Sev og ugler

Track: Moondog – Bird's Lament

Jeg har besøk av en hund. Han heter Sev (av alle ting!:)) og er ett år gammel. Blanding mellom border collie og labrador. Skikkelig søt, og ikke så bråkete heller. Faktisk en ganske rolig hund. Han titter litt på marsvina iblant men er usikker på hva han egentlig vil, for spise de vil han ikke, for jeg har tatt ut begge svina og latt han lukte på de. Da blir han redd og går vekk. 

Han skal bli hos meg til fredagen. Gleder meg litt til det, for han er en litt masete mann. Får ikke tid til å gjøre noe annet enn å gjøre ting sammen med han. Det er litt slitsomt syns jeg. Han titter på meg med et lengtende blikk som sier "gjør noe sammen med meg a!" mens han lager smålyder, nå mens jeg skriver innlegget.
Dette er altså et pass via dyrebeskyttelsen. Passer ikke hunder ellers, tror jeg. :) 

Sve, tha dawg:)

Har også vært sammen med min søster idag. Hun og typen kom igår kveld og var hjemme hos mamma til idag. De har visst vært på juleshopping, og jeg ble hentet etter skolen og så dro vi til et kjøpesenter og vandret litt rundt. Fikk til og med en førjulsgave hos søsteren min! Jeg er ikke vant med slikt,
En sånn snurrende telys-greie med ugler på! Bilde kommer når greia er satt opp! :D
Spurte hvorfor jeg fikk en gave så tidlig. Jeg fortjente det visst, sa hun. Snill og rar søster jeg har. :)

Fridag

Track: Biffy Clyro – Mountains

Det er deilig med fridager. Særlig etter å ha jobbet mange vakter på rad i en tung tid som det har vært.
Kanskje jeg er litt egoistisk men nå er jeg ferdig med å gråte over de falne. Livet går videre. Vil ikke glemme dette uansett.

Hadde egentlig tenkt å stå opp før klokken 12 idag men lot liksom klokken være på slumring en stund, før jeg bommet og slo av alarmen. En time senere ringte det fra Dyrebeskyttelsen og jeg fikk spørsmål om jeg kunne ta inn en valp som løp rundt utenfor sykehuset. Joda, det kunne jeg om jeg fikk minst 30 minutter på meg først, måtte hoppe i dusjen. Gikk straks til dusjen og var akkurat ferdig og fått tørket håret mitt. Da ringte det på døren og jeg ble stressa! Hater å ta på meg klær når jeg ikke er tørr. Tok på meg trusa og dekte meg til med det store håndkleet og åpnet døren på gløtt. En dame sto der og håpet hun var kommet rett. Joda, det var hun. Hentet valpen og fortalte litt om hvor de hadde funnet den før de så dro videre.
Veldig rastløs, stor gordon setter-blanding men veldig snill og hørte sånn omtrentlig på meg.
Ingen halsbånd gjorde ting litt vanskelig for meg når jeg skulle ta henne ut slik at hun fikk tisse. Fikk fikset det på en provosorisk måte med et bånd jeg hadde.
Veldig uinteressert i marsvina til å begynne med. Straks de lagde lyd ble de mer interessante med turte ikke annet enn å bjeffe på de, metervis unna buret. Litt komisk. Vanligvis går hunder rett på buret og bjeffer mens snuten berører buret.

Ja, øynene er litt teite...

Eieren ringte etter en stund og var meget takknemlig for at hunden var i sikkerhet. Sønnen hadde satt Mira ute i hagen i bånd. Dessverre hadde Mira funnet ut at hun kunne sno seg ut av halsbåndet og dermed rømt ned til sykehuset. Der løp hun foran busser men det gikk heldigvis bra. Damen som hadde tatt henne til meg hadde sett Mira og fanget henne. Det hører med at like etter at jeg fikk hunden skrev jeg på facebook at jeg hadde en rømling men ikke hadde noe halsbånd. Ei søt jente jeg kjenner litt kom bortover med halsbånd og lenke slik at vi kunne gå tur. Hun har forresten en veldig søt cavalier! Vi gikk ned på en vei slik at det skulle bli enklere for damen å finne meg og Mira.
Spurte hvordan rase Mira var. Gordon setter og hovawart-blanding. Mira er allerede stor og ser ikke ut som en 8 måneder gammel valp! Hun kommer til å bli større. Vimsete, aktiv, energisk, søt og vakker hund. Vi lekte før hun dro og det var koselig. Tok et bilde også, og redigerte det litt. Kameralyset på telefonen var visst ikke så snill så øynene til Mira lyste skummelt tilbake. To sorte prikker istedenfor lys. Joda, ser litt falskt ut men hunden er da søt likevel. Etter at hunden dro så jeg gjennom ulike nettaviser og måtte ta en titt på denne. Knis!

