du gjør når du kommer hjem fra en lang dag med skole eller jobb og kafébesøk? Slenger du deg ned på sofaen og skrur på tv´n og sjekker ansiktsboka? Var det jeg følte for å gjøre aller mest siden jeg var totalt utslitt etter lang dag på ungd.skolen og deretter et koselig kafébesøk med en venninne. Neida... rekkefølgen var:
- sette på en maskin med klær
- sette matvarer på plass
- kutte opp grønn paprika og gi til Patty og Selma
- ta oppvasken
- vaske benken
- sortere søppel
- skrive klagemail til elkjip (jepp!) og posten
- lage kveldsmat
Then, relaxing...

Nå må jeg bare henge opp klærne, føre fravær på elever som ikke møtte opp til timen min idag, mate marsvinene (som forresten spiser konstant og maser om mat konstant), gjøre meg klar for sengen og så slenge hodet mitt på min gigantiske pute.
Nevnte jeg forresten at jeg er slepphendt og klumsete idag? Har mistet mobiltelefonen min på gulvet hvertfall 3 ganger idag. Stakkars elektroniske kretser, eller noe sånt. Kan ikke være sunt for telefonen å miste den i gulvet fra sofahøyde.

Forresten, hva gjør man når man har melk som gikk ut dagen før, ferdig-grillet kylling, grønnsaker og en hel dæsj med potetmos? Jo, man lager potetmosgrateng-greie med grønnsaker og kylling og litt ost på toppen. Smakte helt greit som en kombinert middag og kveldsmat. Ble masse igjen, så da har jeg middag til imorgen. La potetmos med grønnsaker (kokte grønnsaker først og blandet i potetmos for å slippe mer oppvask) på bunnen, kylling og så potetmos igjen før jeg dekket på med ost. Litt i ovnen og vips. Ikke så mye oppvask heller fordi man bruker en ildfast form og en kasserolle og plastskje. Supert for en som person som ikke liker å ta oppvask.



Må bare dele en siste ting. Bussturer kan være kjedelige, spesielt om de er lange eller når man er trøtt. Har for øvrig skrevet om bussturer før i tidligere blogginnlegg. I dag fant jeg ut at jeg skulle se på trærne. Alle trær var dekket med hvit, fin snø og lyssatt av gatelysene i vintermørket. Er ikke så lyst halv ni på morgenen. I morgen tenkte jeg at jeg skulle fokusere på lyset. Alle mulige plasser gatelyset treffer snøen, kriker og kroker på samme ruta. Jeg har enda 5 uker igjen med praksis, noe som gjør at jeg kan gå lei. Da er det fint at man kan fokusere på én ting og se hva slags fine ting som dukker opp. Er kanskje rar, men det er bare sånn jeg er.
Bildet liknet litt på utsikten jeg hadde fra bussen idag. Snø på trærne, snø på bakken, snø på biler. Sukk. Googlet bildet jeg. :)

Første uke i praksis

Track: Lano Places – Isolation Street

Nå er første uke i praksis, av totalt seks uker, snart gjennomført. Trodde det skulle være kjempeskummelt å være i en ungdomsskole, but it´s not! Klart, noen av de guttene er litt tøffe av seg og nesten to meter høy og jentene ser rart på deg fordi du er en lærerstudent, men det går bra når de er i klasserommet. Da først kan du vise hvem som er sjefen, samt at det er gøy å se at de lærer noe. Elevene har vært så flinke i stortsett alle fagene vi har hatt de, men spesielt i faget mat og helse og kroppsøving. I ene klassen danset til og med guttene linedance, noe to av mine medstudenter hadde laget opplegg til. Var så gøy å se på. Neste uke blir spennende, for da har jeg undervisning i kroppsøving, og jeg kan om jeg vil bare ha (drama)leker. Har allerede et par leker i hodet mitt.

Tirsdagen møtte jeg noen venninner ute på en pizza-plass, og to av de kom fra Fredrikstad. Ene venninnen min hadde med seg babyen sin, og han har vokst sånn siden sist. Fikk bursdagsgaver (litt tidlig siden jeg ikke har bursdag før i neste uke da) hos henne og søsteren. Fikk to morsomme bøker, den ene handler om en gammel mann og en gutt og boken er skrevet på dialekt. Må bare få tid til å lese bøker igjen, annet enn pensum vel og merke.

