Track: OK Go med Invincible.
Jeg kom til å tenke en dag, om det å tenke er det samme som å drømme.
På Blink hvor jeg er medlem (som så mange andre) spurte jeg det samme spørsmålet i filosofigruppen min (Det filosofiske hjørnet). Etter en stund fikk jeg svar, og de fleste var enige i denne tanken:
Separatiske illusjoner vi skaper i fornektelse av hva som er, drømmer er våres tanker, dem er fri, men i drømmenes verden ser vi hva vi glemmer i all denne løgnen vi skaper i begrenset for av tanker, ærlighet, hva våres vilje virkelig er.
En annen mener at drømmer er sterke følelser. Det er tanker, men mer enn bare en vanlig tanke, for i den modusen/sinnsstemningen/bevissthetsfrekvensen du er i når du drømmer (varierer og fra gang til gang) er noe helt annet enn det bevissthetstadiet vi er på når vi tenker i hverdagen eller dagdrømmer.
Men så kan det jo ofte være at vi lar tankene flyte av gårde, og da er jo de uregistrert også, men det kan vel kanskje kalles dagdrømming.
Det virker som om mange mener det samme, og det var en del interessante svar på mitt spørsmål.
Hva tenker du om det? Er det å drømme det samme som å tenke? Kan det være at man tenker, men i et annet "format"? :)
tirsdag, desember 12
lørdag, desember 2
Thomas Dybdahl!!!!!
Track: Sleep med Copeland.
Var på konserten til Thomas Dybdahl på kulturhuset fredag 1.desember.
Konserten var kjempeknall! Koste meg skikkelig sammen med venner.
Musikken var ikke til å klage på! Eneste som trakk ned på konserten var denne oppvarmingsartisten... det virket ut som han der fyren( husker ikke navnet) spilte alle låtene han kunne, og det tok laaaaang tid. Dessuten hørtes den ene sangen lik den sangen han hadde spilt fra før av liksom. Men, da Thomas kom ble alt så mye bedre.
Thomas bruker mange slags merkelige effekter. Det som jeg trodde var en fiolin på låta Maury the pawn var egentlig en strykebue på en akustisk gitar! De slo også på en tom ølflaske med ei trommestikke. Noe av låtene gled over til litt jazz og avantgarde. Jeg tror Thomas er en dagens avantgardegenerasjon. Ok, så fant de på 1900-tallet ut sprøere ting enn det Thomas gjør, men det er liksom ikke så langt i fra. Han spilte mange av de nye låtene, men også kjente fra tidligere album som One day you'll dance for me, New York, Adelaide og Cecilia. Thomas fikk oss til å synge på Dreamweaver, han hadde faktisk en konkurranse med oss som publikum om hvem som kunne synge høyest og best! Tror vi vant når det kom til høyest.
Da Thomas og gjengen hadde takket for seg, trodde jeg at konserten var over. Men neida, som det publikumet vi var fikk vi ropt alle tilbake. Da spilte de tre låter til.
Det var en bra konsert med masse bra musikk og mye moro!
Om Thomas kommer tilbake til Tromsø med en ny konsert, da drar jeg da også. :)
torsdag, november 30
Stress, stress og atter stress!
Track: Switchfoot med More than fine.
Man blir rett og slett sliten.
Markedskreftene (eller de folka der) greier å få jula til å starte i slutten av oktober. Kjøpepress skjer jo konstant, det er ikke det, men hva med å la julestresset skje i desember, ikke oktober?
Julemarsipanen er i butikken tidlig, julebrus har man kunne kjøpt en stund. Folk kjøper liketil juletreet sitt allerede nå.
Resultat: folk blir lettere irritert, sinte og oppgitte. Ja, og stresset. Er det dette julehandelen skal dreie seg om? Hva med at jula startet 1.desember, folk roet litt ned slik at det blir hyggelig å handle og fikse til jul. Så nemlig for en stund siden i kort sagt i avisa Nordlys at en butikkdame hadde blitt kjeftet på fordi et menneske måtte stå i kø i knappe 2 minutter. Referer også til å lese det jeg skrev om tid. Alt dreier seg visst om å ha tid. Og markedet tjener visst penger på å starte julehandelen i oktober. Noen som skjønner det? Jeg er i alle fall lei julereklamen på tv og media ellers allerede.
Ro ned, tenk positivt, vær kreativ. :)
Man blir rett og slett sliten.
Markedskreftene (eller de folka der) greier å få jula til å starte i slutten av oktober. Kjøpepress skjer jo konstant, det er ikke det, men hva med å la julestresset skje i desember, ikke oktober?
Julemarsipanen er i butikken tidlig, julebrus har man kunne kjøpt en stund. Folk kjøper liketil juletreet sitt allerede nå.
