Meg og måkene

Jeg liker solen som står opp bak fjellene, lyden av måker og bilene med trøtte mennesker som skal tidlig på jobb og alle de andre småfuglene som kvitrer og flyr.
Jeg liker at det er blitt vår, at jeg kan gå ute med joggesko, at snøen forsvinner og det begynner å bli tørt på bakken.
Jeg liker både stillheten og lydene våren har brakt med seg når jeg er på jobb om natta.
Tenk hvor masse fint mennesker som sover på den tiden av døgnet går glipp av.
Mørkt noen timer, så lys igjen. Snart har man lys hele døgnet.
Akkurat dét gleder jeg meg til, for da er det nesten ikke som jeg jobber natt likevel på en måte...

Non-stop

Track: Saybia med The odds.

Tre ting du kanskje ikke visste om meg:
* Jeg liker grønne non-stop best
** Jeg liker ikke sorte og brune non-stop så veldig godt
*** Jeg er ikke død, enda.

Et sitat:

"Men have called me mad; but the question is not yet settled, whether madness is or is not the loftiest intelligence– whether much that is glorious– whether all that is profound– does not spring from disease of thought– from moods of mind exalted at the expense of the general intellect."

- from "Eleonora", Edgar Allan Poe.

En drøm

Track: Ruibyat med A bird song.

Jeg drømte en gang at jeg var fri.
Tok ferie fra min egen verden og fløy i en boble.
Så på de merkeligste vesener, også kalt mennesker.

Bobla krasjet i alt som menneskene hadde laget, både stort og smått
som de sa var meget vakkert.
Men jeg kunne ikke se noe vakkert med det de hadde laget, for ingenting
var laget av kjærlighet.

I min egen verden hadde visst kjærlighet eksistert siden den så dagens lys.
Verdenen jeg nå besøkte var menneskene for opptatte av å se den.
Alt de fokuserte på i hverdagen var først og fremst seg selv.

De klarte ikke å se andre menneskers behov, stresset rundt i sine rare fartøy som skitnet til deres verden.
Tid var noe som de aldri hadde, gjorde kun det som passet de selv.
Egoister tenkte jeg, og vendte deretter hjem til min egen verden.




Tegningen er levert av Hoyd.