Frihet er.

Track: Amy LaVere – Red Banks

Frihet er...

å bli kjent med fremmede som har gått seg bort.

Frihet er...

familie og folk man er glad i.

Frihet er...

å kunne slappe av når man trenger det.

Frihet er...

blomster, lukt og farger.

Frihet er...

uskyldige øyner.

Frihet er...

søte og gode ting i livet.

Frihet er...

å smake på rare ting.

Frihet er...

en som tar deg for den du er.

Sommerfølelse/høst

Track: Ilhabia – Hostvise

Det er noen dager igjen av sommeren. Høsten merkes allerede på trærne. Noen trær er allerede fullt i gang med å skifte farge.
Har ikke vært særlig til sommer her i Nord-Norge. Noen soldager men for det meste masse vind, overskyet, regn og bare tungt. En tung sommer værmessig.

Når solen først har trengt seg gjennom skylaget kommer skyene og overtar. Noen ganger er sola her flere timer. Da er det fint. Da blir jeg glad. Men så... kommer skyene og sola forsvinner. Kjip sommer for min del. Tenker at turen til Fredrikstad blir mer preget av høst enn sensommer. Det er jo august da. Håper likevel at det er varmt og fint og jeg får en solid dose med sol. Sommerfølelse.

Fridag

Track: Biffy Clyro – Mountains

Det er deilig med fridager. Særlig etter å ha jobbet mange vakter på rad i en tung tid som det har vært.
Kanskje jeg er litt egoistisk men nå er jeg ferdig med å gråte over de falne. Livet går videre. Vil ikke glemme dette uansett.

Hadde egentlig tenkt å stå opp før klokken 12 idag men lot liksom klokken være på slumring en stund, før jeg bommet og slo av alarmen. En time senere ringte det fra Dyrebeskyttelsen og jeg fikk spørsmål om jeg kunne ta inn en valp som løp rundt utenfor sykehuset. Joda, det kunne jeg om jeg fikk minst 30 minutter på meg først, måtte hoppe i dusjen. Gikk straks til dusjen og var akkurat ferdig og fått tørket håret mitt. Da ringte det på døren og jeg ble stressa! Hater å ta på meg klær når jeg ikke er tørr. Tok på meg trusa og dekte meg til med det store håndkleet og åpnet døren på gløtt. En dame sto der og håpet hun var kommet rett. Joda, det var hun. Hentet valpen og fortalte litt om hvor de hadde funnet den før de så dro videre.
Veldig rastløs, stor gordon setter-blanding men veldig snill og hørte sånn omtrentlig på meg.
Ingen halsbånd gjorde ting litt vanskelig for meg når jeg skulle ta henne ut slik at hun fikk tisse. Fikk fikset det på en provosorisk måte med et bånd jeg hadde.
Veldig uinteressert i marsvina til å begynne med. Straks de lagde lyd ble de mer interessante med turte ikke annet enn å bjeffe på de, metervis unna buret. Litt komisk. Vanligvis går hunder rett på buret og bjeffer mens snuten berører buret.

Ja, øynene er litt teite...

Eieren ringte etter en stund og var meget takknemlig for at hunden var i sikkerhet. Sønnen hadde satt Mira ute i hagen i bånd. Dessverre hadde Mira funnet ut at hun kunne sno seg ut av halsbåndet og dermed rømt ned til sykehuset. Der løp hun foran busser men det gikk heldigvis bra. Damen som hadde tatt henne til meg hadde sett Mira og fanget henne. Det hører med at like etter at jeg fikk hunden skrev jeg på facebook at jeg hadde en rømling men ikke hadde noe halsbånd. Ei søt jente jeg kjenner litt kom bortover med halsbånd og lenke slik at vi kunne gå tur. Hun har forresten en veldig søt cavalier! Vi gikk ned på en vei slik at det skulle bli enklere for damen å finne meg og Mira.
Spurte hvordan rase Mira var. Gordon setter og hovawart-blanding. Mira er allerede stor og ser ikke ut som en 8 måneder gammel valp! Hun kommer til å bli større. Vimsete, aktiv, energisk, søt og vakker hund. Vi lekte før hun dro og det var koselig. Tok et bilde også, og redigerte det litt. Kameralyset på telefonen var visst ikke så snill så øynene til Mira lyste skummelt tilbake. To sorte prikker istedenfor lys. Joda, ser litt falskt ut men hunden er da søt likevel. Etter at hunden dro så jeg gjennom ulike nettaviser og måtte ta en titt på denne. Knis!

Tårer og tanker

Track: Owl City – Lonely Lullaby

Det er vanskelig å holde tilbake tårer når man leser og hører om alt det grufulle som har skjedd.

Selv på jobben. Var dum som tenkte noe annet. Som å slippe fra nyhetene og heller konsentrere meg om noe annet. Brukeren min ville følge med på nyhetene og jeg tviholdt på masken.

Det er greit å gråte alene. Ikke foran andre. Blir for sårt.

