Photoshoot med Luna

Track: Like Spinning – Volcano

Nå er det blitt mandag igjen og ny uke. Dagene går ofte tregt for tiden.
For å slå ihjel litt tid mens jeg er hundepasser ble det en tur ut med kamera og hund. Det ble til noen svært interessante og underholdende bilder.

Forventningsfull og klar til å spise snø!

Godt å tygge på tilfeldige pinner og ødelegge de helt.

Har lært at hun er veldig glad i å slikke bort hudkrem.
At hun liker å gjemme seg under senga om natten, selv om hun oftest ligger i senga halve natten.
At hun er ekkel og spiser opp sitt eget oppkast (min feil som ga henne ostepop).
Hun er veldig søt og snill. Det skal sies.

Hundepasser og vikarjobbing

Track: Anne Lene Hägglund – Follow

Endelig helg!
Det er godt å si det etter to intense uker som vikar på en skole. Det er utfordrende å være vikar i en klasse som har flere barn med særskilte behov. Det har ikke bare vært dritt, det har vært litt morsomt også. Har ikke glemt hvordan det er å være lærer etter flere måneder uten jobb og har overrasket meg selv med å lære navnene på barna i rekordfart. En av barna sa også at jeg var en flink lærer og det var jo veldig hyggelig å høre.

Jeg passer min søsters hund Luna for tiden. Søster, typen og tantegullet mitt er i Bergen en liten tur og på mandag skal de til Stavanger for å treffe på lillebroren min. Har hatt henne her i nesten en uke nå og hun er veldig søt og snill. Ikke så artig å leke med henne da hun er sterk og slår med labbene og klorer meg opp. Småbiter gjør hun også. Vi finner alltids på noe å gjøre, leker jo med henne uansett og hun er glad i kos.

Noen folk liker ikke å ha hundene oppi møblene. Det respekterer jeg men er ikke en slik person. Har hatt Luna opp i min seng og det har vært fint med en hund i senga igjen. Savner Nusse veldig.
Første natten jeg hadde Luna på rommet mitt var hun først i senga, gjemte seg deretter under senga før hun endte opp i senga igjen. Natt til lørdag lå hun i senga hele natten og da jeg snudde meg lå hun plutselig med hodet sitt på min pute! Fikk servert en våt snute i halskroken min og vi hadde det koselig før vi sto opp.

Første dagen Luna var her letet hun mye etter Nusse. Lukten av Nusse henger nok enda igjen, særlig på lekene. De to gikk ikke helt overens, var mye bråk på gulvet med de men de klarte også å leke sammen og ha hverandre som selskap når de hadde funnet ut hvem som vant kampene om makt. De brukte også å dele på maten. De stjal gjerne hverandres tørrfôr og spiste av glede.
Tror alle savner Nusse, både oss og Luna. Huset er så stille uten hund.

Memorial

Track: Totally Enormous Extinct Dinosaurs – Garden

Skilsmisser kan være utrolig kjipe. Det skjer jo for en grunn. Konflikter, med seg selv og med partneren. Skal absolutt ikke gå inn på hvorfor mamma og stefar har valgt å skille seg, sånn foruten om å si at det er mange vanskelige følelser mellom disse. En av mange diskusjoner siden skilsmissepapirene kom har vært hvor hunden skulle være. Hunden sto i hannes navn men mamma var jo og glad i hunden. Hunden har vært mest hos oss, hos mamma og meg. I en periode skulle de også prøve og se om de klarte å fungere sammen igjen, for det første året er visstnok en prøveperiode før den endelige skilsmissen. Det fungerte ei stund før det falt i det samme gamle sporet. Mamma kastet ut han og hunden men sa at han måtte ta godt vare på hunden i et par dager mens jeg, mamma og mine andre søsken dro til min søster og hennes lille familie. Plutselig fikk en av oss melding om at hunden var død. Dette vært unngått ved at han klarte å vente en dag til vi kom hjem og kunne ta hunden inn hos oss til hunden eventuelt kunne blitt omplassert en plass, for han fikk ikke lov å bo der han valgte å bo med hunden. Ble presset til å avlive hunden og valgte å gjennomføre det.
Var bare snakk om en dag. En telefonsamtale. Vi hadde kommet hjem. Vi var alle svært glad i den hunden og hun var frisk og ingenting feilte henne.

Dagene har ikke vært det samme uten henne. Vi håpet det var en stygg spøk. For min del slo realiteten inn da jeg stakk nesa inn i garasjen da jeg skulle skifte dekk og fant matskålene hennes der.
Nå når dagene er kjipe av ulike grunner hadde det vært fint med en hundekropp å stikke ansiktet inn i. Kjenne varmen og trøsten. Hun var alltid glad og elsket å leke. Har tilbringet mye tid med henne den siste tiden og merker at noe mangler. Det er stille i huset. Ingen som kommer og åpner soveromdøren og hopper opp i senga for å vekke meg og ligge inntil og få kos. Ingen som tigger med matbordet (det er jo forsåvidt fy fy) og ingen som løper mot døra og skal være med ut når man bare skal ut med søpla eller dra bort. Hun var utrolig sær på det med musikk. Ikke like vant med musikk som vår forrige hund, Laika, som elsket når jeg spilte på gitar. Nusse gjemte seg bak meg og dyttet hodet i hånda for å få meg til å slutte å spille. Hun viftet også med ørene når jeg hørte på musikk og stirret rart på Mac-en. Utrolig søtt.
Hun gjorde ingen noe vondt og fortjente bedre enn å bli avlivet.

Dette er skrevet i sorg og fortvilelse. Et dyr er like verdt som et menneske er min mening. Uansett størrelse på dyret er det like verdt og sorgen like stor som ved alt annet.

Hvil i fred, Nusse.

Fra Instagram - enrosafugl