Har hatt Patty og Selma siden 15.august 2010. Da de kom var de to små babyer som knapt veide noe. I dag er de to feite marsvin som elsker å spise. De lager de fineste lydene. Joda, noen ganger er det irriterende at man ikke kan gå ut av kjøkkenet uten at de roper på meg og spør om jeg har mat til de, men samtidig er det koselig å vite at de følger med på hva jeg gjør. De er ekte teddy-marsvin (rasen), så de er fluffy, myke og gode å ta på.
 |
| Selma |
Lydene de lager er mange. De liker å prate, både med hverandre og meg. Maser på meg når jeg er på kjøkkenet og de hører det rasler i noe eller at jeg skjærer i noe. Marsvinene mine har god hørsel. Noen ganger roper de på meg når jeg kommer hjem. Da er det som oftest tomt i matskålen, selv om jeg har fyllt opp godt før jeg dro.
Patty er lettest å håndtere. Dette har noe med at hun ble oftest holdt av mennesker fra hun var nyfødt. Skulle ønske Selma ble mer håndert enn hun ble da hun var baby, for hun er vanskeligere å ta opp av buret. Dette har resultert i mange kloremerker fra hennes vakre marsvinføtter. Heldigvis gror det. :)
Patty liker å snuse på hender, og hun bruker nesa og munnen mye. Hun liker også å smake, så har kjent marsvintunga hennes på hendene mine mange ganger. Av og til biter hun, men er mer prøvesmaking enn et ordentlig bitt. Hun liker å spise og det er vel hennes favoritthobby i buret. Elsker salat og agurk. Hun er dessuten den med mest selvtillit, så hun tør å utforske nye ting.
Selma har en litt mer forsiktig personlighet. Hun er meget forsiktig, og hun tar ofte plass i huset sitt. Hun løper straks hun hører noen skumle lyder, men kommer ofte fort frem igjen så snart hun lukter eller hører at jeg har med mat. Selma er en tyv. Hun stjeler ofte maten fra Patty, så de krangler ofte over paprikabiter. Patty har lært, så hun stikker bare av og finner en ny paprikabit. Selma er litt dummere har jeg fått følelsen av, for hvis Patty stikker av og lar matbiten ligge igjen så leter hun etter maten og bruker lang tid på å finne det. Det er søtt, egentlig.
Selv om Selma er den forsiktige av de to, så er hun likevel sjefen. Enn så lenge. De krangler av og til om posisjoner, men oftest vinner Selma. Hun bestemmer mye i buret.
 |
| Patty |
Begge marsvinene mine er kresne i matveien. Har testet ut det aller meste i matveien med de, og de liker alldeles ikke kålrot, blomkål og slike grønnsaker. Gulrøtter går fint. Salat spiser de uansett hva, bare det er friskt og grønt og lukter godt. De elsker agurk, paprika i alle farger, jordbær, appelsin, klementin (viktig å ikke gi de skallet for det er giftig for marsvin!), gulrøtter, salat og moreller. Dette kom jeg på nå i farten, hehe. De spiser også blåbær, pære og epler, men er mindre glad i dette.
De liker ikke gnagerstenger med ulike frø og sånn på, ei heller gnagerdrops, noe mitt forrige marsvin elsket! Han ble en feit, men søt gnager. :)
Patty og Selma fikk i begynnelsen vanlig marsvinblanding kjøpt på dyrebutikken, men så en tendens til at halve skåla lå igjen uten å bli spist fordi de plukket ut det som smakte best. Dette gjorde at de ikke fikk i seg alle vitaminene, og de ble veldig fort tykke. I dag kjøper jeg bare pellets til de, og de spiser det og klager ikke. De er kresne på pellets også, for har forsøkt med to typer. De spiser bare av den dyreste typen.
De elsker å gnage på ting. Huset deres er gnagd på, broa de har av tre liker de å gnage på, fingrene mine liker i alle fall Selma å bite i og de gnager gjerne på alle leker jeg lager til de av doruller og melkekartonger samt tøy. Skal ut i en skog en dag og finne en grein de kan spise på. Marsvin liker visst å gnage på greiner. Hvertfall en naturlig ting å gjøre, og det er en bra indikator på at de er friske.
Det er ikke første gangen jeg har marsvin. Hadde et marsvin som het Buster, og han kjøpte jeg like etter konfirmasjonen på en dyrebutikk. I dag ser jeg at det kanskje ikke var så lurt, for han var veldig vill og vanskelig å håndtere. Dette kunne vært unngått med mer menneskelig, fysisk kontakt. Han bodde i dyrebutikken i 2-3 måneder før jeg kjøpte han. Husker ikke rasen, men husker at han hadde en rosett og det var noe med crested cream. Søkt på internett og fant ut at det kanskje var snakk om american crested, en mer vanlig marsvinrase. Bildene på internett likner i alle fall. Hvit rosett mens resten av kroppen var kremfarget. Et nydelig marsvin. Mot slutten var han mye syk og kunne til slutt ikke bevege kroppen sin. Måtte tvinge i han drikke og mat. Tror årsaken rett og slett var feilernæring i form av for lite variasjon i matfatet samt at han faktisk hadde en klump på foten sin. Hadde dette vært i dag så hadde det ikke skjedd. Han var dessuten mye alene siden jeg etterlot han hjemme hos mamma når jeg flyttet hjemmefra. Fikk høre på telefonen at han var død. Han levde i totalt 4-5 år.
Jeg har lært mye ved å ha hatt et marsvin fra før. Internett har vært en stor hjelp både når det gjelder mat, sykdomstegn, tips og triks for å få marsvinene til å trives. Hadde internett vært mer vanlig da jeg var ung, så hadde jeg nok hatt Buster mye lengre. Han vil alltid være i mitt hjerte. :)
Oppdatering: Marsvinene fant ett annet hjem i 2013 i forbindelse med at jeg skulle flytte. Har bare ikke hjerte til å slette det jeg har skrevet om marsvinene.
