Utsatte prosjekter

Track: City and Colour – The Lonely Life

Det nærmer seg flytting med stormskritt og jeg har både rydding hjemme og på arbeidskontoret mitt som agenda de nærmeste dagene. Det er vemodig at vikariatet snart er over.
I forbindelse med flyttingen kom jeg til å tenke på ulike prosjekter jeg har utsatt i evigheter. Som det å sy mobilvesker til meg og ei venninne. Egentlig skulle hun få den i bursdagsgave i april men det var så travelt og jeg letet lenge etter en pose med noe stoff. For noen uker siden, da jeg sendte avgårde et lite lass med ting med søster fant jeg plutselig denne posen. Har såklart utsatt prosjektet etter det men nå tenkte jeg at det måtte gjøres før symaskinen ender et sted i rotet som flyttelass gjerne gir.

:)

Det endte med disse fargene, hvor den blå skal være min og den rosa til venninnen min. Hun ønsket seg rosa og da ble det slik! Håper hvertfall det var rosa... det er jo ei stund siden april og jeg husker kanskje ikke helt. Satser på at hun blir glad uansett.

Per nå flytter jeg inn til mamma siden det er så dyrt å bo i byen alene. Satser på at jeg får plass til å lage meg et koselig rom med et syhjørne slik at jeg kan fortsette på mitt neste syprosjekt, om jeg ikke tar det på fredag. 

Energityver

Track: Pure Bathing Culture – Pendulum

Energityver. 

Har du noen gang tenkt på hva i ditt liv som er dine energityver? Dårlige venner? Rutiner? Problemer på jobb? Jeg velger med jevne mellomrom å ta oppgjør med energityver. Som oftest handler det om dårlige venner. De som behandler deg som dritt enda du selv forsøker å gjøre de fornøyde.
Vennskap handler om gjensidig respekt og forståelse. Kommunikasjon begge veier.
Det å kvitte seg med slike venner kan ta tid. I dette tilfellet var jeg blitt glad i vedkommende, som venn såklart og syntes det var vanskelig. Så tenkte jeg, hvorfor skal jeg være venn med noen som ikke vil forstå meg? Dette spørsmålet har jeg stilt meg mange ganger også i forhold til mange andre.
Derfor har jeg heller noen venner som er nært meg og resten på et greit bekjentskapsnivå. Dette var en som ble stående nært meg og det er gjerne de jeg står nær som jeg etter hvert kvitter meg med.
For noen år siden avsluttet jeg vennskapet med min daværende bestevenn fordi hun ikke tok nok vare på meg som venn. Behandlet meg kort sagt som dritt.
Denne siste vennen er også av en slik art og jeg kjenner at energityver har ikke plass i mitt liv.
Ei venninne jeg har vært litt usikker på fikk en sms hos meg på torsdagen like etter avsluttet vennskap med denne dumme vennen. Har vært usikker på henne så fortalte hva jeg syntes og sa det var dumt det ble sånn. Hun ville være min venn og det ble jeg veldig glad for. 
Har veldig vanskelig å kvitte meg med venner så dette er aldri noen lett jobb.

Må sies at jeg er litt skadefro. Særlig når man har forventet mer av personen og vedkommende legger opp til det selv. Som to av mine gode venninner sier, eneste sanne fryd. Føler meg litt slem men det er samtidig litt gøy.

Poenget med innlegget er at er du usikker om du bør ha enkelte som venner så gjør noe med det. Spør, snakk med de, avslutt vennskapet om vedkommende ikke er villig til å gjøre noe med situasjonen. Du er mer verdt enn å la deg bli behandlet som dritt. Såklart, er du et dårlig menneske i utgangspunktet har du lagt opp til det selv men man kan jo forandre seg, har jeg hørt.
Energityver, ta et oppgjør med de straks og lev et lettere liv.

Q: Hva er dine energityver?

