Bursdag, bryllup og strikking

Track: Into the Wild – Thomas Dybdahl, In The Country

I dag ble nevøen min 2 år gammel. Jeg bor så langt unna akkurat nå til at jeg kunne være med på noe fysisk feiring. Han satt stor pris på ene gaven han fikk hos meg da, en bok sanger og lyd på. Han la seg i klærne han fikk hos meg også. Han fikk mye klær i bursdagsgaver i år.
Vi skypet tidligere ikveld. Det første han sa når han så meg på skjermen var tante. Mens han spiste ei pølse som kveldsmat (har man bursdag så er det lov!) sa han rose flere ganger. Både søster og typen mente han sa rose så vi var enige om det. Etter en stund sa han hele navnet mitt! Tantehjertet smeltet skikkelig. Han har vært litt treig på det å prate syns jeg men alle barn er jo ulike på dette området har jeg skjønt. Nå har det endelig begynt å løsne for han for han pekte også på bilen han hadde på genseren sin og sa "se bilen". Var veldig koselig å se nevøen min idag. Siden sist jeg blogget har selv jeg hatt bursdag og plutselig blitt ganske gammel. Nærmer meg 30 år med stormskritt.

Sist helg var jeg i Tromsø og tok den lange turen med bil, båt og fly for å komme meg hjem. Skulle primært i ett bryllup, til venninnen min. Hun var fantastisk vakker. Jeg så hvor nervøs hun var da hun gikk opp kirkegulvet, var spent på om hun klarte det. Brudgommen er organist i kirken og hadde skrevet en bruremarsj til henne. Den var i starten veldig fin men var litt lang og ble mye lyd fra orgelet. Var veldig romantisk gjort da, å skrive en sang til henne til bryllupet. Om jeg noen ganger blir gift må gjerne min mann også være så romantisk. Det ble servert tapas til middag og det var mange fine kaker til dessert. En del morsom underholdning var det også selv om selve feststemningen manglet. Nå er familien veldig kristne da, på begge sider så kanskje de ikke er vant til fest. Var utrolig takknemlig for at jeg ble invitert og fikk være med og lærte mye om brudgommen, han har stor familie. Da de gikk ut for å ta bilder utpå kvelden var over halve lokalet tomt. Han har ti søsken.
De så veldig forelska ut, brura og brudgommen altså. Skikkelig fine sammen.
Fikk ei jeg kjenner til å lage ett kort til de. Hun er veldig flink på kortlaging. Med dikt og sitater. Tok ikke bilder av kortet, det burde jeg gjort.

Har tatt opp strikkingen siden sist. Holder på å strikke ei lue i marius-mønster fra Sandnes garn. De hadde noen gratisoppskrifter. Da jeg var i Tromsø skulle jeg kjøpe det garnet i de riktige fargene men dessverre hadde ikke den butikken på kjøpesenteret de fargene så ble noen andre farger. Når jeg får lønn skal jeg bestille de riktige fargene på nettet, siden jeg bor så langt unna alt av butikker til vanlig. Kjøpte i noen andre farger, tror det blir bra. Jeg rota veldig med starten på lua, har aldri hørt om vridd rett. Til slutt måtte jeg si høyt "vridd rett, vrang, rett, vrang" osv for å få det riktig. Skulle tro at jeg aldri hadde strikka før. Det er jo over ett år siden sist da. Etter timesvis med forsøk klarte jeg endelig å få det til og plutselig var klokken halv to på natten. Godt det er helg. Har rotet en del med oppskriften så overrasket over at jeg får det til nå. Må bare øve. Gruer meg til felling og slutten. Har kjøpt settpinner slik oppskriften sier. Har aldri vært noe flink med det.

Har gått en del rein i området for tiden. Fredagen da jeg kom fra jobb sto det rein på jordet og forsøkte å finne mat. Like før jeg dro på jobb på morgenen så jeg en rev luske inn mot skogen. Lørdag så jeg rein komme fra samme skogen og gå mot jordet.  Det mest spennende som har skjedd her siden jeg flytta hit egentlig. Ganske stille liv altså.

Høstbilder

Track: Bendik – Her

Vinteren lar enda vente på seg. Litt frost har det vært og frontruta på bilen har blitt skrapet noen dager men snøen har enda ikke kommet. Er veldig uvant for meg som bruker å måke snø i oktober/november. Det har nylig vært noen dager med regn og mildværet er kommet for å bli den kommende uka. Den kan like gjerne bli for min del om snøen først skal utebli.
I mellomtiden kan jeg kose meg med fine bilder jeg har tatt iløpet av høsten.
Klikk på bildene så blir de større.

Langs denne turløypa finnes det sauer på andre siden av gjerdet. Det er egentlig like greit. Har hatt publikum, stirrende sauer som gjerne følger med lenge etter at man har passert når man har gått turer forbi her. Bildet er tatt i slutten av september.

Slike farger tar pusten fra meg. Utrolig vakkert å se på. Da man glemmer alle bekymringer for ett lite øyeblikk og tillater seg å nesten være lykkelig. Tatt i starten av oktober.

Ventet på en buss som skulle komme med en pakke. Pakken kom aldri. Var kaldt og en vindfull ettermiddag. Angrer fremdeles ikke på at jeg måtte vente og at jeg kunne bruke ventetiden på å ta noen bilder.

Noen minutter senere forsvant sola.

Pakken som aldri kom var levert til ett annet sted. En øy. Denne pakken kom på en båt som kom til land kjempetidlig. Dette bildet er tatt tidlig på morgenen.

Helt alene, stillhet, ro.

Mitt 2011

Track: Arcade Fire – The Suburbs

Ikke i kronologisk rekkefølge. 

Jeg vil huske 2011 som det året hvor jeg slet med å få til 1-tallet. Innstilt på 2010 kanskje. Skrev ofte feil om jeg ikke tenkte meg om. Satser på at jeg får til 2-tallet på slutten i år. Får bli mitt nyttårsforsett.

Vil huske 2011 som det året hvor jeg dro på den kuleste konserten noensinne (my standards are low) med mine favoritter, på bursdagen min. Etter konserten fikk jeg bli med backstage. Utrolig flott opplevelse.

Det var også året for mitt første vintage-kjøp. En utrolig ukul poncho, men så ukul at det var kult likevel. Siden har det blitt flere vintage-kjøp men da av smykker og ting til kjøkkenet.

Begynte på nytt kosthold, lavkarbo (Dr.Atkinson) og gikk ned 16 kg på tre måneder. Har lært mange ting, både når det kommer til mat men også ved min egen kropp og hva det faktisk er behov for. Fikk brukt masse av ernæringsteorien, samt det å måtte legge det litt bort for å skjønner hvordan lavkarbo funker.