Har fått meg briller forresten. Eller, oppdatert til nyere briller. Ble litt spenstige farger siden ene brillen er rosa/lilla og det andre er mørkelilla eller noe. Mer nøytralt men likevel farger på. Bruker til vanlig linser. Det er greit å kunne variere litt og samtidig faktisk se verdenen, fordi de gamle brillene ble sist oppdatert for tre år siden. Nå kan jeg slappe av i øynene på kvelden, tørre linser er ikke særlig kos på kveldstid.
I morgen skal jeg forresten fjerne stingene etter føflekkfjerningen. Det blir godt, for det klør noe sinnsykt. Vært flink å ikke klø direkte på stingene. Hardt å ikke klø like mye tilbake.

Det siste innlegget var litt vanskelig å skrive. Brukte veldig lang tid på å skrive det, men litt fordi jeg var på jobb samtidig. Mange tanker dukket opp etter hvert mens jeg skrev og det hele ballet bare på seg. Det er litt godt å ha fått ut det jeg skrev om sist, for jeg har jo fått sagt det på én måte. Den beste måten som funker for meg. Gjennom ord. Takker forresten for de som har gitt meg kommentarer på innlegget. Det var ikke forventet siden det er et litt vanskelig tema for de fleste. Bare de som leser bloggen min vet om dette. Ingen andre. Litt greit, samtidig som det hadde vært greit at de visste om det. Vet ikke om jeg ville blitt mer avslappet eller mer stresset. Kanskje derfor jeg er stille om det. Nå når jeg er i praksis er det vanskelig å spise lunsj og sånn, føler at alle følger med på hva jeg spiser. Høyst sannsynlig bare inni hodet mitt. Likevel. Blir stresset av å spise i et rom med så mange andre. Spiser ikke så mye når jeg er med andre, og jeg tenker mye på det. Når jeg drar fra skolen er jeg alltid sulten, magen rumler og bråker og det gjør vondt i magen. Positivt å spise mindre, men kanskje ikke så drastisk som dette. Et par tynne knekkebrød på mange timer. Føles fint å kunne skrive ned sånt. Nå som noen vet om dette.

Patty og Selma er for tiden veldig masete. De roper etter mat hver gang jeg reiser meg fra sofaen. De mangler ikke akkurat mat da, men de liker vel å rope etter mat. Sier noen gang til de at de ikke er marsvin, heller masesvin. Søte dummingene mine:)

Tvang

Tvangsspising. Tenk å kalle noe for det. I det hele tatt alle typer spiseproblemer, eller forstyrrelser som det egentlig heter. Det skal ties ihjel, det er flaut, ille og man er ikke normal.
Wikipedia sier dette om tvangsspising:

En tvangsspiser spiser mye mat uten å egentlig være sulten. Dette antar man gjøres for å dekke over andre behov hun/han ikke får dekket som ved for eksempel trøstespising. Noen har spiseorgier flere ganger i uka, noen småspiser hele tiden, mens noen igjen spiser svært mye i en periode, for så å faste i en like lang periode. Tvangsspising har så langt ikke fått plass som selvstendig diagnose i offisielle diagnosesystem.

Uansett hvordan type spiseforstyrrelse man har så er det noe som ligger under. Noe som utløser det hele. For min del så er det mange tanker, stress, noen ganger angst, tidligere selvskading, men aller mest depresjoner (i ulike bølgedaler) som har utløst det.

Nå for tiden er jeg sykelig opptatt av hvordan jeg ser ut. Jeg er gigantstor. I følge bmi-kalkulatorer er jeg dødelig overvektig, kanskje jeg egentlig skulle vært død. Jeg er en smule gal, for jeg ler når jeg ser folk som er på min egen størrelse. Tenker at de er så stor at de ikke får plass noen steder, og så er jeg der selv. Da tenker jeg ikke bare på plass i sin fysiske stand, men også i samfunnet. Ler litt når jeg ser tykkfalne barn også, for så bli litt trist. Trist fordi ingen hjelper de, eller forstår de, eller vil forstå. Det har nemlig vært slik for meg. Ingen ville forstå galskapen eller hjelpe meg da jeg begynte å legge på meg som barn. Mamma hadde akkurat giftet seg med en mann jeg ikke tålte trynet av, og hun fikk barn med han. Var vel kanskje sju år da jeg begynte å spise som en trøst. Så har det bare ballet på seg. Fra et lite snøfnugg, en snøkule som ruller ned en bakke og bli en kjempestor snødame.