Trafikkulykken

Track: Tiffany Alvord – Don't You Worry Child

Har hatt på følelsen ei stund at noe skulle skje. En slags uro i kroppen. Veldig begrenset til stedet jeg bor på siden jeg har vært plaget med mange brannalarmer siden jeg flyttet hit. Den har ikke gått på ei stund så har ventet på at den skulle gå, tenkte jeg. Nå har uroen delvis forsvunnet men det har kanskje litt med hva som har skjedd i det siste.

Man tenker ikke så mye på det når man leser i media om mennesker som dør og skader seg i ymse ulykker rundt om i landet. Det er så hverdagslig at man liksom slutter å bry seg. Man blir blendet.
Derfor var det et sjokk da jeg oppdaget at mitt søskenbarn var han som døde i ei trafikkulykke på tirsdagen. Veldig sært å få vite om det via nettavisa. Har ikke hatt kontakt med mine søskenbarn på mange, mange år etter en familiekrangel mellom mamma og hennes søsken og mor. Lang historie kort så har det endt i at jeg ikke engang hadde særlig kontakt med mine besteforeldre heller.
Selv ville jeg varslet mine onkler om noen i min familie døde før det eventuelt havnet på media men så er kanskje jeg mer voksen og vil gjøre ting riktig enn det mange andre vil.

Selv om jeg ikke kjente mitt søskenbarn så godt i den senere tid så har jeg mange gode minner fra da vi var barn. Utallige sommerferier på hytta hvor vi syklet i skogen, plaget maur, lekte med bestefars båt på et lite vann, lekte i en gammel låve og skøt med luftgevær og fikk til og med være med mine eldre søskenbarn på bestefars moped. Vi vil alltid ha barndomsminnene selv om vi ikke kjente hverandre etter familiekrangelen. I følge de som har skrevet om han etter hans død virker det som han var en flott person så jeg får tro de på det. Han morsom da vi var små.
Han ble like gammel som meg. Født en måned og to uker før meg. Han i desember og jeg i januar. Bestemor var veldig glad for to babyer på samme tid og har sett mange bilder av oss to i hver vårs stol og lekende på gulvet i ymse bildealbumer. Det er litt sent nå, å bli kjent med han og helt ærlig tror jeg ikke mine andre søskenbarn vil ha særlig med kontakt med min famile i ettertid. Det gjør meg egentlig ingenting, er så vant med det. Det hadde dog vært fint å hatt en stor familie igjen.

Det setter det hele i perspektiv. At ulykker kan skje alle. De man leser om i media. Det skjer ikke bare alle andre. Såklart en klisjé, men kanskje man burde si til sine kjære at man er glade i de så ofte man kan. I alle fall vise det slik at de forstår det. For plutselig er man kanskje selv borte. Eller man har mistet noen man var veldig glad i. Håper mamma og mine søsken ikke dør i noe ulykke med det første. Det er jo lov å håpe. Skal forsøke så godt jeg kan å vise ovenfor venner og familie at jeg er glade i de så er det ikke tvil.

♥ Patty og Selma ♥

Track: Sweden – Apart

Det ligger mye kjærlighet i dyr såvel mennesker. Uansett størrelse, om det er en diger hest eller en liten hamster. Det er akkurat det som er så fint med kjærlighet. Den kan alle motta, og gi.
Mine søte små marsvin har fått seg et hjem og det var ingen lett avgjørelse. Det er tatt av praktiske årsaker som det å finne seg en ny leilighet å bo i når jeg flytter. Leiemarkedet er sinnsykt og har du dyr mister du mange muligheter. Det er rart at det skjer om du har barn også. Noen er heldige og får både i pose og sekk men med min flaks kan jeg ikke regne med det. Jenta som overtok marsvinene mine lovet å passe godt på de og har gitt tilbakemelding på at de er søte og herlige.