Vi hadde oss likevel en prat om det vi fikk høre på tv-en. På én måte var det litt godt, også fordi brukeren har hatt det tungt. En følelsesperson som lar fæle ting på nyhetene gå innover seg.

Bittersøtt at en hel nasjon står samlet når det står på som verst. Mange tårer, mange lys, engasjement og fine tanker for de etterlatte. Selv de som ikke er direkte berørt av tragedien med tanke på skadde og døde mennesker. Fine mennesker.

Jeg tenker mye på de etterlatte. De som har mistet sin datter, sønn, sine søsken, kjæreste, venner.
Vi andre kommer liksom ut av boblen etter hvert. For de andre kommer det til å bli et evig savn.
En boble som ikke kommer til å sprekke med det første. Frykt. Varsomhet. Utrygghet. Mentale problemer i lang tid. Håper virkelig at hjelpeappartet ikke svikter disse menneskene.

Syke, syke mennesket.

Natural tears. Google off course.

Owl City, Lonely Lullaby.

Symphony of silver tears,
Sing to me and sooth the ring in my ears,
Overcast these gloomy nights wear on,
But I'm holding fast because it's darkest just before the dawn.

I sang my princess fast asleep,
'Cause she was my dream come true,
Oh Annmarie, believe me, I loved you.

But now those lonely lullabies,
Just dampen my tired eyes,
Because I can't forget you.
Because I can't forget you.

I'll dissolve when the rain pours in,
When the nightmares take me,
I will scream with the howling wind,
'Cause it's a bitter world and I'd rather dream.

Dizzy love turned a star lily pink,
And hung above our lids too flushed to blink,
But icy blue froze the fairytale cold,
Though I treasured you and you sparkled with someone to hold.

I sang my princess fast asleep,
'Cause she was my dream come true,
Oh Annmarie, believe me, I loved you.

But now those lonely lullabies,
Just dampen my tired eyes,
Because I can't forget you.
Because I can't forget you.

I'll dissolve when the rain pours in,
When the nightmares take me,
I will scream with the howling wind,
'Cause it's a bitter world and I'd rather dream.

I'll dissolve when the rain pours in,
When the nightmares take me,
I will scream with the howling wind,
'Cause it's a bitter world and I'd rather dream.
And I'd rather dream.

Annmarie, I'll never forget you.
Annmarie, I'll never forget you.
Annmarie, remember me?
I'll never forget you.
Annmarie, remember me?
I'll never forget you.
Annmarie, remember me?
I'll never forget you.

Kaos

Track: Peter Broderick – An Ending

Det er kaos i Norge i dag. Det er trist. For jævlig. Facebook-statusene ruller inn med meldinger og tanker rundt det som skjedde i Oslo tidligere idag. Media oppdaterer hele tiden med meldinger og bildene taler for seg selv. Krigssone. Folk spekulerer om det er en sammenheng mellom eksplosjonen og skytingen på Utøya. Mange er døde der og folk kommer til å være nervevrak i lang tid etterpå. Folk som har sett dette på nært hold. Folk gjemmer seg og er veldig redd for sitt liv. Det er som en skikkelig vond film, bare at det er i virkeligheten.

Tenker også på dette med alle ulykkene både til vanns og til lands den siste tiden. Mange har omkommet og mange skadet for resten av livet. Hungersnød i Afrika og folk som flykter fra krigsherjede områder.
Hadde ikke trodd at Norge skulle bli rammet av slike ting som foregår i dag. Det er liksom slikt som skjer andre steder, ikke i Norge. Tok tydeligvis feil, slik som mange andre også gjorde.

Mine tanker går til alle som er redde, frykter for sine liv, forsøker å overleve både psykisk og fysisk, til de som trenger hjelp. Det er alt for mange av de og man kan nok ikke redde alle sammen. Tenker på absolutt alle i hele verden.

En litt trist historie i en litt mindre skala. Onsdagen var jeg på jobb og ventet på at en arbeidsoppgave skulle bli ferdig så satt i stua og ventet. Plutselig sa det dunk i vinduet. Så noen fjær som falt ned og gikk ut i vinterhagen (boligblokker med vinterhager) og fant en liten forfjamset fugl. Vinduene i vinterhagen sto åpne. Tok på meg hansker (redd for å bli smittet av ulumskheter fra fugler) og tok den opp. Tittet på vingene og kunne ikke se at noe var brukket på den. Tok den med ut på bakkenivå og slapp den løs på en plen, ved siden av en busk med mange greiner. En stund etterpå gikk jeg ut for å se om den fortsatt var der. Fuglen satt på samme sted så jeg forsøkte å fange den for å ta en ekstra titt. Da fløy den opp på noen av greinene. Dyttet litt i den og plutselig ble den borte inni busken. Tenker at jeg gjorde den en tjeneste, for hadde den stått på plenen ville det nok kommet en nysgjerrig katt forbi og tenkt på mat. Inni busken ville det blitt vanskeligere for en katt å se den. Håper alt er bra med fuglen. Vet ikke hva jeg ellers kunne gjort når en fugl bare krasjer rett i vinduet...