Oppdaget nettstedet iHerb, og har blitt fast kunde der. Fått mange pakker derfra på kort tid.

2011 er også litt sårt. Det er eksempelvis det øyeblikket hvor jeg faktisk sto på kanten, men valgte å ikke hoppe fordi jeg tenkte på den "fordømte valpen" som jeg hadde med meg. At jeg lever og puster idag er hennes verk. Jeg sto der lenge, og tenkte på hvor jeg skulle gjøre av henne. Kunne tatt henne med meg men ville vært urettferdig ovenfor min familie, jeg kunne bundet henne fast til rekkverket men da ville hun ha blitt påkjørt siden det var en trang bro, og det å slippe henne løs var uaktuelt. Valgte å spasere videre og vi så på noen fine hester istedenfor.

På mange måter vant jeg en bitter kamp mot urettferdighet. Det at andre ikke ga meg en sjanse, når jeg trengte det som mest, var et stort svik som endte i en kamp for "overlevelse". Men jeg lever, og er her i dag.

2011 vil være det året jeg har brukt mer penger på mat enn noensinne. Det å spise "renere" mat er tydeligvis mye dyrere enn jeg trodde. Nytt år og nye muligheter betyr at jeg kan tjene mer penger og gjøre lommeboka mer fornøyd, selv etter en handletur.

Det vil være det året jeg ble mer kjent og knyttet til mine nærmeste venner. Uten enkelte hadde jeg nok vært langt nede. Har også valgt bort "venner", tatt avstand. Litt vemodig men samtidig godt å ikke føle seg som et null. De menneskene jeg virkelig trodde var mine venner var ikke det likevel. Ekte venner er der for deg i både solskinn og regn, får deg til å føle deg bra, lytter, kommer med gode og dårlig tips, gir deg en sjanse når du gjør feil. Lar deg puste på eget initativ.

Det året jeg slutta på antidepressiver, etter mange år bruk. De funka ikke mot slutten, så like greit. Kanskje jeg dropper å begynne på noe nytt.

Det året jeg har vært mest frustrert over høst og vinterværet. I nyhetsbildet også stormer som har ødelagt for store summer. Et år med mye vær, med andre ord.

Som det året jeg begynte å komponere igjen, etter ett år med tørke.

Det året jeg begynte å hekle, og siden også strikke. Har ikke brydd meg særlig om oppskrifter. Det får bli det nye jeg skal lære i 2012.

Det året med den fine sommeren. Grilling, venner, sol og første gang jeg badet på mange år i et kaldt vann med mange folk rundt.

Da jeg ble "venn" med Twitter, og Garfield på telefonen. Wordfeud og min superfete telefon.

Som det fineste kor-året hittil. Fine koret mitt.

Har opplevd mye mer.
2012 skal jeg oppleve enda mer.
Embrace yourself. I´m coming.

Fotografisk utfordring! :)

Track: The Antlers – Hounds

Jeg tenkte på å utfordre mine lesere, gamle som nye, med en foto-utfordring.

Temaet er "Lys i mørketiden".

De to fineste bidragene vil bli premiert.

Det er uvisst hva men noe fint blir det.

Lys i vinduet mitt.

Reglene er som følger: 

1. Du må ha tatt bildet selv.
2. Bildet må inneholde lys. Når bildet er tatt på døgnet er ikke så viktig.
3. Under ditt innlegg hvor du legger ut bildet, skal det linkes til utfordringen/mitt bloggnavn (en rosa fugl)


Utfordringen slutter 12.januar 2012.

Min fine lys på bordet. :)

Kiku

Track: Hanne Kolstø – The city

Jeg har fått mer energi og ting ser litt lysere ut. Forrige uke var jeg slapp, enkelte dager så slapp at jeg knapt kom meg ut av senga. En av de gode dagene forrige uke tok jeg noen bilder som jeg tenkte jeg skulle dele med dere. De har blitt fiklet på.
Har også heklet litt og har blitt ferdig med en hals. Om det blir en del av premien i give awayen får vi se på. Klikk øverst til høyre om du vil bli med. --->

Gule blomster ved gjerdet med et insekt på.

Hvite blomster, midt i haget. Den øverste blomsten var begynt å visne ordentlig. Den nederste holdt sitt utseende rimelig bra, til å være i september.

Treet jeg liker så godt. Likte lyset på himmelen den dagen. Fargene har fått en ekstra boost etter litt fikling. Me like.

Treet, sett i et annet perspektiv. Kan man si at man liker sine egne bilder, mon tro?

Patty og Selma. Kruspersille i skålen som Patty spiser opp før Selma rekker å snu seg. Nå var Selma meget opptatt av den spiselige planten. Ja, det finnes! En plante som de fleste gnagere kan spise. Kjøpte den for lenge siden på en blomsterforhandler. Marsvina har begynt å spise på avispapiret som jeg har brukt å ha i bunnen for å absorbere væsker. Hjalp ei venninne med å rydde hjemme hos seg og fikk noen håndklær som hun hadde tenkt å kaste. De fikk jeg og nå tisser og bæsjer marsvina fornøyd på håndklær. Ingen spising av avispapir heller. De hoppet og spratt av glede.

Monsteret fikk jeg i posten for noen dager siden og har blitt brukt hver dag siden. Det er ei jente med japansk innflytelse så hun kaller seg for Kiku (krysantemum). I en litt ensom hverdag er det litt gøy å finne på ting. Liker smykket, for å si det på en annen måte.

Nordlyset

De siste dagene har vært utrolig fine. Ting faller på plass litt etter litt, kroppen begynner å bli frisk etter forrige helg med kraftig forkjølelse, ei i klassen viste meg hvordan jeg skal strikke vrangt og ikke minst hadde jeg en fin arbeidsdag tross litt stress.

Det fineste var det å komme seg hjem, og bare samle på alle inntrykkene. Kjølig temperatur, fargespillet på himmelen som møtte fjellene. Lyst nederst og gradvis mørkere. Gatelys, lys fra vinduer og alle andre lys i alle slags farger slår mot en, alltid. Et vakkert skue fra øya med gjenskinn i havet som gjør Tromsø nettopp til en øy. Fastlandet er et fint sted å bo på. Lyden fra Døgnvill-festivalen lød over sundet og musikken ble et fint soundtrack til spaserturen hjemover etter å ha gått av bussen.

Og så slo det meg. Nordlyset. Uendelig vakkert. Grønt og fint som gjorde alt perfekt. Jeg elsker nordlyset og føler meg heldig som kan se det ofte. Det er noe mystisk ved det. Tiltrekkende.

Roen i kroppen mens jeg vandret hjemover og tittet opp på himmelen var utrolig fint.

Frihet er.

