Trafikkulykken

Track: Tiffany Alvord – Don't You Worry Child

Har hatt på følelsen ei stund at noe skulle skje. En slags uro i kroppen. Veldig begrenset til stedet jeg bor på siden jeg har vært plaget med mange brannalarmer siden jeg flyttet hit. Den har ikke gått på ei stund så har ventet på at den skulle gå, tenkte jeg. Nå har uroen delvis forsvunnet men det har kanskje litt med hva som har skjedd i det siste.

Man tenker ikke så mye på det når man leser i media om mennesker som dør og skader seg i ymse ulykker rundt om i landet. Det er så hverdagslig at man liksom slutter å bry seg. Man blir blendet.
Derfor var det et sjokk da jeg oppdaget at mitt søskenbarn var han som døde i ei trafikkulykke på tirsdagen. Veldig sært å få vite om det via nettavisa. Har ikke hatt kontakt med mine søskenbarn på mange, mange år etter en familiekrangel mellom mamma og hennes søsken og mor. Lang historie kort så har det endt i at jeg ikke engang hadde særlig kontakt med mine besteforeldre heller.
Selv ville jeg varslet mine onkler om noen i min familie døde før det eventuelt havnet på media men så er kanskje jeg mer voksen og vil gjøre ting riktig enn det mange andre vil.

Selv om jeg ikke kjente mitt søskenbarn så godt i den senere tid så har jeg mange gode minner fra da vi var barn. Utallige sommerferier på hytta hvor vi syklet i skogen, plaget maur, lekte med bestefars båt på et lite vann, lekte i en gammel låve og skøt med luftgevær og fikk til og med være med mine eldre søskenbarn på bestefars moped. Vi vil alltid ha barndomsminnene selv om vi ikke kjente hverandre etter familiekrangelen. I følge de som har skrevet om han etter hans død virker det som han var en flott person så jeg får tro de på det. Han morsom da vi var små.
Han ble like gammel som meg. Født en måned og to uker før meg. Han i desember og jeg i januar. Bestemor var veldig glad for to babyer på samme tid og har sett mange bilder av oss to i hver vårs stol og lekende på gulvet i ymse bildealbumer. Det er litt sent nå, å bli kjent med han og helt ærlig tror jeg ikke mine andre søskenbarn vil ha særlig med kontakt med min famile i ettertid. Det gjør meg egentlig ingenting, er så vant med det. Det hadde dog vært fint å hatt en stor familie igjen.

Det setter det hele i perspektiv. At ulykker kan skje alle. De man leser om i media. Det skjer ikke bare alle andre. Såklart en klisjé, men kanskje man burde si til sine kjære at man er glade i de så ofte man kan. I alle fall vise det slik at de forstår det. For plutselig er man kanskje selv borte. Eller man har mistet noen man var veldig glad i. Håper mamma og mine søsken ikke dør i noe ulykke med det første. Det er jo lov å håpe. Skal forsøke så godt jeg kan å vise ovenfor venner og familie at jeg er glade i de så er det ikke tvil.

♥ Patty og Selma ♥

Track: Sweden – Apart

Det ligger mye kjærlighet i dyr såvel mennesker. Uansett størrelse, om det er en diger hest eller en liten hamster. Det er akkurat det som er så fint med kjærlighet. Den kan alle motta, og gi.
Mine søte små marsvin har fått seg et hjem og det var ingen lett avgjørelse. Det er tatt av praktiske årsaker som det å finne seg en ny leilighet å bo i når jeg flytter. Leiemarkedet er sinnsykt og har du dyr mister du mange muligheter. Det er rart at det skjer om du har barn også. Noen er heldige og får både i pose og sekk men med min flaks kan jeg ikke regne med det. Jenta som overtok marsvinene mine lovet å passe godt på de og har gitt tilbakemelding på at de er søte og herlige.