Det er ikke størrelsen det kommer an på...

Track: Luce – Happée Coulée

...ei heller utseendet.

Google-dawgs.

Grunnen til at jeg skriver dette innlegget er min kjærlighet til hunder og en herlig opplevelse idag.
Jeg gikk en litt annen vei i ettermiddag for å komme meg til nærbutikken. Midt på broen fikk jeg hilse på to små, søte hunder. Chinese crested powder puff, eller kinesisk nakenhund med pels på. Sært! Kvinnen var forholdsvis ung og hadde en morsom løsning på sine gåturer. En i bånd, den andre hunden lenket til den andre. Ikke noe tull her i gården. Ett bånd til to hunder. Tispen ville opp til meg så jeg fikk ta den opp. For at det skulle gå måtte kvinnen løfte opp hannen. Fikk mange kyss av begge to. Hannen hadde også underbitt, noe som var søtt selv om det ikke er helt rasestandard. Vi sto og pratet lenge om løst og fast innenfor hundeverdenen og det med en helt fremmed person. Hun smilte og lo og hadde det skikkelig bra. Jeg ble virkelig smittet av denne positive tilværelsen og dette løftet min dag til et helt nytt humør-nivå. Tenkte først at jeg kun ville få klappe litt på hundene før hun så gikk videre. Neida, hun tok seg tid. Håper jeg treffer henne flere ganger.
Denne opplevelsen ga meg inspirasjon.

Utseende kontra personlighet.
I hundeverdenen snakker man ofte om rasestandard, og avvik fra dette utgjør en mindre kvalifisert hund for avl. Underbitt, overbitt, lengre ben, avstand fra ben, for mye hår, for lite hår... listen er lang. Det som er litt underlig iblant, er at det kun er mennesker som bryr seg. En hund elsker deg uavhengig av størrelse og utseende. En liten hund leker gjerne med en mye større hund. De bryr seg ikke om underbitt eller avvik fra rasestandard. Det er veldig mange blandingshunder ute i verdenen for tiden og mange av disse er faktisk veldig søte, fine, vakre, snille og gode. Akkurat som en hund etter rasestandard. Vi er blitt for fokusert på utseende og gemytt til å se personligheten bak disse hundene. Det selges dyre hunder mellom 10-25 000 kr helt og holdet ut i fra dette. Utseende. Avl. Bruksområder. På én måte skjønner jeg det, man vet hva man får. Likevel, hver hund er forskjellig.

Cutie-pie.

For å sette dette på spissen...
Skal kun perfekte, pene og vakre, smarte mennesker ha sex og få barn sammen? De som jobber best i enkelte yrker mens resten blir daffe kosemennesker som kanskje blir brukt til noe mer nyttig? Verden funker ikke slik. Det ville falt sammen. Jeg er glad i mangfoldet vi har fra naturen sin side. Vi mennesker er forskjellige, ingen hunder er like, ingen katter er like, selv ikke innefor rasestandarder. Selv eneggende tvillinger er ulike. Derfor syns jeg at det å nærmest kopiere hunder og andre dyr blir feil, fordi det er utseendet og gemyttet som er motivasjonen.
We are all individuals. 