Jeg forsto ikke det når mamma sa at jeg måtte slutte å spise så mye. Hun ble opptatt av hva jeg spiste og når. Jeg lukket meg inne i mitt eget sinn, noe som førte til mobbing på skolen. Hjemme mobbet stefaren meg. Jeg la på meg mye, så det selv, men ville vel ikke innrømme det. Hvor mye forstår man egentlig av sånt når man er 8-9 år? Maten gjorde meg aldri noe vondt. Det ble en trøst. Etter hvert som jeg la på meg fikk stefar for seg at det var greit å plage meg. Slå meg. Utnytte meg. Heldigvis har det aldri vært noe seksuelt i bildet. Utnyttingen kunne foregå av den art at jeg måtte gjøre ulike tjenester, f.eks hente røykpakken, hente ved og slike ting, og gjorde jeg ikke det fikk jeg bank. Normalt ville nok et barn gjort dette for å glede sin far og mor, men blir litt annerledes når det er tvang i bildet. Mamma visste om dette, selv om det var verst når hun ikke var der. Hun gjorde ikke noe. Bare gråt noen ganger og lovte meg at ting skulle bli bedre. Ting ble aldri bedre før jeg flyttet hjemmefra i en alder av 17.
Litt bedre om ikke annet.

Selvskading ble et nytt element i min hverdag, og jeg tenker av og til den dag i dag at det ville vært godt å bare skadet meg selv enn å spise som trøst. Er flink som ikke gjør noe av det, og nå har jeg dessuten dekket armene med tattoveringer slik at jeg ikke skal ødelegge de, om jeg skulle være så drastisk som å skade meg selv. Er sikker pingle-selvskader som bare har brukt armene mine, men det gjør vondt andre steder. Armene var nesten behagelig. Tenk å si noe sånt...
Senest i dag tenkte jeg at det ville vært bedre om jeg var død. Truffet av noe hardt. Momentant. Død. Havnet i en ulykke eller noe og bare svunnet hen. De tankene har jeg hatt siden jeg var 11 år. Husker det ganske godt egentlig. Dette med tall og hendelser.

Hver gang jeg spiser blir jeg kvalm etterpå. Tenk, at jeg spiste så mye, eller så lite, eller bare i det hele tatt spiste. Tilfredsstillelse av sult, en konstant sult i en mage som har blitt vant med å spise noe hele tiden. Har vært flink i det siste å ikke spist noe hele tiden, men det blir likevel nok til å bli kalt for småspising. Ikke trener jeg heller. Sofagris. Feit, småspisende, kvalm sofagris. Det er ikke så enkelt å gjøre noe med det når man mangler motivasjon eller lyst.

Noen ganger tenker jeg at jeg heller ville hatt anoreksi istedenfor tvangsspising som en spiseforstyrrelse. Da ville jeg i det minste vært tynn. Det er vondt uansett hva slags spiseforstyrrelser man har. Egentlig vil jeg bare være normalvektig, ikke ha noen form for psykiske problemer, rett og slett frisk i kropp og sinn. Folk kan si hva de vil, men man forstår ikke helt og fullt hva som er greia før man har følt det på kroppen eller sett det på nært hold. Har hørt at jeg kan jo bare slanke meg. Kan begynne å trene. Spise mindre og ofte, spise mer og mindre, gå til legen og få tabletter, dietter, kurer... Ikke alt funker på alle. For noen funker dietter, for andre bare å spise sunnere, andre igjen må legge om hele livsstilen sin. Kropper er så forskjellige og det finnes ikke én fasit.

Noe av det verste med å være feit, rett og slett styggfeit, er at folk antar at det er greit å se ned på en. Mange har trodd at jeg er evneveik. Ikke fordi jeg har utrykket meg på den måten, men de har sett på meg og trodd det. Synet kan bedra sinnet. Noen ganger later jeg som om jeg er evneveik også, bare for å slippe unna hele seansen med å overbevise de det motsatte. Tar på av krefter å overbevise folk som allerede har dannet seg et bilde. Som det sto i en av nettsidene jeg leste på for å finne ut mer om tvangsspising, så må man leke litt detektiv for å finne ut hvorfor ting har blitt som de er. Tenk at noe som skjedde for lenge siden berører meg fremdeles. Alt man gjør kan gjøre inntrykk i lang tid etterpå.

Another give away

Track: Avril Lavigne – What The Hell

Da har jeg fornyet meg litt her på bloggen. Byttet ut nicket Prinsesse Rose med En rosa fugl. Mange som kaller seg for prinsesse(r) her inne i blogglandia, selv om alle vet at jeg er den eneste ekte prinsessa, hehe. Jeg er fremdeles den samme, bare nytt nick. Byttet ut animefiguren med en rosa fugl etter et lite google-søk.