Track: Amy LaVere – Red Banks

Frihet er...

å bli kjent med fremmede som har gått seg bort.

Frihet er...

familie og folk man er glad i.

Frihet er...

å kunne slappe av når man trenger det.

Frihet er...

blomster, lukt og farger.

Frihet er...

uskyldige øyner.

Frihet er...

søte og gode ting i livet.

Frihet er...

å smake på rare ting.

Frihet er...

en som tar deg for den du er.

Bestemor og bestefar.

Track: Agnes Obel – Philharmonics

Natt til i dag drømte/tenkte jeg litt på min bestemor og bestefar. Det vil si de jeg anser som mine eneste ekte besteforeldre. Mine biologiske besteforeldre har jeg ingen forhold til, ei heller ste-besteforeldrene. Farmor lever men har alzeimers. Jeg håper jeg ikke får det. Ste-bestefar lever i beste velgående. Resten ligger seks fot under jorda. Da skal alt være på plass for å kunne fortsette. Se opp for lange avsnitt, og mange av de. Ikke alt er i logisk rekkefølge engang. Jeg har bare skrevet.

Alle tankene rundt dette begynte med hytta. Drømte at jeg sa til min bestefar at jeg ville bli bedre kjent med han. Han var alltid så stille. Fikk ikke sjansen til å bli kjent med han på en ordentlig måte pga familiekrangler. Det hele resulterte i at jeg ikke har noe forhold til mine tanter og onkler og søskenbarn. Sjalusi ødelegger så utrolig mye. Bestemor var en pådriver. Beskyldte mamma for å ha gjort ting som hun aldri hadde gjort blant annet. Hun ødela min sjanse til både å være sammen med henne og bestefar. Jeg ble aller mest glad i han, og da han fikk kreft følte jeg at tiden rant ut. Siste gangen jeg møtte han lå han syk og svak i sykesengen på det lokale sykehjemmet. Ikke fikk man være der så lenge heller. Det var tungt å vite at det var siste gangen. Etter hans død besøkte jeg og min ene søster bestemor en påske. Det var koselig men samtidig litt rart. Var ikke det samme som da jeg var ung og forholdet mellom oss var bra. Blir noe med det når hun var sinna på mamma. Etter at familiefeiden startet var jeg kun hos mine besteforeldre et par ganger før de døde. Hele tiden da jeg var ung håpet jeg på at det skulle ende.
I drømmen var han også stille. Sa ikke noe. Så begynte jeg å vandre over til huset deres.

En stor gang med to frysere på venstre side, soverommet til bestefar rett ved siden, matbod ved trappen som var kjempeskummel og bratt og en dør inn til resten av huset. De sov ikke i samme seng på mange år. Kjøkkenet ble pusset opp og det var ikke så stort. Et gammelt bord med noen stoler rundt og mange rare ting for et barn å utforske i vinduskarmen. Gamle briller, penner, radio og kortstokker. Telefonen var plassert like utfor kjøkkenet, midt mellom åpne inngangpartier. Ene ledet inn til spisestuen og stua med telefonen like i nærheten mens den andre døra ledet mot et nytt rom som igjen ledet ut til stua. Badet var innenfor dette rommet som var innredet med en stor kommode og to store skap som igjen inneholdt klær og håndduker. Soverommet til bestemor lå ved stua. Der var det alltid kaldt og ekkelt. Litt skummelt. Trodde det var spøkelser der inne. Verandaen ledet mot hagen og bestefar likte å sitte der og sole seg og røyke. Han ble brun skikkelig fort. Et par minutter i sola og han var sydhavsbrun. Selv er jeg bleik som en albinorøyskatt. Rød som en kokt krabbe om jeg ikke smører meg inn med solkrem. Tror bestefar var glade i meg og mine søsken, mer enn mine søskenbarn. Hver familie har sine måter å oppdra barna sine på og vi var mer opptatte av nærhet fremfor det materielle. Gikk heller en tur med bestefar enn å leke med duppeditter fra det glade 90-tallet. Loftet hadde tre soverom og et hjørne hvor bestemor lagret metervis med stoffer som hun sydde klær av.

Et fint bilde fra nettet.

Bestefar var en gjerrigknark. Noen ganger lurer jeg på om lillebror har arvet det fra bestefar. Begge var/er gjerrigknarker. Bestefar elsket å ta lillebror med ut på vandring langs nesset de bodde på. Fra lillebror kunne gå så gikk de, hånd i hånd. Det var noe eget med oss, har mamma sagt. Selv om han var gjerrig ga han oss gjerne litt småpenger for å kjøpe godteri på kiosken. Tror litt av sjalusien til onkler og tanter kom litt av slike småting. Jeg var det første jentebarnebarnet. Før det var det fire gutter. Bestemor var så stolt og glad da jeg kom til verden og hun strikket masse klær til meg siden jeg var så liten. Veide rundt 2500 gram da jeg ble født. En måned for tidlig fordi mamma fikk svangerskapsforgiftning. Begge kunne ha dødd. Ble født i Tromsø etter en helikoptertur på mamma. Søsteren min ble født i hjembygda fordi det var en ukomplisert fødsel. Jeg ble kledd opp i fine klær som bestemor sydde til meg. Hun var flink på symaskinen. Vet ikke om hun sydde klær til de andre av mine søskenbarn. Orker ikke bry meg så mye om det. Vet bare det at vi satt mer pris på våre besteforeldre enn det søskenbarna gjorde. Jeg ble utrolig glad for et par ullsokker. Det måtte mer til for de andre for å bli like glad. Mens bestemor enda levde spanderte hun dyre ferieturer på disse familiene. Ene søskenbarnet mitt skrøt så fælt av sine mange turer til Krakow og syden og god knows where... Disse familiene har aldri hatt råd til å dra på så dyre turer med sin egen økonomi. Hotell, fly, transport, morsomheter o.l koster penger når man er en stor familie. Jeg er langt fra lei meg fordi de fikk dra på slike turer, mange turer og ikke jeg. Gleden er større når man vet at man har fortjent pengene. Er ganske sikker på at mine søsken mener det samme... eller, utenom min søster på 17 år da. Hun er glad i penger uansett hvor de kommer fra. She will learn. :)