Alle lærer.
Jeg innrømmer det gjerne, jeg har vært en skikkelig fan av store hunder. Ville ikke ha en liten teppetisser som jeg en gang kalte de for. Ville ha stor hund. Det var de kuleste, tøffeste og mest hund for penga. Nå har jeg vært ett år i Dyrebeskyttelsen og har på denne tiden hatt hunder inne i ulike former og størrelser, raser og personlighet. En liten hund betyr ikke mindre arbeid. En stor hund kan være skikkelig kosete, akkurat som en liten hund. Ingen var like. Har f.eks møtt på mange golden retrievere men ingen har vært like. Møtt på flere cavalierer men de var langt fra like. Det er kun vi som dømmer de. Jeg ble forelsker i hundene jeg møtte idag. Skulle gjerne hatt en sånn liten teppetisser, for selv om rasestandarden sier at det er vanskelig hund å trene så er det opp til oss mennesker å forme hunden slik man vil ha den. Akkurat som vi lærer barna rett og galt, lærer vi hundene det samme. Alle har forskjellige utgangspunkt men likevel kan alle lære. Uansett hvordan man ser ut. Det indre teller.

Positiv energi.
En hund elsker deg uansett. Om de er små eller store. I menneskeverdenen blir man sett ned på om man er for stor, eller for liten. Stygge mennesker får rare blikk mens de lange, flotte blikkene er liksom forbehold for de som er pene. Hvem som bestemmer det er uvisst, man bare vet at de menneskene på hjørnet ikke er like pene som de andre. Vi har blitt opplært til det. Likeså gjelder dette hunder. De som ikke liker boxere liker istedenfor border collier osv. Alle liker noe. En hund ser ikke på utseendet når de hilser på deg. Det de legger merke til er din kroppsholdning, din energi. Har du en positiv energi blir du ofte møtte med kyss fra hunden. Er du redd for hunden trekker den seg heller unna. Ganske enkelt egentlig. Mennsker har en tendens til å pynte på sannheten.

Skjønnhet.

Ta meg for den jeg er.
Jeg kunne godt tenkt meg å hatt en liten hund, så lenge det er en som passer til min livsstil. Det ville vært samme valget hva en livspartner angår. Kan ikke ha en sinna slappfisk som type om man selv er mer aktiv og glad. Hunder velger også ut sine venner ut i fra energinivåer og likhetstrekk. Noen vil kanskje reagere på at jeg har sammenliknet mennesker med hunder. Da har jeg kanskje gjort noe riktig. Dette er min mening. Hva andre syns er mer riktig har jeg ikke noe behov for å vite. At innlegget ikke er strukturert gjør heller ikke noe for meg. Det kommer forresten aldri til å bli slutt med rasestandarder og konkurranse i skjønnhet. Jeg liker små hunder, som mellomstore til store. Med og uten underbitt. Rare personligheter. Alle. Sinna hunder også. Det er ikke deres feil, det er mennesket som ofte skaper frustrasjon som igjen fører til sinna hunder. Ikke at jeg ville hilst på en sinna hund da. Men jeg liker de, alle sammen, akkurat som mangfoldet i menneskesker. Har mange ulike venner, alt fra de som betraktes som sære, til de som er gudinner og kjekkaser. Hunder har lært meg at jeg kan like hunder uansett størrelse og rase, det kommer ikke an på størrelsen eller utseendet men personligheten. Ta meg for den jeg er, hunder gjør det.

Rømlinger

Track: Chad Valley – Now That I'm Real (How Does It Feel?)

Havrekjeks og moreller. :)

Hadde besøk igår av min venninne. Vi hadde det koselig med middag. Salat, ris og kylling. God kombinasjon! Etterpå drakk vi te, spiste glutenfrie havrekjeks (smakte litt rart for min del men hjalp at det var sjokoladebiter i kjeksen), moreller og fersken. Vi så også på en film, The Road, en mørk og langsom film. Fin film med mye følelser i. Venninnen min er også flink til å massere så jeg fikk nakke og ryggmassasje mens vi så på filmen, og flink som jeg også er fikk hun samme massasje tilbake. En koselig ettermiddag med henne!

