Track: Niko Valkeapää – Doiddán Calmmiid (I Rinse My Eyes In Beauty)
Det har vært en travel uke. Så travel at jeg ikke har hatt tid til å tenke særlig på bloggen. Å komme rett fra Russland fredagsnatten og så dra på jobb søndagen var ikke særlig bra for kroppen. Skulket de to første timene på skolen slik at jeg kunne slappe av litt først. Siden har det gått i ett med øving til fremføringen i drama-faget om renessanse og barokk. Teaterhistorie er i og for seg litt interessant, og det har vært noen flotte fremføringer. Er bare litt lei nå, alt som heter teaterhistorie. Selv fikk jeg plutselig scene-frykt og fikk totalt blackout på starten. Ikke særlig bra. Skylder på stresset. Onsdagen var jeg sammen med ei venninne i mange timer, og det var skikkelig koselig. Glemte dessverre manuset til dramafremføringen på universitetet, noe jeg ikke oppdaget før jeg var kommet hjem lenge etter at kantina var stengt. Hadde også øving med koret, og det var ei bra øving. Mannskoret i Tromsø var også der, og verket Lay a Garland av Pearsall var helt fantastisk å være med på. Åtte-stemt, tenk det!
Har hatt det rotete hjemme hos meg nå i en hel uke. Sånn type skikkelig rot. Vet mamma ville blitt sinna om hun så det, men samtidig så har hun ikke noe med det fordi dette er mitt hjem. Kofferten ligger fremdels åpen, bare rukket en av to nødvendige klesvasker fra reisen og litt til, oppvasken tok jeg igår halv tolv på kvelden, ikke støvsugd selv om gulvet ser skikkelig skittent ut... lista er lang. Føles ikke bra ut, blir sliten av tanken. Faktisk så sliten at jeg er sliten. Igjen. Ser for meg enda en periode der jeg er helt zombie i kroppen og i hodet. Det har vært fint i to uker. To fine uker med opphold fra zombie-tilstanden. Om, man ser bort i fra det å sovne på sofaen sånn helt plutselig, selv i oppreist tilstand...
Har begynt på en ny sangtekst. Det tar tid. Inspirasjonen lar seg vente, og når den kommer er den ikke her lenge. Selvsagt er den på norsk. Det er utrolig vanskelig å skrive sanger på norsk. Har faktisk lekt meg med melodi og akkorder. Er plutselig blitt usikker på om akkordene i refrenget passer inn i stemningen. Skulle vært flinkere på gitar. Kanskje jeg tar meg en tur på nærmeste piano, én dag.
Er blitt forelsket igjen. I musikk. The only thing in the world that´s safe. Always. En stemme, fantastisk stemme. Gleder meg sinnsykt til den nye plata til Kråkesølv. Mandag 22.november. Det har gått alt for lang tid. For de som lurer på stemmen, gå på spotify og hør på denne låta. Ja, mannestemmen. Sukk. Tror plata er bra. Liker i alle fall følelsen av forelskelse, og tryggheten i det at man ikke blir dumpet. Musikken er der for meg, og jeg for den. Absolutt herlig.
Egentlig en bra uke, til tross stresset. Neste uke ser bedre ut. Mer blogging kanskje.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Takk for din kommentar:)
Spørsmål du måtte stille eller respons på din kommentar besvares her på min blogg under det innlegget du kommenterer. Bare sånn at du vet det:) Velkommen tilbake! :D