Voldekt

Track: Spineshank – Smothered

Det er grusomt å lese om mennesker som har blitt voldtatt. På toppen av det hele går det lang tid før en anmeldelse blir tatt tak i, fordi politiet har mange saker på pulten sin fra før av.

Voldtekt skjer, uavhengig av alder.

Å bli voldtatt er en frihetsberøvelse, man blir tvunget til en handling du ikke har lyst til, et handling du i utgangspunktet sier nei til. Noen blir også dopet ned i forkant, eventuelt har gjort det selv ved å ha drukket mye på en fest. Kan være vanskelig å få formidlet et nei til et samleie på det tidspunktet. Det er likevel ikke en unnskyldning for å forgripe seg på noen. Det er rart at så mange mennesker tror at det er greit å ha seksuell omgang med noen som ikke er ved bevissthet.
Etter en voldtekt er det nok mange tanker som kverner i hodet til mennesket. "Var det min feil?", "Skulle jeg bare ha gått hjem?", "Jeg skammer meg". Det kan være vanskelig å anmelde noen, fordi skammen/fortvilelsen/hemmeligheten blir offentligjort. Noen bruker lang tid på å tenke på dette, og det er et mørketall blant voldtektssaker fordi mange velger å ikke anmelde vedkommende.
 Det er nok mange grunner til dette, blant annet denne håpløsheten i at saken ikke er førsteprioritert (selv om den skal være det). Et annet faktum er at bevisforspillelsen er stor jo lengre tid det tar. Aller helst bør man dra til legevakten og sikre seg bevis etter en voldtekt. Ikke dra hjem og dusje og tenke lenge på dette. Ferske bevis er best og vil nok stå sterkere om anmeldelsen havner i retten.

For å sitere artikkelen (se link helt nederst), sier bistandsadvokat Trine Rjukan følgende:

- Det er skammelig og respektløst overfor ofrene at etterforskningen skal ta så lang tid. Det bør ikke ta lenger enn en til to uker før et avhør av en mistenkt er på plass i voldtektssaker.

Som en konsekvens av tidsbruken føler mange det samme:

- Jeg møter foreldre og pårørende som er bunnløst fortvilte over å måtte stå på sidelinjen og se på at datteren eller kjæresten deres ikke blir trodd eller tatt på alvor og nærmest går til grunne mens gjerningsmannen går fri. I tillegg er offeret ofte redd for å møte på gjerningsmannen, sier Rjukan.

Kan tenke meg at noen gjerningspersoner truer den voldtatte om personen forteller det til noen. Jeg ville nok følt meg overvåket og ikke turt å gått ut alene om det hadde vært meg. Også det at mange gjerningspersoner blir frikjent gjør det jo ikke bedre. Personen erkjenner gjerne at de har hatt et forhold (samleie) men ikke at det var en voldtekt fordi han eller hun var med på det. Kan tenke meg at dette er særlig om personene er kjenner hverandre fra før av.
Hvordan kan en person som er ruset på noe (alkohol, dop) utrykke sine meninger fullt ut?

Voldtekt kan skje med hvem som helst i disse dager. Det er ikke lengre trygt å gå ute i mørket fordi noen plutselig kan overfalle deg og gjøre sitt før vedkommende stikker av. Selv syns jeg det er viktig å ikke la overgripere vinne over den friheten man har idag, ved å kunne forlate sitt hjem til alle døgnets tider. Vil jeg gå en tur på kvelden, enten om det skulle være i mitt nærmiljø eller traske meg en tur i sentrum, så har jeg all rett til det. Å gå rundt og være redd for å bli voldtatt er dumt. Med mindre du har blitt utsatt for det. Å gi etter for frykten, er ikke det også en form for frihetsberøvelse? Satt på spissen, riktignok...

Voldtekt er heller ikke noe som bare menn gjør. Kvinner voldtar de også. Ei skikkelig bitch, med andre ord. Ut i fra det jeg har lest av artikler tidligere har jeg skjønt at menn ikke anmelder voldtekter i like stor grad som kvinner gjør. Skammen oppleves som mye større, fordi en kvinne voldtok mannen. Manndommen får en skikkelig knekk bare der. Som om det ikke er nok, så er det også episoder der barn misbruker barn. Eldre barn som godt mulig har blitt misbrukt selv og som fører det videre på andre. Kan være vanskeligere å fange opp fordi barn ofte ikke er klar over at dette er feil. Barn blir også voldtatt/overgrepet av voksne, og eldre er ikke et unntak.
Det er likevel viktig å huske på at uansett hvem som voldtok hvem i form av kjønn og alder, så er det like aktuelt å ta det opp i lyset. Hva har skjedd med samfunnet, når man tror at det er greit å gi etter for sin syke lyst til å utføre et overgrep mot noen? Straffen er ikke så stor heller, og skulle man bli anmeldt er det jo ikke sikkert at man blir dømt, og da går man jo fri likevel og har nye sjanser til å utføre overgrep av ymse slag.

Hvordan hjelp man får i ettertid av en voldtekt eller et overgrep kan jo også diskuteres. Det gjør jeg likevel ikke her men lar setningen stå for ettertanke for de som vil tenke på det.

Politiet har en jobb å gjøre. Godt mulig at politiet har alt for mange arbeidsoppgaver og at det burde blitt ansatt flere for å ta unna denne store køen av saker. I tillegg til voldtekter, overgripere, vold i hjemmet, blindvold, ran og andre konflikter. Det blir mange ting på samme tid. Strafferammen for voldtekt er i likhet med mye annet, latterlig. Å forfalske en femtilapp er mer straffbart enn voldtekt og mishandling av dyr. Helt sinnsykt. I andre land kan det vanke i dødstraff ved overgrep. Er Norge for snill i slike situasjoner?

Av 1027 anmeldte voldtekssaker i fjor, endte kun 120 saker i retten, opplyser Lone Alice Johansen, informasjonsrådgiver i Krisesentersekreteriatet.

Utgangspunktet for dette innlegget: "Voldtekt anmeldt i mai 2011 - navngitt mistenkt ennå ikke avhørt"