Da klokken var rundet ca.21.30 fikk jeg en telefon fra dyrebeskyttelsen om en løshund. Han skulle visstnok være liten, så jeg og venninnen min dro og hentet han. Liten? Joda, kortvokst men ganske brei. Liten kraftplugg. Sterk var han også. Syns han lignet på en cairn terrier men han var visst en blanding av samjoed og en annen type terrier som jeg for øvrig aldri har hørt om! Søt og grei men veldig dominant hund ovenfor andre hunder. Historien bak hans rømling var at bestemoren og jenta (som jeg tror er eieren) jobbet i hagen og hadde han i bånd i ene delen av hagen. Da de skulle gå til andre enden av hagen slapp de han løs og lot han snuse litt i buskene i hagen. De gikk til garasjen og plutselig var han borte. De ropte lenge på han men han kom ikke. Heldigvis var han chippet så da en dame fra DB fant vi fort ut hvem som eide han.

Bamse :)

Før vi kom oss mot slutten av denne historien så gikk vi tur og møtte på en jente som jeg kjenner litt, som hadde funnet en løshund på hennes luftetur med sin egen hund. Tok henne med til meg slik at damen med chip-leseren kunne søke på den hunden også. Den hadde ikke noe chip eller id-merking. Det er viktig å merke hundene sine med id-merking i form av noen slag! Husk det! :)
Eieren ringte politiet og meldte han savnet og fikk nummeret til jenta fordi hun hadde ringt politiet først og meldt han funnet. Et halvt døgn hjemmefra. Veldig søt og snill hund det også, og han var en mix av forskjellige lapphunder. Lysebrun med hvite tegninger og buet hale som lå på ryggen. Eieren hans hadde åpnet døren og hunden løp mellom bena på han og gikk på sin egen luftetur. Hunder altså. Nå er jeg sliten! Ringt hit og dit og pratet og organisert. Frivilligarbeid er ikke noe lett jobb, noen ganger... Begge heter forresten Bamse! :)

Tre-tallet er musikk-relatert. Betyr derfor ikke noe spesielt.

Egentlig hadde jeg lyst til å ta en ny piercing men så tenkte jeg at sjansen for at kroppen min ikke ville ha den der var stor. Hadde en i øret men fikk infeksjon så måtte ta den ut. Denne hadde jeg lyst å ta i leppa og sjansen var der for at jeg ikke ville tåle det der heller. Dessuten visste jeg ikke om jeg ville kle det. Har enda lyst men venter litt med det til jeg er helt sikker på det. Istedenfor tok jeg en ny tattovering. Dette er noe jeg har tenkt lenge på. 2011 er ikke året for nye tattoveringer i form av nye plasser men for å gjøre de tre jeg har fra før av mer komplett. Det er to jeg føler jeg må gjøre mer komplett. Del en av to med ene er fullført. Noter fra et klarinettstykke jeg en gang har spilt veldig bra. Da jeg senere fikk vite at min favorittlærer fra videregående (og kanskje noensinne!) var død så følte jeg at tattoveringen betød litt mer fordi han var en stor musiker og lærer som hadde troen på meg som musiker og klarinettspiller. Komponisten var Niels W. Gade og han skrev blant annet stykker for klarinett, Fantasias op.43. Dette fikk min lærer høre på min eksamenskonsert. Han likte dette stykket svært godt. Er uansett fornøyd med notene uansett hva det skulle bety.

Underbitt

Track: Mint Royale – Singin' In The Rain

Jeg var muggen. Vandret i det kalde regnet fra bussen, veldig fokusert på å komme meg ned og deretter hjem. Tok første og beste buss hjem og tenkte at det ikke gjorde noe å gå litt ekstra så lenge jeg slapp å være i byen ett sekund mer. Vinden rusket håret mitt i alle veier og musikken i ørene var mer av det vennlige slaget. Handleposen var tung selv om jeg ikke hadde kjøpt så mye annet enn ting til salat, for alt føltes tungt ut akkurat da. Halvveis ned bakken ser jeg langs kanten på veien og tenkte at det var rart at det så kostet ut. Tittet ned på veien og ser at jeg går på en nykostet vei. Dagen før var det minst to centimeter med strøsand som knaset under beina og gjerne lot meg skli litt, bare for å skremme meg. Hadde vært så muggen at jeg ikke hadde lagt merke til at jeg gikk på en forbedret vei. Tre sekunder etterpå dro jeg på et lite glis og tenkte at verden ikke var så dritt likevel. Vinden og regnet fortsatte og piske meg men jeg var jo snart innenfor døra likevel. Satt fra meg varene og la meg ned på sofaen. Der har jeg vært resten av dagen.