Resultat: folk blir lettere irritert, sinte og oppgitte. Ja, og stresset. Er det dette julehandelen skal dreie seg om? Hva med at jula startet 1.desember, folk roet litt ned slik at det blir hyggelig å handle og fikse til jul. Så nemlig for en stund siden i kort sagt i avisa Nordlys at en butikkdame hadde blitt kjeftet på fordi et menneske måtte stå i kø i knappe 2 minutter. Referer også til å lese det jeg skrev om tid. Alt dreier seg visst om å ha tid. Og markedet tjener visst penger på å starte julehandelen i oktober. Noen som skjønner det? Jeg er i alle fall lei julereklamen på tv og media ellers allerede.
Ro ned, tenk positivt, vær kreativ. :)
lørdag, november 11
Tid til venner?
Track: John Reuben med The Boy VS The Cynic.
Tiden opptar mange. De aller fleste stresser.
Men er man så stresset at man kan med vilje la være å spørre noen om hvordan man har det? Er det derfor man av og til kan føle seg ensom?
Folk flest har ikke tid til å stoppe opp og spørre hverandre om hvordan man har det. Det er ikke mye man egentlig rekker sosialt sett.
Ofte hører man:
- Hvordan har du det?
- Ehm.. bra.
- Så bra, jeg har også det bra. Men du, må bare stikke, vi snakkes!
Dette er liksom blitt en slags trend. Man har ikke tid til å stoppe opp og virkelig lytte til den man prater med. Og jeg prater fra erfaringer. Så nå har jeg bare blitt vant med å bare si bra. Ordet bra er et litt snodig ord egentlig.. Folk lever i en stressende hverdag. Man trenger ikke gjøre den mer stressende enn det egentlig er mener nå jeg. Tror verdens befolkning lider under tidsmangel, man prøver stadig å spare tid, men hva skal man gjøre med tiden man har til overs?
Kan man liksom spare på tiden?
Jeg er ikke en person som stresser. Jeg har tid til å stoppe opp og virkelig spørre folk om hvordan de føler seg den dagen. Jeg har tid. Men samtidig er man så utrolig ensom. Grunnen er at mine venner ikke har tid til meg mer. De må rekke ditt og de må rekke datt. Jeg har faktisk latt være å spørre mine venner om vi kan finne på noe én dag fordi de har så mye de må få gjort. Når de i en sjelden anledning spør om hvordan jeg har det, bruker jeg ordet bra. De har egentlig ikke tid til å høre, de vil så mye heller prate om hva de har gjort i det siste. Det er da man føler seg skikkelig ensom for man vet at man ikke har så mye man selv har gjort i det siste, og det man har gjort har man gjort alene. Gjør dette meg til en "outsider"?
En ting jeg ikke helt henger med på er at mine venner har ikke tid til meg, men har tid til å være sosial ellers. Da mener jeg at de heller henger med andre mennesker (som man i visse tilfeller aldri har hørt om), de drar på ørten tilstelninger bare for å være sosiale osv. Skjønner?
Greit å bli kjent med nye folk for det kan faktisk være kanske så sunt, men hvorfor bli kjent med 100 nye mennesker når man knapt nok har tid til de man kjenner fra før av?
At verden ikke henger på greip er noe jeg vet ganske så godt nå. Men dette er bar så utrolig merkelig...
Peace out.
Tiden opptar mange. De aller fleste stresser.
Men er man så stresset at man kan med vilje la være å spørre noen om hvordan man har det? Er det derfor man av og til kan føle seg ensom?
Folk flest har ikke tid til å stoppe opp og spørre hverandre om hvordan man har det. Det er ikke mye man egentlig rekker sosialt sett.
Ofte hører man:
- Hvordan har du det?
- Ehm.. bra.
- Så bra, jeg har også det bra. Men du, må bare stikke, vi snakkes!
Dette er liksom blitt en slags trend. Man har ikke tid til å stoppe opp og virkelig lytte til den man prater med. Og jeg prater fra erfaringer. Så nå har jeg bare blitt vant med å bare si bra. Ordet bra er et litt snodig ord egentlig.. Folk lever i en stressende hverdag. Man trenger ikke gjøre den mer stressende enn det egentlig er mener nå jeg. Tror verdens befolkning lider under tidsmangel, man prøver stadig å spare tid, men hva skal man gjøre med tiden man har til overs?
Kan man liksom spare på tiden?
Jeg er ikke en person som stresser. Jeg har tid til å stoppe opp og virkelig spørre folk om hvordan de føler seg den dagen. Jeg har tid. Men samtidig er man så utrolig ensom. Grunnen er at mine venner ikke har tid til meg mer. De må rekke ditt og de må rekke datt. Jeg har faktisk latt være å spørre mine venner om vi kan finne på noe én dag fordi de har så mye de må få gjort. Når de i en sjelden anledning spør om hvordan jeg har det, bruker jeg ordet bra. De har egentlig ikke tid til å høre, de vil så mye heller prate om hva de har gjort i det siste. Det er da man føler seg skikkelig ensom for man vet at man ikke har så mye man selv har gjort i det siste, og det man har gjort har man gjort alene. Gjør dette meg til en "outsider"?