Presenterer dere for en ny give away, prøver igjen og håper denne gangen på hvertfall 30 unike personer som vil ha lodd. Når andre klarer det så burde jeg også få det til, men da trenger jeg hjelp fra alle som tar lodd med å gi reklame! I trust you guys:)

Premien blir en duftpose fra Kremmerhuset som lukter lavendel, et smykke i perler etter eget fargeønske (blå, hvit, grønn eller rød/oransje) og lengde (kort smykke eller langt) og en liten overraskelse! Legger ut bilder av fargene etter hvert samt av duftposen. Kanskje det blir imorgen etter jobb.

Får jeg 50 unike kommentarer så blir det trukket en trøstepremie.


Reglene er som følger:

1 lodd for kommentar
1 lodd for å linke dette innlegget til din blogg (bruk gjerne bildet ovenfor)
1 lodd for å bli fast følger/allerede være det
1 lodd for å ha meg i din bloggrull
Totalt er det snakk om 4 lodd, og det øker sjansene dine helt sinnsykt til å vinne! ;)
Skriv på kommentaren hvor mange lodd du tar.

Personer uten blogg er velkommen til å delta i give awayen, men da må epost-adresse legges ved slik at jeg kan ta kontakt:) Anonyme personer uten epost-adresse blir ikke med i trekningen med andre ord.

Trekning 15.februar. En helt vanlig tirsdag kan bli en awesome tirsdag.

Spre det glade budskap! Er glad for all respons, om det bare er 50 personer med 1 lodd hver eller 30 med 4 lodd.

Bildet som er brukt som give away-reklame er faktisk tatt av meg selv. Tatt på nyttårsaften. Ett av de få gode bildene av hvertfall hundre bilder tatt den kvelden. :)

Åtte sting

Track: Lady & Bird – Inside

Tittelen er kanskje skremmende, men neida, det er ikke ille. Vært hos legen for å fjerne en føflekk. Det gikk kjempebra, og legen syntes jeg var kjempeflink. Hun var så imponert over meg at hun sa det opptil flere ganger. Bedøvelsen var ok å få stukket (aldri vært redd for nålestikk), og selv om jeg av og til kjente at hun skar i meg så skrek jeg aldri. Verre å bli ordentlig bitt av Selma, for å si det slik. Tror hun er lett å imponere, legen altså. Den koseligste legen jeg har vært hos, så det blir dumt når hennes vikariat er over. Fikk tilsammen åtte sting. Nå klør det, men har vært flink pike og ikke klødd på stingene. :)
Ellers så er jeg sliten, men samtidig i litt bedre humør for tiden. Vil bare sove hele tiden. Det hjelper ikke på at praksis er en uke unna selv om jeg gleder meg til det. Før praksisk må man skrive forventningslogg til øvingslærer, noe jeg hadde glemt helt av, og så må jeg finne fram tidligere praksisrapporter. I praksis vil jeg ikke få muligheten til å sove lenge om morgenen, og noen helger blir jeg å jobbe i tillegg så det blir lite tid til å få slappet av. Er litt bekymret for at jeg skal bli zombie igjen.

Noen ganger tenker jeg at jeg aldri skulle begynt på skole, aldri begynt å jobbe. At jeg bare kunne vært hjemme og gjort ingenting. Det er godt å gjøre ingenting iblant, men samtidig så ville det sikkert blitt gruelig kjedelig i lengden. Det er kanskje like greit å gjøre som man gjør idag, student og deltidsjobb. Ting hadde kanskje vært lettere uten deltidsjobben for min del, både fordi jeg ikke synes den er spennende mer og fordi den ikke gir meg nok penger. Jeg må jobbe for å kunne bo der jeg bor nå. Har ingen andre muligheter siden lånekassen ikke har hevet pengesummen for stipend og lån på mange år. Det er skikkelig dumt siden det er dyrt å bo i byen min. Alt jeg får går bort til bare husleie og strøm. Selv med billigere alternativer, måtte jeg hatt en jobb. Å bo på elevhjem med mange andre studenter er uaktuelt. Her får jeg være for meg selv når jeg ønsker det. I et kollektiv er man påtvunget å være sosial. Det er nok slik for alle, at noen dager driter man i andre og i det sosiale livet. Man trenger litt tid for seg selv. Jeg har det slik ofte.

