torsdag, januar 20

Første uke i praksis

Track: Lano Places – Isolation Street

Nå er første uke i praksis, av totalt seks uker, snart gjennomført. Trodde det skulle være kjempeskummelt å være i en ungdomsskole, but it´s not! Klart, noen av de guttene er litt tøffe av seg og nesten to meter høy og jentene ser rart på deg fordi du er en lærerstudent, men det går bra når de er i klasserommet. Da først kan du vise hvem som er sjefen, samt at det er gøy å se at de lærer noe. Elevene har vært så flinke i stortsett alle fagene vi har hatt de, men spesielt i faget mat og helse og kroppsøving. I ene klassen danset til og med guttene linedance, noe to av mine medstudenter hadde laget opplegg til. Var så gøy å se på. Neste uke blir spennende, for da har jeg undervisning i kroppsøving, og jeg kan om jeg vil bare ha (drama)leker. Har allerede et par leker i hodet mitt.

Tirsdagen møtte jeg noen venninner ute på en pizza-plass, og to av de kom fra Fredrikstad. Ene venninnen min hadde med seg babyen sin, og han har vokst sånn siden sist. Fikk bursdagsgaver (litt tidlig siden jeg ikke har bursdag før i neste uke da) hos henne og søsteren. Fikk to morsomme bøker, den ene handler om en gammel mann og en gutt og boken er skrevet på dialekt. Må bare få tid til å lese bøker igjen, annet enn pensum vel og merke.

Har fått meg briller forresten. Eller, oppdatert til nyere briller. Ble litt spenstige farger siden ene brillen er rosa/lilla og det andre er mørkelilla eller noe. Mer nøytralt men likevel farger på. Bruker til vanlig linser. Det er greit å kunne variere litt og samtidig faktisk se verdenen, fordi de gamle brillene ble sist oppdatert for tre år siden. Nå kan jeg slappe av i øynene på kvelden, tørre linser er ikke særlig kos på kveldstid.
I morgen skal jeg forresten fjerne stingene etter føflekkfjerningen. Det blir godt, for det klør noe sinnsykt. Vært flink å ikke klø direkte på stingene. Hardt å ikke klø like mye tilbake.

Det siste innlegget var litt vanskelig å skrive. Brukte veldig lang tid på å skrive det, men litt fordi jeg var på jobb samtidig. Mange tanker dukket opp etter hvert mens jeg skrev og det hele ballet bare på seg. Det er litt godt å ha fått ut det jeg skrev om sist, for jeg har jo fått sagt det på én måte. Den beste måten som funker for meg. Gjennom ord. Takker forresten for de som har gitt meg kommentarer på innlegget. Det var ikke forventet siden det er et litt vanskelig tema for de fleste. Bare de som leser bloggen min vet om dette. Ingen andre. Litt greit, samtidig som det hadde vært greit at de visste om det. Vet ikke om jeg ville blitt mer avslappet eller mer stresset. Kanskje derfor jeg er stille om det. Nå når jeg er i praksis er det vanskelig å spise lunsj og sånn, føler at alle følger med på hva jeg spiser. Høyst sannsynlig bare inni hodet mitt. Likevel. Blir stresset av å spise i et rom med så mange andre. Spiser ikke så mye når jeg er med andre, og jeg tenker mye på det. Når jeg drar fra skolen er jeg alltid sulten, magen rumler og bråker og det gjør vondt i magen. Positivt å spise mindre, men kanskje ikke så drastisk som dette. Et par tynne knekkebrød på mange timer. Føles fint å kunne skrive ned sånt. Nå som noen vet om dette.

Patty og Selma er for tiden veldig masete. De roper etter mat hver gang jeg reiser meg fra sofaen. De mangler ikke akkurat mat da, men de liker vel å rope etter mat. Sier noen gang til de at de ikke er marsvin, heller masesvin. Søte dummingene mine:)

8 kommentarer:

  1. Fint å høre hvordan det går.. :-)

    SvarSlett
  2. Veldig fint innlegg! Og hyggelig å lese om hverdagen din.

    Når det gjelder det med mat: jeg har også store problemer med å spise sammen med andre. (Mer før). Synes det er tryggest å spise for meg selv. Men det er jo trist. Så utfordrer meg selv (akkurat som du gjør), til å sette meg ned sammen med andre.

    Fint å lese at du trives som lærer(student). You're the boss! Og hvis jeg hadde vært i din kroppsøvingstime hadde jeg blitt overlykkelig over å slippe ballspill etc og faktisk gjøre noe litt spennende og annerledes!!

    GOD HELG!!!

