Hvor enn man går, og ser rundt seg, finner man ulike forhold på forskjellige plan.
Du ser det på gata, i klasserommet, på jobben, bussen... ja liketil i din egen stue.
Jeg har mange bekjentskaper, færre venner, ingen kjæreste, men heldigvis familie. Selv om man kanskje ikke ser familien sin hver dag, så er de der hele tiden. Eller, inntil noen dør. Beklager at jeg noen gang utrykker meg makabert, men både død og kjærlighet er noe som fins rundt oss til en hver tid.
Så hvorfor skriver jeg dette innlegget?Jo, selv om dette er veldig åpenbart, så tenker ikke de fleste på det, fordi det er så hverdags. Hvorfor ikke bruke litt tid på å pleie forhold, uansett på hvordan plan de er på?
I dag har jeg lyst å engasjere mennesker. Få deg til å tenke, gjøre noe! Du har helt sikkert noen
bekjentskaper som kan utvikle seg, og evt bli faste
venner. Alle mennesker har egenskaper som noen vil sette pris på, en dag eller ved flere muligheter. Sier ikke at der er greit å utnytte noen bare fordi de er flinke til å kjøre bil, men når nøden er størst er det fint å ha venner. En bekjent ville nok ikke stilt opp, selv i krise.
Familie er bra å ha, uansett. Her snakker vi om gratis middag hos mamma når du er blakk, og du kan også gjøre deg fortjent til en hundrelapp eller få fyllt opp kjøleskapet uten å måtte tigge og be andre om det. Er flaut nok som det er, å måtte spørre om penger. Fri barnepass når du selv får barn, men pass på å ikke utnytte det. Et par ganger i måneden burde holde mer enn nok. Du har jo venner som også kan ta sin del.
Kjærester kan være fine å ha, men er også en byrde om kjæresten ikke er selvstendig. Mange blir sammen, men det er få som holder ut i det lange løp.
Kjærester skal være fantastiske, hjelpsomme, vennlige, høflig mot familie, og ikke misnt være der når man trenger kjæresten mest. Noen å dele livet med, kort sagt. Har mange venner som ikke har det slik, eller stadig krangler om viktige ting, men fremdeles er sammen.
Kjærlighet gjør den blinde døv. Å krangle og ha det litt vanskelig i perioder er normalt, men når det foregår så lenge at man blir psykisk sliten, er det da noen vits? Kanskje, det får ikke jeg vite riktig enda (les: single).
Likevel er det gøy å dra på romantiske stevnemøter, kino, middager, blomster osv. Får man det resten av livet, og ikke bare i starten av hvert forhold er det jo noe å satse på, så lenge man elsker personen også og ikke bare på grunn av blomstene. Eventuelt kan man satse på kortvarige forhold for å få dette kicket resten av livet...
Oppfordrer deg som leser, til å sende en sms eller hilsen på fjesboka til en person du ikke har snakket med på en stund. Jeg vet jeg ville sette pris på det, og det er slike små ting i hverdagen som man blir glad for resten av dagen, og kanskje akkurat den meldinga får personen(e) til å få en kickstart på uka!