Fikk penger fra lånekassen, den fine summen man får i starten av hvert semester. Har bestilt meg en ny tv. Er lei å ha store kassetv-er som går i stykker etter noen mnd. Den forrige tv-en fikk blå skjerm når jeg så på den. Den før der igjen sa "poff", og døde. Nå var det på tide med en nyere tv som jeg kan ha i mange år. Blir å gå fra den lille reisetv-en til broren min på 14" til en ny tv på 40"... awesome! Kjøpt meg nye vintersko. De kostet kr 799, og jeg synes det er kjempedyrt for et par sko. Forhåpentligvis holder de lenge slik at jeg kan bruke de neste vinter også. Håret er nyfarget, skal fikse meg billige briller slik at jeg ikke alltid er avhengig av linsene for å kunne se (greit å kunne våkne først før man tar på seg linser, og samtidig se mens man venter på å våkne). Til sist har jeg anskaffet billetter til årets fineste konsert, nemlig Kråkesølv! Studentpris er veldig fint. Skal ikke bruke mer penger nå. Føler at jeg har brukt penger på mange viktige ting. Sko, tv, hår, syn, konsert og ja, et par klær på salg. Har heldigvis litt penger igjen, og de har jeg tenkt å fordele utover semesteret. Har litt lyst å prøve meg på å male med oljemaling, men det er sikkert dyrt. Ikke det at jeg ikke har råd til det, handler vel mer om å prioritere.

I går på skolen bakte vi marmorkake og stekte flatbrød. Enkel oppskrift på flatbrødene, var imponert. Å bake ut leiver til å bli flatbrød er samme greia som du gjør med lefser. Man skal kunne se bordet før man hiver det på takka. Det er sykt vanskelig, for er bare et lite feiltrinn til så er det hull i deigen. Fikk det bare nesten til.
Jeg er ikke så glad i kaker og ville egentlig ikke lage kake. Tenkte bare på hvordan jeg skulle bli kvitt kaka uten å måtte tvinge den i meg, eventuelt kaste hele dritten. Da kom jeg på at det bor et vennepar nedfor skolen, men tenkte ikke på å ringe de siden bussen gikk hjemover. Spaserte ned til bussen, og så at gubben i paret var på sykkelen og ønsket meg et godt nyttår. Spurte hva planen hans var nå, og sa jeg hadde nybakt kake, om han ville ha. Han tenkte seg om, og sa at det ville han gjerne ha. Fruen kom hjem etter en liten stund, og hun fikk også kake. Begge syntes den var kjempegod, mens jeg bare syntes den smakte helt okei. Sa de kunne få resten av kaka når jeg gikk, og det ville i alle fall gubben veldig gjerne ha. Kvitt marmorkaken! Så var det flatbrødene...

Insomnia

Track: Alanis Morissette – Not As We

Dette er en av mange netter jeg fortsatt er våken så sent. Hvor jeg legger meg sent, bruker timer på å sovne. Ligger i senga, kjenner at jeg er trøtt. Lukker igjen øynene. Snur meg. Skifter stillinger. Rister på puta. Dyna. Har vært sliten siden jeg sto opp sist. Ikke sovet på dagen fordi jeg ville bli skikkelig trett til jeg tenkte jeg burde ha lagt meg. Halv tolv var et passende klokkeslett, om jeg var trett vel og merke. Nå nærmer klokken seg to med stormskritt. Fortsatt ikke trett. Bare sliten. Søkte opp søvnløshet på nettet og fant noen fine tips. Skal benytte meg av de. Hvis ikke, sliter jeg. Døgnrytmen. Gleder meg ikke til jeg faktisk må stå tidlig opp.

Her om dagen skulle jeg faktisk stå tidlig opp. Eller, senest halv ni tenkte jeg siden jeg måtte dusje. Det er kanskje sent for de fleste. La meg halv to, for da var jeg trett. Hunden la seg i senga sammen med meg. Hun lå pent i fotenden. Brukte lang tid på å sovne. Telte ikke minuttene. Lot være å se på klokken. Våknet da mamma sto opp. Hun står opp litt etter klokken 05 fordi hun skal tidlig på jobb. Hunden løp til mamma og kom ikke tilbake til meg før broren min var stått opp. I mellomtiden lå jeg våken. Husker ikke hva jeg tenkte på. Lydene var ikke så ille. Hadde lett klart å sove over det om jeg var ordentlig trett. Hunden la seg i fotenden igjen, og jeg sovnet. Halvannen time søvn fikk jeg, før jeg måtte stå opp. Det ble med andre ord ikke mye søvn den natten.

Det har vært sånn ei stund. Like før jul. Søvnløshet. Håper dette bare er for en liten periode. Kan fint slutte nå. Dette er ikke gøy. Bør vel ikke grue meg til torsdagen. Da er det skole, tidlig opp. But I do. Dette er nok et resultat på alle tankene. What goes around, comes around. I det minste er Patty og Selma våkne med meg, er ikke alene. Har sikkert ødelagt deres døgnrytme nå, siden jeg har lagt meg sent i det siste. Ikke at de sover når jeg sover, men tenker på lyset. Sånn kan det gå...