Syk

Track: Fredrik W. Olsen - Ikke redd

Omgangssyke. Det er dritt, det! Våknet på natten og var skikkelig ille. Vært kvalm siden igår men føler meg litt bedre enn før. To dager i karantene er også kjedelig, særlig når man har skole og ting man skulle gjort. Har sett på Chuck, spist mariekjeks og sovet. Mamma kom innom med kjeks og cola. Det sistnevnte er vel mer for psyken enn til hjelp. Ordentlig cola smaker jammen merkelig, når man bare har drukket cola zero den siste tiden. Masse sukker. Har satt lavkarbo-kostholdet på vent til jeg blir frisk. Viktigste er å bli frisk og spise det man vet hjelper når man er sånn syk.

Har tenkt å holde en fotografisk utfordring snart, så følg med om du vil joine. Tror det blir bra. Tema er fortsatt usikkert men noe lurt må man jo finne på.

Hør på låten forresten! Skikkelig fin sang. Fredrik er fra bandet Kråkesølv og har laget masse låter. Han får sitt eget soloalbum og det gleder jeg meg til. :)

Syk

Track: Calvin Harris – Feel So Close - Radio Edit

Jeg syns ikke det er noe moro å være syk. Egentlig jobbhelg men pga smittefare har jeg valgt å være hjemme og pleie meg selv. Feber, vond hals, hodepine (det er lite gøy å ha i to dager på rad!), og er skikkelig slapp. Noen ganger er jeg så varm at jeg svetter skikkelig mye, andre ganger føles det ut som jeg ligger i en fryser. Har aldri gjort det sistnevnte men forestiller meg at det veldig kaldt. Kanskje greit at man ikke bor i en fryser til vanlig.
Det er veldig kjedelig at jeg ikke får vært på jobb, og jeg gikk glipp av siste forelesningen for uka på skolen, for det hørtes ut til å være gøy, sånn egentlig. Musikkhistorie.
Noe av det kjedeligste med å være syk er at tiden går sinnsykt sakte. Våknet 04 natt til fredag, måtte på toalettet og klarte såvidt å komme meg opp fra senga. Svimmel og krasjet i alt på veien. Etter noen timer trodde jeg at klokken var nærmere 10. Det viste seg at klokken bare var 07. Slik var hele gårdagen.

Første uken på skolen har vært fin. Masse musikk og litt teori. Noen ganger er det som å gå på musikklinja all over again, andre ganger er det faktisk greit. For det meste sistnevnte. Vi har spilt congas, hatt hørelære, ensembleledelse og sunget litt. Neste uke får jeg min første sangtime. Sist jeg hadde sangtimer var på musikklinja. Gleder meg. Synger jo i kor men får ikke utviklet min sangstemme på samme måte som man får når man har en sanglærer. Koret får sannsynligvis mange nye kormedlemmer. Det trenger vi.

Hadde tenkt å legge ut en give away denne uka. Om formen er bedre litt senere skal jeg forsøke å gjøre det. Har også noen bilder jeg har tenkt å vise dere. :)
Har forresten også begynt å strikke! Er ikke så flink enda men med litt øving tror jeg at jeg skal klare det. Det er supervanskelig i forhold til hekling. :)
Send gjerne mange gode "bli frisk"-tanker.

Marsvinsnakk

Track: City and Colour – Save Your Scissors

En stund siden jeg har skrevet litt om marsvina mine. Føles hvertfall sånn.
Hostingen til Selma ble en stund verre og jeg oppsøkte veterinær. Hun kunne ikke gjøre så mye siden marsvin kan reagere på veldig mye, stress, miljø, mat, parasitter o.l. Kunne være høyet hun reagerte på, eller sagflisa, nesemidd eller astma. For to uker siden fikk begge svina sprøyte med middel mot nesemidd. Ikke noe som er lett å se siden marsvin er små. Stor sprøyte men liten dose, hehe. Fikk også vite at huden til et marsvin er litt vanskelig å stikke på fordi den er litt seig. Svina likte det ikke!
Selma fikk tak i fingeren og bet meg når hun ble stukket andre gangen.