Bestefar kom fra Finland og var en kven. Det gjør at vi etterkommere har kvensk blod i oss. Det er interessant og jeg skulle gjerne ha rotet meg litt inn i slektsforskning. Kan ingenting om akkurat det men en dag blir jeg nok til å hyre inn noen som kan finne ut slike ting for meg. Mye jeg vil vite om familien og opphavet. Jeg vil også lære meg finsk. Skjønner mer av min dragning mot Finland etter at jeg fikk vite det om Bestefar. Dessuten elsker jeg musikken til Sibelius. Hvor bestemor har sitt opphav er jeg jammen ikke helt sikker på. At hun kom fra Målselv er sikkert. Jeg har en flott Målselvbundad. Passer den bare ikke nå. Bestemor hadde også en Målselvbunad. Den tok en av søskenbarna mine. Håper bare de verdsetter den like mye som jeg ville ha gjort og at de tar vare på den. Det er en sorg at jeg ikke fikk muligheten til å lære mer om mine besteforeldre, være sammen med de og nyte tiden sammen. De ville vært rundt nitti år gamle begge to om de hadde levd idag. Kreft og slag er ikke noe bra og tok knekken på de. Bestemor fikk slag og ble lam. Etter en operasjon på foten hennes før slaget fikk hun koldbrann og måtte amputere foten sin. Mitt siste møte med bestemor var også ved sykesengen på samme stedet som bestefar lå da han døde. Hun kunne ikke prate og hun var svak. Holdt henne i hånda og sa jeg var glad i henne tross all sorg hun hadde påført meg og familien. Mimret også litt og hun gråt litt. I det øyeblikket ønsket jeg at hun skulle bli frisk. Noen dager senere var hun borte vekk.

Savner hytteturene sammen, det felles samlepunktet hvor alle koste seg og hadde det hyggelige. Barna lekte både på og i den falleferdige låven og vi syklet lenge og langt og var ute med båten som vi fraktet med bestefars egenbygde båtfrakter-dings. En person på hver side og så dro vi den lett med oss fordi bestefar hadde store sykkelhjul. En gang greide mamma å rygge på den og knuste baklyset på bilen. Hun så den ikke. Vi lo veldig mye da og hun ble sinna. Båten var ikke på den så den slapp uskadd unna. Det er kanskje derfor mamma har fikset seg en hytte. Nytt samlingspunkt. Hvor hun kan være bestemoren som bringer hele familien sammen når vi blir eldre og får barn selv. Vi får lov å bruke hytta allerede nå. Den er ikke stor eller særlig fin men med tiden vil alt ordne seg. Et samlingspunkt er viktig. Jeg bruker en del av tiden min sammen med mamma med å spørre om gamle dager, opphav, historier og andre ting jeg vet jeg kommer til å lure på om i fremtiden. Jeg vil ikke gå glipp av noe. Barna mine skal få oppleve mine foreldre uansett hva som kommer til å skje i fremtiden. Barna skal ikke behøve å gå glipp av noe på grunn av voksen-problemer. Aldri. Ikke mens jeg lever i alle fall.

Enda et fint bilde fra nettet.

Selv om bestemor på en måte var den store stygge ulven i det å splitte den store familien, er jeg likevel glad for de gode minnene vi hadde sammen når alt var bra, når alle var venner. Jeg er ikke sint på henne, bare skuffet. Jeg valgte å ikke dra i hennes begravelse fordi jeg var skuffet. Likevel skrev jeg et dikt til henne som presten leste opp. Var visst et fint dikt og mamma kunne se tårer i øynene til onklene mine. Var et personlig dikt og tror de kjente seg igjen når det kom til følelser og kjærligheten vi delte med bestemor. I bestefars begravelse spilte jeg klarinett. Det var en fin avslutning for min del. Var ikke så flink på den tiden men det var likevel et bidrag, en måte å vise bestefar at jeg var så glad i han at jeg delte det lille jeg kunne spille på klarinetten med han. Min gjerrige, fiskespisende, sydhavbrune og stille bestefar. Når han ikke var hjemme satt jeg i stolen hans. Det var ordentlig kos. Ville gitt mye for en dag med de.

Det siste farvel ❤

Det er kjempetrist. Jeg innrømmer dette gjerne, jeg gråter. Hunden vår Laika forlater oss imorgen. Fikk lov til å ta farvel med henne, og det kjentes veldig godt ut selv om det gjør vondt i hjertet. Mamma gråt også. Ikke så rart når de har hatt kosestund om morgenen før mamma dro på jobb, hver dag i 7 år. Laika har møtt mamma i trappen, logrende og klar for sin første tur ut om dagen. De har vært to morgenfugler. I morgen er hennes siste dag. Ikke en full dag én gang. Klokken 08.00, første sprøyte. Minutter senere, neste sprøyte og hennes siste åndedrag. Laika har aldri hatt valper og har derfor utviklet betennelser i livmoren. Hun har vært dårlig før men blitt bra igjen etter en medisinkur. Nå kaster hun opp blod og har ikke kontroll over urineringen. En operasjon på hunden koster mange penger. Penger som vi rett og slett ikke har. Det er ikke noe fint å tenke på at hun har det vondt, så når pengene ikke strekker til så ble dette løsningen.

Laika har alltid vært en snill og grei hund. Litt naiv til tider, liker å leke og kose seg og slappe av. Elsker å gå turer og bruke nesa. Hun har alltid fått gått løs hjemme siden huset er rett ved skogen. Hun har derfor vært på utallige turer opp i skogen, gjerne i flere timer for å lete etter mus og rev og hva enn som måtte finne vei i nesa. Vinter som sommer, ingenting har vært et hinder så lenge hun har vært frisk. Fra hun har vært valp har hun vært grei og søt. Hun har alltid visst at sofaen er "off limit" men som små frekke frøkner så har hun klatret opp i sofaen om natten og sovet der. Når hun har hørt mamma våkne om morgenen så har hun løpt til trappen eller til sin plass og latt som hun har sovet der. De gangene hun har vært i dyp søvn så har man funnet henne utstrakt på sofaen, gjerne med uskyldige øyner når hun våknet. Siden hun røyter så har man visst at hun har sovet på sofaen ulovlig. Mamma har ikke vært så glad for dette siden det er litt jobb med å få hundehår bort fra sofaen men vi er vel enige om at det er søtt likevel. Regner med at Laika får sove og kose seg i sofaen idag, hvertfall etter å ha vært ute først siden hun kaster opp og sånn.

