søndag, september 5

En søndag

Track: Fat Freddy's Drop – Del Fuego

Har lenge tenkt nå at jeg må blogge, skrive om mine fantastisk fine marsvin, opplevelsene mine, studiestarten og mine drømmer. Jeg må nesten starte ett sted, så får vi se hvor jeg ender.

Å være kreativ er ikke alltid lett. Har lenge drømt om å lage "det perfekte bildet". Male det selv altså. Har tenkt på hvilken farger og teori rundt fargebruk, burde jeg tegne det på forhånd, hva skal jeg formidle med bildet? Skal det kanskje bare være pent, men uten noe budskap, akryl eller oljemaling? Nå har jeg ikke oljemaling, men jeg ønsker meg det. Lerretet ligger inne på soverommet i en pose, fargene i hylla og tankene og motivene inni hodet mitt.
Har også noen tanker om det perfekte fotografiet. Har investert i et bra speilreflekskamera, og den er jeg meget fornøyd med. Har enda mye å lære, mange bilder å ta og finne bra objekter.

Marsvinene mine ble født 16.juli, kom til meg 15.august og har bodd hos meg siden. De er to rare nøster av teddypels. De spiser og gjør fra seg, hopper i buret, såkalt "popcorning" noe som betyr at de er lykkelige. Det gleder meg veldig. Dette er to søstre, så de krangler iblant. Hadde kjøpt et stort marsvinhus som jeg tenkte de begge kunne dele på. Patty ville ikke dele så Selma ble husløs. Fant først en liten eske som jeg satt i buret som Selma kunne sove i, før jeg deretter kjøpte en bro som de begge kunne løpe over og Selma bo under. Nå deler de litt på begge gjenstandene. Begge elsker salat og gulrøtter, elsker lyden av poser for det kan bety mat, liker å smake på fingrene mine, gjerne sette tennene sine i de, men Patty er mer forsiktig og bruker munnen sin til å føle på fingrene mine først mens Selma bare biter. Begge to er vakre marsvin og har fine mønstre på sin lille marsvinkropp. Selma har mer hvitt på seg mens Patty er mest sort og brun. Kunne fortalt så uendelig mye mer, men tror jeg stopper her. De har forskjellige personligheter og jeg liker det. De er rare, som meg.

Studiestarten har vært grei. Jeg er for øvrig trett hver dag etter hver forelesning og har sovnet av på sofaen hver dag siden første skoledag. Noen dager er tidligere enn andre, noen korte og begynner forholdsvis sent, men likevel trett. Feriemodusen har vel ikke slått seg av enda. Høststemningen har kommet mer og mer. Bladene faller gule ned fra trærne, vinden blåser paraplyen min over ende og regnet slår stadig mot fjeset mitt mens hårfrisyren min blir morsom hver gang jeg går inn. Har så lyst å lage en sang med tema høst, vet bare ikke hvilket språk jeg skal synge det på, for engelsk er noe alle kan kjenne igjen men dialekt er "meg". Vanskelig å finne de riktige ordene til teksten også. Eneste lyspunktet er at jeg har melodi og akkorder klare. Musikk er ikke lett. Musikk, fotografering, malerier, marsvin og tretthet. Det opptar meg for tiden.

3 kommentarer:

  1. Tråkket litt rundt hos deg jeg, og leste om både dyra, musikken, tanker og ord. Fant ut at det var på tide å besøke deg tilbake. :)
    Hva med å høre på lydbok med ørepropper på nattevakter? Er det stille og rolig rundt deg kan det jo hende det fungerer. Masse spennende å låne på biblioteket.

    Gi både marsvinene og hunden en klem fra Huldra. Elsker dyr, og synes det er flott at du tar vare på søta en stund. :)

    SvarSlett
  2. Takker for besøket. Er litt treg med å svare iblant.
    Lydbok kunne vært en idé, men må likevel ha muligheten til å høre ordentlig etter når jeg jobber, og da klarer jeg ikke å konsentrere meg helt på lydboka. :)

    Både Patty og Selma har fått en klem! :) Søta forlot meg for noen uker side, har vært litt lei meg og har dermed ikke skrevet noe om henne siden da. Hun fikk et nytt og bedre krisehjem, et sted med litt flere mennesker. Nå vet jeg ikke om hun er der mer, håper eierne dukket opp. Venter spent på hva som lurer rundt neste hjørne... :)

    SvarSlett
  3. Helt i orden å være treg. Er i grunn det jeg også, men hva gjør vel det når man til slutt får et hyggelig svar tilbake? :)

    Skjønner det med konsentrasjonen over lydbok. Prøvde liksom å sette på en på anlegget i stua en gang, men det funket ikke da hodet ikke var i "bokmodus", og kroppen plutselig hadde oppgaver i alle rom. Mannen min bruker det på jobben sin, men han har så absolutt mulighet til å være i sin egen fortellerverden. Der blir det litt annerledes i ditt tilfelle ja.

    Marsvinklem er kos! =D
    Får håpe Søta enten fant frem til familien sin, eller fikk/får noen andre som kan ha henne. Godt du kunne være krisehjem en stund, men skjønner jo du sliter litt med hva som skjer. Er ikke så lett med disse dyra alltid.. Vi har en Husky som har lært seg å åpne døra, så vi sliter litt selv med hvordan vi skal løse det problemet. Som Husky løper hun raskt og langt, og har desverre tatt noen smådyr på sin vei. Så absolutt ingen god følelse. Vi er utrolig glad i henne, men har hjertet i halsen til stadighet og må som sagt finne en løsning som funker. Smekklås på døra er en ting, men når det er barn i huset er faren for at døren er åpen for lenge av gangen stor igjen. Uff.. Sitter med en diger klump i halsen, men vet at det finnes andre som kunne tenke seg å overta henne- om det skulle bli til det. Det er så absolutt ikke ønsket, men kan bli muligheten. Nei, nå tenker jeg høyt og langt, og det var jo ikke meningen her. Ville bare gi en hilsen tilbake, og takke for en kjempehyggelig hilsen hos meg. Bip har det veldig bra! =D

    SvarSlett

Takk for din kommentar:)

Spørsmål du måtte stille eller respons på din kommentar besvares her på min blogg under det innlegget du kommenterer. Bare sånn at du vet det:) Velkommen tilbake! :D