Studentlivet

Jeg har begynt på skolen igjen, som student på 2.året. Liker meg allerede, og jeg gleder meg forsåvidt også til de neste årene.
Tror det blir tungt, for jeg har tenkt å yte mer som student. Det betyr mindre TV og mindre tid foran nett, og selvsagt mer lesing og øving på musikkinstrumentene som skal til.
Om jeg får det til blir spennende å se, for jeg har det av og til bare i hodet. At jeg skal få til ting, og så skjer det ikke. Men om jeg skal bli lærer, er jeg nødt til å prøve mitt beste. Nytter ikke å yte maks når man er ferdig utdannet. Kanskje når jeg ikke det målet i det hele tatt.

Første året som student tok jeg ting rolig. Derav også karakterene ved eksamen. Tror at jeg får mye bedre karakterer også, om jeg blir flinkere student.
Timeplanen for både høst og vår-semesteret ser grei ut, og med tanke på det skulle jeg både få tid til mer studier, og faktisk ha tid til ting jeg selv vil, f.eks mer trening.
Dessuten, har jeg fått ny pianolærer. Det gleder meg, for den pianolæreren jeg hadde førsteåret, var ikke særlig koselig. Å få spille 5 minutter tilsammen av en time på knappe 20 minutter er litt kjedelig. Satser på at denne pianolæreren faktisk lar meg spille, og at jeg blir bedre på piano.

Foruten om dette student-livet, skal jeg nå flytte. Kjenner jeg gleder meg, samtidig som det ikke er lett med denne flyttingen. Heldigvis ikke så mye å pakke ned.
Kastet en del ting etter at vi flyttet inn, som en hel, stor eske med rot fra fortiden. Tviler på at jeg har bruk for tusjer som ikke fungerer, ark fra 10.klasse og småstæsj.
Gleder meg!! :)

Buss, en fortsettelse i tanker

I mitt forrige innlegg skrev jeg om menneskene på bussen, og at hver person tenker når de sitter på bussen. Jeg vil fortelle om hva jeg noen gang tenker når jeg sitter på bussen.
Ofte tenker jeg på hus. Det er jo forsåvidt naturlig å tenke på fargen på huset, eller hvor store hus det er i det området du kjører i akkurat da. Jeg tenker ofte på hvordan det ville vært og bodd i de forskjellige husene.
Et sted på Tromsøya er det et hus med mange store vinduer, og bussen kjører slik at man ser ganske langt inn i stua. Hvordan klarer mennesker å ikke føle seg iakttatt når buss og biler kjører forbi der hele tiden? Folk ser når de koser seg, når de krangler, og kanskje om de har glemt å ta på seg morgenkåpen på tur til kaffekoppen. Jeg ville ikke klart å bodd slik.

En annen ting er alle menneskene som man kjører forbi med bussen. Alle de forskjellige og like klesstilene, hår og hårfarger, ansikt og kjekke menn. Hvor er de fra, hva gjør de til daglig? Kanskje man treffer den jenta med det rosa håret i en veldig seriøst arbeidsstilling, en dag?
Man danner seg alltid et bilde av et menneske før man prater med de. Har som oftest hatt rett bilde av personer, men noen ganger har jeg blitt positivt overrasket.

Har selvsagt mange andre tanker jeg har hatt på en busstur, men man kan jo ikke avsløre alt heller. Noe må være hemmelig.
Har du hatt noen rare tanker når du har tatt buss?

Buss-tanker

Å ta buss får virkelig hodet i tenkemodus. Du kjører forbi mange hus, stygge som pene.
Man kan se på ansiktene til folk, at de tenker, akkurat som deg selv.
I dag tenkte jeg på hvor ofte det snakkes om været blant de eldre. Ungdommer snakker i telefon, hører på musikk, sender sms osv. De mer voksne prater ikke i det hele tatt. De stirrer tomt ut gjennom bussruta, sender et blikk mot medpassasjerer, kun for å bevege litt på hodet.
Og så var det de eldre. Været. Det er kaldt, fyselig, eller godt og deilig. Kjenner det på gikta at nå blir det slik ei stund osv.

Konklusjon? Ungdommer og voksne opptrer som usosiale på buss, mens de eldre er flinke til å prate med hverandre, og yngre. Har flere ganger kommet i prat med eldre mennesker.
I andre land er det vanlig at man prater med hverandre på kollektiv-transport. I Norge er vi mer reserverte ovenfor å bli kjent med hverandre. Jeg syns det er litt rart, egentlig.

Blåmerker

Jeg har vært ganske effektiv med tanke på å finne ny leilighet og ting som hvitevarer. Dette takket være internett.
Jeg hadde sjekket annonser på både Zett og Finn for å finne leilighet til en akseptabel pris. Ringte flere, men de hadde utleid, eller så var det for dyr i forhold til kvadratmeter og strøm. Plutselig fant jeg en annonse som virket grei, og jeg ringte. Hadde fri fra jobb den dagen og null planer, så jeg sa at jeg kunne komme på visning straks. Var stor og fin, og jeg sa jeg ville ha den. Det var heldigvis først til mølla, så jeg fikk den. Noen utleiere har ei liste de går igjennom, og velger den de liker best. Har aldri fått ei leilighet på den måten. Kanskje jeg er stygg eller noe?

Leiligheten var i alle fall stor og fin, men fra 70-tallet, ergo det var stygg tapet på soverommet. Heldigvis sover jeg i mørket, så jeg slipper å se tapeten i noe stor grad. Kjøkkeninnredningen var ikke den fineste heller, men jeg tenker som så: jeg er ung, skal ikke bo der for evig, og det var billig. Vi overlever, jeg og min søster.
Vi har dessuten verdens største bod!! Okei, litt overdrevet, men den boden er stor. Det betyr at vi ikke trenger å ha pappesker på soverommet. Herlig, bare det.
Dessuten, har vi ett vindu mer, enn den vi bor i noen uker til. Liker vinduer! :)

Det vi trengte av hvitevarer va vaskemaskin, komfyr og en frysemulighet. Jeg sjekket på nett, og jeg fant en vaskemaskin. Den var liten og søt på bildet, og tenkte at den ikke veide så mye.
Da vi hentet den i går kveld, var den tung som fy, og jeg fikk blåmerker på begge armene mine etter å ha båret den ned to trapper. Selgeren var dum som ikke hadde koblet ut slangene til vaskemaskinen på forhånd, så det ble jo vått på gulvet. Var egentlig som fortjent, men det ble ikke noe godt tak i vaskemaskinen siden den var våt pga dette.
Så her sitter jeg, med vaskemaskinen og mine tre, store blåmerker.

I helga skal jeg passe på Nusse igjen, og en unge. Begge gjør som de vil i grunn. Må bare passe på at begge får mat, og at ungen ikke sover hele dagen.
Grei aktivitet i min første frihelg på mange uker.

Skolestart og lykke.

Da er datoen herved satt.
24.august klokken 10, starter jeg på skolen igjen.
Vet ikke om jeg gleder meg, eller om jeg gruer meg litt. Kanskje litt begge deler.
I alle fall én uke mer ferie, enn jeg trodde.
Nå har jeg betalt semesteravgiften, og vil nok få studielånet mitt ganske snart. Det gleder jeg meg til. Da kan jeg kjøpe mange nye skolebøker, og en ny gitar. Begynner å få en del instrumenter i hus nå! :)
Ønsker meg et gammelt piano. Da vil jeg bli lykkelig, om lykke finnes.