Mitt kapittel med Selma og Patty er over og det føles ikke akkurat godt. Skulle så gjerne hatt de til de ble veldig gamle. Alt jeg har er bildene og minnene. Neste gang jeg skaffer meg dyr (for jeg er jo en dyreglad person) skal jeg bo i ett hus som er kjøpt og hvor jeg kan bestemme helt selv hva dyrehold angår. Det er ikke godt å måtte gi videre dyr.
Som jeg skrev på facebook timer etter at marsvina dro:

Da er mine søteste små marsvinjenter dratt til et forhåpentligvis godt hjem. Dyreglade eiere som lovet å ta godt vare på Patty og Selma. Utrolig vondt å skilles ad med sine bestevenner. Har hatt de siden de var små nøster og har hatt trøst i tunge stunder og flirt av de i gode stunder. Skulle ønske jeg kunne hatt de til de ble gamle og grå men livet er ikke alltid grei. Størrelsen på et dyr har lite å si om man blir glad i de eller ei. Kommer til å savne bråket i buret om natta, koselydene når man står på kjøkkenet og de vil ha noe grønt og ferskt i skåla, marsvin-nese under kosestunder og krumspring i buret når de er ekstra glade.

Patty og Selma kommer til å få andre navn også men i mitt hjerte vil det alltid være mine navn.
Det har vært noen merkelige dager uten de. Det er heldigvis ikke så lenge til jeg flytter, til jeg kan skape en ny hverdag uten marsvina, se at noe mangler på deres faste plass. Nå er det tomt i stua. Tomt for lodne pelsballer som lager lyder. De faste lydene på kvelden før man sovner av marsvin som spiser høy eller er borti bjella på en leke som sier at man ikke er helt alene. Nå må man lære seg å sovne uten disse uten lydene og man får ikke mer se lykkelige krumspring i buret. Det er egentlig ganske trist. Selv om de har fått et nytt og godt hjem.

Patty øverst og Selma nederst. ♥♥

Da de var bebiser. ♥

Familietid

Track: Pelbo – Waltz

Instagram: enrosafugl

Det er veldig fint å få gjøre ting sammen med både søster og nevøen min. Fredag satt jeg barnevakt for lillegull og det gikk overraskende bra. Litt spising, en del gulping og ett bleieskift. Gråting var det såklart også men fikk stogget gråten og fikk følelsen av at dette kan jeg. Nesten som jeg fikk lyst på baby selv. Bare nesten. Etter at søster kom tilbake tok vi en trilletur og lillegull sovnet av på turen. I sol og vårlig stemning ble det en fin tur. Vi skulle også til min gudmor senere på dagen så ble med hjem og spiste middag sammen før vi kjørte avgårde. Som eldre damer flest hadde hun såklart disket opp med både rundstykker og søtsaker. Var hjemme veldig sent og hadde en fin fredag.

For tiden er jeg kommet i flyttemodus. Slutten av juni flytter jeg. Uvisst hvor enda men kommer ikke til å bo i denne leiligheten mer har jeg bestemt. Brannalarmer som går i ett sett og særlig på natten gjør at nattesøvn blir vanskelig og mange ungdommer i samme bygget som tydeligvis gjør som de selv vil til alle døgnets tider. Bare irritasjon å bo her akkurat nå. Får satse på at min neste leilighet medfører mer ro og fred og ikke minst brannalarmer som går kun når det faktisk er brann.
Ender jeg opp med å bo i Tromsø igjen så må jeg nesten finne meg en rik mann, for det er svindyre priser der. Nekter å bo på hybel, da kan jeg like greit bo hos mamma nesten gratis. Hybler er nesten like dyre som en leilighet her jeg bor nå. Leiemarkedet er helt sinnsykt. Har jammen mye å tenke på før jeg flytter og håper jeg finner ut av sånt når det nærmer seg.

Etter nesten et helt år med sideskill har jeg nå klippet lugg igjen. Var en fin og vårlig forandring og mange syntes det kledde meg veldig. Tror jeg skal ha lugg en god stund fremover selv om det betyr mer tid på badet. :) Slenger med et par bilder fra helga fra min instagram-konto.

Instagram: enrosafugl

Masse snø enda. Håper det smelter veldig, veldig, veldig fort nå! Vil ha grønt gress! :D

Instagram: enrosafugl

På tur hjem på fredag. Veldig fint å holde han i hånda når han sov. Tror han likte det og. Ingenting som tydet på noe annet.