Mitt kapittel med Selma og Patty er over og det føles ikke akkurat godt. Skulle så gjerne hatt de til de ble veldig gamle. Alt jeg har er bildene og minnene. Neste gang jeg skaffer meg dyr (for jeg er jo en dyreglad person) skal jeg bo i ett hus som er kjøpt og hvor jeg kan bestemme helt selv hva dyrehold angår. Det er ikke godt å måtte gi videre dyr.
Som jeg skrev på facebook timer etter at marsvina dro:

Da er mine søteste små marsvinjenter dratt til et forhåpentligvis godt hjem. Dyreglade eiere som lovet å ta godt vare på Patty og Selma. Utrolig vondt å skilles ad med sine bestevenner. Har hatt de siden de var små nøster og har hatt trøst i tunge stunder og flirt av de i gode stunder. Skulle ønske jeg kunne hatt de til de ble gamle og grå men livet er ikke alltid grei. Størrelsen på et dyr har lite å si om man blir glad i de eller ei. Kommer til å savne bråket i buret om natta, koselydene når man står på kjøkkenet og de vil ha noe grønt og ferskt i skåla, marsvin-nese under kosestunder og krumspring i buret når de er ekstra glade.

Patty og Selma kommer til å få andre navn også men i mitt hjerte vil det alltid være mine navn.
Det har vært noen merkelige dager uten de. Det er heldigvis ikke så lenge til jeg flytter, til jeg kan skape en ny hverdag uten marsvina, se at noe mangler på deres faste plass. Nå er det tomt i stua. Tomt for lodne pelsballer som lager lyder. De faste lydene på kvelden før man sovner av marsvin som spiser høy eller er borti bjella på en leke som sier at man ikke er helt alene. Nå må man lære seg å sovne uten disse uten lydene og man får ikke mer se lykkelige krumspring i buret. Det er egentlig ganske trist. Selv om de har fått et nytt og godt hjem.

Patty øverst og Selma nederst. ♥♥

Da de var bebiser. ♥

Familietid

Track: Pelbo – Waltz

Instagram: enrosafugl

Det er veldig fint å få gjøre ting sammen med både søster og nevøen min. Fredag satt jeg barnevakt for lillegull og det gikk overraskende bra. Litt spising, en del gulping og ett bleieskift. Gråting var det såklart også men fikk stogget gråten og fikk følelsen av at dette kan jeg. Nesten som jeg fikk lyst på baby selv. Bare nesten. Etter at søster kom tilbake tok vi en trilletur og lillegull sovnet av på turen. I sol og vårlig stemning ble det en fin tur. Vi skulle også til min gudmor senere på dagen så ble med hjem og spiste middag sammen før vi kjørte avgårde. Som eldre damer flest hadde hun såklart disket opp med både rundstykker og søtsaker. Var hjemme veldig sent og hadde en fin fredag.

For tiden er jeg kommet i flyttemodus. Slutten av juni flytter jeg. Uvisst hvor enda men kommer ikke til å bo i denne leiligheten mer har jeg bestemt. Brannalarmer som går i ett sett og særlig på natten gjør at nattesøvn blir vanskelig og mange ungdommer i samme bygget som tydeligvis gjør som de selv vil til alle døgnets tider. Bare irritasjon å bo her akkurat nå. Får satse på at min neste leilighet medfører mer ro og fred og ikke minst brannalarmer som går kun når det faktisk er brann.
Ender jeg opp med å bo i Tromsø igjen så må jeg nesten finne meg en rik mann, for det er svindyre priser der. Nekter å bo på hybel, da kan jeg like greit bo hos mamma nesten gratis. Hybler er nesten like dyre som en leilighet her jeg bor nå. Leiemarkedet er helt sinnsykt. Har jammen mye å tenke på før jeg flytter og håper jeg finner ut av sånt når det nærmer seg.

Etter nesten et helt år med sideskill har jeg nå klippet lugg igjen. Var en fin og vårlig forandring og mange syntes det kledde meg veldig. Tror jeg skal ha lugg en god stund fremover selv om det betyr mer tid på badet. :) Slenger med et par bilder fra helga fra min instagram-konto.

Instagram: enrosafugl

Masse snø enda. Håper det smelter veldig, veldig, veldig fort nå! Vil ha grønt gress! :D

Instagram: enrosafugl

På tur hjem på fredag. Veldig fint å holde han i hånda når han sov. Tror han likte det og. Ingenting som tydet på noe annet.