Det har vært herlig å se på den glade hunden når vi har vært på hytta eller på campingtur. Det å få lov til å løpe fritt og lukte på mange spennende og nye ting. Jeg syns hun har vært flink til å gå i bånd også, spesielt i byen. Litt redd for å være med på bussen men det har gått greit. Ikke vant til bylivet rett og slett. Likevel har jeg hatt en følelse av at hun har likt det, få lov til å gå mange turer på alle disse rare veiene, små barn som har syntes at hun har vært den fineste og snilleste hunden og andre hunder, ikke minst. Laika bryr seg ikke så mye om små og mange barnehender. Tålmodighet er nok det mest passende ordet i dette tilfellet. Hun har aldri likt å bli børstet men har likevel latt oss gjøre det uten noen form for krangling. Tror hun har visst at det var nødvendig. Tålmodig en liten stund, så har hun lagt seg ned på gulvet, sett på oss og sagt med øynene "bli ferdig snart...". Å bli badet har vært en skikkelig utfordring. Aldri bitt eller knurret, bare utålmodig og ikke likt å bli såpet inn og fått masse vann over seg. Hun har aldri vært en badehund heller som f.eks har svømt i innsjøer. Hater regn gjør hun også. Mange gode minner med hunden. Dette er utrolig tøft. Det er som å si farvel med et familiemedlem. Min lille familie består av meg, Patty og Selma. Så er det resten av familien, mamma og pappa, søsknene mine og Laika. 6 mennesker og 3 dyr. Nå blir det 6 mennesker og 2 dyr.

❤ Søteste hunden noensinne.

Laika har vært sammen med noen marsvin når jeg tenker etter. Først hadde jeg Buster som var et par år gammel da Laika kom til oss som valp. Han døde et par år senere igjen. Hadde en pause fra marsvinhold noen år, og da jeg anskaffet marsvinene jeg har nå lot jeg Laika hilse på de når jeg var hjemme i jula. Eneste dyret hun ikke har bodd sammen med er hamsteren Mario. Han var forresten litt av et kapittel han også, hehe. Dyr er fantastiske. Alle med sine personligheter og interesser. Hunder er også veldig gode venner, de er der for deg både på gode og dårlige dager. Nå er det vår tur, gjøre Laika sin siste dag til den beste hun har hatt på lenge, tross smerter og oppkast. Vi er der for henne på disse dårlige dagene, slik hun har vært for oss på våre dårlige dager. Jeg lurer litt på om hun vet hva som vil skje med henne. Da hun var hos meg tidligere idag for at jeg kunne si farvel, virket hun rolig og avslappet. Mer avslappet enn det hun vanligvis er når hun er på besøk. Det gjør vondt i hjertet mitt å vite at dette var hennes siste besøk hos meg. Hadde planlagt å ha henne noen uker i sommeren i byen slik at hun kunne kose seg sammen med meg. Dette blir aldri noe av. Ikke får hun muligheten til å fylle 8 år heller. Bursdagen hennes er i juli. Et par måneder til. Tenk om man var rik, da hadde hun fått muligheten til å dø en naturlig og god død, om mange, mange år. Jeg har grått mye. Brukt skikkelig lang tid på dette innlegget. Det er en stor sorg å forlate sin beste venn. Bildene er tatt i dag, de siste bildene av henne. Hun er nydelig, et flott objekt for fotografering. Den fineste, flotteste hunden jeg noensinne har møtt. Dette er en hund jeg alltid kommer til å huske. Alltid boende i hjertet mitt. Alle minnene, bildene og følelsene, gode som dårlige. Min Laika, søte Laika. Farvel kjære. ❤

Mitt første vintage-kjøp

Track: Brain Harnetty – To Hear Still More

Det lukter gammelt. Den er nok vasket, for damen snakket om at hun hadde mye klær til vask og på renseri. Jeg snakker om min nye gamle poncho fra 70-tallet. Kjøpte idag på en søt, liten vintage-butikk. Ikke var den dyr heller, akkurat passe for en student. Innså at de som virkelig brenner for vintage-stuff bruker mye penger. At gamle ting koster en del. Kanskje ikke så rart når man må lete litt mer for å finne de virkelige skattene. Glemte å spørre damen hvor hun hadde funnet/fått tak i mitt nye kjøp. Kanskje jeg må innom der én dag. Mitt første kjøp av noe gammelt. 40 år gammelt klesplagg, og i så fin stand. Tenk for en herlighet. Butikken var full av herligheter.

Sendte avgårde både idag og igår premiene til de som vant i min give away. Håper de blir fornøyde.
Her er et lite bilde av hva jeg sendte avgårde som trøstepremie. Står Home på den rosa greia, som for øvrig brukes til nøkler. Den andre greia er et hjerte med en rein på. Kanskje litt følelse av jul, men jeg syns man godt kan bruke det som pynt når det er vinter i alle fall. Vi er da bare i februar. Fikk ikke tatt bilder av hovedpremien siden jeg stressa med å pakke det inn fordi jeg skulle til byen, som resulterte i avsnittet ovenfor.

Har brukt lørdagen til å være lat. Sett på to filmer og spist nachos til middag. Filmene var Despicable Me, en søt animasjonsfilm og Buried, en film som jeg ikke gadd å se halvparten av. Skjønner ikke hvorfor folk gadd å bruke penger på å se den på kino. Mann i en kiste, ting som skjer, en blackberry som snart går tom for strøm, slange og stress. Fyren ble begravet levende i sand og døde. Kjedelig. Monty Python på tv´n ble et fint plaster på filmsåret. Morsomt om ikke annet. I morgen skal det bakes brød.

Pusterom

Track: Bitter:Sweet – Dirty Laundry

Endelig pusterom. Tid til å blogge litt. Burde egentlig sovet nå, tar meg tid likevel. Helga har gått bort på jobbing, klesvask og oppvask. Sovet, våknet og sovet mer før vaktene denne helga. Kjenner jeg er litt sliten. Vært på skole og jobb sammenhengende i 14 dager nå. Ingen helg eller fri innimellom. Selv om det er mandag så er det likevel snart helg igjen.

Har vært på en utrolig koselig bursdagsmiddag hos en venninne. Hun var hemmelighetsfull angående middagen, og jeg koste meg når resultatet kom. Mango chutney med kylling, servert med ris og salat. Kjempegodt! Etterpå så vi en film som jeg ble litt irritert på. Klippingen var grusom og musikkbruken var bare merkelig. Bra musikk, men alt for mye på kort tid. Hun bor forresten sammen med en annen venninne av meg, og jeg fikk sweet hearts og belgisk sjokolade i bursdagsgave hos henne. Onsdagen var jeg på kafé og det var også veldig trivelig. Vi satt der så lenge at jeg glemte av tiden og kom forsent til korøvingen. Var godt å begynne på igjen. Fikk utlevert ny sang, bred dine vingar eller noe sånt, og jeg fikk synge førstesopran-stemmen. Er til vanlig andresopran. Fredagen var det duket for noe kor-greier på universitetet med sang og moro. Denne gangen glemte jeg også av tiden (sovnet på sofaen) og mistet en buss. Ventet på en annen buss men den rakk jeg ikke fordi jeg var så treg. Derfor litt flaut å komme på koret 30 minutter forsent og si at jeg mistet to busser. De lo litt, og så ble alt bra igjen.

