Siste dag i november

Track: Beethoven : Piano Sonata No.14 in C sharp minor Op.27 No.2, 'Moonlight' : I Adagio sostenuto

Vi er på dørstokken til desember, vi er på slutten av november altså.
Det er vel kanskje ikke så mye å fortelle for tiden, annet enn at jeg gruer meg til eksamen i norsk den 15.desember, og jeg har ikke lest noe enda, vi har sagnforestilling 4.desember, og jeg liker ikke at jula kommer så fort. Tiden, hvor ble det av den?
Har fått tak i spotify, og jeg liker det. Mye man kan gjøre med den, og dette innleggets track er direkte link til spotify, om du har det. Fancy? Jepp.

Har flere gode tracks, som kan være fine å høre på i denne førjulstiden, enten du gruer deg, eller gleder deg.
Fortell hvilken DU likte best! :)

Ingrid Michaelson – Winter Song

Metric – Blindness

Gate – Inga Litimor

Gate – Sjåaren

Switchfoot – The Loser

Kaizers Orchestra – Die Polizei

La Roux – Growing Pains - Bonus Album Track

Så?

Halve november

Nå er det ei stund siden jeg har blogget. Det føles ihvertfall veldig lenge siden, derfor benytter jeg meg muligheten til å oppsummere litt.

Jeg har vært på teater og sett stykket Misery, på Hålogaland Teater i Tromsø. Stykket var utrolig bra, for jeg fikk lyst å se mer og satt nesten på stolkanten når det var som verst.

Rob Reiners film etter Stephen Kings fortelling, er en kjent nesten-klassiker. James Caan og ikke minst Kathy Bates ble kritikerroste for sine tolkninger. Desto større er prestasjonene til Duc Mai-The og Maryon Eilertsen i denne oppsetningen. De klarer å skape sine egne roller, uten at publikum sitter og sammenligner med ”originalene”. Rollen som ravgale Annie er en drømmerolle for en dyktig skuespiller, og Eilertsen gjør den både gal og troverdig så det holder. Men like imponerende er Duc Mai-The i rollen som Paul, balanserende mellom angst, fortvilelse og nærmest lattermild resignasjon, ofte på en gang. De lykkes i å gripe publikum på en måte som gjør at man faktisk glemmer at man egentlig vet hvordan dette ender.

Tatt fra Tromsoby.no.
Jeg er enig med hva forfatteren av det innlegget skrev, for det er spennende. Virkelig gøy å se på.
Fikk møte begge skuespillerene etterpå, fordi Eilertsen er moren til en kompis av meg, og vi begge var å så på teaterstykket. Det var fint, koselig og gøy.

Har avsluttet de 3 første ukene i praksis på Bjerkaker skole. De tre neste kommer til neste år. Har hatt det fint på skolen, og jeg ser at det er et fint miljø, både for lærere og elever på den skolen. Gleder meg til neste praksisperiode!

Dessuten har det blitt kirkegjenger av meg igjen, etter lenge å ha nedprioritert det. Det er en glede det også. Hurra! :)

Nøff nøff

I dag har jeg altså blitt bitt av denne pandemi-hysteriet. Eller, egentlig ikke bitt, men jeg tok vaksinen, fordi jeg jobber innenfor helsevesenet. Kunne nok fått dette tilbudet via jobben, men ting tar jo uker og år før de får finger´n ut av de anale hullene (som om de liker å ha en finger i analen). Alle slags ting innenfor helsevesen er ei gedigen papirmølle, ting tar tid, og jeg liker det ikke, men jeg er nødt til å tjene penger. Å leve på kun stipend og lån er ikke lett i dag.

Uansett, til det jeg egentlig skulle skrive om. Sprøyte og vaksine, og et par dumme folk. Når man omsider velger å ta vaksine for denne hysteriske oppblåste svineinfluensaen, så kan da folk ha lest om den på forhånd, og ikke stille dumme spørsmål om når de kan ta den (aldersgruppe og spesielle behov). Det står jo over alt, om hvem som kan ta vaksinen, når og hvor, liketil på veggene inne på vaksinasjonskontoret. Rekkefølgen jeg så som sto på en godt synlig vegg var:
1. Ta på deg blå skoplast (sikkert ikke det nøyaktige navnet, men du ser det for deg? Bra!)
2. Trekk kølapp (dumme folk sto foran den, inntil jeg skulle ha, for jeg fikk idioten til å sette seg)
3. Fyll ut skjema (sto skjema med store bokstaver over bordet hvor skjema og penn var)
4. Registrering/Betaling (for dette måtte man vente til man ble ropt opp, derav kølappen)
5. Vaksinasjon (sier seg selv...)
6. Vente 20 minutter (tilfelle du reagerer på vaksinen)

(Google)

Folk gikk rundt og tullet, visste ikke hva de skulle gjøre i hvilken rekkefølge, satt seg ned for et par sekunder for så trave rundt som sauer igjen. Jeg er lei dumme folk. Skulle vært en egen vaksine for bare dumme folk, slik at man ble resistent mot de, og når de gjorde og sa dumme ting hørte du bare fin musikk og rosa griser. Verden ville vært et morsomt sted da. Omtrent bare musikk og rosa griser hadde regjert gata. Selvsagt, kun du som så de, og de andre som hadde tatt vaksina. Jeg ville egentlig ikke ta vaksina, men for min egen og andres skyld tok jeg den, og jeg angrer nok ikke. Jeg jobber jo med syke folk, og da er det viktig at man ikke selv blir smittet og ikke smitter de syke. Dessuten er det mange elever på praksisskolen min som er syke, og da er sjansen ekstra stor for å bli syk, med tanke på at det ikke skal så mye til før man blir smittet.
Nå er jeg vaksinert mot nøff nøff, håper det blir lenge til neste pandemi.