I dag var jeg hos veterinæren for en ny dose mot nesemidd. Patty fikk en sprøyte mens Selma fikk mot nesemidd og kortison mot en eventuell astma, for å se om hun slutter. Har forhørt meg med mamma så skal få en del gamle håndduker. Vil forsøke å ha det som underlag en stund i tillegg for å se om det bedrer seg. Har forsøkt det før men to håndduker er ikke mye å skifte med fordi det stinker etter to dager. De pisser og driter omtrent for hvert skritt de går. Svin! Måtte hatt minst 6 håndduker for at det kunne funket med tanke på utskifting. Og selvsagt en del vaskepulver siden man må vaske det i vaskemaskinen. Vil at alt skal gå bra med svina mine. Siden de spiser godt, allmenntilstanden er super og ingenting annet virker galt så er begge egentlig friske, skulle ta det med ro sa veterinæren.

Videoen er av svina, utendørs. Tester ut videofunksjonen på mobilen min. Beklager litt fomling. :P

Etter veterinærbesøket tok jeg svina ut av reiseburet og satt oss på gresset. Passet på de slik at de ikke skulle løpe avgårde. Et lite øyeblikk fikk Patty et snev av galskap i seg og forsøkte å løpe fort... er heldigvis rask og fulgte med så hun ble inndratt på to sekunder. Selma måtte forsøke hun også men da jeg fikk tak i henne bet hun meg igjen. Tennene hennes er forresten fine! Hvite, sterke og forholdsvis skarpe. Sterkt bitt også. Sånn bare for å ha nevnt det liksom.
Klippet klør her om dagen og har rotet bort børsten jeg bruker på de. Finner den vel ett sted i rotet mitt. Bruker å legge ting på "lure" plasser, for å huske hvor jeg legger det. Funker vel 5 av 10 forsøk. Sikkert flere som kjenner seg igjen i det, hehe.  Neste gang jeg har fri fra jobb (har det litt hektisk for tiden) skal jeg bade svina også. Ikke at de lukter så ille men er jo greit at de også er litt rene. En stund siden sist nemlig. :) 

Positivt vs negativt

Track: Jeff Danna, Mychael Danna – America

Dagens positive ting:
- Super-overrasket over det som lå i postkassen min!
- Endelig sommerferie fra skolen. Sånn type offisielt! Har hatt fri fra skolen i en lengre periode da..
- Ferdig med siste eksamen! Tror det gikk sånn noenlunde bra!
- Laget perfekt sviskekompott, grei ertestuing og greie kjøttkaker
- Mamma dukket faktisk opp på min eksamen :D
- En i klassen syntes jeg var fin på håret, knis! Jeg er blitt mer komfortabel med kort hår nå som hårfargen også sitter bra.
- Patty tissa ikke på meg under dagens sofakos!
- Tilbud på frukt og grønt i nærbutikken
- Kjøp av nelliker som lyser fint opp i min stue


Dagens negative ting:
- Angst-anfall før jeg dro hjemmefra. Førte til oppkast og nervøsitet helt til jeg var ferdig med eksamen
- Bussen var forsinket med 10 minutter
- Klumper i brunsausen og halvsvidd klippekrans...

Har hatt eksamen i helse og ernæring. Var stressa pga tiden og tenkte meg ikke om da jeg lagde saus. Trakk en oppgave med matretter som jeg skulle lage. De to andre trakk noe helt annet og det luktet godt på kjøkkenet etter hvert som tiden gikk. Jeg skulle lage kjøttkaker i brun saus, ertestuing, klippekrans og sviskekompott. Ertestuingen tok kjempelang tid så jeg var flink som beregnet god tid til det. Kransen ble litt liten syns jeg og burde ha vært mer obs på den under stekinga. Glemte i ettertid å pensle den med vann og melk. Kunne fulgt min egen disposisjon mer slavisk. Sviskekompotten ble jeg veldig fornøyd med. Fikk ha to gjester så inviterte min mamma og ei venninne. Begge syntes det smakte veldig godt. Tror eksamen alt i alt gikk bra selv om angsten slo inn. Det er ikke lett når en fremmed sensor titter på deg hele tiden. Ikke at han var skummel altså.