På torsdagen ble jeg oppringt av dyrebeskyttelsen. En kvinne trengte pass til en tibetansk spaniel. Snill som jeg var sa jeg ja. Det ble sagt at hunden hadde lagt til seg en stygg vane der han var nå men det la jeg ikke merke til. Skulle egentlig passe han over helga men han la seg etter marsvina hver gang jeg ikke sto og passet på. Korrigering hjalp ikke og jeg ble veldig sliten av å måtte dytte han bort fra buret. Selv da jeg satt buret i gangen var han helt besatt av de. Ingen hund skal spise mine svin, enkelt og greit. Han lå ved døren og gneldret. Konstant. Noen sekunder med oppmerksomhet til meg, resten til marsvina. Har hatt ulike hunder her i min "karriere" og alle utenom to hunder har klart å la marsvina være med korrigering. Ble selvsagt lei meg fordi jeg måtte finne et nytt krisehjem til han for han var jo egentlig en fin hund. Damen som kom og hentet han fortalte at jeg ikke var den første de måtte hente dyr hos. Noen ganger funket det bare ikke i det hjemmet. Skuldrene sank litt og jeg slappet litt mer av da hun sa det. Utrolig flott person.

Konsentrerer seg om å spise...

Søtt med underbitt!

Tibben var utrolig gøy å se på. Skikkelig underbitt. Jeg må innrømme at jeg ler av sånt. Tror ikke jeg er så veldig slem og ond egentlig. Har bare utrolig teit og sær humor.









Ble ferdig å hekle duken en stund før tibben kom i hus. Bare vært en slitsom helg så har ikke orket å tatt så mange bilder, annet enn av hunden da. Duken legges ut for salg på epla-butikken min. Just take a look. Skal så absolutt hekle flere duker for det var morsomt. Ble litt lei av å hekle luer.
Tanker om fargekombinasjoner mottas med takk. :)

Hundepasser

Track: Rory Gallagher – Bad Penny

Ble oppringt av dyrebeskyttelsen idag. Fikk en forespørsel om å passe på en hund i helga. Hunden er en engelsk setter og heter Scott. Veldig søt og hvit med storte prikker på. Nesten som en dalmantiner, bare at Scott er langhåret som settere flest. Han er 10 år, litt lat og sover omkring 20 timer i døgnet. Eieren fortalte også at han likte å sove i sofaen, kan åpne dører og trenger bare to små turer om dagen. Etter et par timer med Scott har jeg lært at han er meget sterk og veldig dominant ovenfor andre hannhunder. Gikk en tur på rundt 45 minutter og jeg ble sliten i armene fordi han dro så mye i båndet. Herlig å gå på tur når snøen daler ned og det nesten er vindstille. Vakkert. Noe som er mindre vakkert er været som har vært den siste tiden. Kraftig regn, is på veien, stiv kuling/storm, varmegrader og masse slaps de dagene regnet har slått om til snø. Linsebruk og mye vind gjorde øynene tørre og det igjen gjorde det vanskelig å se hvor man gikk.

I morgen mens jeg er på skolen må jeg låse marsvinene inn på badet. Scott åpner jo dører, men kan heldigvis ikke dirke opp låser. Han er helt besatt på å snuse på buret og vokter ved buret når jeg ikke ser. Nå ligger han foran buret og surmuler fordi jeg ba han slutte. Marsvinene er jo redd for nye hunder, spesielt de som snuser og vokter ved buret, så jeg satt en håndduk foran buret slik at marsvinene ikke skal se hunden. De hører hverandre, men er likevel en trygghet for marsvinene når de ikke kan se faren. I løpet av helgen må jeg vise at jeg er dominant ovenfor Scott og at han ikke skal gå dit jeg ikke vil.