En ting jeg ikke helt henger med på er at mine venner har ikke tid til meg, men har tid til å være sosial ellers. Da mener jeg at de heller henger med andre mennesker (som man i visse tilfeller aldri har hørt om), de drar på ørten tilstelninger bare for å være sosiale osv. Skjønner?
Greit å bli kjent med nye folk for det kan faktisk være kanske så sunt, men hvorfor bli kjent med 100 nye mennesker når man knapt nok har tid til de man kjenner fra før av?
At verden ikke henger på greip er noe jeg vet ganske så godt nå. Men dette er bar så utrolig merkelig...
Peace out.
På tide å skifte navn?
Track: Reptilia med The Strokes.
Etter å ha tenkt litt, har jeg kommet frem til at det beste for meg ville være å skifte navn. Det er alt for mange som tar feil av navnet mitt, både på skrivemåte og uttale! Man kan bli sliten av slikt. Det skulle også ha funnes en volumknapp på mennesker... har GOD bruk for det også. Folk hører meg jo heller ikke så godt, eller er det de som trenger høreapparat?
Er i alle fall lei av at folk jeg må presentere meg for ikke oppfatter navnet mitt, og i løpet av 3-4 minutters gjentakelse fortsatt ikke oppfatter navnet.
Her er noen forslag jeg har laget for meg selv:
- Petunia Thomassen
- Begonia T.
- Blåklokke Iblomsterhagen
- Detsammesomdeg Sådetså
- Stemorstunge T.
- Tromsøpalme T.
Dette er bare noen, men for all del kom med flere. :)
fredag, november 10
Musikk og dens effekter.
Hva tenker du på når du hører musikk?
Hva slags effekt har musikk på deg?
Har DU tenkt på disse spørsmålene før?
I begynnelsen av menneskets "musikkhistorie" var det egentlig ikke noe "musikk".
Musikk slik vi kjenner den i dag har jo utviklet seg fra å være signaler til musikk.
Mennesker som prøvde å etter ligne fuglesang og slike dyrelyder (og det er vel en grunn til at det kalles for fuglesang også?). Naturtoner på enkle instrumenter til de vanskligste skalaer på de merkligste instrumenter. Litt forenklet historie, men tror du kanskje nå skjønner at musikken ikke startet ved Mozart og Bach og de andre wienerklassiske komponistene. Det er eldre enn det. Faktisk. Men det tror jeg du kan spørre meg om om du vil vite mer.
Det er musikk ved alt. Tro meg, det har blitt utforsket! Da mener jeg det vi kaller for støymusikk. Disse futuristene og avantgardemusikererne.
I dag så er musikk en del av hverdagen. Vi hører musikk på radio, inne på kjøpesentrene (Muzak-musikk), musikk som vi velger selv å høre på, ja selv ute i naturen er det musikk.
Det er ikke så ofte man tenker på musikken som vi hører på overalt. Noen gang kan det bli for mye. Jeg går av og til å irriterer meg over musikkvalgene til diverse buss-sjåfører og kjøpesentrer. Masseprodusert-nå-må-vi-ha-en-hit-i-en-fei-for-å-tjene-masse-penger-på-musikk. Liker ikke slikt jeg. Da synes jeg til og med at Arnold Schonberg er bedre, og da snakker jeg om sånn musikk som verken har form eller mening (han som fant opp tolvtonemusikken).
Har du forresten tenkt på hvordan musikken kan komme til å bli om 100 år med denne utviklingen vi har i dag? Selv har jeg ikke peiling, men det kan enten bli spennende, eller bare skuffende. Vi får bare vente og se.
Musikk kan gi deg ganske mye. Når jeg er trist og lei meg kan jeg sette på litt Thomas Dybdahl, eller Nirvana om jeg i tillegg er sint på noen. Man kan vel si at mitt humør formes etter musikken. Jeg begynner i noen tilfeller å drømme om fine ting, eller motsatt om jeg hører på Nirvana. Er det å drømme det samme som å tenke? Musikk er godt for en hver sjel. Og så finnes det så mange sjangrer å velge mellom i dag (trenger vel ikke å nevne alle disse for deg?).
LYTT til musikken neste gang du har tid. Sett på musikk du liker, ta på deg lester om det er kaldt, drikk te eller kaffe og bare nyt det hele. Lover, det er utrolig hva du kan finne ut om musikken du liker om du lytter.