En litt roligere uke foran meg, og jeg skal puste. Kanskje prøve å lage litt musikk igjen. Kanskje sy noe fint. Rydde i leiligheten. Er blitt rot igjen og hybelkaninene blir bare flere og flere. Marsvinene mine lager det fint på gulvet for hybelkaninene. Patty og Selma blir nemlig redd seg selv eller noe og løper inn i huset sitt så fort at de spøler sagflis ned på gulvet. Vet de blir litt redde når jeg lager store bevegelser i sofaen, men når har jeg ikke gjort særlig når jeg først har vært i sofaen. Rare, fine teitingene mine:)

Just awesome♥

Track: Ellie Goulding – The Writer

Bursdagsfeiringen min på torsdagen var awesome! ♥ Dro til konsertlokalet alene, og var blitt litt kø allerede før innslipp. Kom meg inn, hang fra meg jakken og vandret litt rundt. Kjøpte meg en drink og satt med noen jeg har jobbet med før og hilste på noen nye. Så flere kjente i lokalet og ble overrasket, så jeg gikk ned til scenen hvor en venn sto. Der fikk jeg hilst på flere nye folk, og jeg gjorde det lurt i å gå dit så tidlig for folk kom og stilte seg opp rundt scenen. Konserten startet omsider og jeg sto helt fremst! Det skulle jeg angre på senere, men før det så nøt jeg konserten og sang med (som så mange andre). Ble varm i ♥ mitt når favoritten i Kråkesølv sang. Var helt fantastisk følelse av å stå der på min egen bursdag. Folk begynte å presse på mot slutten og de hoppet i takt med musikken. Bandet tok helt av mot slutten, faktisk så mye at mikrofonstativet falt ned på hodet mitt... var det jeg mente med anger. Det gikk fint med meg, men verre for venninnen bak meg som fikk mikrofonen rett på nesen. Kråkesølv leverte og alle storkoste seg:)

Etter konserten solgte bandet merchandice, og en venninne av meg sto sammen med bandet for å passe på (hun var på jobb). Gikk dit for å få signert cd-plata, og venninnen min sendte meg slengkyss og ropte "gratulerer med dagen!!". Andre folk så på meg og gratulerte meg med dagen. Jeg fikk bursdagsklemmer fra slitne Kråkesølv-gutter, signaturer på cd-plata og siden jeg hadde bursdag fikk jeg lov å være med backstage! Var helt fantastisk! Fikk pratet litt med alle i bandet, men de fleste guttene hadde drukket litt øl og vin etterpå og var heller interessert i det å sitte med andre som drakk. Siden jeg skulle på skolen bare timer etterpå valgte jeg å ikke drikke. Fikk likevel pratet litt med andre folk. Likte spesielt godt samtalen jeg hadde med en kar i bandet (han var sliten etter konserten og valgte å ta det rolig) om musikk, drømmer, Nordland og andre fine ting. Skikkelig hyggelig kar. De andre synes jeg ikke er så kule lengre fordi de virket litt overlegen, men kan også være at jeg har dyrket de på rosa skyer av musikk og tenkt at alle var fantastiske. Likevel, de er alle flinke musikere, det er det ingen tvil om. Er glad for at jeg dro på konsert og fikk oppleve alt dette! :D Bursdagsdrømmen gikk i oppfyllelse!

Planer for uken er å dra på middag til en venninne imorgen, og på onsdag mellom skole og korøving blir det kafé med en annen venninne. Hun har forresten nylig hatt bursdag, men hun har ikke fått noe bursdagsgave enda. Ting har gått i ett. Noen som har forslag til fin gave som f.eks kan lages og ikke koster så mye? Hun fikk et perlesmykke i julegave, er det da kleint å gi henne et armbånd? :)

Prioriteringer...

Track: Saybia – Come On Closer

Hva er det første du gjør når du kommer hjem fra en lang dag med skole eller jobb og kafébesøk? Slenger du deg ned på sofaen og skrur på tv´n og sjekker ansiktsboka? Var det jeg følte for å gjøre aller mest siden jeg var totalt utslitt etter lang dag på ungd.skolen og deretter et koselig kafébesøk med en venninne. Neida... rekkefølgen var:
- sette på en maskin med klær
- sette matvarer på plass
- kutte opp grønn paprika og gi til Patty og Selma
- ta oppvasken
- vaske benken
- sortere søppel
- skrive klagemail til elkjip (jepp!) og posten
- lage kveldsmat
Then, relaxing...

Nå må jeg bare henge opp klærne, føre fravær på elever som ikke møtte opp til timen min idag, mate marsvinene (som forresten spiser konstant og maser om mat konstant), gjøre meg klar for sengen og så slenge hodet mitt på min gigantiske pute.
Nevnte jeg forresten at jeg er slepphendt og klumsete idag? Har mistet mobiltelefonen min på gulvet hvertfall 3 ganger idag. Stakkars elektroniske kretser, eller noe sånt. Kan ikke være sunt for telefonen å miste den i gulvet fra sofahøyde.

Forresten, hva gjør man når man har melk som gikk ut dagen før, ferdig-grillet kylling, grønnsaker og en hel dæsj med potetmos? Jo, man lager potetmosgrateng-greie med grønnsaker og kylling og litt ost på toppen. Smakte helt greit som en kombinert middag og kveldsmat. Ble masse igjen, så da har jeg middag til imorgen. La potetmos med grønnsaker (kokte grønnsaker først og blandet i potetmos for å slippe mer oppvask) på bunnen, kylling og så potetmos igjen før jeg dekket på med ost. Litt i ovnen og vips. Ikke så mye oppvask heller fordi man bruker en ildfast form og en kasserolle og plastskje. Supert for en som person som ikke liker å ta oppvask.



Må bare dele en siste ting. Bussturer kan være kjedelige, spesielt om de er lange eller når man er trøtt. Har for øvrig skrevet om bussturer før i tidligere blogginnlegg. I dag fant jeg ut at jeg skulle se på trærne. Alle trær var dekket med hvit, fin snø og lyssatt av gatelysene i vintermørket. Er ikke så lyst halv ni på morgenen. I morgen tenkte jeg at jeg skulle fokusere på lyset. Alle mulige plasser gatelyset treffer snøen, kriker og kroker på samme ruta. Jeg har enda 5 uker igjen med praksis, noe som gjør at jeg kan gå lei. Da er det fint at man kan fokusere på én ting og se hva slags fine ting som dukker opp. Er kanskje rar, men det er bare sånn jeg er.
Bildet liknet litt på utsikten jeg hadde fra bussen idag. Snø på trærne, snø på bakken, snø på biler. Sukk. Googlet bildet jeg. :)