På gåturen i sted så traff jeg på tre hunder. Lot Scott få hilse på en finsk lapphund (veldig søt og eieren hadde tysk aksent), men det ble ubehagelig fordi Scott er en dominant hund. Dette visste ikke jeg, og han gikk derfor på angrep på den stakkars hunden. Det ble ingen skader eller noe, bare en ubehagelig opplevelse for lapphunden. Mannen tok det hele med stor ro. Ble litt sinna fordi eieren ikke fortalte det fra før av, for da kunne jeg unngått hele hendelsen. Neste hund vi møtte på var en stille og behagelig hund i en hage. Likte mye på en Old English Sheepdog. Gikk forbi hunden uten særlig store problemer. Samme opplegget på tilbaketuren. Etter en stund så jeg en hund titte utfor et gjerde. Liten og søt, liknet på en tibetansk spaniel. Det virket ut som den var meget kontaktsøkende, og det var ikke særlig rart siden den nesten snødde ned. Scott reagerte mer på den så tror det var en hannhund. Var kommet et lite stykke, og da hørte jeg klageropene til hunden. Jeg mener at en liten hund ikke har noe å gjøre ute når den snør ned. Hvis den hadde ly for været så hadde jeg ikke sagt noe, men så ingen steder den kunne bruke som ly. Hjertesløst!

Nå blir det vel full rulle siden jeg må gi Patty medisinen sin. Ser for meg at hunden går over fra sovemodus til jaktmodus på 1 sekund. Vel, må man så må man, kjæledyrene mine er hovedprioritet. I morgen er det siste dag med antibiotika. Tror Patty blir veldig glad for det. :)
Legger ut bilder av Scott imorgen. Han er kjempefin! :)

Hund, middagsbesøk og kuldesjokk

Track: Sia – I'm In Here
Søndagskvelden, skikkelig sent, tikket det inn en sms fra dyrebeskyttelsen i Tromsø. Hundegruppa lurte på om jeg kunne ta inn en løshund. Den hadde slitt seg løs fra et stålvaier eller noe. Folk er alt for sløv med å merke hunden sin. En registrert chip i nakken eller en tag på halsbåndet hadde gjort jobben mye lettere. En halvtime senere hadde jeg en energisk shäfer i leiligheten min. Stakkaren var litt undervektig, men ikke noe jeg kunne gjøre med det. Veldig sterk hund, men akk, så søt! Måtte ta noen bilder av han. Eieren ringte heldigvis tidlig dagen etterpå og spurte om hun kunne hente den. Hunden het Loffe, og det var ikke første gangen den hadde rømt hjemmefra. Hele syv ganger hittil i år etter som jeg forstod.

Nå snart får jeg besøk av ei god venninne. Vi skal lage kyllingtaco med bønner og gulrot, oppskriften fant jeg på en matblogg. Middagsbesøk er alltid fint, selv om det betyr ekstra oppvask. Den tok jeg her i sted, så nå er alt klart for middagsbesøk.

Det er skikkelig kaldt for tiden. Det betyr stor strømregning. Har snakket med husverten om dette, men det er ikke tiltak i å fikse på noe store ting i leiligheten. Det er skikkelig trekkfullt, både fra gulv og vinduer. Riktignok er det en syttitalls-leilighet, men det betyr ikke at jeg skal fryse meg ihjel på et normalt strømforbruk. Selv med to varmeovner sliter jeg. Inne sitter jeg i sofaen med pledd, ullsokker, masse klær på og noe varmt i koppen. Slik bør det ikke være.

Dette er innlegg nummer 200!

Track: Benny Goodman – Sweet Lorraine

Tenk, dette er innlegg nummer 200! Det har tatt tid, men tenker at det burde være slik. En blogg er en strøm av tanker, og noen ganger må man tenke litt før man blogger. Samle tankene sine og skrive de ned. Jeg vil dessuten feire blogginnlegg nummer 200 med et track fra en av mine musikalske forbilder, Benny Goodman. Oss klarinettister imellom. Har kjempelyst til å spille i byorkesteret for tiden. Ta tak i klarinetten min og bare spille. Jeg har forfalt. Jeg vil bli god igjen.