I postkassen min dukket det opp en pakke fra Lykkelige Helene! Hun har en søt blogg og hun hekler også så da valgte jeg å følge bloggen hennes. Plutselig dukket det opp en melding fra henne om at jeg var følger nummer 100, og derfor vanket det en liten gave til meg! Pakken var ikke akkurat liten heller! Godt pakken inn i avispapir (som jeg tittet litt i etterpå) lå det to lyslykter for telys, med telys inkludert! Tror hun har dekorert det selv for det så litt hjemmelaget ut♥ Jeg elsker telys så for meg  var dette en perfekt gave:D Takk Helene!

Se, søta!

Sagflis på nesa og rester etter en oppspist løvetann...

Fine og rosa!

Atmosfære og sykdom

Track: The Micropops – So Surreal

Skolefri er jammen fint å ha iblant. Var riktignok på skolen både tirsdag og onsdag der vi lagde mat. Ganske enkelt å lage fiskekaker og kjøttkaker fra bunnen av, såfremst man har en kjøkkenmaskin. Det vil jeg ha til jul. Kjøpe litt fisk, spe ut med melk og litt krydder og steke de. Når man først er i gang kan man jo lage mange fiskekaker og fryse de ned. Samme gjelder kjøttkaker. Jeg lagde også sitronfromasj (enkle greier men mye jobb) og eplekompott. Hadde for mye potetmel i jevningen så det ble ikke like bra resultat. Vet det til neste gang, spesielt om jeg får den desserten på eksamenen min. Hyggelig atmosfære var det også. Tirsdagen rakk jeg ikke spise sammen med de andre på kjøkkenet men det var veldig koselig på onsdagen. Vi pratet og spiste og alle koste seg. En hyggelig dag på kjøkkenet.

Dro kjempetidlig på sykehuset onsdagen for å ta mange blodprøver, finne ut om det er noe fysiologisk bak kvalmen min. Dette er første dag på lenge jeg ikke har vært kvalm! Dette er skikkelig god grunn til å feire! Sliter med å få spist opp sitronfromasjen (fikk ta det med hjem) siden dessert ikke er min favoritt, for ellers skulle jeg gjerne ha feiret min første kvalmefrie dag på uker med sitronfromasj. :) Egentlig så spiser jeg ikke så mye for tiden. Det er nesten litt deilig.

Nå til litt mer alvorlige ting. Har fått lov av den flotte personen Dinosau (eller Kristine som hun egentlig heter) til å kopiere innlegget hun har på sin blogg angående spiseforstyrrelse som diagnose. Vi er to ytterpunkter. Tvangsspising og anoreksi. Likevel er det mye av de samme tankene. Det er nok ikke mange som klikker seg inn på linker av de som leser min blogg (men kanskje jeg tar feil...) så jeg poster det her. Anbefaler deg som leser dette å lese litt av hennes blogg, for hun er tøff og har flotte meninger bak sykdommen.
Tittelen på innlegget hennes er: Bakom grusom sykdom

(Noen av) de som aldri har gått på en smell har lett for å tenke at de med psykiske lidelser egentlig burde skjerpe seg. This is a fact.

Hvor vanskelig kan det være, liksom?
Bare stå opp av senga og "smile litt" hvis du er deprimert? Bare gå ut døra hvis du har angst av et slag? Bare spise hvis du har anoreksi? Bare slutte å kaste opp hvis du har bulimi? Bare spise mindre hvis du er en som overspiser? Bare slutte å låse døra femti ganger hvis du har en tvangslidelse?

I teorien? So easy. Det er jo bare å skjerpe seg? Bare å slutte?

Stigma er dritfarlig.

Spiseforstyrrelser er da bare slanking? Bare en barnslig og dramatisk måte å få oppmerksomhet på? Et ønske om å se like smashing ut som en kjendis? Hvor patetisk går det an å bli, liksom?

Mmhmm, men seriously:

Hvor mye vanskeligere er det vel ikke for en person å si: JEG HAR SPISEFORSTYRRELSER når den generelle (og ja, jeg generaliserer) oppfatningen er at man enten er ute etter litt attention eller at man er ekstremt overfladisk?
Eller enda verre: At man faktisk er alvorlig syk. Men at det også er ALT man er.

