Tanker og slikt.

Track: OK Go med Invincible.

Jeg kom til å tenke en dag, om det å tenke er det samme som å drømme.
På Blink hvor jeg er medlem (som så mange andre) spurte jeg det samme spørsmålet i filosofigruppen min (Det filosofiske hjørnet). Etter en stund fikk jeg svar, og de fleste var enige i denne tanken:
Separatiske illusjoner vi skaper i fornektelse av hva som er, drømmer er våres tanker, dem er fri, men i drømmenes verden ser vi hva vi glemmer i all denne løgnen vi skaper i begrenset for av tanker, ærlighet, hva våres vilje virkelig er.

En annen mener at drømmer er sterke følelser. Det er tanker, men mer enn bare en vanlig tanke, for i den modusen/sinnsstemningen/bevissthetsfrekvensen du er i når du drømmer (varierer og fra gang til gang) er noe helt annet enn det bevissthetstadiet vi er på når vi tenker i hverdagen eller dagdrømmer.

Men så kan det jo ofte være at vi lar tankene flyte av gårde, og da er jo de uregistrert også, men det kan vel kanskje kalles dagdrømming.

Det virker som om mange mener det samme, og det var en del interessante svar på mitt spørsmål.
Hva tenker du om det? Er det å drømme det samme som å tenke? Kan det være at man tenker, men i et annet "format"? :)

Thomas Dybdahl!!!!!

Track: Sleep med Copeland.

Var på konserten til Thomas Dybdahl på kulturhuset fredag 1.desember.
Konserten var kjempeknall! Koste meg skikkelig sammen med venner.
Musikken var ikke til å klage på! Eneste som trakk ned på konserten var denne oppvarmingsartisten... det virket ut som han der fyren( husker ikke navnet) spilte alle låtene han kunne, og det tok laaaaang tid. Dessuten hørtes den ene sangen lik den sangen han hadde spilt fra før av liksom. Men, da Thomas kom ble alt så mye bedre.

Thomas bruker mange slags merkelige effekter. Det som jeg trodde var en fiolin på låta Maury the pawn var egentlig en strykebue på en akustisk gitar! De slo også på en tom ølflaske med ei trommestikke. Noe av låtene gled over til litt jazz og avantgarde. Jeg tror Thomas er en dagens avantgardegenerasjon. Ok, så fant de på 1900-tallet ut sprøere ting enn det Thomas gjør, men det er liksom ikke så langt i fra. Han spilte mange av de nye låtene, men også kjente fra tidligere album som One day you'll dance for me, New York, Adelaide og Cecilia. Thomas fikk oss til å synge på Dreamweaver, han hadde faktisk en konkurranse med oss som publikum om hvem som kunne synge høyest og best! Tror vi vant når det kom til høyest.
Da Thomas og gjengen hadde takket for seg, trodde jeg at konserten var over. Men neida, som det publikumet vi var fikk vi ropt alle tilbake. Da spilte de tre låter til.
Det var en bra konsert med masse bra musikk og mye moro!
Om Thomas kommer tilbake til Tromsø med en ny konsert, da drar jeg da også. :)