De som leste forrige blogginnlegg leste også om mitt dilemma angående en hund jeg tenkte på å adoptere. Jeg klarte bare ikke, ble bare så deprimert av å se på Scruffy. Jeg ble bare nødt til å sende han tilbake til sine eiere. Det var med meget tungt hjerte. Føles ut som jeg sendte han rett til døden, men kan ikke tenke på meg selv i denne situasjonen. Han har levd et langt liv og det var egentlig på tide å gi slipp på han for sine tidligere eiere for lenge siden. Da de kom for å hente han fortalte jeg dette. Ikke det siste da, men f.eks at han slet fryktelig med hoftene sine, og det gjør vondt selv om en hund ikke sier noe. Hver gang han satt seg eller la seg ned så jeg at Scruffy slet. Mannen spurte om Scruffy hadde gått opp noen trapper. Da jeg svarte nei sa han "oi, da har han visst vondt". Nå i etterkant blir jeg litt sinna, for de må da skjønne at hunden har hatt det vondt, trapper eller ikke. Jeg vil alltid huske Scruffy, og jeg gråter en liten tåre for han nå. En kjekk herremann. Bildet tok jeg idag av han. Følte jeg måtte fikse litt på øynene hans, så jeg gjorde det. Refleksen fra blitzen. Har lært nå, og det gjør at jeg aldri skal vurdere å adoptere en så gammel hund mer. Å passe de derimot, det er noe annet.


Dette er en tidligere hund jeg har hatt inne via Dyrebeskyttelsen. Han heter Quattro og er en overaktiv golden retriver.

Her er Laika, hunden til familien min. Hun liker ikke å bli tatt bilder av, så det er vanskelig å få noen fine bilder av henne. Jeg elsker henne, og hun er den eneste hunden jeg ville tatt vare på uansett situasjon. Litt min, litt familien min sin. :)


Det store treet i hagen. Det var sol ute, vinden berørte trærne og det var blitt småkjølig.



Ikke lenge etterpå kom det snø på bakken.

Nå er det mer som dette...

Stress

Track: Röyksopp – The Alcoholic

Har ikke fått blogget noe siden mandagen, selv om jeg har hatt lyst til å blogge hver dag nå. Det har vært svært hektisk, og jeg sovna faktisk av på sofaen noen timer da jeg kom hjem mandagen etter å ha levert eksamensoppgaven. Samme skjedde etter skolen tirsdag, men da var jeg også sammen med ei venninne som tok tattovering. Hun tattoverte muldvarpen fra barne-tv bak på skulderen sin. Det ble ganske stilig! Onsdagen var jeg først på skolen, stresset hjem, ryddet og dro til universitetet for å treffe koret mitt. Var helt utslitt da jeg kom hjem at jeg fikk blackout foran pc´n og våknet 00.50. Jeg skulle bare sjekke et par småting og så legge meg. Det er helt sikkert ikke normalt i det hele tatt .

Akkurat nå sitter jeg her med en nysgjerrig gammel hund. Jeg vurderer faktisk å adoptere han, men har ikke blitt forelsket enda. Det synes jeg er viktig i starten, at man virkelig har lyst. Får se hvordan det går imorgen. Han blir 15 år i januar og er en blanding mellom japansk spisshund og border collie. Han er dermed svart og hvit med noen prikker på beina, og i samme størrelse som spisshunden. Border collien er litt større nemlig. En eldre herremann, men noen ganger må man gjøre slikt for andre, både mennesker og dyr. Det som er litt trist er at hvis jeg ikke vil adoptere han så blir eierne til å avlive han, siden han er så gammel altså. De kan ikke ha han selv mer. Fant han gjennom dyrebeskyttelsen faktisk. Skal legge ut noen bilder iløpet av uka, har tenkt på det lenge. Da kan jeg også legge ut et bilde av Scruffy, som han heter.

Har fått det jeg bestilte over nettet, altså ørepynten og smykket. Jeg er fornøyd med de, og hun som sendte over englene hadde visst hatt en så fin dag at hun sendte meg et ekstra par øredobber! Kjempekoselig! Hun hadde også lagt til en hjerteformet lapp inni pakken med noen koselige ord på.

