Mandag, tirsdag...

Mandag var jeg på jobbintervju (type sommerjobb), og etterpå gikk jeg fra min mulig kommende arbeidsplass bort til Sylvia.
En liten stund etter at jeg ankom stedet, satt vi oss i solen. Jeg tenkte selvsagt ikke på solkrem, så jeg ble solbrent. Det svir. Men jeg beskyttet tattoveringen min, og det er det viktigste.
Idag fikk jeg solkrem hos mamma, og tips om at jeg bør kjøpe sunblock for å smøre over tattoveringen. Det skal jeg gjøre, for et tattovering har man hele sitt liv.
Vi grillet senere, og jeg prøvde meg på dere trampoline. For å sitere Sebastian, ungen, "nu vet æ ka du blir å gjøre mens vi e borte!"... gøy!

Her er et bilde av utsikten jeg hadde i begynnelsen av solingen... de har rot i hagen pga småbarn som naboer, hehe.


Etter en stund i sol, fløy det et jagerfly eller noe, over himmelen. Dette laget en lang stripe, som Sylvia mente så ut som skyer. Forklarte henne at det ikke var skyer, men dette oppsto pga de forskjellige sfærene og drivstoffet. Hun smilte, men tror hun heller likte tanken på at det var skyer.




Dette er et bilde jeg tok en dag jeg satt og ventet på bussen, for da skulle jeg også bort til Sylvia. Litt mindre sol og mer skyer, men likevel en fin utsikt.



Om noen dager skal jeg passe katt, i tre uker. Det blir spennende, og rart, for jeg blir å bo i Sylvias leilighet. Skummelt å være alene i noen andres leilighet. Men jeg blir jo ikke alene, lille Nusse er jo der.


Idag var jeg hos Sofie og grillet, og traff nye og koselige mennesker. Fin måte å "feire" st.hans på.. ikke akkurat grillvær straks sola forsvant, men kos.

Kake!

I dag var jeg på Aunegården med Siri. Hun er en gammel skolevenninne, nå oppgradert til venninne. Hun elsker å shoppe, volleyball og shopping. Nevnte jeg shopping? Rent luksusdyr.
Hun ville treffe meg, og spandere et kakestykke på dyre Aunegården. Jeg sa selvsagt ikke nei takk. Noen timer med Siri har alltid noe for seg, selv om hun prater mye om volleyball. What ever makes her happy :) Smart jente. Derfor valgte hun et kakestykke med sitronfromasj og marengs. Hun spiser alltid marengsen til sist.





Jeg derimot valgte et kakestykke med pynt på. Vet ikke hvilken frukt som har hår på seg, men det fulgte også med en stk blåbær. Trippel sjokoladekake-greie med nøttebunn-greie. Hvit sjokolade øverst, så et lag med lys sjokolade, og så mørk sjokolade etterfulgt av nøttebunn-greia.
Vaniljesaus ved siden av på både sitron-kaken og min kake. :)


NAM!

Husvert vs leietaker!

Her kommer det følgende påstander jeg mener er tidsriktige for dagens samfunn. Er du ikke enig i det du leser, er det bare å legge igjen en kommentar.

Som husvert, eller utleier som det også kalles, kan man forlange den prisen man selv vil ha, men bør være i takt med markedsprisen på hybler/leiligheter når det kommer til utleie.
De aller fleste vet å ta seg god råd, og senker sjeldent på ønsket husleie fordi de mener selv at dette er jo akseptabelt. Har ikke noen råd til det, så er det alltid noen som har det. Utleiere vet at det er et presset marked, mange folk og få boliger, så de vil jo få boligen utleid før eller senere.

I attraktive deler av byen man bor i, i mitt tilfelle Tromsø, har utleier ofte boligannonsen i avis eller på nettet i knapt et døgn før det er blitt utleid. Få tilfeller at en bolig ikke blir utleid så kjapt.
Når man hører at en bolig ikke har blitt utleid etter et visst antall dager etter annonse, vet man at det er noe muffens med boligen. Kanskje den ikke var stor nok, pen utseendemessig, for dyrt i forhold til kvalitet, eller den ser ut som et dass. Personlig har jeg vært innom alle disse kategoriene når jeg var på leting etter leilighet.
Alt for mange utleiere tar seg god pris, selv på de verste leilighetene. Løse stikkontakter, vegger med rare farger (men også ulike farger), dårlig håndverk på leiligheten o.l. Listen kan bli lengre!