Jeg tror spiseforstyrrelser er ekstra utsatt for stigmatisering (og kanskje tar jeg feil). Det er som om det går et skritt lenger. Som om vi blir sykdommen. Som om vi mister annen identitet.

Vi har ikke sykdom. Vi er den.
Vi er en anorektiker. Eller vi er en bulimiker. Eller vi er en overspiser. Og alt vi bryr oss om er mat, ikke-mat, kroppen vår, oss selv.

Passet påskrevet.

Er det sånn mtp andre sykdommer?

Kaller man noen for “angstere”? Eller “tvangslidere”? Eller “deppere”?
Sier man ikke heller at de lider av angst, tvangslidelse, depresjoner? (Og her valgte jeg bare helt tilfeldige lidelser). Har jeg rett i at de ofte får beholde en individuell identitet, utenom sykdommen? At de ikke identifiseres med a/t/d på samme måten?

Med spiseforstyrrelser behandles man ofte som en sykdom. Som om den personen man var før, og innerst inne fortsatt er, ikke lenger eksisterer. Er det fordi den er så gjennomsyrende? Fordi den påvirker både kropp og sinn? (En av få psykiatriske diagnoser som både er psyksik+somatisk, er det ikke?) Fordi man faktisk blir litt enspora/skrudd i hodet? (No offense to anybody).

Fordi vi tviholder på trygghet, kontroll, overlevingsmekanismen vår? Fordi det utad virker som om vi vil ha sykdommen?

Anorektiker/bulimiker/overspiser er alt jeg er, alt jeg vil være? Ikke våg å ta det fra meg!

Et håpløst tilfelle?

Da noen behandlet meg som en "typisk" anorektiker som var så "fucka" at jeg ikke visste mitt eget beste? Da falt jeg enda lenger.
Men da noen så tvers igjennom sykdom, så meg, bare meg, bak alt tull, trass, sinne - you know - det litt "gale"? Da ga det meg håp, motivasjon til å kjempe med den delen av meg.
Hvis andre trodde på meg, så trodde jeg også litt mer på meg selv.

Alt er lettere når man føler at man blir sett og satt pris på for den man er. Når andre skiller mellom sykdom og person kan man lokkes litt frem.

Selv om det føles som om man trenger spiseforstyrrelsen for å overleve, så betyr ikke det at man innerst inne vil være syk.

En sykdom er bare en rekke symptomer. Man kan lide av en sykdom. Men man er ikke
sykdommen.

Jeg synes dette er flott skrevet. Hun var på programmet God morgen Norge idag (noe jeg ikke hadde fått med meg før idag) og snakket om man kan blogge seg ut av en anoreksi. Heldigvis fantes det et klipp av intervjuet på nettsiden, denne må dere klikke dere inn her for å se intervjuet. Veldig bra, og Kristine er et flott menneske.

Forresten, det snør mye ute. Jeg er happy! Elsker snø! ❤ Det skal visst snø i mange dager fremover. :)

Veterinæren

Track: Eva & The Heartmaker – Not Alone

I dag dro jeg med Patty og Selma til veterinæren. En av marsvinene lagde en ekkel hostelyd, men fant ikke ut hvem det var. Ringte nemlig på mandagen til et veterinærsenter og spurte om det var alvorlige greier, og de ba meg komme så snart som mulig. Viste seg å være Patty som hostet. Lungene var fine og ellers frisk og rask, men den hosten kunne fort bli verre om det ikke ble behandlet. Fikk resept på antibiotika, så nå blir det en kur i 8-10 dager. Masse tilskudd på c-vitamin, masse fiber i maten, ikke så mye frukt og grønt så lenge kuren pågår og masse kos. Skal klare dette. Patty liker ikke antibiotika. Det smaker visst banan og vanilje av den, og hun blir sur når jeg tvinger i henne antibiotika med sprøyta. To ganger om dagen. Kan bli spennende.