Julekonsert

Track: Kråkesølv – Nordavind Mot Varme Kinn

Wow. For en søndag! Var på min første julekonsert på lenge, der jeg faktisk var en del av det. Jeg sang sammen med mitt kor. Koret mitt, Tromsø Akademiske Kvinnekor sang tre julesanger. Både før og etter oss var musikken helt herlig å høre på. Mange flinke kor i Tromsø med andre ord. Jeg fikk lov til å synge et lite solovers, om man kan kalle det for solo da, for sang sammen med to-tre andre på ett vers. Ga uansett mitt beste i å gjøre det bra, og det føltes bra ut. Skjønte det ikke helt før jeg satt på bussen hjem, hvorfor ei i koret mitt etter at vi var ferdig sa "bra jobba". Tenkte ikke over det. En mann fra et annet kor sa at jeg sang bra eller noe sånt, og jeg sa "takk... det samme", og smilte før jeg gikk videre. Da jeg kom ut kirkedøren så kom det enda en mann og sa at jeg var flink til å synge. Jeg så spørrende på han, men sa likevel takk. Han fortalte at når soloverset mitt kom måtte han finne ut hvem som hadde den stemmen, den fikk han visst til å tenke "wow". Kanskje det var fordi jeg sang litt kraftigere, aner ikke. Det er min teori. Han mente at jeg måtte fortsette å synge, for det var visst fint å høre på når folk traff de lyseste tonene. Jeg måtte løpe til bussen, men takket han for oppmuntrende ord.
Her er Sølvguttenes versjon av ene sangen vi sang idag,Deilig Er Den Himmel Blå,den med min solo på. Det andre verset synes jeg egentlig er finest, men vet ikke om det bare er fordi jeg fikk synge det, sånn... nesten alene.


Selv om jeg har dårlig med penger frem til neste lønn måtte jeg bare kjøpe den nyeste plata til Kråkesølv. Etter mange gjennomlyttinger er det egentlig bare et par låter jeg ikke synes er like bra. Albumet er flott, men et par tekster jeg ikke helt skjønte meg på. Jeg mener, første albumet deres var så fantastisk at jeg ble forelsket med én gang. Denne ganger er jeg forelsket i enkeltstående låter, som f.eks dagen blogg-track. Det er vel ikke meningen at alt skal være like bra. Fortsatt forelsket i det første albumet deres, og jeg vil fortsette å få med meg alle konsertene når de spiller i Tromsø.

Nå skal jeg sove. Skole om bare noen timer.

Stress

Track: Röyksopp – The Alcoholic

Har ikke fått blogget noe siden mandagen, selv om jeg har hatt lyst til å blogge hver dag nå. Det har vært svært hektisk, og jeg sovna faktisk av på sofaen noen timer da jeg kom hjem mandagen etter å ha levert eksamensoppgaven. Samme skjedde etter skolen tirsdag, men da var jeg også sammen med ei venninne som tok tattovering. Hun tattoverte muldvarpen fra barne-tv bak på skulderen sin. Det ble ganske stilig! Onsdagen var jeg først på skolen, stresset hjem, ryddet og dro til universitetet for å treffe koret mitt. Var helt utslitt da jeg kom hjem at jeg fikk blackout foran pc´n og våknet 00.50. Jeg skulle bare sjekke et par småting og så legge meg. Det er helt sikkert ikke normalt i det hele tatt .

Akkurat nå sitter jeg her med en nysgjerrig gammel hund. Jeg vurderer faktisk å adoptere han, men har ikke blitt forelsket enda. Det synes jeg er viktig i starten, at man virkelig har lyst. Får se hvordan det går imorgen. Han blir 15 år i januar og er en blanding mellom japansk spisshund og border collie. Han er dermed svart og hvit med noen prikker på beina, og i samme størrelse som spisshunden. Border collien er litt større nemlig. En eldre herremann, men noen ganger må man gjøre slikt for andre, både mennesker og dyr. Det som er litt trist er at hvis jeg ikke vil adoptere han så blir eierne til å avlive han, siden han er så gammel altså. De kan ikke ha han selv mer. Fant han gjennom dyrebeskyttelsen faktisk. Skal legge ut noen bilder iløpet av uka, har tenkt på det lenge. Da kan jeg også legge ut et bilde av Scruffy, som han heter.

Har fått det jeg bestilte over nettet, altså ørepynten og smykket. Jeg er fornøyd med de, og hun som sendte over englene hadde visst hatt en så fin dag at hun sendte meg et ekstra par øredobber! Kjempekoselig! Hun hadde også lagt til en hjerteformet lapp inni pakken med noen koselige ord på.

Kald postmann

Track: Cold Mailman – Exploding potion of home

Jeg er forelsket i musikk. Av og til blekner forelskelsen litt, det blir litt mer stille. Plutselig oppdager man kjærligheten igjen, i form for nye toner, nye melodier, tekst og tekstur. Bloggtracket denne gangen er fra Cold Mailman, et band fra vakre Bodø. De har gitt ut plate, og Spotify var snill og la ut plata deres der. Jeg skal kjøpe plata, elsker låtene. Exploding potion of home er en vakker låt. Den falt inni hodet mitt, enkelt, vakkert, sårbart. Elsker melodien. Digger introen.

I helga som var så dro jeg på hytta med mamma, gubben og bikkja. Det var mye arbeid der, som resulterte i vond rygg. Heldigvis gått over nå. Hammer og brekkjern er koselig på en lørdags formiddag. Fikk også kjøre bil. Det må sies at jeg ikke har kjørt bil på flere måneder. Det gikk ikke så bra i begynnelsen med tanke på clutch og sånn, men plutselig var det problemet borte. Du vet, når du først har lært deg å sykle så kan du det selv om du ikke sykler på lenge. Slik er det med biler. Hver bil har sitt punkt når det kommer til clutch. Husker ikke hva det heter, men de som kjører bil skjønner hva jeg mener. Jeg kjørte i mørket, mitt mareritt. Det er mørkt, man får litt klaustrofobi siden mørket omfavner en og man ser ikke mye. Jeg klarte det likevel. Stolt.

Hjemmeeksamen går ikke så bra, og heller ikke planen om å legge seg nøyaktig 23.00 ikveld. Tenkte at en god natt søvn ville hjelpe på konsentrasjonen. Nå er klokka mer.
Har så mange tanker. Noen ganger skulle man ønske at noen bare kunne spørre meg hvordan jeg egentlig har det. Og lytte. Respondere. Men nei, alle er for opptatte med sitt. Ikke rart jeg sloss med ulver i drømmene mine. Bjørner også. Med brekkjern, jeg, handysuperwoman. Ikke de eneste dyrene jeg sloss med i drømmene mine. Noen som kan drømmetydning?
Nevnte jeg at vinteren har kommet til Tromsø? Ikke det? Okei, men helt sant.