Om du har muligheten anbefaler jeg Jean Sibelius med Valse Triste av de klassiske, og It's ok love med Saybia av den mer moderne musikken. :)
Hva slags effekt har musikk på deg?
Har DU tenkt på disse spørsmålene før?
I begynnelsen av menneskets "musikkhistorie" var det egentlig ikke noe "musikk".
Musikk slik vi kjenner den i dag har jo utviklet seg fra å være signaler til musikk.
Mennesker som prøvde å etter ligne fuglesang og slike dyrelyder (og det er vel en grunn til at det kalles for fuglesang også?). Naturtoner på enkle instrumenter til de vanskligste skalaer på de merkligste instrumenter. Litt forenklet historie, men tror du kanskje nå skjønner at musikken ikke startet ved Mozart og Bach og de andre wienerklassiske komponistene. Det er eldre enn det. Faktisk. Men det tror jeg du kan spørre meg om om du vil vite mer.
Det er musikk ved alt. Tro meg, det har blitt utforsket! Da mener jeg det vi kaller for støymusikk. Disse futuristene og avantgardemusikererne.
I dag så er musikk en del av hverdagen. Vi hører musikk på radio, inne på kjøpesentrene (Muzak-musikk), musikk som vi velger selv å høre på, ja selv ute i naturen er det musikk.
Det er ikke så ofte man tenker på musikken som vi hører på overalt. Noen gang kan det bli for mye. Jeg går av og til å irriterer meg over musikkvalgene til diverse buss-sjåfører og kjøpesentrer. Masseprodusert-nå-må-vi-ha-en-hit-i-en-fei-for-å-tjene-masse-penger-på-musikk. Liker ikke slikt jeg. Da synes jeg til og med at Arnold Schonberg er bedre, og da snakker jeg om sånn musikk som verken har form eller mening (han som fant opp tolvtonemusikken).
Har du forresten tenkt på hvordan musikken kan komme til å bli om 100 år med denne utviklingen vi har i dag? Selv har jeg ikke peiling, men det kan enten bli spennende, eller bare skuffende. Vi får bare vente og se.
Musikk kan gi deg ganske mye. Når jeg er trist og lei meg kan jeg sette på litt Thomas Dybdahl, eller Nirvana om jeg i tillegg er sint på noen. Man kan vel si at mitt humør formes etter musikken. Jeg begynner i noen tilfeller å drømme om fine ting, eller motsatt om jeg hører på Nirvana. Er det å drømme det samme som å tenke? Musikk er godt for en hver sjel. Og så finnes det så mange sjangrer å velge mellom i dag (trenger vel ikke å nevne alle disse for deg?).
LYTT til musikken neste gang du har tid. Sett på musikk du liker, ta på deg lester om det er kaldt, drikk te eller kaffe og bare nyt det hele. Lover, det er utrolig hva du kan finne ut om musikken du liker om du lytter.
Om du har muligheten anbefaler jeg Jean Sibelius med Valse Triste av de klassiske, og It's ok love med Saybia av den mer moderne musikken. :)
torsdag, november 9
Været
Jeg vil ha -10 grader og snøstorm!
Hva vil du ha?
Hvorfor jeg vil ha et slikt vær?
Fordi jeg er lei av mildvær.
Mildværet ødela stortsett hele forrige vinter.
Det synes jeg er litt trist for jeg er en slik person som liker vinter når det er vinter, ikke sommer når det egentlig skal være vinter. Skjønner? Good:)
Vinter, kjære vinter, kom til meg.
Hva vil du ha?
Hvorfor jeg vil ha et slikt vær?
Fordi jeg er lei av mildvær.
Mildværet ødela stortsett hele forrige vinter.
Det synes jeg er litt trist for jeg er en slik person som liker vinter når det er vinter, ikke sommer når det egentlig skal være vinter. Skjønner? Good:)
Vinter, kjære vinter, kom til meg.
Hva er det med lærere nå til dags?
Her sitter jeg i timen. Vet, ikke så veldig respektfullt å skrive når man har time. Men nå liker jeg heller ikke min lærer. I det hele tatt. Men det er også fordi min lærer i dette faget ikke liker meg.
Hvordan mener du er riktig måte å vurdere elevers karakterer?
Kan være at jeg er paranoid, hvem vet, men jeg tror læreren min det ene faget bedømmer mine karakterer i dette faget på grunnlag av et annet fag...
Dette ble litt teit, men så er da også læreren til stede. Vil ikke skrive for mye heller..
Hvordan mener du er riktig måte å vurdere elevers karakterer?
Kan være at jeg er paranoid, hvem vet, men jeg tror læreren min det ene faget bedømmer mine karakterer i dette faget på grunnlag av et annet fag...
Dette ble litt teit, men så er da også læreren til stede. Vil ikke skrive for mye heller..
Abonner på:
Innlegg (Atom)