Begge marsvinene mine har gått ned 100 gram. Sist jeg veide de var før jul, og da veide de nesten godt over 900 gram. Håper de ikke går mer ned i vekt, men at det bare er et bra valg av pellets. Maten jeg hadde i begynnelsen da jeg fikk de gjorde at de ble tykke veldig fort. De spiser jo masse og har det bra og ingenting tyder på at de er syke... utenom den hostingen da til Patty. Nå blir hun frisk, det satser jeg masse på. Håper heller ikke at de blir syke nå etter veterinærbesøket, for jeg har ikke transportbur til de, så de ble fraktet i en pappeske fôret med et stort håndkle. Det var vind og kaldt ute, og jeg brukte lang tid fra jeg forlot huset til jeg kom tilbake igjen pga busser. Måtte vente lenge på bussene fordi de ikke korresponderte bra. Det virket ut som de hadde det varmt og koselig i esken da. Neste lønning går med på å kjøpe transportbur og mer mat til marsvinene. Man vet aldri når man trenger et transportbur. Ble helt utslitt av å gå rundt med den pappesken kjempelenge, så når mamma kom på besøk så fikk jeg henne til å kjøre meg på butikken som ligger noen steinkast unna.

Har en teori om at jeg er psykisk stresset for tiden. Ei venninne av meg er sykepleier og jobber med "gale" mennesker så hun vet en del om dette. Har fortalt henne om hvordan kroppen oppfører seg for tiden og hvordan ting står til psykisk, og så nevnte hun psykisk stress. Har aldri opplevd kroppen på denne måten før. Kaster opp, veldig ofte kvalm, kjempesliten veldig fort, trøtt hele tiden. Eller, de to siste tingene har jeg hatt en lang runde med sist høst, det nye er de to første elementene. Nå som jeg har brukt penger på veterinær har jeg ikke råd til å dra til legen. Koster ikke så mye, men må se det an. Alle penger er viktige, men prioriterer heller at marsvinene skal være friske enn at jeg skal være frisk.

Mamma, jeg er syk i hodet.

Track: Josh Rouse – Life

Syk, men på hvilken måte? Fysisk? Psykisk? Har ikke peiling. De siste dagene har jeg kastet opp på morgenen og vært kvalm i noen timer etterpå. Brekker meg for ingenting og det hele er kjipt. Blir sliten av å kaste opp og av alle brekningene. Det hele har resultert i å være borte fra praksisskolen i to dager og et par økter, som igjen har ført til skyldfølelse fordi jeg ikke har vært der. Har jo blitt bedre i magen etter halve skoledagen. Har likevel ikke orket å dra på skolen. Gruer meg til å stå opp. Til å kanskje være kvalm og ekkel igjen.

Fortalte mamma om skolesituasjonen. At jeg ikke trives så godt med de jeg studerer med fordi de eksluderer meg. Det føles sånn i alle fall. Noen ganger stemmer min magefølelse. Hun sa ikke stort. Visste ikke hva hun skulle si. Hun sier ofte at hun tilbyr et par ører og en skulder om det er ting jeg vil fortelle. Likevel, når jeg sier til henne at jeg sliter og er deprimert blir det ofte annerledes. Har ingen grunner til å være deprimert ifølge henne. Bor alene og kan komme og gå som jeg vil, en jobb, kjæledyr, familie og snart en utdanning. Har hele livet foran meg. Det er forsåvidt sant, men det er ikke alltid at jeg tenker sånn. Superpositiverosafugl. Hun vil altså lytte og hjelpe, men når jeg forteller så er det ikke grunn til å ha det slik som jeg føler. Hennes barndom var visst verre enn min, og hun burde ha vært dobbelt så mye deprimert enn meg (ut i fra det jeg forsto) men hun tok tak i seg selv og kom seg videre. Vi er forskjellige og takler ting på ulike måter. Det var hun enig i. Fordi hun sier slike ting har jeg ikke særlig lyst til å fortelle mer. F.eks tvangsspisingen. Syns jeg hører henne. "Ikke rart du har lagt på deg sånn da, glem det og slank deg. Det gjorde jeg på din alder. Du har ingenting å være syk for. Slutt med det tullet". Tør ikke fortelle henne om det. Tror på ingen måte at hun vil forstå det nå. Kanskje da hun selv var på min alder, da hun selv var i en sånn posisjon. Men nå... ikke sjans.

