lørdag, november 11

Tid til venner?

Track: John Reuben med The Boy VS The Cynic.

Tiden opptar mange. De aller fleste stresser.
Men er man så stresset at man kan med vilje la være å spørre noen om hvordan man har det? Er det derfor man av og til kan føle seg ensom?

Folk flest har ikke tid til å stoppe opp og spørre hverandre om hvordan man har det. Det er ikke mye man egentlig rekker sosialt sett.
Ofte hører man:
- Hvordan har du det?
- Ehm.. bra.
- Så bra, jeg har også det bra. Men du, må bare stikke, vi snakkes!
Dette er liksom blitt en slags trend. Man har ikke tid til å stoppe opp og virkelig lytte til den man prater med. Og jeg prater fra erfaringer. Så nå har jeg bare blitt vant med å bare si bra. Ordet bra er et litt snodig ord egentlig.. Folk lever i en stressende hverdag. Man trenger ikke gjøre den mer stressende enn det egentlig er mener nå jeg. Tror verdens befolkning lider under tidsmangel, man prøver stadig å spare tid, men hva skal man gjøre med tiden man har til overs?
Kan man liksom spare på tiden?

Jeg er ikke en person som stresser. Jeg har tid til å stoppe opp og virkelig spørre folk om hvordan de føler seg den dagen. Jeg har tid. Men samtidig er man så utrolig ensom. Grunnen er at mine venner ikke har tid til meg mer. De må rekke ditt og de må rekke datt. Jeg har faktisk latt være å spørre mine venner om vi kan finne på noe én dag fordi de har så mye de må få gjort. Når de i en sjelden anledning spør om hvordan jeg har det, bruker jeg ordet bra. De har egentlig ikke tid til å høre, de vil så mye heller prate om hva de har gjort i det siste. Det er da man føler seg skikkelig ensom for man vet at man ikke har så mye man selv har gjort i det siste, og det man har gjort har man gjort alene. Gjør dette meg til en "outsider"?

En ting jeg ikke helt henger med på er at mine venner har ikke tid til meg, men har tid til å være sosial ellers. Da mener jeg at de heller henger med andre mennesker (som man i visse tilfeller aldri har hørt om), de drar på ørten tilstelninger bare for å være sosiale osv. Skjønner?
Greit å bli kjent med nye folk for det kan faktisk være kanske så sunt, men hvorfor bli kjent med 100 nye mennesker når man knapt nok har tid til de man kjenner fra før av?
At verden ikke henger på greip er noe jeg vet ganske så godt nå. Men dette er bar så utrolig merkelig...
Peace out.

3 kommentarer:

  1. bra skevet. nyttige erfaringer. æ kjenn mæ absolutt igjen. ei vennina æ har, har nesten aldri tid når æ spør ho om ho vil finn på nokka. og når ho spør mæ, har ikkje æ tid!

    ..æ e også litt stressa for tida. har masse ting æ veit må få gjort til da og da, f.eks. to norskheildagsprøver og særemne til jul. pheu!

    SvarSlett
  2. hei ann rose, dette var også bra skrevet, helt enig med ida her.

    "Greit å bli kjent med nye folk for det kan faktisk være kanske så sunt, men hvorfor bli kjent med 100 nye mennesker når man knapt nok har tid til de man kjenner fra før av?", sier du, veldig klokt sagt!

    JEg opplevde idag å møte en del folk, merkelig nok så har jeg ikke på lenge møtt flere av disse, og virkelig fått prata litt med dem.

    tok meg tid (kanskje for sjelden, som du sier) til å virkelig snakke litt med de forskjellige.

    Her er navnene på de jeg møtte idag:

    - Bianca, pluss to venner
    - Trine
    - Lawra
    - Turid
    - Heljar

    varierende alder på dem, 20-50 tror jeg.

    Til slutt møtte jeg en som ble helt slik du beksrev det, i forbifarten sa vi til hverandre, har du det bra, jeg også.. meningsløst spør du meg.

    jeg gav nok et inntrykk av liten betydning, noe som kanskje ikke var så kult.


    Jeg har gjort meg opp noen meninger og tanker om venne-filosofien, og apropos det vil jeg anbefale alle å lytte på søndagens preken av Jostein Krogedalen om "LIFEDESIGN", veldig bra, tar også opp det med venner..

    du finner den her:
    http://www.jesuskirka.no/mp3 nederst på siden til venstre..

    takk for i dag.

    SvarSlett
  3. Så fint det du skreiv va! Virkelig dypt og inderlig ærlig. E så godt med folk som tenke litt, og ikke bare haste rundt. Du har mye å lære mæ der! Håpe vi snakkes snart, og da mene æ SNAKKES! Sånn ordentlig, der både du og æ kan snakke om korsn vi sånn helt innerst inne har det. Kan ikke vi møtes i en lunsjpause? Det ville æ likt, kanskje du også ville likt det?

    Sigrid

    SvarSlett

Takk for din kommentar:)

Spørsmål du måtte stille eller respons på din kommentar besvares her på min blogg under det innlegget du kommenterer. Bare sånn at du vet det:) Velkommen tilbake! :D