Syk.

Track: Ella Fitzgerald – A Four Leaf Clover In Your Pocket

Jeg er sliten, kaputt, null energi, kvalm, svimmel, konstant trøtt, vil bare sove, grine, le og lage musikk, men har ikke tid, ork og noen ganger lyst. Syk.

Vært hos legen for å ta masse blodprøver for å sjekke om jeg mangler noe i kroppen. Håper jeg gjør det slik at man finner en løsning på det. Om ikke, da er det kjipt å gå rundt som en zombie. Hva om jeg må gå slik resten av livet mitt? Det vil jeg ikke.

Før sommeren tenkte jeg at neste skoleår skulle bli fantastisk med tanke på lesing av pensum siden jeg kun hadde to fag. Vel, kunne lett klart å lest over 2000 sider med pensum, men når konsentrasjonsevnen min er på størrelse med en ert så funker det ikke helt som det skal. Det praktiske og alle forelesningene derimot går som en drøm, selv det teoretiske i ernæringsfaget er gøy, for læreren er så flink å forelese. Ikke helt som jeg hadde tenkt, og jeg blir litt nedfor når jeg tenker på det. Lureste ville vært å slutte med tenkin

gen, men hvor bra det er i lengden er jo et spørsmål i seg selv som man bør tenke litt på. Livet er tenking.

Har passet på en Golden Retriever i noen dager via dyrebeskyttelsen. Jeg ble oppringt og de lurte på om jeg kunne passe på en hund. Egentlig var tanken å passe på en fuglehund i en måned, men eieren til tispen hadde visst ekstrem-allergi for gnagere så hunden kunne ikke være hos meg siden jeg har Patty og Selma. Så kom hun jeg pratet med fra dyrebeskyttelsen på at det var en hund som trengte å bli passet på i noen dager. Jeg svarte ja, og senere på kvelden kom det en veldig energisk golden hjem til meg. Eieren til hunden var visst på sykehuset.

Han var en koselig hund, men han fiset og rapte så det stinket etterpå, og han logret ikke bare med halen sin, men med halve kroppen sin når han var glad, så han rev med seg det som sto i samme høyde, eksempelvis papirer.

Han likte marsvinene mine og syntes de var interessante, men måtte si fra til han når han ble for voldsom ved buret. Heldigvis lystret han meg og navnet sitt så på onsdagen turte jeg å gå ut med han i hagen uten bånd. Vi lekte og det var gøy. Ble så sliten av å ha den hunden hjemme at hvis det blir spørsmål om å passe flere hunder i nærmeste fremtid i den størrelsen så må jeg nesten takke nei om det blir for over to dager. Gi meg en liten teppetisser og det skal gå som en lek! Vet at små hunder også trenger mye mosjon, men ikke fullt så krevende.

Patty og Selma har det forresten veldig bra. De

har i det siste maset veldig om mat, og jeg tar det som et godt tegn for da blir de feite og koselige marsvin. Har alltid mat tilgjengelig til de, så ikke tro at jeg ikke mater de og det er derfor de maser om mat, hehe. :)

Krisehjem - hund nr.1

Track: Lise Of The Woods – Forty Nights

I dag ble jeg oppringt av dyrebeskyttelsen, hundevakten. De lurte på om jeg kunne ta vare på en hund som ble funnet løs i Tromsdalen ved en butikk. Jeg sa jeg gjerne tok i mot hunden, men hadde hverken hundemat eller hundebånd sånn at det ble vanskelig å mate hunden og gå tur, men hadde hundebæsjeposer! Nå ligger hunden ved mine føtter på gulvet.

Veldig snill tispe, en mellom-schnauzer tror jeg. Googlet det opp og likner på bildene. Hun er rolig, spiser og drikker, men hun er trist, forståelig nok. Håper eieren hennes savner henne og ringer dyrebeskyttelsen eller politiet snart. I mellomtiden passer jeg på henne og tar godt vare på henne. Kaller henne bare for Søta, siden jeg ikke vet hva hun heter! :)