Det er tungt. Å ikke kunne fortelle det man har på hjertet og bli møtt med forståelse og toleranse uansett hvor "galt" det måtte være. Psykolog er fortsatt lenge til. Det trenger jeg egentlig ikke, ifølge mamma. Det er jo bare tull. Ikke tro at mammaen min er dust selv om hun ikke forstår meg på dette området. Hun er egentlig en god mor. Bare... litt bestemt og forstår ikke alle perspektiver. Å prate med venner er bare tull, for ingen har tid til meg. Alle er så fryktelig travle. Alle har et liv. Føles som at jeg ikke har et liv, bare for at jeg har tid. At livet skal fylles opp av avtaler og ting og tang, så mye at hverdagen blir et pes. Først da har man et liv. Tror jeg. Bare en påstand riktignok. Marsvinene er ikke noe å prate til/med. Patty tisser på meg og Selma sovner av. Kosestunden med Patty gikk bra idag. Ingen tiss, bare smånapping i fingrene mine. Beklager et veldig rotete avsnitt...

I´m a fucking queen og jeg har snart bursdag!

Track: Kråkesølv – Waldemar
Sitter her og mimrer. Ligger langflat i sofaen med macWilly på fanget. Min lille godgutt, vinduet til hele verden. Vi hører musikk på spotify.
I morgen har jeg nemlig bursdag og ville finne noe musikk som passet for anledningen. Siden jeg og Mozart ble født på samme dato hadde jeg lyst å finne noe Mozart-musikk. Han er en av mine forbilder innenfor musikk. Fant noe klarinettmusikk han har komponert. Fantastisk! Jeg mimrer tilbake til tiden da jeg var dugelig god til å spille klarinett. Da hørtes jeg litt sånn ut (trykk her), og det var en fin tid. På den tiden gikk jeg på musikklinja og øvde nesten hver dag og hadde klarinettimer en eller to ganger i uka. Da jeg gikk ut av musikklinja måtte jeg øve mer på teknikk i fingrene (det skal litt kontroll og hurtighet til for å være skikkelig god) samt bare litt generelt teknikk. Det har jeg jo ikke gjort. Jeg har latt meg selv forfalle. Var utrolig fint på den tiden selv om det ikke føltes slik da. Musikk hele dagen, synge i kor, spille i storband, spille i orkester, hørelære, høre på de andre flinke musikerene, arrangering og komponering... savner den tiden. Det verket som jeg har linket til har jeg faktisk spilt selv.

Som vanlig tittet jeg i postkassen min, tenkte at det bare lå reklame der. Helt nederst lå en konvolutt med navnet mitt på. Tenkte at det kanskje var noe jeg hadde bestilt fra nettet men samtidig var det litt for tidlig å få det nå. Kastet meg over konvolutten og ble paff da jeg åpnet den. Selveste Namaste hadde gitt meg denne. Helt fantastisk! Hun følte at jeg trengte den, og det gjør jeg iblant. En påminnelse. Queen of fucking everything. Tusen takk!

Har blitt litt paff generelt denne uka. Støtte, tips, gode ord på kommentarene fra folk. Slik vokser jeg på, inni hjertet mitt. Hadde ikke forestilt meg at folk var så hyggelige og greie. Det er nemlig ikke alltid at folk er det, det opplever jo alle iblant.
Har hatt kjempevondt i hodet mitt idag. Kroppen har vært vond og ekkel. Fikk lov å droppe et møte på praksisskolen og dra hjem. Det var det beste jeg hadde gjort. Kom hjem, stjal Selma fra buret, satt henne på skulderen, skar opp paprika og la meg i sofaen med Selma på brystkassa. Hun spiste paprika og koste seg. Jeg holdte på å sovne. Klorte meg i trynet gjorde hun forresten også. Snille marsvinet. Gikk og la meg i senga på et rom uten varme. Sovnet i frossen tilstand men våknet to timer senere i varm tilstand og en hodepine som nesten var borte.

