"Er han ikke blind da...?"

Da har jeg herved begynt i min andre praksis på lærerskolen. Jeg er utplassert på Bjerkaker skole, og har mange fine elever. Er faktisk imponert over at jeg allerede nå begynner å få tak i navnene på hele klassen, siden jeg generelt er dårlig på navn.
Blir lange dager nå fremover, og har i tillegg jobb i helgene. Det er ikke så fint, men jeg tjener penger. Har allerede begynt oppsparing av bil, for jeg er lei av å ta buss, og måtte stå opp kjempetidlig bare får å rekke de riktige bussene. I tillegg slipper jeg å måtte være avhengig av mamma når jeg vil hjem, og tilbake til byen. Deilig, men dyrt med bil.


Helifanten min, og pelspleddet. Mykt, varmt og fantastisk deilig!

Pengene mine har ellers bare dunstet bort i deilige ting som et pelspledd på tilbud, og Helifanten min, en elefantbamse som jeg fant i barneavdelingen. Veldig søt kompis, for han sier ikke så mye og gjør ikke så mye av seg. Litt annet med min søster, for hun er litt rar. Hun sa igår til meg at hun hadde klippet en yngre mann, som hun trodde var blind, for han hadde på hver sin side av ørene "elektroder" knyttet til høreapparat... "er han ikke blind da...?"
Jeg lo. Ja sa jeg. Fikk hun til å tro det, i ca 10 sekunder, før hun spurte på nytt, fordi hun var usikker. Dum søster, ja takk.
Min andre søster har vært i London på klassetur, og der har hun shoppet masse. Liketil hunden vår har fått en gave fra turen, et nytt halsband. Hvitt med "diamanter" på. Kule, søte hunden vår.
Med dette håper jeg at jeg overlever praksis, og min dumme søster.

Alle er ikke like.

Har du tenkt på, at det er fint at ingen er like, både utseendemessig og mentalt? Tenk om alle så helt like ut, hadde like klær og hadde samme kropp som deg. Hadde du likt å sett milliarder av deg selv i de samme klærne hele dagen? Eneste forskjellen var forskjell på menn og kvinner, og de forskjellige tankene og alt som rører seg i et hode. Med det mener jeg, at hvis du er mann, så ser alle ut som deg, absolutt alle menn i verden, og kvinner så helt like ut, og alle fikk helt like barn.
Fordi alle hadde forskjellige tanker, fikk alle ulike jobber, men man så ikke forskjell på tannleger og lærere, søppelmenn og den vanlige mann i gata, pga likeheten og like klær. Eneste forholdspunktet var hus og adresser. Men tenk da igjen, hvor vanskelig ville det ikke vært, om du ble frastjålet ting... da ville du ikke klart å finne disse personene igjen.

(Bilde på hvordan det kunne blitt, om alle var like. Trær er like, og man ville gått seg bort i folkemengden, om alle så helt like ut, akkurat som man kan gå seg bort i en skog)

Det jeg tenker, er at dagens samfunn vil at alle skal være like, fordi man masseproduserer klær og alle jentene og guttene skal se ut som de er rike og fantastiske, og samt ha den kroppen som samfunnet har som ideal for tiden. Eier man former på kroppen, er du et utskudd, og selv om folk ser til å godta at folk er forskjellige, ønsker man likevel at alle skal være slanke som en slimål og gå i Bik-Bok klær, gammel som ung. Klart, det er et sunnhetsekspekt, å spise sunt og normalt, men folk har ulike forutsetninger til sykdommer og muligheter til å vike fra denne "normalen". I dette innlegget vil jeg tenke utenfor det med å være kjernesunn og størrelse 0.
Jeg ser ikke forskjell lengere, på 10-årige jenter og 18-årige jenter... samme klær, samme tankebane, samme handleposer. Eneste som skiller de er omtrent bare diverse farger på hud og hår, og størrelsen på pengboka.


(De ser da ikke så forskjellige ut? Omtrent bare hårfargen som skiller de...)

Er det ikke da litt greit, at man er forskjellig? At man ser forskjell på en butikkansatt og en kjørelærer? At ingen er totalt like, at folk kjøper de klærne de selv syns er behagelige, og ikke minst, at man er skapt slik Gud mente de skulle være. Han har nemlig skapt deg slik du er, med de forutsetningene, målene og kallet i livet. Kanskje du ikke vet det enda, men du fantastisk slik som du er. Kanskje en fantastisk lat person, men du er unik, og glad kan man være for det. Tenk om alle skulle være late eller utrolig energisk?
Man ser ihvertfall forskjell på alle disse milliardene av menneskene i verden, og ingen er like av utseende eller tankemessig.

Jeg er meg, jeg er fantastisk og unik, jeg er stolt av å være annerledes. Å være annerledes er ikke et negativt ladet ord. Husk det.

Ikke redd, enda.

Da var det gjort. Tankene.
De kommer hyppigere mot meg. Angriper meg som fugleedderkoppen på jakt etter mat. Liker ikke edderkopper! Uansett, det har ikke skjedd på skikkelig lenge. Veldig lenge. Det er kjipt. Ikke rart jeg ikke kan konsentrere meg lengre. Jeg lurer virkelig på om hvordan det vil gå, om ikke tankene forsvinner snart. Gå med studiene altså, og praksis, og livet generelt. Men tror ikke jeg er redd. Enda...
De som lurer, les dette innlegget.

Studieuke - Høstferie?

Track: Adjagás med Viidáseappot/Viidáset

Jeg har altså hatt studieuke.... eller høstferie om du vil, alt etter som.
Egentlig hadde jeg planlagt at denne uka, først og fremst skulle være studieuke, men den gang ei. Jeg lover mye til meg selv, som jeg ikke klarer å holde, ergo jeg blir skuffet og sint på meg selv. Jeg lærer aldri.
Hadde tenkt å gjøre ferdig min del av en innlevering i faget pedagogikk, og så lese pensum som jeg skulle ha lest til nå. Har begynt på innleveringa (sju dager til den skal inn), og ikke lest en eneste side pensum.

Så hva har jeg gjort da?
Mandag begynte jeg på oppgaven, faktisk! Jeg skrev et par sider med mine egne erfaringer i forhold til temaet på pedagogikk-oppgaven.
Tirsdag var jeg hos min søster for farging av hår. Hun er frisørlærling, så passet bra. Eneste dumme der at man gidder ikke så mye annet senere fordi man blir sliten av å høre på hårfønere i mange timer, det er kaldt og man blir sur fordi frisøren lugger.
Onsdag var jeg en tur hjemme hos mamma. Der fikk jeg de til å sage meg to plankebiter i nøyaktig 37 cm, slik at jeg får fikset hylle på badet.
Torsdag dro jeg tilbake til byen, og nesten rett på kafé med to venninner, og etterpå dro jeg på besøk. Lang dag med andre ord. Mye snø og slaps på veien gjorde det vått og ekkelt.
Fredagen er enda ikke over i skrivende stund. Jeg måtte komme tilbake til min søster på frisørplassen for å fikse striper i håret fordi jeg fikk for mørkt hår. Nå ser det mye bedre ut. Kjøpte også plata til Adjágas, Mánu Rávdnji. Hørt igjennom den, og liker stilen. Samisk musikk er absolutt hørbart.
Resten av denne såkalte studieuken skal jeg jobbe. Det er ikke kos.

Lærdom: ikke planlegg noe, om du er dårlig til å holde det du selv lover...