Så hvordan bør en husvert være, når du har fått den leiligheten du ville ha?
Hvis du har en billig husleie i forhold til en bra kvalitet, kan du være litt slappere i strikken. Men om du betaler deg fattig hver mnd for en leilighet som ikke er så bra (slik som meg), bør du kunne si i fra når ting ikke fungerer. Uansett husleie, det burde være lov å si ifra når ting ikke fungerer eller det er noe man trenger hjelp til.
Slik er det ikke i dag. Det er veldig sjeldent i så fall! Sier man at vaskemaskinen ikke fungerer, eller at man trenger hjelp der og da, går alt etter husvertens timeplan. Det kan være alt fra en dag til flere uker før du får hjelpen du trenger, selv om du betaler dyrt i husleie.

Med dette kommer vi inn på hvordan en leietaker bør være.
En leietaker bør holde kjeft når ting oppstår, for sier man noe er man plutselig masete, irriterende, og får dårlige referanser. En husvert kan si hva han/hun vil, og det er liksom det som gjelder, når du er på leting etter noe nytt. Så selv om du ikke maser, men tidligere husvert sier det, er du masete, og da vil den nye husverten være obs på det, og ta alt du gjør og sier som masing. På denne måten er man i en vond sirkel som man ikke kommer ut av.
Man kan selvsagt velge å ikke oppgi referanser, men da får man sjeldent leilighet siden de fleste utleiere ønsker dette. Gjør ting selv, men si i fra om store ting ikke fungerer slik at husvert får tatt hånd om skrapet selv.

En leietaker bør være helt stille, ikke si noe, gjerne hjelpe til i hagen og om vinteren og betale husleie til avtalt tid... med andre ord opptre perfekt for en husvert.
Men man kan ikke forvente det samme fra husverten, for han/hun har alle rettigheter og kan gjøre hva personen vil. Så lenge husvert får betalt, er alt bra.
Det fins også uærlige leietakere, men de gidder jeg ikke prate om, for de har ikke jeg respekt for.

Tips til de som vil leie til en billig pris: bo hos mamma eller pappa.

Endelig ferie!

Jeg har fullført mitt første år som student på lærerskolen! Alt er bestått og nå har jeg ferie.
Dette gleder meg veldig! :)

Avsluttet på fredag 12.juni siste eksamen, og vårsemesteret som frivillig på studenthuset Driv.
Dro rett fra eksamen til sentrum for å henge sammen med Fartun, og på veien fant vi Pernille. Så dro vi alle til Driv for å ta bussen videre til Hella, et stykke ut på Kvaløya, går jeg ut i fra.
Dette befant seg på formiddagen, så første ølla skjedde på bussen. Jeg drikker ikke på buss, for jeg blir lett busskvalm.
Det var ikke så mye sol når vi dro til Hella, men noen timer senere kom sola fram.

Alle var kledd ut som superskurker og superhelter. Jeg var kaptein krok, sånn type siste liten-greie fordi jeg ikke hadde penger før fredagen (ferielønna kom!). Gikk på lekebutikk med Pernille og Fartun, og da fant vi piratutstyr.
Mange fine kostymer! Rambo, Terminator, Batman, Poison Ivy, The mask, Cruella De Vil, Barbie, Wolverine, Luigi (fra supermario) osv. Veldig mange hadde gjennomført stil. Jeg var blant fåtallet som gjorde ting i siste liten. Men det går bra, var der for folket, ikke for stilen.

En bra dag og bra feiring av to avsluttede semestre (skole og Driv).
Jeg gleder meg over å ha sommerferie!
Skal fikse sykkelen slik at jeg kan komme meg avsted i superfart på en miljøvennlig måte.
Up, up, and away! :)

Problemer...

Track: Hedley med Dying to live again.

I det siste har jeg lest en del blogger, og mange av de har et innehold som kanskje de fleste velger å ikke tenke på, fordi det ikke angår dem selv.
Jeg prater altså om bloggere med psykiske problemer. Man kan gjerne fnyse av at det er deres egen feil, når de kaster opp maten sin flere ganger for dagen, kutter seg selv, og hvor trolig er det at man hører stemmer i hodet sitt, men det er alt sant.
Når jeg leser de sterke historiene og tankene deres, så føler jeg meg heldig. Jeg har i forhold til de fleste bare vært på toppen av kaka (men under kremen), mens de bloggene jeg leser har vært og er på bunnen og midten av kaka, om man tenker seg en tre-delt kake med bunn, fyll, topp og krem.

Jeg har delt mange av de samme tankene, og i lengre perioder. Ikke sagt noe til noen, men jeg har ikke gjort så mye med kroppen som de fleste har valgt å gjort.
Jeg har venner som sliter med angst, har tunge tanker, har skadet seg, prøvd mye forskjellig for å komme bort fra tankene og verden. Det er ikke koselig, men vet at de har fått hjelp, eller venter på utredning. Vil ikke at noen skal slite psykisk, men den gang ei.