I morgen blir det feiring. Blir hele 23 år. Skal som nevnt tidligere på Kråkesølv-konsert. Satser på at formen er bedre. Uansett så skal jeg på den konserten. Kan forresten være at dette bloggtracket er blitt gjentatt. Det bryr jeg meg ikke noe om, for sangen er veldig fin. Har drømt om å få synge den med bandet. Sukk. Drømmer er fine å ha.

Første uke i praksis

Track: Lano Places – Isolation Street

Nå er første uke i praksis, av totalt seks uker, snart gjennomført. Trodde det skulle være kjempeskummelt å være i en ungdomsskole, but it´s not! Klart, noen av de guttene er litt tøffe av seg og nesten to meter høy og jentene ser rart på deg fordi du er en lærerstudent, men det går bra når de er i klasserommet. Da først kan du vise hvem som er sjefen, samt at det er gøy å se at de lærer noe. Elevene har vært så flinke i stortsett alle fagene vi har hatt de, men spesielt i faget mat og helse og kroppsøving. I ene klassen danset til og med guttene linedance, noe to av mine medstudenter hadde laget opplegg til. Var så gøy å se på. Neste uke blir spennende, for da har jeg undervisning i kroppsøving, og jeg kan om jeg vil bare ha (drama)leker. Har allerede et par leker i hodet mitt.

Tirsdagen møtte jeg noen venninner ute på en pizza-plass, og to av de kom fra Fredrikstad. Ene venninnen min hadde med seg babyen sin, og han har vokst sånn siden sist. Fikk bursdagsgaver (litt tidlig siden jeg ikke har bursdag før i neste uke da) hos henne og søsteren. Fikk to morsomme bøker, den ene handler om en gammel mann og en gutt og boken er skrevet på dialekt. Må bare få tid til å lese bøker igjen, annet enn pensum vel og merke.

Har fått meg briller forresten. Eller, oppdatert til nyere briller. Ble litt spenstige farger siden ene brillen er rosa/lilla og det andre er mørkelilla eller noe. Mer nøytralt men likevel farger på. Bruker til vanlig linser. Det er greit å kunne variere litt og samtidig faktisk se verdenen, fordi de gamle brillene ble sist oppdatert for tre år siden. Nå kan jeg slappe av i øynene på kvelden, tørre linser er ikke særlig kos på kveldstid.
I morgen skal jeg forresten fjerne stingene etter føflekkfjerningen. Det blir godt, for det klør noe sinnsykt. Vært flink å ikke klø direkte på stingene. Hardt å ikke klø like mye tilbake.

Det siste innlegget var litt vanskelig å skrive. Brukte veldig lang tid på å skrive det, men litt fordi jeg var på jobb samtidig. Mange tanker dukket opp etter hvert mens jeg skrev og det hele ballet bare på seg. Det er litt godt å ha fått ut det jeg skrev om sist, for jeg har jo fått sagt det på én måte. Den beste måten som funker for meg. Gjennom ord. Takker forresten for de som har gitt meg kommentarer på innlegget. Det var ikke forventet siden det er et litt vanskelig tema for de fleste. Bare de som leser bloggen min vet om dette. Ingen andre. Litt greit, samtidig som det hadde vært greit at de visste om det. Vet ikke om jeg ville blitt mer avslappet eller mer stresset. Kanskje derfor jeg er stille om det. Nå når jeg er i praksis er det vanskelig å spise lunsj og sånn, føler at alle følger med på hva jeg spiser. Høyst sannsynlig bare inni hodet mitt. Likevel. Blir stresset av å spise i et rom med så mange andre. Spiser ikke så mye når jeg er med andre, og jeg tenker mye på det. Når jeg drar fra skolen er jeg alltid sulten, magen rumler og bråker og det gjør vondt i magen. Positivt å spise mindre, men kanskje ikke så drastisk som dette. Et par tynne knekkebrød på mange timer. Føles fint å kunne skrive ned sånt. Nå som noen vet om dette.

Patty og Selma er for tiden veldig masete. De roper etter mat hver gang jeg reiser meg fra sofaen. De mangler ikke akkurat mat da, men de liker vel å rope etter mat. Sier noen gang til de at de ikke er marsvin, heller masesvin. Søte dummingene mine:)