    SvarSlett
  3. Hei og takk for kommentar på bloggen min! I stedet for kransekakemasse kan du lage nøttebunn/mandelbunn på lik linje med den som bruker i feks. suksessterte (som jeg også har oppskrift på på bloggen min). Det kan jo også hende at det smaker godt med feks samme bunn som i ostekake? Det er bare fantasien som setter grenser ;)

    SvarSlett
  4. Hei hei!
    Så koselig å få ett innblikk i hverdagen din :) Moro i praksisen kan jeg tenke meg :-)

    Jeg er så glad du fant veien til bloggen min, for nå er jeg her i din bloggverden :-)

    Vi blogges snart igjen!
    klem klem

    SvarSlett
  5. Fint innlegg, og så artig å høre om erfaringen din i praksis. Er sikker på at elevene vil like å ha litt alternativti gymmen. Nå ble jeg sittende og mimre til når jeg selv gikk lærerskolen og var i praksis. Artig men også litt skummelt med det samme. Lykke til!!
    Klem fra Eva :-)

    SvarSlett
  6. Hei hei :)
    Er helt enig med deg ang pitabrød :) Er første gang jeg har prøvd meg på pita brød, men det gikk jo kjempe fint, og de ble knall gode :)

    Så spennende med praksis da ! Har noen venninner som også jobber på u-skole, og de stoooor trives med det :)

    Koselig å møte litt venninner innimellom, som man ikke har like mye tid til lenger:) Men desto koseligere når man får anledning:)

    Ha en nydelig helg:)
    Klem Tina

    SvarSlett
  7. Heisann!
    Nå fekk eg og lest det forrige innlegget ditt og detta virka mærr optimistisk syns eg.

    Eg har faktisk tenkt masse på deg og kjent at det var nåke djupt som plaga deg...

    Eg vil gjerna gi deg nåken råd.
    Eg kjenne nemlig godt den følelsen av å ikkje strekka te og rett og slett ikkje leva lenger, ikkje orke mærr. Ei veldig mørk natt var det rett før eg skreiv brev te sønnen min... Då begynte eg å tenka at det måtte vel værr nåke positivt med meg og. Det einaste eg kom på var at eg var kreativ og impulsiv. Derav blogg og bloggnavnet ja :o)

    Itte eg begynte å blogge, så har eg blitt flinkare te å fokusera på det positive, på det som eg faktisk får gjort og ikkje alt det andre. Då har faktisk det positive blitt større og det negative mindre. Og det blir bedre for kvar dag. Det hørres enkelt ut, men det e ikkje lett.

    Prøv å sett deg ner kvar dag og finn minst 1 positiv ting som har skjedd den dagen. Sett deg ned og skriv det ned. Skriv alle positive følelser i forbindelse med den positive hendelsen. Del gjerna her på bloggen.
    Du hadde gjort meg uendelig glad om du jaffal hadde prøvd det ei veka :o)
    Det går an å komma seg videre ser du. Sjå fram og ikkje tebake. Alle har me baggasje, men det e ikkje kossen du har det, men kossen du tar det som betyr nåke. Din bagasje gir deg kvaliteter som INGEN andre har. Kanskje du feks lettere kan sjå det ekte i folk enn de fleste andre? Elle kanskje nåke aent? Dra fram det positive, erkjenn det negative men la det flyte forbi. Det e DU og ingen andre som kan det.

    Blei uhyre langt her, og sårt for meg å skriva og, så eg håpe det kan værr te hjelp på ein eller aen måte.

    Godnattklem herfra :o)

    SvarSlett
  8. Dinosau: Det er dumt at mat har sånn makt. Rare greier igrunn...
    I dag hadde jeg kroppsøving med masse leking! Elevene så ut til å like det, OG jeg fikk med meg de som vanligvis sitter på sidenkanten og bare ser på. Søt liten jente som vanligvis ikke har gym ble med denne gangen:D Tror du hadde likt å vært med i den gymtimen;)

    Kathrine: Takk for tipset! :) Skal forsøke det én dag:D

    Maia: Bare hyggelig! Er glad jeg fant veien til bloggen din:)

    Embla: Det er greit å gjøre nye ting i gymmen:D Ballspill har nok elevene alt for mye av. Dansing blir nedprioritert selv om det også er med i kunnskapsløftet som kompetansemål:)

    Lykkelig: Bakte mine første pitabrød alene da jeg bodde på hybel:) Mye bedre enn kjøpte pitabrød:D Det var kjempekoselig å møte på venninner ja:) Babyen var bare så søt:)

    Namaste: Først av alt må jeg bare si tusen takk til deg! Du er helt fantastisk! <3

    Tenker faktisk på noe positivt hver dag, for hver gang jeg ser på marsvinene mine (selv om de maser mange gang) så blir jeg glad. De blir glade når jeg kommer hjem og selv om jeg blir sett på som matkilde så tror jeg at de liker meg for det om. Andre positive ting er at jeg gleder meg over kommentarer jeg får på bloggen, for alle har kommet med fine tips og støtte, og jeg blir faktisk positiv når jeg ser snø:D
    Gjetter på at du er uendelig glad nå da:D

    Takk for at du har delt dine mørke sider med meg. Du er i mitt hjerte som en superdame, og det at du har hatt det litt vanskelig (og kanskje fortsatt har det) forandrer ikke på noe.
    Må fortsatt jobbe litt med hodet mitt, for det er ikke alltid at logikken seirer. Ting tar tid. :)

    SvarSlett

Takk for din kommentar:)

Spørsmål du måtte stille eller respons på din kommentar besvares her på min blogg under det innlegget du kommenterer. Bare sånn at du vet det:) Velkommen tilbake! :D