En gang i tiden hadde jeg en kjæreste som ikke tålte å høre på hvor fælt jeg hadde det, tankene, og hva jeg hadde gjort og kunne komme til å gjøre pga tankene jeg hadde mens vi var sammen. Den dagen jeg skadet meg selv, kunne jeg bare se forholdet som avsluttet. Vi pratet aldri mer om slikt fra den dagen av, jeg valgte å holde kjeft.
På én måte skjønner jeg han, for han ville nok ikke ta del i det fordi det ikke angikk han, men på en annen side kunne han ha hjulpet meg ved å la meg snakke ut om ting, få hjelp (det var lenge før jeg vurderte medisiner, for jeg har aldri ville vært avhengig av medisiner for å overleve), bare ha en person som støttet meg og bare vært der når jeg trengte det.
Jeg vet bedre idag. Takler ikke den personen jeg evt dater at jeg trenger en daglig dose for å ikke havne ut på, så gidder jeg ikke. Hans tap, for jeg er mer enn bare en tabelett om dagen.

Det jeg vil fram til i dette innlegget er at folk flest VET om problemene som folk flest innehar idag, men velger å IKKE tenke på det fordi det ikke angår de selv, uansett om de har noen som står de nær har psykiske problemer. De vil ikke vite av det, for det er ikke slik det funker i en perfekt verden. Så lenge de selv har det bra, er alt bra.
Det fins heldigvis unntak.

Nedtelling!

Vi teller ned til flytting... selv om det ikke er så lenge siden man flyttet inn på gammelgård.

Å shoppe uten penger?

Det er veldig typisk å bli dratt ut på shopping med venninner og venner, når man selvsagt kun har 50 øre i pengeboka, eller mindre. Man vil jo ikke si nei, og man blir med de på shopping, selv om du innerst inne vet at du ikke har lyst. Du ser alle de fine tingene som du også har lyst på, men som du ikke har råd til, pose for pose blir fulle av det som kunne vært ditt. I de øyeblikkene når vennen din drar kortet, eller gir kassadama 200-lappen, blir du litt sjalu. Det varer ikke lenge, men følelsen av å være fattig går ikke bort.

Men det fins råd! Det går fint an å shoppe uten penger. Trikset er å "shoppe" med øynene, lukt og berøring, men uten å kjøpe noe som helst...
Så hvordan gjør man det? Vel, når du går inn i et kjøpesenter eller i en butikk, vil du bli møtt av lukter, fine farger og ulike teksturer. Kanskje den kaffen som luktet så godt i en kaffebutikk lukter bedre enn det smaker? Gardinen hadde fine farger, men du likte ikke stoffet? Det aller viktigste å tenke på, er om du faktisk har bruk for det du ser på! Hvem trenger vel enda ett smykke, en fancy skje, eller den rosa/grønne/lilla ubeskrivelige teite tingen til å henge på veggen? Kjenn på ting, lukt på alle de fantastiske luktene (som fremdeles kan lukte bedre enn det smaker) og se. Bare ikke bruk så mye penger på tull og vas.

Tenk på når du eventuelt skal flytte. Det vil bli mye lettere for deg når du skal pakke ned ting, enn din venn(inne) som plutselig ikke vet hva han/hun skal gjøre av seg, pga alt for mye skrot. Det meste vil nok bare havne i søpla. Så hva er vitsen med å kjøpe en dyr ting, for så å glemme det av etter ei uke, og så kaste det etter noen mnd?
Den viktigste tanken du burde inneha under en shopping er om du virkelig, virkelig, trenger det du ser på. Jeg sier ikke at du pga dette ikke trenger å kjøpe noe. Det hadde vært fint med et par nye gardiner, men trenger du alle kjøleskapsmagnetene med på kjøpet?
Når du shopper via nett vil du kunne se hvor mye det koster, det du har i handlekurven. Om du ikke har nok penger, vil du kunne utelate noe. Det er mye vanskeligere å ikke kjøpe noe når du ser på gjenstanden og faktisk holder det i hånda.

Det fins en gylden middelvei for oss alle!

Første natta i leiligheten

Nå har jeg og min søster kommet oss litt i orden. Første natta i leiligheta gikk helt greit, men fant ut at jeg måtte flytte min seng litt fra veggen fordi jeg ikke takler å ligge så nært vegger.
I natt merket jeg nemlig at mesteparten av mine føtter lå utfor sengekanten, og resten av kroppen i halve senga. Veldig merkelig. Jeg la meg deretter veldig langt opp i senga, nært veggen med hodet. Da jeg våknet og skulle til å stå opp, var jeg på tur ut av senga, igjen.
Min søster derimot, hun klarte seg bra. Hun sov så søtt i stua, og fant ut at jeg skulle plage henne litt. Hun ble, som vanlig, sint. Jeg vet, jeg burde ikke hatt lov til å ha søsken når jeg er i et plagsomt humør.
Ellers kommer jeg ikke over at vi har valgt feil leilighet, til tross for den vakre utsikten.