Tanker om våren

Track: Jace Everett – Bad Things

Jeg er glad.
Det er sol ute. Å se sola fra fastlandet er noe helt eget, og sola skinner på fastlandet hele dagen omtrent. Dessuten så synger småfuglene fra trærne et sted. Fin stemning av det.
Jeg gleder meg til sommeren.
Først må våren komme. Det er selvsagt veldig fin. Eneste jeg gruer meg til er når snøen smelter, ikke bare fordi snøen forsvinner, men det blir ekkelt og glatt.
Jeg skal til Russland.
Dette skjer etter påske, 19.-23 april. Det er en prosjektkonkurranse. Russere er visst veldig glade i å holde konkurranse. Jeg skal øve på å prate engelsk, og litt russisk. Konkurransen er på engelsk, heldigvis for meg og de andre i klassen min som skal dra.
Jeg skal til Fredrikstad.
Dette skjer i sommer en gang. Da er min søte venninne høygravid. Jeg skal få være en slags tante til barnet. Det blir morsomt.
Jeg får igjen på skatten.
Penger, det er noe essensielt i dagens samfunn. Jeg får igjen penger, ikke mye, men mer enn min søster. Den som er eldst, ler visst høyest.

Forelsket i musikk

Track: Mew – Am I Wry? No

Forrige lørdag var jeg ute på byen med ei venninne, selv om jeg må si at jeg var mest alene egentlig, fordi jeg skulle nemlig på Kråkesølv-konsert på Studenthuset Driv! Hun liker ikke sånn type musikk, så jeg gadd heller ikke å mase på henne om at hun skulle bli med dit.
Jeg er forelsket i musikk!!
Det var en utrolig fin konsert, og jeg ble utrolig inspirert til å lage noe selv. I forrige blogginnlegg ble det skrevet at jeg fikk lånt utstyr til å ta opp musikk. Jeg har begynt sånn smått. Litt eksperimentering må til før jeg sier meg fornøyd med låter og sånn. Har kjøpt en capo til gitaren også, får se hva jeg blir å gjøre med den sånn etter hvert.
I dag lagde jeg meg profil på Urørt, med navnet Papirhjertet. Det ordet falt plutselig ned i mitt hode. Hør gjerne på låta Storm. Skrev teksten for snart et år siden, etter at det var veldig kaldt i byen. Satt faktisk på Driv da når jeg begynte å leke meg med teksten.

Så til konserten jeg var på:
Mange mennesker hadde tatt turen til fjerde etasje i det lille bygget som Studenthuset Driv holder til. Noen visste ikke hvordan type musikk Kråkesølv hadde for seg (basert på samtaler rundt meg i venting på at bandet skulle spille), mens andre igjen lekte seg med tekstene til bandet. Det var fullstappet av ulike mennesker, alle med øl og godt humør, deriblant meg. Man måtte være tidlig ute for å i det hele tatt få plass! Satser på at neste gang Kråkesølv kommer til Tromsø, så får de være på Haakonscene, litt større for å si det slik.

Ventingen ble brått avbrutt av Kråkesølvs entré. Folk jublet, og de jublet høyere når første akkord ble slått på gitaren. Det var ordentlig stemning.
Fordi det er en uke siden konserten var, så husker jeg ikke helt hva de spilte, annet enn mange av låtene på plata Trådnøsting, og 3-4 nye låter som jeg håper kommer på neste plate om ikke så alt for lenge. Ene av de nye låtene går an å finne på youtube via deres myspace-side som er linket her. Virkelig god konsert, og jeg drømmer stadig vekk om å få synge med de! Det er en utrolig, fantastisk drøm og tanke. Om ikke annet, så synger jeg med på sangene som spilles når jeg er på vei til enten skole eller jobb. Herlig!
Her har andre skrevet om konserten:
TromsøBy
Bilder via Flickr

Jeg er ordentlig forelska i musikk. Kjenner stadig at jeg blir ny-forelska. I musikk.

Tattoo

I går tok jeg en ny tattovering. Den var veldig vondt å ta, faktisk så vond at jeg holdte på å svime av, og jeg ble ekstrem varm og svett når tattovøren holdte på. Anbefaler ikke folk å ta tattovering på underarmen, eller andre steder der huden er veldig tynn. I alle fall ikke om man ikke tåler smerter. Tror selv den sterkeste kjenner på seg at det var vondere enn han/hun hadde trodd.

Nå tar jeg godt vare på tattoveringen, og folk syntes den var fin. Det gjør jeg også. Min eneste bekymring nå er hva mamma kommer til å si. Ikke det at hun kan si noe særlig nå siden den allerede er på huden min, men tok litt tid sist gang før hun godtok at hennes datter besudlet kroppen med blekk. Nå skal også min søster ta tattovering, på lørdagen. Mamma synes det er rart, men det får så være.

Så lenge jeg er fornøyd, så trenger ikke noen andre synes noe annet.

Det er forresten mine initialer, art. Jeg er et kunstverk (art betyr jo kunst på engelsk) på vinger, og selv om jeg har gjort mange dårlige ting i livet, er jeg fortsatt en engel.

Høstens potpourri

Jeg er veldig glad i høsten.
Høst betyr forandringer, selv om det betyr at det er slutten på en fargerik og mindre varm sommer.
Høsten skal være kald, ekkel, med mye regn og trær som bøyer seg for vinden. Ja, og masse farger både på trær og på bakken. Jeg liker det ekkelt.

Har vært to ganger på restaurant denne måneden. Det er rart det. Mine to eneste besøk på restaurant plassert med en ukes mellomrom. Første besøket var selvsagt koselig, men restauranten var temmelig ny, og hadde tacosaus på nesten alle rettene. Det var sært, så jeg bestilte noe uten tacosaus.
Det andre besøket var ei bursdagsfeiring, selv om det bare var jeg og Sylvia. Ordentlig mat der, og null tacosaus. Pluss for bare det.
Har merket meg at det er mange som har bursdag i september. Nesten skummelt mange. Litt mindre i oktober, og noen få i desember. Snakker altså med utgangspunkt i mine venner, ikke dine, med mindre vi ikke har felles venner.




Jeg er opp mot lykkelig enda. Rart egentlig. Er vel bare slik av og til.
Kanskje høsten gjør meg lykkelig. Alle fargene som jeg liker, selv om høsten er mindre blå, hvis man da ikke ser ut mot havet. Jeg har egentlig alt. Et hav, broer, trær, egen postkasse, sølepytter, himmelen og mørket. Jeg elsker å høre regnet slå mot vinduet når jeg skal sove. Har man mange ting å være glade for og som man liker, så tror jeg man kan bli ordentlig lykkelig.