Ordner seg for snille piker

Track: Biffy Clyro – Good Practice Makes Permanent

Det ordner seg for snille piker, sies det.

Jeg er jo snill. Da bør det vel stemme.

Mangler enda bil. Vanskelig å finne en bra bil uten at man må påkoste seg både skjorta og trusa.
Mamma var så grei at hun kjørte meg til ulike bilforretninger i byen for å sjekke utvalget og hva man kan vente seg. Prøvde også en bil men valgte å ikke ta den fordi det absolutt ikke var en bil jeg selv ønsket. Når jeg skal betale for ting med mine egne penger krever jeg litt mer og vil ha noe jeg har lyst på. Sånn er det bare.

Leilighet har jeg sånn delvis ordnet også. Den er 100% min så snart jeg betaler forskudd. Å ta en leilighet usett er jammen skummelt. Har sett et par bilder av bad og kjøkken som typen til søster tok for meg. Han så på den for meg og går god for den. Om den er skikkelig ille kommer jeg til å gi han juling.
Ble ikke oppvaskmaskin der heller men det er vel bedre med tak over hodet. Marsvina fikk også lov til å være med. Det er et stort pluss da. Uten de hadde jeg nok ikke overlevd så lenge.
Ryktet til det utleiestedet er at det er blitt stille og er rolig der. Folk som har leiligheter bor der litt lengre enn de med hybler. Blir skummelt å bo med så mange folk. Dele tak med så mange selv om jeg får mitt eget sted. Har bodd såpass lenge type privat, får mennesker å forholde seg til. Tenker at det er slikt som kan ordne seg på sikt. Noe annet når man faktisk er der og får sett seg litt rundt.

Skummelt å flytte, forresten.

Telefon om lærerjobb

Track: The Bravery – I Am Your Skin

Mandagsmorgen. Våkner av en telefon.
En rektor ringer meg for å spørre meg om jeg fortsatt er interessert i jobb i deres kommune.
Så klart svarte jeg ja. Selv om det betyr at jeg må flytte fra byen.
Glemte selvsagt å spørre om ting som stillingsprosent og sånn men et tilbud vil komme i posten så snart kabalen var lagt opp, som hun sa. Forsøkte å ringe tilbake noen timer senere men da var ikke rektor der.

Etter telefonsamtalen ringte jeg mamma på jobb. Da gikk det opp for meg at jeg har et tilbud. Om jeg dog har forstått det riktig. Regner nesten med det når man blir ringt av selveste rektoren på en skole.
Det gikk i hvertfall opp for meg og jeg begynte å gråte litt. Vet ikke om mamma hørte det på stemmen min. Litt senere møtte jeg på bestevennen min. Hun plukket meg opp hjemme og jeg fortalte om samtalen i bilen på vei til butikken. Da bilen stanset begynte jeg å gråte. Så gråt hun.

For sånn helt egentlig trodde jeg ikke at det skulle dukke opp samtaler fra noen skoler, fra noen rektorer i det hele tatt. Særlig ikke fra en annen kommune.
Hadde planer om å daffe rundt fra det ene arbeidsintervjuet til det andre til jeg fikk noe bra, enten i butikk, assistent eller noe. Dessuten skulle jeg jo synge med mitt fantastiske kor, kanskje til og med gjøre en bra 50-talls konsert med kjoler og hår og nasale stemmer, slik som Søstrene Bjørklund gjorde i sin tid. Tanken var også om å joine et annet kor fordi de skulle synge et fint verk, og da fikk jeg henge litt med bestevennen min også. Siden hun muligens har planer om å flytte til et hus istedenfor å bo i et borettslag skulle jeg hjelpe til, være en god og bra venn.
I Tromsø har jeg dessuten verdens flotteste lege og et bra tilbud på andre områder og sykehuset siden de følger opp min vektnedgang.
Derfor gråt jeg. Fordi det er så mye jeg går glipp av.

Det er ikke det at jeg kommer til si nei om det kommer et reelt tilbud i posten om noen dager selv om jeg gråt. Det ble bare så virkelig. Sjansen til å få jobbe som lærer rett etter utdannelsen er gull verdt og vi snakker om Nord-Troms tillegget og muligheten til å få avskrevet ganske mye av studiegjelda. Ved senere jobbsøking vil jeg stille bedre på søknader fordi jeg har erfaring som lærer.
Har i det siste blitt såpass voksen at jeg leter etter en bil. En som bare kjører fra A til B og kan bremse. Ingenting fancy. Flytter jeg dit må jeg ha bil fordi det ikke går særlig med busser. Jeg må ta med marsvina, tingene mine, pakke ned leiligheten, flytte fra Tromsø. Finner jeg ikke sted å bo til å starte med kan jeg bo med min søster og typen, de har et gjesterom. Til jeg finner noe, selvsagt og mot leie. Helt alene er jeg visstnok ikke om jeg skulle få jobben.
Er helt og fullt klar over at et tilbud ikke er det samme som å ha fått jobben. Likevel ville det vært dumt å ikke tenke på det.

Tror ikke jeg er ferdig med å gråte enda. 

Adjunkt

Track: Madcon – Kjører På (feat. Timbuktu)

Tirsdag var jeg endelig ferdig med konsert-eksamen. Intense uker med øving og lite søvn har gjort sitt og jeg er fortsatt sliten. Mange ting jeg ikke har fått gjort så de få dagene jeg har ordentlig fri må jeg gjøre litt husarbeid. Har fått et vaffeljern og et strykebrett fra ei koret som flytter fra Tromsø. Nå kan jeg stryke klær og gardiner på en ordentlig måte. Kommer til å savne henne og kanskje tenke på henne hver gang jeg stryker klær. Apropos venner, ene låten jeg fremførte var en hyllest til en ekte venn. Skrev låten til henne fordi hun viste meg hva en ekte venn er. Har vært borti så mange falske venner, mennesker som kun er der når sola skinner men når regnet kommer og ting blir tøft så stikker de av og viser sitt sanne sinn. Var en utfordring å skrive en sang til noen men virkelig spennende også. Hun satt for øvrig i salen når jeg sang den og ble veldig rørt.

Lørdag er det bryllup. Gleder meg til å se brudeparet! Håper det blir fint vær.
Gaven er for lengst kjøpt inn, nå må man bare finne på noe lurt å skrive i kortet. Vet ikke hva man egentlig skriver i kortet til folk som gifter seg...

Det gjenstår sannsynligvis en siste eksamen, får se om den blir kjørt nå ganske snart eller i august. Vet ikke om jeg kan si at jeg er ferdig med utdannelsen men likevel, det er bare en eksamen og den kommer jeg til å bestå uansett, om det blir A eller E som resultat. Uansett skal jeg ikke være på skolen mer som student og det blir både rart og fint på samme tid. Å ha følt seg som en fremmed i fire år har vært tøft. Nå kan jeg starte med blanke ark og nytt mot hvor enn veien fører meg. Spennende!
Kan kalle meg for adjunkt nå! Det er litt gøy da... :)